Til Odelstinget
Barne- og familiedepartementet legger i denne proposisjonen fram
forslag til ny lov om barnetrygd. Loven erstatter gjeldende lov
24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd med tilhørende
forskrifter.
Dagens barnetrygdlov ble vedtatt i 1946 og har ikke vært
gjenstand for noen total gjennomgang siden den gang. I de 55 år
som har gått har loven en rekke ganger vært flikket
på ved at nye bestemmelser har blitt tatt inn. Dette har
ført til at loven og forskriftene (totalt 5 forskrifter)
har preg av å være et lappverk. Tungt gammelmodig
språk og dårlig struktur preger dagens barnetrygdlovgivning.
Forslaget til ny barnetrygdlov er i tråd med Regjeringens
satsing på fornyelse av offentlig sektor hvor et av tiltaksområdene
er regelforenkling.
Hovedmålsettingen er en enklere lov som er mest mulig
forståelig for den enkelte og lettest mulig å praktisere
for trygdeetaten. Det er lagt vekt på et enkelt og klart
språk i lovteksten og inkorporering av dagens forskrifter
i loven.
Barnetrygden er den viktigste overføringsordningen til
barnefamiliene, og blant annet derfor foreslår departementet
at barnetrygden fremdeles skal reguleres i egen lov.
Forslaget til ny lov innebærer ikke store materielle endringer,
men på enkelte områder er det foreslått
forenklinger av regelverket som gir reglene et litt annet innhold
enn etter gjeldende rett. Nedenfor følger en sammenfatning
av de mest sentrale endringsforslagene.
Dagens lovgivning har ikke noe uttalt formål bak barnetrygden.
Departementet foreslår at en slik bestemmelse innføres
i den nye loven, som framhever at formålet med barnetrygden
er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse
av barn.
Det foreslås at barnetrygdloven skal gjøres
mer kjønnsnøytral med hensyn til hvem som har
rett til stønad når barnet bor sammen med begge
foreldrene. Barnetrygden foreslås utbetalt til den som
søker. En slik endring vil være i tråd
med lovgivningen på tilgrensende områder.
I og med at barnetrygden for nyfødte som hovedregel
tilstås automatisk til barnets mor, vil det fortsatt være
moren som i de aller fleste tilfeller mottar barnetrygden. Det vil
imidlertid ikke være noe til hinder for at barnetrygden
utbetales til far hvis foreldrene ønsker det.
Det foreslås at retten til barnetrygd ved opphold i utlandet
knyttes opp til hvorvidt barnets foreldre er trygdet i Norge etter
reglene i folketrygdloven. Alle familier med nær tilknytning
til Norge, i form av trygdetilknytning, vil etter dette kunne oppebære
rett til barnetrygd under utenlandsopphold. Dagens regelverk gir
slike rettigheter bare til utvalgte grupper.
Departementet foreslår at retten til å dele
barnetrygd i de tilfellene der foreldrene har avtalt at barnet skal
ha delt bosted, skal lovfestes. En forutsetning for deling vil være
at det foreligger en avtale mellom barnets foreldre etter reglene
i barneloven § 35 a der det klart fremgår
at barnet skal ha delt bosted. Barnetrygden vil i disse tilfellene
kunne deles med 50 pst. til hver av foreldrene forutsatt
at de fremsetter krav om dette.
Det foreslås forenklinger i regelverket for rett til barnetrygd
for ett barn mer enn det faktiske barnetall (utvidet barnetrygd).
Dette slik at det sentrale vilkåret for rett til utvidet
stønad blir at den enslige forsørgeren bor alene
med barn uten å kunne dele husholdningsutgiftene med ektefelle
eller samboer. Selv om det i forslaget brukes andre begreper enn
det som legges til grunn i dagens regelverk, er intensjonen bak
reglene den samme. Det er den av barnets foreldre som har barnet
boende fast hos seg, og som er enslig forsørger, som skal
nyte godt av utvidet barnetrygd.
Barne- og familiedepartementet foreslår at samme regler
for utbetaling og disponering av barnetrygd skal gjelde for barn
i fosterhjem og barnevernsinstitusjon som for barn ellers. Barnetrygd
vil da utbetales til barnets fosterforeldre eller til den barnevernsinstitusjon der
barnet bor, og barnetrygden vil også for disse barna være
et tilskudd til løpende underhold.
Generelt er høringsinstansene som uttaler seg om de
konkrete forslagene positive til de endringer som skisseres i høringsnotatet.
Få høringsinstanser uttaler seg generelt om
forslaget til ny barnetrygdlov, men de som har slike generelle uttalelser
er gjennomgående positive.
Et hovedprinsipp for arbeidet med totalrevideringen er som nevnt
en forenkling etter mønster av arbeidet med ny folketrygdlov.
Et spørsmål som er vurdert er om det er hensiktsmessig å inkorporere
barnetrygden i folketrygdloven.
Forenklingshensyn, både i forhold til brukere og administrasjon,
kan tilsi at barnetrygden inkorporeres i folketrygdloven, mens formålet
bak barnetrygden og ordningens viktighet kan tale for at barnetrygden fremdeles
skal reguleres i egen lov.
Et formål bak barnetrygden er at den skal virke inntektsutjevnende
til fordel for barnefamiliene. Ytelser regulert i folketrygdloven
regulerer i stor utstrekning ytelser til livsopphold. Det særegne
formålet bak barnetrygden ble i høringsnotatet
anført som et sterkt argument for å beholde og
dermed i større grad synliggjøre ordningen i egen
lov.
Av høringsinstansene er det bare Rikstrygdeverket som
tar til orde for at barnetrygden bør inkorporeres i folketrygdloven.
Etter departementets mening er hensynet til regelforenkling og
en målrettet barnetrygdordning viktige momenter som taler
for egen lov. Regulering av barnetrygden i en egen lov etter de
prinsippene som skisseres i høringsnotatet er i tråd
med Regjeringens «forenklingsprogram». Hele poenget
med revideringsarbeidet er å få en enkel og oversiktlig
lov som er forståelig og tilgjengelig for stønadsmottakerne,
samtidig som den er enklest mulig å praktisere for trygdeetaten.
Barnetrygdens omfang, både hva gjelder dens universelle
karakter, antall stønadsmottakere og som utgiftspost i
statsbudsjettet, taler etter departementets mening for at ordningen
fortsatt reguleres i egen lov.
Proposisjonen inneholder en historisk oversikt over arbeidet
med innføring av barnetrygden fra nedsettelse av barnetrygdkomiteen
i 1934 og frem til i dag, herunder en gjennomgang av loven fra 1946
med etterfølgende endringer.
Et sentralt formål med barnetrygden er at den skal bidra
til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn.
Barnetrygden skal dessuten virke omfordelende mellom familier med
og uten barn med sikte på å utjamne inntektsforskjeller
til fordel for barnefamiliene.
Den utvidede barnetrygden til enslige forsørgere skal
bidra til å dekke merkostnader en enslig mor eller far
har som følge av at vedkommende bor alene med barnet i
en egen husholdning.
Dagens barnetrygdlov har ingen formålsbestemmelse.
Departementet foreslår at det lovfestes en formålsbestemmelse
som gir uttrykk for hva en ønsker å oppnå med
barnetrygden. Bestemmelsen skal ikke ha selvstendig innhold i den
forstand at den isolert sett gir rettigheter eller pålegger
plikter.
Helt fra barnetrygden ble vedtatt i 1946 og frem til 1. mai
2000 ble det gitt barnetrygd for barn under 16 år. Med
virkning fra 1. mai 2000 ytes barnetrygd fram til barnet
fyller 18 år.
Regelen om at barnetrygd som hovedregel ytes med virkning fra
kalendermåneden etter at barnet blir født, til
og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år
foreslås videreført i den nye loven.
Etter gjeldende rett er det den som har den faktiske daglige
omsorgen for barnet som anses som forsørger. Hvis barnets
foreldre er skilt eller separert utbetales stønaden til
den av foreldrene som barnet bor fast hos.
