Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om barnetrygd (barnetrygdloven)
Kapittel 1. Formålet med barnetrygden
§ 1 Formål
Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til
forsørgelse av barn.
Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall,
utvidet barnetrygd, jf. § 9, skal bidra til å dekke merutgifter
en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende
bor alene med barnet i en egen husholdning.
Kapittel 2. Vilkår for barnetrygd
§ 2 Hvem som har rett til barnetrygd
Foreldre som har barn under 18 år boende fast
hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket
etter bestemmelsene i § 4.
Annen omsorgsperson eller barneverninstitusjon som har
barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd
dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.
Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt
delt bosted i samsvar med barneloven § 35 a andre ledd,
kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd,
hvis de fremsetter krav om dette.
Et vilkår for rett til barnetrygd er at barnet
ikke har inngått ekteskap etter lov 4. juli 1991 nr. 47
om ekteskap eller registrert partnerskap etter lov 30. april 1993
nr. 40 om registrert partnerskap. Likestilt er utenlandsk ekteskap
eller partnerskap som anerkjennes i Norge.
§ 3 Barnetrygd på Svalbard
Loven gjelder for barn som oppholder seg på Svalbard
og som er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3.
§ 4 Bosetting i riket m.m.
Et barn anses som bosatt i riket når barnet
a) fødes i riket og moren ved fødselen
har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder,
b) skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder,
c) fødes under morens utenlandsopphold, dersom moren
er å regne som bosatt i riket eller fyller vilkårene
om medlemskap i folketrygden etter § 5, eller
d) adopteres etter norsk lov under adoptivforeldrenes utenlandsopphold,
og adoptivforeldrene er å regne som bosatt i riket eller
fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden etter § 5.
Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet
og den barnet bor fast hos har lovlig opphold i Norge.
Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare
mer enn 12 måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her.
Dette gjelder likevel ikke dersom barnet skal oppholde seg i utlandet
mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år.
Barn som har søkt asyl i Norge, eller som er barn av
personer som har søkt asyl her, anses tidligst som bosatt
i riket fra og med den kalendermåneden det er gjort vedtak
om å gi asyl eller oppholdstillatelse i Norge.
§ 5 Krav om medlemskap i folketrygden for
rett til barnetrygd for personer utenfor Norge
Ved utenlandsopphold som fører til at vilkårene
i § 4 ikke lenger er oppfylt, gis det likevel rett til
barnetrygd når både barnet og den barnet bor fast
hos under utenlandsoppholdet er medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven § 2-5
eller § 2-8.
Hvis barnet bor i utlandet sammen med begge sine foreldre,
må barnet og begge foreldrene være medlemmer i
folketrygden som nevnt i første ledd.
Hvis barnet bor i utlandet og ikke fyller vilkårene i § 4,
foreligger det ikke rett til barnetrygd, selv om foreldrene er bosatt
i Norge.
Departementet kan gi forskrifter om dispensasjon fra reglene
i denne paragrafen.
§ 6 Arbeidstakere i
Norge og på kontinentalsokkelen
Bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 og
2 (Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og
Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 mv.)
får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker
mv. som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass
eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, som
om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium.
§ 7 Barn av arbeidstaker
ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren
Det gis ikke barnetrygd for barn som har fast bosted hos
arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ
tjenestegren her i riket, med mindre vedkommende er norsk statsborger
eller fast bosatt her og betaler skatt til Norge av sin arbeidsinntekt.
Det gis likevel barnetrygd for barn av ektefelle eller
samboer til utsendt arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller
annen administrativ tjenestegren her i riket når ektefellen
eller samboeren helt eller delvis forsørger barnet og betaler
skatt i Norge av sin årlige arbeidsinntekt som overstiger
to ganger folketrygdens grunnbeløp.
§ 8 Unntak ved rettigheter i utenlandske
trygdeordninger m.m.
Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser
om unntak fra retten til barnetrygd i tilfeller hvor det foreligger
tilfredsstillende dekning fra utlandet.
Kapittel 3. Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske
barnetall (utvidet barnetrygd)
§ 9 Vilkår for rett til utvidet
barnetrygd
Det foreligger rett til utvidet barnetrygd i de tilfeller
der barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor
sammen i en felles husholdning. Utvidet barnetrygd kan også gis
til gjenlevende ektefelle. Det gis ikke utvidet barnetrygd dersom
søkeren bor i samme boenhet som den andre av barnets foreldre.
