Det følger i dag av fredstjenesteloven § 3
tredje ledd at man ikke kan binde seg for en lengre kontraktsperiode
enn to år, og at tidsrommet for aktiv tjenestegjøring
innenfor kontraktsperioden ikke må overstige ett år.
Forsvarsdepartementet foreslår å utvide maksimumsgrensen
for kontraktstidens lengde i fredstjenesteloven § 3
tredje ledd fra to til tre år og grensen for den aktive
tjenesteperioden innefor kontraktsperioden fra ett til to år.
I tillegg foreslår departementet å utvide anvendelsesområdet
for fredstjenesteloven § 3 fjerde ledd. Dagens
ordlyd i § 3 fjerde ledd tar særlig sikte
på befal som tjenestegjør i de norske IRF-styrkene
(Immediate Reaction Force). Departementet ser behovet for i unntakstilfeller
også å kunne binde annet personell til en lengre
kontraktsperiode enn tre år.
Departementet foreslår å endre ordlyden i fredstjenesteloven § 3
fjerde ledd, slik at bestemmelsen åpner for å gjøre
unntak fra tredje ledd for annet personell enn de som gjør
tjeneste i de norske IRF-styrkene. Departementet vil likevel fremheve
at § 3 fjerde ledd fortsatt skal være
en unntaksbestemmelse. Hovedregelen om at kontraktsperioden ikke
kan overstige tre år er begrunnet i at det kan være
uheldig om personellet binder seg til lengre tid enn tre år.
En lengre bindingstid er særlig betenkelig med tanke på at
det ofte er unge mennesker som binder seg til tjenestegjøring
i internasjonale fredsoperasjoner. For å markere at det fortsatt
skal være tale om en unntaksbestemmelse, oppstiller § 3
fjerde ledd krav om at det må foreligge «særskilte
behov» for at Kongen kan gjøre unntak fra begrensningen
på tre år.
Arbeidsmiljøloven § 65 A
inneholder i dag både regler om rett til permisjon og vern
mot oppsigelse. Forsvarsdepartementet foreslår, etter samråd
med AAD, å splitte reglene opp i to separate bestemmelser for å synliggjøre
at det dreier seg om to ulike spørsmål. Dette
foreslås gjort ved at reglene om rett til permisjon tas
ut av arbeidsmiljøloven § 65 A
nr. 1 og 2, og at det i stedet innføres en ren permisjonsbestemmelse
som ny § 33 E i arbeidsmiljøloven.
Bestemmelsen foreslås å gjelde både pliktig
og frivillig militærtjeneste. Endringen vil være
i overensstemmelse med systematikken i arbeidsmiljøloven
forøvrig, hvor man har permisjonsbestemmelser plassert
i kap. VIII og regler om oppsigelse og avskjed i kap.
XII.
Begrensningen av permisjonens varighet foreslås utvidet
fra 14 til 24 måneder. I § 33 E
nr. 1 annet ledd benyttes uttrykket «til sammen».
Dette er gjort for å synliggjøre at det er mulig å splitte
opp permisjonstiden i flere perioder, slik det legges opp til i
det nye rekrutteringskonseptet. Det har også tidligere
vært vanlig å tolke arbeidsmiljøloven § 65 A
slik at permisjonstiden kan splittes opp i flere perioder. Retten
til permisjon omfatter både perioden for tjenestegjøring
i utlandet, samtreningsperioder og tid til restitusjon etter hjemkomst.
Den vanlige tolkningen av arbeidsmiljøloven § 65 A
er at retten til permisjon tar sikte på situasjonen hos
den enkelte arbeidsgiver. En arbeidstaker vil ikke kunne forlenge
retten til permisjon overfor den samme arbeidsgiver utover den lovbestemte
grense på 24 måneder. Arbeidstakeren vil derimot
ha rett til ytterligere permisjon i forhold til ny arbeidsgiver.
Det samme skal legges til grunn ved tolkningen av § 33 E.
Med uttrykket «frivillig tjenestegjøring» i
nr. 1 annet ledd menes all frivillig tjenestegjøring i
styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale
fredsoperasjoner. Skulle tjenestegjøring i slike styrker
bli gjort obligatorisk, vil permisjonsbestemmelsen i første
ledd få anvendelse.
Reglene i dagens § 65 A nr. 2 foreslås
overført til ny § 33 E nr. 2.