Det er i dag lagt til grunn i praksis at barnetrygden kan deles
dersom det er godtgjort at den ene av foreldrene har barnet hos
seg i minst 40 pst. av totaltiden.
Regelverket for barnetrygd ved delt omsorg/delt bosted
er altså ikke regulert av barnetrygdlovgivningen, men følger
av administrativ praksis.
Det er etter departementets mening behov for klarere og mer forutsigbare
regler.
Departementet foreslo i høringsnotatet at retten til å dele
barnetrygden når foreldrene har avtalt delt bosted for
barnet, lovfestes. Det foreslås innført et vilkår for
rett til deling av barnetrygden at foreldrene har avtalt delt bosted
for barnet etter reglene i barneloven § 35 a,
og at foreldrene i tillegg er enige om at barnetrygden skal deles
med en halvpart på hver.
Etter departementets syn er det viktig at regelverket for barnetrygd
er tilpasset delte omsorgsløsninger, som stadig flere foreldre
velger etter samlivsbrudd.
Departementet ser på bakgrunn av det som har fremkommet
i høringsrunden at det kan oppstå problemer i
praksis knyttet til kravet om at foreldrene i tillegg til å være
enige om en avtale om delt bosted etter barneloven § 35 a,
også må være enige om at barnetrygden
skal deles. Departementet har etter en nærmere vurdering
kommet til at det ikke bør stilles krav om at foreldrene
i tillegg til å være enige om avtale om delt bosted,
også må være enige om at barnetrygden skal
deles. Et krav om enighet ville kunne føre til at den ene
av foreldrene kunne forhindre den andre fra å få del
i barnetrygden, til tross for en avtale om delt bosted. Dette vil
kunne gi urimelige utslag.
Flere høringsinstanser har påpekt at det i
tilfeller med delt bosted også burde åpnes for
en deling av barnetrygden med 60 pst. til den ene av foreldrene
og 40 pst. til den andre.
Departementet kan ikke se at det foreligger tilstrekkelig tungtveiende
grunner for å åpne for en mulighet til også å dele
60/40. Dette ikke minst ut fra at dette vil være
en tidkrevende og komplisert oppgave for trygdeetaten.
Hvis det skal åpnes for deling 60/40 basert
på faktisk samvær, ville dette komplisere regelverket
vesentlig. Departementet foreslår på denne bakgrunn
at barnetrygden kun kan deles med 50 pst. på hver
av foreldrene i tilfeller der det foreligger avtale om delt bosted
etter barneloven § 35 a.
Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet er bosatt
i riket. Barnetrygdloven sier ingenting om hva som rent konkret
skal være innholdet i bosattbegrepet.
Bosattregelen åpnet i utgangspunktet ikke for unntak
fra bosattvilkåret, ved lovendring ble det åpnet for
unntak etter nærmere regler i forskrifter. Forhold som
reguleres her vil være bl.a. utenlandsoppholdets lengde,
arten av arbeid og om familien skatter til Norge for minst 70 pst.
av samlet inntekt.
Utgangspunktet ved vurderingen av om det foreligger rett til
norsk barnetrygd, er at de nasjonale vilkårene i barnetrygdloven
må være oppfylt. Dette utgangspunktet må imidlertid
fravikes der det er nødvendig av hensyn til EØS-avtalens
regler.
Forslag til nye regler baserer seg på at vi fremdeles
skal ha et bosattvilkår for rett til barnetrygd.
Hovedelementene i dagens bosattforskrift kan etter departementets
mening tas inn som en egen bosattregel i loven. Regelen kan utformes
etter mønster av kontantstøtteloven § 2,
men med en dispensasjonsordning ved utenlandsopphold. Lovens bosattbestemmelse
bør være mest mulig uttømmende.
Det gjelder særregler for asylsøkere, barn
som fødes i utlandet og utenlandsadopsjoner. Det foreslås
at ett fravær på inntil 12 måneder ikke
får betydning for statusen som bosatt.
Etter mønster av folketrygdloven § 2-1
tredje ledd foreslås det innført en ny bestemmelse
om at det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet
og den barnet bor fast hos har lovlig opphold i Norge. Det forutsettes
altså at det foreligger oppholdstillatelse eller annen hjemmel
for oppholdet.
Mye taler etter departementets mening for en vesentlig forenkling
av dagens regelverk. Det aller enkleste vil være at bosattvilkåret
skal gjelde overfor alle grupper uten noen form for unntak. Et unntaksfritt vilkår
om bosetting i Norge vil ramme de grupper som i dag nyter godt av
unntaksreglene. Departementet foreslår derfor i høringsnotatet
at det også i den nye barnetrygdloven skal være
mulig å dispensere fra bosattvilkåret.
Dagens dispensasjonsregler er nært knyttet opp til en
vurdering av hva søkeren tjener, og til skattemessig tilknytning
til Norge. Det legges ingen vekt på hvorvidt søkeren
har trygdemessig tilknytning til Norge. Det foreslås at
dagens regler oppheves, og at det isteden foretas en vurdering av
trygdemessig tilknytning til Norge under utenlandsoppholdet etter
reglene i folketrygdloven § 2-5 (pliktig trygdet)
og § 2-8 (frivillig trygdet).
Det er to mulige former for trygdetilknytning ved utenlandsopphold.
Enkelte grupper vil automatisk være trygdet ved at de er
pliktig medlem i trygden etter reglene i folketrygdloven § 2-5.
Etter dagens regler er det ikke slik at alle som er pliktige medlemmer
i trygden omfattes av utenlandsforskriften, og dermed har rett til
barnetrygd. Etter det nye forslaget vil alle som er pliktige medlemmer
under utenlandsopphold fylle bosattvilkåret. Eksempler
på grupper som er pliktig trygdet er personer ansatt i
den norske stats tjeneste i utlandet, studenter som studerer ute
med støtte fra Statens lånekasse for utdanning
og militært personell stasjonert i utlandet.
Det foreslås at også de som har frivillig medlemsskap
i folketrygden skal kunne få rett til barnetrygd under
utenlandsopphold. Det er to grunnvilkår som begge må være
oppfylte for at det skal kunne gis frivillig medlemskap i trygden.
Søkeren må ha vært medlem i folketrygden
i minst tre av de siste fem kalenderårene før
søknadstidspunktet, og søkeren må ha nær
tilknytning til det norske samfunnet.
Proposisjonen gir en kort redegjørelse for hvordan et
trygdetvilkår vil slå ut overfor den personkretsen som
etter dagens regler kan nyte godt av dispensasjonsreglene i utenlandsforskriften.
Det gjelder særlig personer som oppholder seg i utlandet
på oppdrag fra norsk offentlig myndighet, personer som
arbeider i humanitær eller filantropisk virksomhet i utlandet, studenter
ved utenlandsk universitet eller høyskole og andre grupper
hvor det foreligger særlige grunner. «Særlige
grunner» gjelder hovedsakelig de som oppholder seg i utlandet
av helsemessige årsaker og de som fyller vilkåret
i 70 pst.-regelen (skattepliktig til Norge).
Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg om dette
forslaget, støtter forslaget til nye regler.
Sammenfatningsvis kan vi si at vi ved å innføre
et generelt trygdetvilkår vil oppnå at flere grupper
med nær tilknytning til Norge vil kunne få barnetrygd
under utenlandsopphold. Samtlige høringsinstanser som uttaler
seg om denne delen av lovforslaget er positive til de endringer
som departementet foreslår.
Etter dagens regler er det en uensartet gruppe som nyter godt
av dispensasjonsreglene i utenlandsforskriften. Hvilke grupper som
er med eller ikke bygger mer på gammel tradisjon enn på en
logisk begrunnelse. Etter departementets mening bør et
sentralt element i vurderingen av om dispensasjon bør gis
være i hvilken grad søkeren har tilknytning til
Norge. Medlemskap i trygden er slik vi ser det et godt egnet objektivt
vilkår for rett til barnetrygd ved utenlandsopphold.