Utvidet barnetrygd kan likevel gis i tilfeller der foreldrene
er gift, hvis den som setter fram krav godtgjør at
a) samlivet mellom ektefellene har vært
hevet i minst 6 måneder (faktisk separasjon),
b) den ene ektefellen har vært forsvunnet i minst
6 måneder. Tilsvarende gjelder for forsvunnet samboer eller
partner, eller
c) ektefellene er midlertidig separert ved kjennelse etter
ekteskapsloven § 92.
Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd i tilfeller
der barnas foreldre vanligvis bor sammen, men der de midlertidig
bor atskilt som følge av arbeid, utdannelse e.l.
Bestemmelsen i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
annen omsorgsperson som barnet bor fast hos og som fyller vilkårene
i denne paragrafen.
Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd for særkullsbarn
dersom stønadsmottakeren
a) inngår ekteskap,
b) lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning
uten felles barn og har levd slik i minst 12 av de siste 18 måneder,
eller
c) har eller får felles barn med en person som
han eller hun lever sammen med i et ekteskapslignende forhold i
en felles husholdning.
Kapittel 4. Barnetrygdens størrelse og utbetaling
§ 10 Barnetrygdens størrelse
Barnetrygd gis med de beløp som fastsettes av Stortinget.
§ 11 Stønadsperiode
Barnetrygd gis fra og med kalendermåneden etter at
retten til barnetrygd inntrer og tidligst med virkning fra kalendermåneden
etter at barnet er født.
Barnetrygd gis for opptil tre år før
den kalendermåneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene
for rett til stønad var oppfylt i denne perioden. Barnetrygden
utbetales til og med kalendermåneden før barnet fyller
18 år. Dersom retten til barnetrygd faller bort tidligere,
stanses utbetalingen ved utgangen av den kalendermåneden
retten til barnetrygd faller bort.
§ 12 Utbetaling av barnetrygd
Barnetrygden utbetales etterskuddsvis hver måned
av trygdekontoret. Barnetrygden utbetales til den som har rett til
stønad. I de tilfeller der barnetrygden tilstås
automatisk etter reglene i § 14, utbetales barnetrygden
til barnets mor hvis ikke foreldrene har gitt trygdekontoret melding
om at barnetrygden skal utbetales til barnets far. Hvis foreldrene
bor sammen og begge søker om barnetrygd, utbetales stønaden
til moren.
Trygdekontoret kan i særlige tilfeller bestemme
at barnetrygden skal utbetales til en annen som skal sørge
for at den kommer barnet til gode.
Dersom vilkårene i § 2 tredje ledd er
oppfylt, kan hver av foreldrene få utbetalt barnetrygd
med 50 prosent av den stønaden hver av dem utløser
rett til.
§ 13 Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling
Dersom noen har mottatt barnetrygd etter denne loven i
strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt.
Barnetrygd kan også kreves tilbake når stønadsmottakeren
eller noen som har handlet på hans eller hennes vegne,
uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det
samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra trygdeetatens
side og støttemottakeren burde ha forstått dette.
I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan
det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner
gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger
særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor
lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen
fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen.
Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det
beløp som er i behold når vedkommende blir kjent
med at utbetalingen var feilaktig.
Et beløp som blir krevd tilbake etter første
ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig barnetrygd eller inndrives
etter bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og
innkreving av skatt.
Kapittel 5. Saksbehandling m.m.
§ 14 Krav om barnetrygd
Barnetrygd for barn som fødes i Norge ytes automatisk,
uten at krav må settes fram.
Krav må likevel settes fram på skjema
fastsatt av Rikstrygdeverket, dersom
a) barnets mor ikke er registrert som bosatt i
Norge i henhold til lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering,
b) barnet er eldre enn seks måneder når
rett til barnetrygd inntrer, selv om barnet tidligere har vært
berettiget til barnetrygd fra Norge,
c) stønadsmottakeren har krav på barnetrygd
for ett barn mer enn det faktiske barnetall, utvidet barnetrygd,
etter § 9, eller
d) retten til barnetrygd skal vurderes etter EØS-avtalens
regler eller regler i andre trygdeavtaler.
Når krav om barnetrygd må settes fram
skal kravet i alminnelighet settes fram av den som barnet bor fast sammen
med. Når barnet bor sammen med begge foreldrene, setter
en av disse fram kravet.