For å bidra til å skape et bedre planleggingsgrunnlag
for arbeidsgiver, foreslår departementet å gjøre
visse endringer i forhold til dagens regler. For det første
foreslås det å utvide fristen for når arbeidsgiveren
plikter å ta arbeidstakeren tilbake fra 14 dager til en
måned. Hovedbegrunnelsen for forslaget er arbeidsgivers
behov for tid til å områ seg, for eksempel i forhold
til en vikar. En utvidelse av fristen fra 14 dager til en måned
vil dessuten korrespondere bedre med arbeidsgivers frist for å varsle
arbeidstaker om fratreden ved midlertidig tilsetting som har vart
i mer enn ett år, jf. arbeidsmiljøloven § 58 A
nr. 3. Fristutvidelsen vil således gi en bedre sammenheng
i regelverket, og gjøre det mulig for arbeidsgiver å varsle
en eventuell vikar om fratredelsestidspunkt etter mottak av varsel
fra den tjenestegjørende.
For det andre foreslår departementet å oppstille
en plikt for arbeidstakeren til å opplyse arbeidsgiveren om
at han ønsker å fortsette i stillingen etter endt
tjenestegjøring. Dette representerer en endring i forhold til
dagens rettstilstand, ved at det ikke bare er «på forespørsel» at
arbeidstaker plikter å gi slik opplysning, slik regelen
er i dagens § 65 A nr. 2 første
ledd.
I forslaget til § 33 E benyttes utrykket «varsel» konsekvent,
i motsetning til «forespørsel» og «melding» som
benyttes i dagens § 65 A. Endringen er
begrunnet i at uttrykket «varsel» brukes konsekvent
også ellers i kap. VIII i arbeidsmiljøloven. Endringen
er kun av lovteknisk art og er ikke ment å ha materiell betydning.
Arbeidsmiljøloven § 65 A
vil etter departementets forslag bli en bestemmelse som utelukkende
inneholder regler om oppsigelsesvern.
Som nevnt i merknadene til § 33 E,
er den maksimale permisjonstiden foreslått utvidet til
24 måneder. Reglene om oppsigelsesvern i § 65 A
vil etter departementets forslag knytte seg opp til reglene om permisjon
i § 33 E, slik at § 65 A
kun gir vern mot oppsigelse som er begrunnet i fravær som
nevnt i § 33 E.
For å bidra til å redusere at belastningen
ved å delta i internasjonale fredsoperasjoner blir for
stor, legger den nye rekrutteringsmodellen for internasjonale fredsoperasjoner
opp til mellomliggende perioder hvor arbeidstakeren skal være
i arbeid. Det framgår av forslaget til § 65 A
nr. 1 annet punktum, at arbeidstakeren også vil være
vernet mot oppsigelse som skjer i disse mellomliggende periodene,
dersom oppsigelsen har sin grunn i permisjonen etter § 33 E
nr. 1 annet punktum.
Som følge av endringen i arbeidsmiljøloven § 65 A
nr. 1 første ledd, foreslår departementet også visse
endringer i ordlyden i dagens bevisbyrderegel, jf. § 65 A
nr. 3, se forslagets § 65 A nr. 2. På samme måte
som dagens § 65 A nr. 3, oppstiller forslaget
til § 65 A nr. 2 en omvendt bevisbyrde,
ved at det er arbeidsgiver som må bevise at oppsigelsen
ikke skyldes tjenestegjøringen. Det er videre krav om at
arbeidsgiver må gjøre dette «overveiende
sannsynlig». Det er følgelig ikke tilstrekkelig
med vanlig bevisovervekt.
Som nevnt i merknadene til § 33 E,
følger det av forslaget til § 65 A
nr. 1 annet punktum, at arbeidstakeren er vernet mot oppsigelse
som har sin grunn i tjenestegjøringen, også i
de mellomliggende perioder hvor han er i arbeid. Departementet foreslår
likevel å opprettholde dagens begrensning av den omvendte bevisbyrderegelen,
slik at regelen i § 65 A nr. 2 bare kommer
til anvendelse ved oppsigelse som skjer umiddelbart før
eller innenfor det tidsrom arbeidstakeren er fraværende
fra arbeidet på grunn av militærtjeneste mv. som
nevnt i § 65 A nr. 1 første
og annet punktum. Dette innebærer at det er de alminnelige
bevisbyrdereglene som gjelder ved vurdering av en oppsigelse som
skjer i de mellomliggende perioder. Forslaget er i tråd
med de alminnelige prinsipper bak oppsigelsesvernreglene og permisjonsreglene,
jf. for eksempel reglene om tidskonto i arbeidsmiljøloven § 31 A.
Etter initiativ fra AAD, foreslår Forsvarsdepartementet å oppheve
kapitteloverskriften i arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Endringen
er kun av lovteknisk art. Det vises til drøftelsen ovenfor
i kap. 4.2 siste avsnitt.
Forsvarsdepartementet foreslår at lov om endring i lov
23. februar 1996 nr. 9 om tjenestegjøring i internasjonale
fredsoperasjoner og i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern
og arbeidsmiljø mv. gjelder fra den tid Kongen bestemmer.