Departementet foreslår at det innføres et alternativt
trygdetvilkår. Det vil si at personer som ikke lenger fyller
vilkåret om bosetting i Norge (de må ha vært å regne
som bosatte før de reiser utenlands), kan få rett til
fortsatt barnetrygd/ev. barnetrygd for nye barn hvis de
er trygdet i Norge i henhold til reglene i folketrygdloven. Det
foreslås at det skal være tilstrekkelig med medlemskap
på enten helsedel eller pensjonsdel. En slik omlegging
av regelverket vil føre til at enkelte grupper som i dag
nyter godt av utenlandsforskriftens regler vil måtte betale
litt for å kunne motta barnetrygd ved utenlandsopphold.
I utgangspunktet foreslås det en regel om at det i de
tilfeller der barnet bor i utlandet med begge sine foreldre oppstilles
et vilkår om at barnet og begge foreldrene må være
medlemmer i folketrygden. I enkelte tilfeller vil en slik regel
kunne gi urimelige utslag overfor særlige grupper. Det
foreslås derfor at det åpnes for at Barne- og
familiedepartementet i forskrift kan gi dispensasjon fra blant annet
vilkåret om at begge foreldrene må være
trygdet under utenlandsoppholdet.
Utvidet barnetrygd til enslige forsørgere har siden 1946
eksistert i ulike former. Den utvidede stønaden har som
formål å bidra til å dekke merkostnader
en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende bor
alene med barnet uten å kunne dele husholdningsutgiftene
med ektefelle eller samboer. Betegnelsen utvidet barnetrygd foreslås
innarbeidet i den nye barnetrygdloven.
Utvidet barnetrygd tar til en viss grad sikte på den samme
målgruppen som den mer arbeidsrelaterte stønadsordningen
i folketrygden for enslig mor eller far, jf. folketrygdloven kapittel
15.
Departementet har valgt å foreslå nye vilkår
for rett til utvidet barnetrygd fremfor en harmonisering med begrepene
i folketrygdloven.
Det gis i det følgende en gjennomgang og sammenlikning
av bestemmelsene om retten til utvidet barnetrygd (barnetrygdloven § 2
andre ledd) og retten til stønad i egenskap av enslig mor
eller far (folketrygdloven § 15-5 jf. § 1-5).
De to lovgivningene opererer i stor grad med de samme begreper når
det gjelder vilkår for rett til ytelsene, men det er ikke
slik at likheten i begrepsbruk betyr at begrepene/vilkårene tolkes
likt.
Barnetrygdloven § 2 andre ledd - Krav til sivilstatus
og aleneomsorg
En forelder som er alene om omsorgen for barn har rett til utvidet
barnetrygd når han/hun enten er enke/enkemann,
skilt, separert (ved bevilling eller dom) eller ugift og ikke lever
sammen med den andre av barnets foreldre.
I tillegg til kravet knyttet til sivilstatus er utvidet barnetrygd
avhengig av at vilkåret om aleneomsorg er oppfylt. Loven
opererer kun med en «lever sammen»-vurdering i
forhold til ugifte, men i praksis foretas det en «lever
sammen»-vurdering også i de tilfeller der barnets
foreldre er skilte eller separerte.
Under vurderingen vil det etter praksis være av vesentlig
betydning om den ene av foreldrene har sin faste bopel i samme leilighet
eller hus som barnet og den andre av foreldrene.
På samme måte som ved vurderingen av «lever sammen»-vilkåret,
er det heller ingen legaldefinisjon som presiserer innholdet i aleneomsorgsvilkåret.
Lovforarbeidene er også tause med hensyn til hvordan uttrykket
skal forstås.
Etter praksis er det imidlertid klart at den av foreldrene som
er alene om den daglige faktiske omsorgen for barnet fyller dette
vilkåret.
Vurderingen av om vedkommende er alene om omsorgen foretas i
utgangspunktet i forhold til den andre av barnets foreldre. Ved
nære boforhold er i henhold til praksis ingen av foreldrene
alene om omsorgen for barnet.
Barnetrygdloven gir ingen anvisning på hvilke konsekvenser
nære boforhold får for retten til utvidet stønad.
Ut fra avgjørelser fattet av Rikstrygdeverket og Trygderetten
har det utkrystallisert seg en praksis. Hvis foreldrene bor i samme
hus eller leilighet er hovedregelen at det ikke foreligger aleneomsorg.
I de tilfeller der det foreligger delt bosted åpnes det
for at begge foreldre kan ha rett til barnetrygd. Hver av foreldrene
vil da kunne motta utvidet stønad (de deler i så fall
en utvidet stønad). Det foreligger rett til barnetrygd
hvis det kan godtgjøres at barnet bor hos mor eller far
i minst 40 pst. av totaltiden.
Kravene til sivilstand for at det skal foreligge rett til stønad
fra folketrygden i egenskap av enslig mor eller far fremgår
av folketrygdloven § 15-4.
Også for stønad som enslig forsørger
etter folketrygdloven er hovedvilkårene at vedkommende
er alene om omsorgen og ikke lever sammen med en person han eller
hun har barn med eller er skilt eller separert fra, jf. § 15-5
henholdsvis første og tredje ledd.
Etter folketrygdloven § 15-5 tredje ledd foreligger det
ikke stønadsrett dersom medlemmet lever sammen med en person
hun eller han har barn med, er skilt eller separert fra, eller har
levd sammen med i 12 av de siste 18 månedene.
Barnets foreldre anses for å leve sammen dersom de «bor
i samme hus». Begrepet «lever sammen» gir uttrykk
for at også andre momenter enn tilknytning til samme bolig
kan få betydning for hvorvidt foreldrene anses for å leve
sammen. At det ikke er absolutt brudd i forholdet mellom foreldrene,
slik at de fremdeles har en viss personlig tilknytning, er ikke
nok til å anse dem for å leve sammen. Etter praksis
anses videre foreldrene for å leve sammen dersom de har
et forhold tilbake i tid, de har helt konkrete fremtidsplaner (skal gifte
seg, bygger hus, venter på leilighet o.l.), og de har et
aktuelt fellesskap og samvær som ligger nær opp
til den botilknytning som alene fører til at de anses for å bo
sammen.
Når det gjelder vilkåret om aleneomsorg er
det den daglige faktiske omsorgen som er avgjørende. Felles
foreldreansvar og fordelingen av utgifter er heller ikke i denne
sammenheng avgjørende.
Likedelt omsorg/bosted gir ikke rett til stønad
etter folketrygdloven kapittel 15. Dette fremgår av kravet «klart
mer av den daglige omsorgen», jf. § 15-5, andre
ledd. Det er tilfellene med lik eller tilnærmet lik omsorgsfordeling
man utelukker fra stønad med denne formuleringen. Vilkåret
for rett til stønad vil være oppfylt ved vanlig
samværsrett etter barneloven.
Vilkåret om at omsorgen også må være
varig, innebærer at det ikke foreligger stønadsrett
dersom foreldrene skifter på å ha aleneomsorgen
i like lange eller tilnærmet like lange perioder. I praksis
er det imidlertid lagt til grunn at dersom foreldrene har aleneomsorgen
i perioder på minst seks måneder hver, er vilkåret
om varighet oppfylt.
Innholdet i begrepene «alene om omsorgen»/«aleneomsorg» og «lever
sammen» varierer altså noe alt etter om de vurderes
i forhold til stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven
eller utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven.
Både barnetrygdloven § 2 andre ledd
og folketrygdloven § 15-5 omfatter ytelser rettet
mot enslige forsørgere. For den videre diskusjonen kan
det derfor være nyttig å klarlegge det nærmere
formålet med ytelsene.
Barnetrygden er en kontantoverføring som skal bidra
til å kompensere merutgifter som skyldes barneomsorg.
Ytelsen i henhold til folketrygdloven er en stønad til
livsopphold som skal kompensere for manglende mulighet for å delta
i inntektsgivende arbeid.