I de tilfeller der begge foreldrene fyller vilkårene for
rett til barnetrygd etter § 2 tredje ledd må begge foreldrene
fremsette krav om barnetrygd dersom de ønsker delt utbetaling.
§ 15 Hvem avgjør søknad
om barnetrygd. Klage og anke
Trygdekontorets vedtak etter barnetrygdloven kan påklages
til fylkestrygdekontoret. Et vedtak gjort av folketrygdkontoret
for utenlandssaker kan påklages til Rikstrygdeverket. Et
vedtak i klagesak kan ankes inn for Trygderetten.
Fristen for klage og anke er seks uker.
Et vedtak etter barnetrygdloven kan ikke bringes inn for
de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage
og anke er nyttet fullt ut.
§ 16 Saksbehandling
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene
i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven § 20-8, § 21-4, § 21-9, § 21-10
første ledd, § 21-11 og § 21-12 gjelder
så langt de passer.
Kapittel 6. Plikter for den som krever eller mottar barnetrygd
§ 17 Stønadsmottakerens opplysningsplikt
Den som mottar barnetrygd plikter straks, og senest innen
14 dager, å underrette trygdekontoret om endringer i forhold
som kan ha betydning for retten til barnetrygd og størrelsen
på denne.
Trygdeetaten kan kreve at stønadsmottakeren gir de
opplysninger og leverer de erklæringer og attester som
er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne vurdere om
vedkommende fortsatt har rett til barnetrygd.
§ 18 Uriktige opplysninger m.m. - følger
for
barnetrygden
Et krav om barnetrygd kan avslås og en løpende stønad
kan stanses dersom
a) det ikke blir gitt opplysninger som blir krevd,
eller det blir gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger
av betydning, eller
b) vedkommende ikke retter seg etter pålegg som
er gitt med hjemmel i denne loven.
Kapittel 7. Administrative bestemmelser
§ 19 Administrative organer
Barnetrygden administreres sentralt av Rikstrygdeverket,
regionalt av fylkestrygdekontorene og lokalt av trygdekontorene.
Kapittel 8. Finansiering m.m.
§ 20 Finansiering
Trygdeetatens utgifter til utbetaling av barnetrygd og
til administrasjon av barnetrygden dekkes av statskassen.
§ 21 Hvem som disponerer tilskuddet på vegne
av staten
Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstidspunktet
de nødvendige midler til dekning av trygdens utgifter til
rådighet for Rikstrygdeverket.
Trygdeetaten skal holde barnetrygdens midler regnskapsmessig
adskilt fra andre midler som den har til rådighet.
Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser
§ 22 Avtaler med andre land
Kongen kan inngå gjensidige avtaler med andre land
om rettigheter og plikter etter denne loven. Herunder kan det gjøres
unntak fra lovens bestemmelser.
§ 23 Straff for å gi uriktige opplysninger
og for ikke å gi nødvendige opplysninger
Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller
holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller
plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger
av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis
forholdet ikke går inn under strengere straffebud.
Rikstrygdeverket eller den det gir fullmakt begjærer
påtale.
§ 24 Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen
av denne loven.
Kapittel 10. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.
§ 25 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme
dato blir lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd opphevet.
§ 26 Overgangsbestemmelser
For den som har satt fram krav og fyller vilkårene for
barnetrygd etter lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd før
denne loven trer i kraft, gjelder følgende overgangsbestemmelser:
1. Foreldre som ved lovens ikrafttredelse ikke lever sammen,
men deler den daglige omsorgen for barn og mottar eller har rett
til delt utbetaling av barnetrygd, vil kunne fortsette med denne
ordningen inntil det blir fremsatt krav om endring av den delte
utbetalingen.
2. Den som ved lovens ikrafttredelse mottar eller har rett
til barnetrygd under utenlandsopphold etter reglene i forskrifter
om fravikelse av vilkåret i lov om barnetrygd av 24. oktober
1946 § 1 første ledd om at barnet skal være
bosatt i riket, kan motta stønaden inntil saken tas opp
til revisjon.
3. Barnetrygdmidler for fosterbarn og barn i institusjon,
som ved lovens ikrafttredelse er oppspart etter reglene i forskrifter
om hvem som skal ha retten til barnetrygd for barn som ikke blir
oppfostret hos sine foreldre eller adoptivforeldre, overføres til
barnet dersom barnet er 18 år, eller til barnets verge.