Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin
Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan
Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra
Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og
fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til
at proposisjonen gir hjemmel til å kreve vederlag for tildeling
av konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert kringkasting.
Komiteen vil i den forbindelse vise til Stortingets
vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), hvor det heter:
«1. Det skal kreves vederlag
for konsesjon for rettigheter til riksdekkende reklamefinansiert
fjernsyn. Slikt vederlag kan ikke fastsettes ved auksjon.
2. Øvrige avgjørelser tas av Regjeringen
som konsesjonsmyndighet.»
Komiteen vil derfor påpeke
at departementet med bakgrunn i gitte forskrifter kan fastsette
vederlagets størrelse, form mv., men at auksjonsprinsippet ikke
kan anvendes ved fastsettelsen. Komiteen konstaterer
at konsesjonen allerede er tildelt og at dette er lagt til grunn.
Komiteen vil også vise til at flertallet
i daværende familie-, kultur- og administrasjonskomité i Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2000-2001) gikk inn for at den årlige avgiften
skal øremerkes audiovisuelle produksjon.
Komiteen har for øvrig merket seg at
departementet har valgt å gjøre hjemmelen til å kreve
vederlag ved tildeling av konsesjon til riksdekkende reklamefinansiert
kringkasting generell og at man ser det som naturlig også å innhente
inntekter fra ny konsesjon til riksdekkende reklamefinansiert radio. Komiteen har
videre merket seg at departementet på en egnet måte
vil komme tilbake til Stortinget med spørsmålet
om vederlag bør kreves ved tildeling av konsesjon til riksdekkende
digitale kringkastingssendinger i bakkenett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen foreslår at 25 mill. kroner av
vederlaget øremerkes til norsk film- og fjernsynsproduksjon
uavhengig av betalingsmodell. Det øvrige tilfaller statskassen. Disse medlemmer mener
beløpet i sin helhet bør tilfalle statskassen
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at vederlag for
konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert kringkasting i sin
helhet skal tilfalle statskassen. Bevilgninger til norsk film- og
fjernsynsproduksjon foretas ut fra ordinære budsjettprioriteringer
i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett.»
Disse medlemmer har merket seg at det er lagt
opp til at konsesjonen i praksis tildeles enten ved at konsesjonærene
betaler et engangsvederlag på 500 mill. kroner, eller et
mindre engangsbeløp (150 mill. kroner) i tillegg til et årlig
vederlag som består av en fast del (25 mill. kroner) og
en inntektsavhengig del. Utregningsmetoden for den inntektsavhengige
delen er redegjort for i proposisjonen. Departementet går inn
for at det er Regjeringen ved departementet som skal fastsette vederlagets
størrelse i forhold til gjeldende rammebetingelser.
Hva angår engangsvederlagets størrelse på 500 mill.
kroner, mener disse medlemmer at dette virker urimelig
høyt for en så kostnadskrevende virksomhet som
rikskringkasting (ved oppstart). I forhold til den andre vederlagsformen,
så virker det progressivt økende vederlaget unødvendig,
og bør derfor fastsettes flatt, uavhengig av reklameinntektens
størrelse over 1 000 mill. kroner. I tillegg bør
engangsbeløpet også reduseres. Disse medlemmer mener
at i forhold til ovennevnte vilkår for vederlag, bør
engangsvederlaget på 500 mill. kroner halveres til 250
mill. kroner.
Likeså bør engangsbeløpet for den
todelte vederlagsordningen halveres til 75 mill. kroner, og det
reklameinntektsavhengige vederlaget settes flatt til 7,5 pst. på reklameinntekter
over 1 000 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at TV 2 Invest AS mener
det bør vurderes å gi Stortinget rett til å fastsette/endre
vederlagets størrelse. Til tross for forlenget behandlingstid
virker det rimelig og ryddig ettersom rikskringkasting absolutt
er av allmenn interesse og derfor av allmenn politisk interesse.
Vederlagets størrelse er og avgjørende for den
enkelte aktør. Skiftende regjeringer kan skape umulige
betingelser for rikskringkasting i etableringsfasen, hvis Regjeringens
og departementets skjønn skal være utslagsgivende.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen før neste konsesjonsrunde
legge frem sak for Stortinget ved regulering av beløp for
vederlag for konsesjon til riksdekkende kringkasting.»
Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i St.prp.
nr. 1 (2000-2001) foreslo at konsesjon for bakkesendt riksdekkende
reklamefinansiert fjernsyn skulle tildeles ved auksjon. Dette fikk
ikke flertall. Disse medlemmer støtter auksjonsprinsippet, men
tar Stortingets vedtak til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg at konsesjonen i praksis tildeles enten ved at konsesjonærene
betaler et engangsvederlag på 500 mill. kroner,
eller et mindre engangsbeløp (150 mill. kroner) i tillegg
til et årlig vederlag og et inntektsavhengig beløp. Disse
medlemmer mener at Regjeringens forslag om et fast årlig
vederlag på 25 mill. kroner er for lavt. Det faste årlige
vederlaget bør være på 100 mill.
kroner og i tillegg en inntektsavhengig del. Det samlede konsesjonsvederlaget
skal øremerkes til film og TV-produksjoner, og tilskudd
til lokalkringkasting og andre kulturformål.
Etter disse medlemmers oppfattelse skal Stortinget
ta stilling til fordeling av midlene ved de årlige budsjettbehandlingene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen øremerke det samlede konsesjonsvederlaget
til media- og kulturformål.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning
at hele avgiftsprovenyet ved innføring av konsesjonsvederlag
bør tilfalle kultursektoren og fremsetter derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen øremerke det foreslåtte
engangsbeløpet og den inntektsavhengige delen av konsesjonsavgiften
til drift av Statens Medieforvaltning og tilskudd til lokalkringkasting.
De midler som frigjøres ved at Statens Medieforvaltning
blir gjort selvfinansierende tilfaller kulturbudsjettet.»
Dette medlem mener at det ved framtidige konsesjonstildelinger
ikke skal benyttes auksjon ved tildeling og fastsettelse av vederlag.
I den høringsrunde departementet har foretatt merker komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet seg at P4 Radio Hele Norge
ASA, Radio 2 Digital AS og TV 2 AS, mente at vederlag på reklameinntekter
ikke skal beregnes på grunnlag av reklameinntekter fra
digitale sendinger. Radio 2 Digital AS uttalte:
«Utbyggingen av et bakkebasert digitalnett for
radio vil være en forutsetning for at vi Norge skal ha
en sterk, nasjonalt basert kringkaster. De kringkasterne som nå tar
sin del av risikoen for et slikt sendernett, må ikke samtidig
svekkes av avgifter, når de i realiteten betaler høye
summer for å løfte en ny distribusjonsform.»
Radio 2 Digital AS er forpliktet ved sine konsesjonsvilkår
til å delta i finansieringen av sendernettet for digital
radio sammen med NRK AS og P4 Radio Hele Norge ASA.
Hva angår vederlag for det digitalt riksdekkende bakkenett,
har departementet ikke tatt noen klar stilling, men ønsker å kunne
henvise til den generelle hjemmel, som om den blir vedtatt, gir
mulighet til å kreve vederlag for konsesjon, også i
disse tilfeller.
Disse medlemmer mener det ville kunne virke urimelig å innkreve
vederlag på dette området ettersom det digitale
riksdekkende nettet er under utvikling. Denne utviklingen er svært
kostnadskrevende for nye aktører innenfor riksdekkende
kringkasting, og vederlagets størrelse vil påføre
disse en høy belastning som vil forvanske utviklingen av
fremtidsrettet kommunikasjonsteknologi og mangfoldet i eteren.
Disse medlemmer forutsetter at aktører innenfor
rikskringkasting som bygger ut/utvikler/benytter
digitalt bakkenett, skal være unntatt fra vederlag for
reklameinntekter i etablerings- og utviklingsfasen for deres virksomheter.
Digitale nettverk vil gi norsk næringsliv og samfunn generelt
et konkurransefortrinn i forhold til markedets største
vekstnæring, digital kommunikasjon. Utviklingen av digitale
nett har en stor allmennyttig verdi og bør derfor prioriteres
og fremmes.
Det vises her til andre lands lovgivning, blant annet Storbritannia,
hvor det ikke kreves avgift i det digitale bakkenettet for inneværende
konsesjonsperiode.