Selv om begge ytelsene er rettet mot enslige forsørgere
har de altså forskjellig karakter. Barnetrygd skal være
med å lette den økonomiske byrden ved å ha barn,
mens stønad til enslig mor eller far skal sikre en basal
evne til selvforsørgelse. Etter departementets syn vil
det kunne være praktiske tilfeller der det ut fra formålet
bak utvidet barnetrygd bør ytes utvidet barnetrygd, men
der det ut fra formålet bak folketrygdens ytelser til enslig
forsørger ikke bør gis slik støtte. Denne
forskjellen bør etter departementets mening komme til utrykk
i lovgivningen.
Hvis dagens begreper skal beholdes er det eneste alternativet,
slik departementet ser det, å legge folketrygdens begrepsforståelse
til grunn. Dette er etter Barne- og familiedepartementets mening
uheldig ut fra at formålet bak ytelsene er forskjellig.
Departementet foreslår i høringsnotatet at
det innføres et nytt vilkår for rett til utvidet
barnetrygd, ut fra et ønske om å definere et klarere
formål bak utvidet stønad enn det som er tilfelle
etter gjeldende rett. Det foreslås at formålet
bak ordningen med utvidet barnetrygd bør være
at barnetrygden for ett barn mer enn det faktiske barnetallet, skal
bidra til å dekke de merkostnadene en enslig forsørger
har som følge av at vedkommende bor alene med barnet i
en egen husholdning. Dette formålet bør etter
departementets mening gjenspeiles i vilkårene for rett
til utvidet barnetrygd.
Forslaget åpner for rett til utvidet stønad
i de tilfeller der en omsorgsperson reelt sett er etablert i egen husholdning
sammen med barnet. Det avgjørende blir da at foreldrene
har flyttet fra hverandre, eller aldri har bodd sammen, og har etablert
hver sin husholdning.
Felles for det nye forslaget og dagens regler er at utvidet barnetrygd
skal komme enslige forsørgere til gode. Dette kommer til
uttrykk via et mer eller mindre eksplisitt sivilstatuskrav.
Gifte og samboere forutsettes å ha felles husholdningsøkonomi.
Det sentrale vilkår for rett til utvidet stønad
kan da være at foreldrene har flyttet fra hverandre, eventuelt
aldri har bodd sammen, og har hver sin husholdning. Det vil derfor
kunne foreligge rett til utvidet barnetrygd selv om foreldrene bor
i nærheten av hverandre, for eksempel ved at de bor i hver
sin leilighet i samme bygning eller blokk.
Også ved nære boforhold og i situasjoner der
ugifte foreldre tilbringer relativt mye tid sammen, men der det
er klart at foreldrene har hver sin husholdning, vil det kunne foreligge
rett til utvidet barnetrygd. Dette vil kunne føre til at
noen flere vil kunne få rett til utvidet stønad
enn etter gjeldende regelverk.
I de aller fleste tilfeller vil det ikke være noe problem å fastslå hvorvidt
barnets foreldre er etablert i hver sin boenhet. Departementet foreslår
at det innføres et vilkår om at det er stønadsmottaker
som skal dokumentere/sannsynliggjøre at vilkårene
for rett til utvidet stønad er oppfylte.
Det foreslås også at det tas inn en presisering
i loven om at midlertidig atskillelse som følge av arbeid, utdanning
mv. ikke utløser rett til utvidet stønad.
Barne- og familiedepartementet foreslår at vilkårene
for rett til utvidet barnetrygd til enslig forsørger legges
om i tråd med det forslaget som ble presentert i høringsnotatet.
Dette ikke minst ut fra barnetrygdens formål og hensynet
til et mest mulig lettfattelig og rettferdig regelverk.
Det sentrale vilkåret for rett til utvidet barnetrygd blir
etter dette at utvidet barnetrygd gis til enslige forsørgere
som bor alene med barn uten å kunne dele husholdningsutgiftene
med ektefelle eller samboer. Selv om det i forslaget brukes andre
begreper enn det som brukes i dagens regelverk, er grunntanken bak
reglene den samme. Det er den av barnets foreldre som har barnet
boende fast hos seg, og som er enslig forsørger, som skal
nyte godt av utvidet barnetrygd.
Etter gjeldende rett er det slik at enslige forsørgere som
mottar utvidet barnetrygd for sine særkullsbarn, mister
retten til utvidet barnetrygd hvis de gifter seg eller inngår
partnerskap. Retten faller videre bort ved samboerskap, uten fellesbarn,
med en varighet på 12 måneder eller mer i løpet
av de siste 18 måneder. Bortfall skjer også for
samboere som får barn sammen, og som mottar utvidet barnetrygd
for særkullsbarn.
Ingen av høringsinstansene har gått imot en
videreføring av dagens bortfallsregler.
Det er etter departementets syn ikke behov for store endringer
i regelverket på dette området, i og med at dagens
bortfallsregel er basert på en form for husholdningsvurdering
allerede.
Det er Stortinget som hvert år fastsetter satsene for barnetrygd.
Småbarnstillegget, det ekstra småbarnstillegget og
finnmarkstillegget er tillegg i barnetrygden som ikke følger
direkte av barnetrygdlovens regler. Tilleggene er hjemlet i årlig
budsjettvedtak (St.prp. nr. 1. Kap. 845 - Barnetrygd).
Et viktig hensyn som taler for en lovfesting av disse tilleggene
er hensynet til regelverkets tilgjengelighet. Det som taler mot
en lovfesting kan være at tilleggene da får et
mer varig preg. Det vil kunne være vanskeligere å fjerne
dem hvis det skulle være ønskelig.
I høringsnotatet foreslår departementet at
finnmarkstillegget lovfestes. Hovedbegrunnelsen for dette er at
de reglene som trygdeetaten legger til grunn ved vurderingen av
om det foreligger rett til finnmarkstillegget ikke følger
direkte av noe klart definert rettsgrunnlag.
Finnmarkstillegget har også etterhvert fått
et preg av å være en ytelse som regnes som en
etablert del av barnetrygden.
Det ble under høringsbehandlingen blant annet vist til
at ESA («EFTA Surveillance Authority») har stilt
spørsmålstegn ved om bostedsvilkåret
for å motta finnmarkstillegget er i samsvar med norske
forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.
Barne- og familiedepartementet har etter en samlet vurdering
kommet til at finnmarkstillegget i denne omgang ikke bør
lovfestes.
For hvert stønadsberettigede barn mellom 1 og 3 år
ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget,
på 7 884 kroner pr. år. Barne- og familiedepartementet
foreslår at småbarnstillegget fortsatt hjemles
i budsjettvedtak.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for
utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter
folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har
rett til ekstra småbarnstillegg på kr 7 884
pr. år. Inntil videre foreslås det at tillegget
hjemles i budsjettet som nå.
Sosialdepartementet har fastsatt forskrifter om hvem som skal
ha retten til barnetrygd for barn som ikke blir oppfostret hos sine
foreldre eller adoptivforeldre. Forskriften regulerer
rett til utbetaling og disponering av barnetrygd både for
barn i institusjon og i fosterhjem.
Grovt sett regulerer forskriften to hovedtyper av tilfeller.
Den regulerer først og fremst utbetaling og disponering
av barnetrygd for barn som er under barnevernets omsorg i medhold
av reglene i barnevernloven. Forskriften regulerer også de
tilfeller der barnets foreldre fremdeles har foreldreansvaret for
barnet, men der barnet som følge av handikap eller spesielle behov
bor borte fra foreldrehjemmet i lange perioder på grunn
av skolegang eller behandling.
Regelverket på området bør etter departementets mening
moderniseres og forenkles.
Etter gjeldende regelverk legges det opp til at barnetrygden
for fosterbarn og barn i institusjon skal nyttes til ekstraordinære
utlegg og til oppsparing på egen konto. Til større
utbetalinger må fosterforeldrene innhente samtykke fra
barnets tilsynsfører eller, dersom barnet er plassert i
institusjon, fra tilsynsansvarlig for institusjonen. De oppsparte
midlene er ment å komme barnet til nytte senere, for eksempel
til utdanning. Så vel fosterforeldre som institusjoner
må føre regnskap for bruken av barnetrygden.
Etter dagens regelverk er det lagt opp til at barnetrygden ikke
skal gå til dekning av løpende utgifter og småinnkjøp
av forskjellig art.
Fosterforeldrene og institusjonen er forpliktet til å føre
eget regnskap over bruken av barnetrygdmidlene som utbetales for
barnet. Dette er en regel som ikke alltid følges opp i
praksis i fosterforhold. Grunnen til dette er nok først
og fremst at regelverket er lite kjent blant fosterforeldre.
Hvis barnet tilbakeføres til sine biologiske foreldre
før det er fylt 18 år, skal foreldrene som hovedregel
overta rådighet over barnetrygdkontoen.
Spørsmålet blir etter dette om ikke barnetrygden også for
fosterbarn og institusjonsbarn bør brukes til løpende
forsørgelse i henhold til intensjonene bak barnetrygdordningen.
Det som tradisjonelt har vært anført som argument for
sparing av barnetrygden er at fosterbarn befinner seg i en utsatt
situasjon i det øyeblikk de fyller 18 år.
Etter Barne- og familiedepartementets syn bør ikke barnetrygden
ha noe virkeområde utover den aldersgruppen den utbetales
for. Selv om mange fosterbarn og institusjonsbarn befinner seg i
en utsatt situasjon når de må stå på egne
ben, kan ikke dette være et hensyn som barnetrygden skal
settes til å ivareta.
Noe av formålet med plasseringen av barn i et fosterhjem
er at det etableres en ordning som er mest mulig lik et vanlig familieforhold.
Følgelig bør barnetrygden kunne forbrukes fortløpende
i henhold til intensjonene bak barnetrygdordningen.
Barnetrygd er en kontantoverføring som skal bidra til å kompensere
merutgifter som skyldes forsørgeransvar for barn. Barnetrygden
har helt fra den ble innført vært ment som et
bidrag til løpende forsørging av barn. Det strider
etter departementets mening mot selve grunntanken bak barnetrygden
at den skal spares på egen konto.
For å forhindre at omleggingen av barnetrygdutbetalingene
for fosterbarn medfører at fosterforeldrene får
dekket samme utgifter både i form av fosterhjemsgodtgjørelse
og barnetrygd, foreslår departementet at det foretas en
gjennomgang av systemet med fosterhjemsgodtgjørelse. Dette
slik at de totale overføringene til fosterforeldre i form
av fosterhjemsgodtgjørelse og barnetrygd sees under ett.
Etter departementet mening bør barnetrygden også for
barn i institusjon bidra til å dekke utgifter knyttet til
forsørgelse av barn.
Slik regelverket i dag fungerer blir hele barnetrygden overført
til institusjonen hvis barnet oppholder seg der i minst 6 måneder.
Som følge av de senere års institusjonsreformer
har vi etterhvert fått noen tilfeller der barna er mye
hjemme. I disse tilfellene utbetales i dag hele barnetrygden til
den aktuelle bolig/institusjon hvis oppholdet overstiger
6 måneder, uten hensyn til om stat, kommune eller barnets
foreldre delvis bærer utgiftene til barnets underhold.
Bare hvis barnets foreldre fullt ut bærer utgiftene til
barnets underhold, kan trygden utbetales til foreldrene.
Det kan virke svært urimelig for foreldre som fremdeles
har foreldreansvaret for barnet, men der barnet som følge
av handikap eller spesielle behov bor borte fra foreldrehjemmet
i perioder på grunn av skolegang eller behandling, å bli
fratatt barnetrygden. De vil ofte ha til dels store utgifter i forbindelse
med at barna er hjemme. Disse utgiftene kommer i tillegg til at
foreldrene må dekke barnets utgifter til klær
mv. Ofte vil foreldrene også ha utgifter til tekniske hjelpemidler
og til spesialinnredning av boligen. De vil også kunne
ha store utgifter til reise for å hente og bringe barnet.
Barne- og familiedepartementet foreslår at dagens forskrift
om hvem som skal ha retten til barnetrygd for barn som ikke blir
oppfostret hos sine foreldre eller adoptivforeldre oppheves, og
at det ikke lages nye særregler for denne gruppen barn.
Samme regler for utbetaling og disponering av barnetrygd vil da
gjelde for barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon som for barn
ellers. Barnetrygd utbetales til barnets fosterforeldre eller til
den barnevernsinstitusjon der barnet bor. Barnetrygden skal også for
disse barna være et tilskudd til løpende underhold.
Når det gjelder de tilfeller der foreldrene fremdeles
har foreldreansvaret for barnet, men der det bor borte i perioder
på grunn av barnets spesielle behov, foreslår
vi at foreldrene i større grad enn i dag bør kunne
få beholde barnetrygden. Det ble foreslått innført
et vilkår om at barnet må tilbringe relativt mye
tid hjemme for at foreldrene skal få utbetalt barnetrygden.
Det foreslås ikke noen særlig bestemmelse i barnetrygdloven
for de tilfeller der barnet bor borte fra foreldrehjemmet i perioder
på grunn av skolegang eller pleiebehov.
Når det gjelder barn under barnevernets omsorg foreslår
Barne- og familedepartementet at regelverket endres i tråd
med forslaget i høringsnotatet. Dette forslaget har også bred
støtte fra høringsinstansene. Som følge
av dette foreslås det at dagens forskrift om hvem som skal
ha retten til barnetrygd for barn som ikke blir oppfostret hos sine
foreldre eller adoptivforeldre oppheves, og at det ikke lages nye
særregler for denne gruppen barn. Samme regler for utbetaling
og disponering av barnetrygd vil da gjelde for barn i fosterhjem
og barnevernsinstitusjon som for barn ellers. Barnetrygd utbetales
til barnets fosterforeldre eller til den barnevernsinstitusjon der
barnet bor. Barnetrygden skal også for disse barna være
et tilskudd til løpende underhold av barnet.
Når det gjelder forslaget om rett til barnetrygd i de tilfellene
der foreldrene fremdeles har foreldreansvaret for barnet, men der
det bor borte i perioder på grunn av barnets spesielle
behov, har departementet justert forslaget i tråd med Rikstrygdeverkets
merknader. Det foreslås at foreldrene i større
grad enn i dag bør kunne få beholde barnetrygden.
Bare i de tilfellene der barnet har tilnærmet permanent
opphold i boligen/boformen, bør etter departementets
syn barnetrygden utbetales til institusjonen og ikke til barnets
foreldre.
Det foreslås at saker om barnetrygd skal behandles i
henhold til forvaltningslovens regler når ikke noe annet
fremgår spesielt. Dette er også praksis etter
dagens lovgivning.
Ingen høringsinstanser uttaler seg om dette spørsmålet.
Barne- og familiedepartementet forslag er derfor identisk med det
som fremgår av høringsnotatet.
Barnetrygd for nyfødte barn tilstås automatisk
på grunnlag av folkeregisteropplysninger. Barne- og familiedepartementet
foreslår ingen endringer i disse reglene. Bestemmelsen
i gjeldende lov foreslås videreført i den nye
loven.
I dag er det som hovedregel barnets mor som har rett til barnetrygd
for barnet, jf. barnetrygdloven § 11. Departementet
foreslår en mer kjønnsnøytral utforming
av bestemmelsene. Det foreslås at det innføres en
regel om at det er den som barnet bor fast sammen med som skal ha
rett til barnetrygd. Fordelen med en mer kjønnsnøytral
utforming av regelverket på dette området er at
den nye ordlyden er i tråd med lovgivningen på området
ellers.
Selv om forslaget i høringsnotatet ikke innebærer noen
fullstendig likestilling mellom mor og far når det gjelder
utbetaling av barnetrygd, åpner det for at barnetrygden
kan utbetales til far hvis foreldrene overfor trygdekontoret tar
initiativ til det. Det etableres med andre ord en valgfrihet som
ikke finnes i dagens lovgivning.
Barnetrygd kan etter dagens regler etterbetales med virkning
inntil 3 år tilbake i tid. Grensen på 3 år er
absolutt. Det foreslås at regelen videreføres
i den nye barnetrygdloven.
Departementet foreslår at feilutbetalingssaker skal behandles
på samme måte som slike saker behandles etter
dagens regler.
Barne- og familiedepartementet foreslår at det innføres
en feilutbetalingsbestemmelse i loven som er i tråd med
tilsvarende bestemmelser i folketrygdloven og kontantstøtteloven.
I dag er vedtak i barnetrygdsaker gjenstand for anke til Trygderetten.
Anke over trygdekontorets vedtak i førsteinnstans vil i
andreinstans prøves av fylkestrygdekontoret og i sisteinstans
av Trygderetten.
Departementet foreslår i høringsnotatet at
det også på barnetrygdens område skal
være forvaltningslovens klageregler som skal gjelde, men
bl.a. etter uttalelser fra Trygderetten har departementet kommet
til at regler i gjeldende rett bør videreføres.
Det foreslås derfor ikke endringer i gjeldende bestemmelser
om anke til Trygderetten i saker om barnetrygd.
Etter Barne- og familiedepartementets syn ivaretar forslaget
i høringsnotatet både hensynet til allerede påtatte
forpliktelser i henhold til EØS-avtalens regler og forpliktelser
som kommer til å følge av fremtidige avtaler.
Etter dette foreslår Barne- og familiedepartementet
at den konkrete rettsanvendelsen i forhold til EØS-bestemmelsene
skal tilligge rettsanvender på samme måte som
etter dagens barnetrygdlov og trygdelovgivningen for øvrig.
Dette er også i tråd med de forslag som følger
av høringsnotatet.
Utgangspunktet for arbeidet med ny barnetrygdlov er at endringene
skal være kostnadsnøytrale. Det eneste forslag
som kan føre til en viss merutbetaling er endringene i
regelverket for dispensasjon fra bosattvilkåret ved utenlandsopphold
(trygdetvilkår). Samlet sett vil sannsynligvis endringen
av dispensasjonsreglene føre til at noen flere
får rett til barnetrygd ved utenlandsopphold enn i dag.
Rent administrativt vil en ny lov bli enklere å administrere
enn dagens lovgivning på området. Slik forslagene
til nye regler er utformet ligger det ikke an til at trygdeetaten
får store kostnader i forbindelse med innføringen
av nytt regelverk.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin
Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan
Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra
Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke og
fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, har merket
seg at forslaget til ny barnetrygdlov har som hovedmålsetting å forenkle
loven slik at den blir lettere å forstå for den
enkelte og lettest mulig å praktisere for trygdeetaten.
Komiteen vil understreke at formålet
med barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter
til forsørgelse av barn.
Komiteen er enig i at barnetrygdloven gjøres mer
kjønnsnøytral med hensyn til hvem som har rett til
stønad når barnet bor sammen med begge foreldrene.
Komiteen slutter seg til forslaget om at barnetrygden
utbetales til den som søker. Barnetrygden for nyfødte
tilstås som hovedregel automatisk til barnets mor. Det
vil således fortsatt være moren som i de aller fleste
tilfeller mottar barnetrygden. Komiteen understreker
at det ikke er noe til hinder for at barnetrygden utbetales til
far hvis foreldrene ønsker det.
Komiteen sier seg enig i at alle familier med nær
tilknytning til Norge i form av trygdetilknytning, etter dette vil
kunne oppebære rett til barnetrygd under utenlandsopphold.
Komiteen mener det er nødvendig å lovfeste retten
til å dele barnetrygden i de tilfellene der foreldrene
har avtalt delt bosted.
Komiteen finner det nødvendig å forenkle
regelverket for rett til barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske
barnetall (utvidet barnetrygd).
Komiteen slutter seg til at det er den av barnets foreldre
som har barnet boende fast hos seg, og som er enslig forsørger,
som skal nyte godt av utvidet barnetrygd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til reglene i barneloven § 35a
om delt bosted og flertallet finner det riktig at
barnetrygden i disse tilfellene deles med 50 pst. til hver av foreldrene,
forutsatt at de fremsetter krav om dette.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
at disponering av barnetrygd skal gjelde for barn i fosterhjem og
barnevernsinstitusjon som for barn ellers.
Dette flertallet er enig i at barnetrygden da skal
utbetales til barnets forsterforeldre eller den barnevernsinstitusjon
der barnet bor og være et tilskudd til løpende
underhold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at den praksis som til
nå har vært utøvd, med at mor har beholdt
barnetrygden til tross for at hun har mistet omsorgen for barnet,
er en uheldig praksis. Det er svært lite sannsynlig at
disse pengene noen gang kommer barnet til gode, og barnetrygden bør
derfor stanses når vedtak om omsorgsovertagelse er gjort
og tiltaket satt i verk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag for 2002. I dette signaliseres
det at Arbeiderpartiet vil gjennomgå hele systemet for
beregning av sosialhjelp i 2002. Disse medlemmer vil
avvente spørsmålet om hvorvidt barnetrygden skal
ansees som inntekt i forbindelse med beregning av sosialhjelp, slik
at dette kan vurderes i en helhetlig gjennomgang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
bemerke at det fremdeles virker noe forvirrende hvilke barn som
bor utenfor Norge, som har rett på barnetrygd. For å presisere
dette, vil disse medlemmer fremme eget forslag som
begrenser muligheten for å motta barnetrygd når
man bor utenfor Norge til kun å gjelde norske statsborgere og
borgere i EØS-området.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovendringsforslag
slik at retten til barnetrygd for barn bosatt utenfor Norge, kun
skal gjelde barn av norske statsborgere og borgere i EØS-området.»
Disse medlemmer vil også bemerke at det frem
til i dag har vært stor forskjellsbehandling mellom foreldrene
når det gjelder barnetrygd og samvær. Disse
medlemmer finner det vanskelig å akseptere at ikke
barnetrygden skal følge prosentandelen for samvær,
og vil fremme eget forslag om dette.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendig lovendringsforslag
slik at hver av foreldrene kan få utbetalt barnetrygd ut
fra den prosentandel som deres samvær med barnet tilsier.»
Disse medlemmer kan ikke slutte seg til at fosterhjem
og barnevernsinstitusjon skal motta barnetrygden for barn som det
offentlige har ansvaret for. Hvis et av formålene med revisjonen
av barnetrygdreglene var å forenkle, kan ikke disse
medlemmer se at det er oppfylt ved å gi fosterhjem
eller barnevernsinstitusjon rett til å disponere barnetrygden
for det enkelte barn. Man vet at mange av disse barna flytter fra
familie til familie, eller fra institusjon til institusjon, og dette
vil resultere i en mengde ekstraarbeid, uten at dette faktisk er
påkrevet. Både fosterfamilier og institusjoner
får utgiftsdekning for de barna de har ansvaret for, og
dermed blir barnetrygden bare en motregningspost.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen ved lovendringsforslag sørge
for at så snart vedtak om omsorgsovertakelse er fattet
og iverksatt, skal utbetalingen av barnetrygd til den av foreldrene
som måtte motta den stanses, inntil barnet er tilbakeført
til vedkommende.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. S. nr. 2 (2001-2002) hvor det ble påpekt at
barnetrygden ikke har vært pris- eller lønnsjustert
siden 1996. Disse medlemmer vil ikke at barnetrygden
skal brukes som en salderingspost og fremmet et forslag om at barnetrygden
skulle automatisk prisjusteres hvert år. Dette fikk ikke
flertall. Det er en uheldig bestemmelse der en av de viktigste og
mest målrettede tiltak for kontantoverføring til
en barnefamilie, er avhengig av hva en årlig budsjettbehandling
bestemmer. Disse medlemmer har også i samme
innstilling (Innst. S. nr. 2 (2001-2002)) påpekt urimeligheten
i å skulle regne barnetrygden som inntekt ved beregning
av sosialhjelp. Disse medlemmer har, som et ledd
i å bedre den økonomiske situasjonen for fattige
barnefamilier, fremmet strakstiltak for å øke
barnetrygd fra og med tredje barn (Dokument nr. 8:69 (2000-2001), men
fikk ikke flertall. Disse medlemmer vil bemerke at
det er positivt at departementet vil jobbe for å stadfeste
at barnetrygden skal være til for å dekke utgifter
til forsørgelse av barn og skal ikke beregnes som en rettighet
i forhold til arbeidstaker/arbeidsgiverforhold på samme
måte som andre trygdeytelser. Gjennom behandlingen av Innst.
O. nr. 51 (2000-2001) stemte Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
mot lovendringene, som gir mulighet for at EØS-borgere bosatt
i sitt hjemland skal få rett til norsk barnetrygd uten
at barnet eller familien noensinne har satt sine ben på norsk
jord.
Disse medlemmer mener barnetrygden skal administreres
som tidligere for barn som ikke oppfostres hos sine foreldre, men
for barn som oppfostres hos fosterforeldre bør det være
muligheter for forenkling av regelverket for bruk av barnetrygden
i samarbeid med barnevernet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Innst. S. nr. 2 (2001-2002) der dette medlem pekte
på at barnetrygdsatsene ikke var prisjustert siden 1996,
og ba om at barnetrygden automatisk skulle prisjusteres hvert år.
Dette fikk ikke flertall. Det innebærer at størrelsen
på den viktigste kontantoverføringen til barnefamiliene
er avhengig av budsjettbehandlingen hvert enkelt år. I
samme innstilling (Innst. S. nr. 2 (2001-2002)) understreket dette
medlem det urimelige i at barnetrygden blir medregnet i
inntekt ved beregning av sosialhjelp.
Dette medlem viser videre til Innst. O. nr. 51 (2000-2001)
der alle partier unntatt Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
vedtok at bestemmelsene i EØS-avtalens trygdedel skal gjøres
gjeldende for personer som er i arbeid på norsk sokkel.
Det gir ansatte EØS-borgere på norsk sokkel bl.a.
rett til barnetrygd, selv om de ikke er bosatt i Norge.
Dette medlem har merket seg at ESA har fremmet
tilsvarende krav om også å gjøre kontantstøtten
eksportabel for ansatte som er bosatte i EØS-området.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme lovendringsforslag slik at retten til barnetrygd for barn bosatt utenfor Norge, kun skal gjelde barn av norske statsborgere og borgere i EØS-området.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendig lovendringsforslag slik at hver av foreldrene kan få utbetalt barnetrygd ut fra den prosentandel som deres samvær med barnet tilsier.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen ved lovendringsforslag, sørge for at så snart vedtak om omsorgsovertakelse er fattet og iverksatt, skal utbetalingen av barnetrygd til den av foreldrene som måtte motta den stanses, inntil barnet er tilbakeført til vedkommende.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om barnetrygd (barnetrygdloven)
Kapittel 1. Formålet med barnetrygden
§ 1 Formål
Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til
forsørgelse av barn.
Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall,
utvidet barnetrygd, jf. § 9, skal bidra til å dekke merutgifter
en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende
bor alene med barnet i en egen husholdning.
Kapittel 2. Vilkår for barnetrygd
§ 2 Hvem som har rett til barnetrygd
Foreldre som har barn under 18 år boende fast
hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket
etter bestemmelsene i § 4.
Annen omsorgsperson eller barneverninstitusjon som har
barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd
dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.
Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt
delt bosted i samsvar med barneloven § 35 a andre ledd,
kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd,
hvis de fremsetter krav om dette.
Et vilkår for rett til barnetrygd er at barnet
ikke har inngått ekteskap etter lov 4. juli 1991 nr. 47
om ekteskap eller registrert partnerskap etter lov 30. april 1993
nr. 40 om registrert partnerskap. Likestilt er utenlandsk ekteskap
eller partnerskap som anerkjennes i Norge.
§ 3 Barnetrygd på Svalbard
Loven gjelder for barn som oppholder seg på Svalbard
og som er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3.
§ 4 Bosetting i riket m.m.
Et barn anses som bosatt i riket når barnet
a) fødes i riket og moren ved fødselen
har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder,
b) skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder,
c) fødes under morens utenlandsopphold, dersom moren
er å regne som bosatt i riket eller fyller vilkårene
om medlemskap i folketrygden etter § 5, eller
d) adopteres etter norsk lov under adoptivforeldrenes utenlandsopphold,
og adoptivforeldrene er å regne som bosatt i riket eller
fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden etter § 5.
Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet
og den barnet bor fast hos har lovlig opphold i Norge.
Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare
mer enn 12 måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her.
Dette gjelder likevel ikke dersom barnet skal oppholde seg i utlandet
mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år.
Barn som har søkt asyl i Norge, eller som er barn av
personer som har søkt asyl her, anses tidligst som bosatt
i riket fra og med den kalendermåneden det er gjort vedtak
om å gi asyl eller oppholdstillatelse i Norge.
§ 5 Krav om medlemskap i folketrygden for
rett til barnetrygd for personer utenfor Norge
Ved utenlandsopphold som fører til at vilkårene
i § 4 ikke lenger er oppfylt, gis det likevel rett til
barnetrygd når både barnet og den barnet bor fast
hos under utenlandsoppholdet er medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven § 2-5
eller § 2-8.
Hvis barnet bor i utlandet sammen med begge sine foreldre,
må barnet og begge foreldrene være medlemmer i
folketrygden som nevnt i første ledd.
Hvis barnet bor i utlandet og ikke fyller vilkårene i § 4,
foreligger det ikke rett til barnetrygd, selv om foreldrene er bosatt
i Norge.
Departementet kan gi forskrifter om dispensasjon fra reglene
i denne paragrafen.
§ 6 Arbeidstakere i
Norge og på kontinentalsokkelen
Bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 og
2 (Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og
Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 mv.)
får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker
mv. som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass
eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, som
om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium.
§ 7 Barn av arbeidstaker
ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren
Det gis ikke barnetrygd for barn som har fast bosted hos
arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ
tjenestegren her i riket, med mindre vedkommende er norsk statsborger
eller fast bosatt her og betaler skatt til Norge av sin arbeidsinntekt.
Det gis likevel barnetrygd for barn av ektefelle eller
samboer til utsendt arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller
annen administrativ tjenestegren her i riket når ektefellen
eller samboeren helt eller delvis forsørger barnet og betaler
skatt i Norge av sin årlige arbeidsinntekt som overstiger
to ganger folketrygdens grunnbeløp.
§ 8 Unntak ved rettigheter i utenlandske
trygdeordninger m.m.
Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser
om unntak fra retten til barnetrygd i tilfeller hvor det foreligger
tilfredsstillende dekning fra utlandet.
Kapittel 3. Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske
barnetall (utvidet barnetrygd)
§ 9 Vilkår for rett til utvidet
barnetrygd
Det foreligger rett til utvidet barnetrygd i de tilfeller
der barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor
sammen i en felles husholdning. Utvidet barnetrygd kan også gis
til gjenlevende ektefelle. Det gis ikke utvidet barnetrygd dersom
søkeren bor i samme boenhet som den andre av barnets foreldre.
Utvidet barnetrygd kan likevel gis i tilfeller der foreldrene
er gift, hvis den som setter fram krav godtgjør at
a) samlivet mellom ektefellene har vært
hevet i minst 6 måneder (faktisk separasjon),
b) den ene ektefellen har vært forsvunnet i minst
6 måneder. Tilsvarende gjelder for forsvunnet samboer eller
partner, eller
c) ektefellene er midlertidig separert ved kjennelse etter
ekteskapsloven § 92.
Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd i tilfeller
der barnas foreldre vanligvis bor sammen, men der de midlertidig
bor atskilt som følge av arbeid, utdannelse e.l.
Bestemmelsen i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
annen omsorgsperson som barnet bor fast hos og som fyller vilkårene
i denne paragrafen.
Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd for særkullsbarn
dersom stønadsmottakeren
a) inngår ekteskap,
b) lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning
uten felles barn og har levd slik i minst 12 av de siste 18 måneder,
eller
c) har eller får felles barn med en person som
han eller hun lever sammen med i et ekteskapslignende forhold i
en felles husholdning.
Kapittel 4. Barnetrygdens størrelse og utbetaling
§ 10 Barnetrygdens størrelse
Barnetrygd gis med de beløp som fastsettes av Stortinget.
§ 11 Stønadsperiode
Barnetrygd gis fra og med kalendermåneden etter at
retten til barnetrygd inntrer og tidligst med virkning fra kalendermåneden
etter at barnet er født.
Barnetrygd gis for opptil tre år før
den kalendermåneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene
for rett til stønad var oppfylt i denne perioden. Barnetrygden
utbetales til og med kalendermåneden før barnet fyller
18 år. Dersom retten til barnetrygd faller bort tidligere,
stanses utbetalingen ved utgangen av den kalendermåneden
retten til barnetrygd faller bort.
§ 12 Utbetaling av barnetrygd
Barnetrygden utbetales etterskuddsvis hver måned
av trygdekontoret. Barnetrygden utbetales til den som har rett til
stønad. I de tilfeller der barnetrygden tilstås
automatisk etter reglene i § 14, utbetales barnetrygden
til barnets mor hvis ikke foreldrene har gitt trygdekontoret melding
om at barnetrygden skal utbetales til barnets far. Hvis foreldrene
bor sammen og begge søker om barnetrygd, utbetales stønaden
til moren.
Trygdekontoret kan i særlige tilfeller bestemme
at barnetrygden skal utbetales til en annen som skal sørge
for at den kommer barnet til gode.
Dersom vilkårene i § 2 tredje ledd er
oppfylt, kan hver av foreldrene få utbetalt barnetrygd
med 50 prosent av den stønaden hver av dem utløser
rett til.
§ 13 Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling
Dersom noen har mottatt barnetrygd etter denne loven i
strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt.
Barnetrygd kan også kreves tilbake når stønadsmottakeren
eller noen som har handlet på hans eller hennes vegne,
uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det
samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra trygdeetatens
side og støttemottakeren burde ha forstått dette.
I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan
det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner
gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger
særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor
lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen
fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen.
Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det
beløp som er i behold når vedkommende blir kjent
med at utbetalingen var feilaktig.
Et beløp som blir krevd tilbake etter første
ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig barnetrygd eller inndrives
etter bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og
innkreving av skatt.
Kapittel 5. Saksbehandling m.m.
§ 14 Krav om barnetrygd
Barnetrygd for barn som fødes i Norge ytes automatisk,
uten at krav må settes fram.
Krav må likevel settes fram på skjema
fastsatt av Rikstrygdeverket, dersom
a) barnets mor ikke er registrert som bosatt i
Norge i henhold til lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering,
b) barnet er eldre enn seks måneder når
rett til barnetrygd inntrer, selv om barnet tidligere har vært
berettiget til barnetrygd fra Norge,
c) stønadsmottakeren har krav på barnetrygd
for ett barn mer enn det faktiske barnetall, utvidet barnetrygd,
etter § 9, eller
d) retten til barnetrygd skal vurderes etter EØS-avtalens
regler eller regler i andre trygdeavtaler.
Når krav om barnetrygd må settes fram
skal kravet i alminnelighet settes fram av den som barnet bor fast sammen
med. Når barnet bor sammen med begge foreldrene, setter
en av disse fram kravet.
I de tilfeller der begge foreldrene fyller vilkårene for
rett til barnetrygd etter § 2 tredje ledd må begge foreldrene
fremsette krav om barnetrygd dersom de ønsker delt utbetaling.
§ 15 Hvem avgjør søknad
om barnetrygd. Klage og anke
Trygdekontorets vedtak etter barnetrygdloven kan påklages
til fylkestrygdekontoret. Et vedtak gjort av folketrygdkontoret
for utenlandssaker kan påklages til Rikstrygdeverket. Et
vedtak i klagesak kan ankes inn for Trygderetten.
Fristen for klage og anke er seks uker.
Et vedtak etter barnetrygdloven kan ikke bringes inn for
de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage
og anke er nyttet fullt ut.
§ 16 Saksbehandling
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene
i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven § 20-8, § 21-4, § 21-9, § 21-10
første ledd, § 21-11 og § 21-12 gjelder
så langt de passer.
Kapittel 6. Plikter for den som krever eller mottar barnetrygd
§ 17 Stønadsmottakerens opplysningsplikt
Den som mottar barnetrygd plikter straks, og senest innen
14 dager, å underrette trygdekontoret om endringer i forhold
som kan ha betydning for retten til barnetrygd og størrelsen
på denne.
Trygdeetaten kan kreve at stønadsmottakeren gir de
opplysninger og leverer de erklæringer og attester som
er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne vurdere om
vedkommende fortsatt har rett til barnetrygd.
§ 18 Uriktige opplysninger m.m. - følger
for
barnetrygden
Et krav om barnetrygd kan avslås og en løpende stønad
kan stanses dersom
a) det ikke blir gitt opplysninger som blir krevd,
eller det blir gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger
av betydning, eller
b) vedkommende ikke retter seg etter pålegg som
er gitt med hjemmel i denne loven.
Kapittel 7. Administrative bestemmelser
§ 19 Administrative organer
Barnetrygden administreres sentralt av Rikstrygdeverket,
regionalt av fylkestrygdekontorene og lokalt av trygdekontorene.
Kapittel 8. Finansiering m.m.
§ 20 Finansiering
Trygdeetatens utgifter til utbetaling av barnetrygd og
til administrasjon av barnetrygden dekkes av statskassen.
§ 21 Hvem som disponerer tilskuddet på vegne
av staten
Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstidspunktet
de nødvendige midler til dekning av trygdens utgifter til
rådighet for Rikstrygdeverket.
Trygdeetaten skal holde barnetrygdens midler regnskapsmessig
adskilt fra andre midler som den har til rådighet.
Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser
§ 22 Avtaler med andre land
Kongen kan inngå gjensidige avtaler med andre land
om rettigheter og plikter etter denne loven. Herunder kan det gjøres
unntak fra lovens bestemmelser.
§ 23 Straff for å gi uriktige opplysninger
og for ikke å gi nødvendige opplysninger
Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller
holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller
plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger
av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis
forholdet ikke går inn under strengere straffebud.
Rikstrygdeverket eller den det gir fullmakt begjærer
påtale.
§ 24 Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen
av denne loven.
Kapittel 10. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.
§ 25 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme
dato blir lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd opphevet.
§ 26 Overgangsbestemmelser
For den som har satt fram krav og fyller vilkårene for
barnetrygd etter lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd før
denne loven trer i kraft, gjelder følgende overgangsbestemmelser:
1. Foreldre som ved lovens ikrafttredelse ikke lever sammen,
men deler den daglige omsorgen for barn og mottar eller har rett
til delt utbetaling av barnetrygd, vil kunne fortsette med denne
ordningen inntil det blir fremsatt krav om endring av den delte
utbetalingen.
2. Den som ved lovens ikrafttredelse mottar eller har rett
til barnetrygd under utenlandsopphold etter reglene i forskrifter
om fravikelse av vilkåret i lov om barnetrygd av 24. oktober
1946 § 1 første ledd om at barnet skal være
bosatt i riket, kan motta stønaden inntil saken tas opp
til revisjon.
3. Barnetrygdmidler for fosterbarn og barn i institusjon,
som ved lovens ikrafttredelse er oppspart etter reglene i forskrifter
om hvem som skal ha retten til barnetrygd for barn som ikke blir
oppfostret hos sine foreldre eller adoptivforeldre, overføres til
barnet dersom barnet er 18 år, eller til barnets verge.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 1. februar 2002
Sonja Irene Sjøli |
Eirin Faldet |
Trond Giske |
leder |
ordfører |
sekretær |