Departementet går inn for at institusjonene selv kan fastsette den interne organiseringen og tilpasse denne etter institusjonens størrelse og behov. Lovutkastet styrker styrets posisjon som øverste styringsorgan. Styret står fritt til å opprette og nedlegge enheter på alle nivåer og fastsetter selv styrings- og ledelsesform for de underliggende enhetene. Det lovfestes at organiseringen må sikre at studentene og de tilsatte blir hørt. Lovkravet om at institusjonen skal ha et råd, er fjernet. Leder for avdeling eller grunnenhet kan tilsettes på åremål eller velges. Styret står fritt i å konkretisere disse ledernes ansvars- og myndighetsområde.

Institusjonenes styre har etter forslaget 11 medlemmer og består, foruten rektor og prorektor, av to medlemmer valgt blant de tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, ett blant de teknisk og administrativt tilsatte, to blant studentene og fire eksterne medlemmer. Styreperioden og rektors valgperiode forlenges fra tre til fire år. De eksterne styremedlemmene oppnevnes av departementet på fritt grunnlag etter at institusjonene har foreslått medlemmer. Det nasjonale valgreglementet oppheves. Styret fastsetter selv nærmere regler om valg, men bestemmelser om vekting av stemmer er tatt inn i loven. Ordningen med åremålstilsatt rektor for kunsthøgskolene videreføres. Også andre skal kunne søke departementet om å ha dette.

Departementet foreslår å lovfeste at studentene skal ha minst 20 pst. og aldri mindre enn to av medlemmene i alle kollegiale organer under institusjonens styre, med mindre det delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet.

Komiteen er enig i at styret gis utvidede fullmakter i den interne organiseringen av institusjonenes virksomhet. Komiteen slutter seg til forslaget om styresammensetning ved økning i antallet eksterne styremedlemmer og at ingen enkelt gruppering har flertall alene. Komiteen viser ellers til dagens ordning med at høgskoler og universiteter kan søke om forsøk med eksternt styreflertall og at denne muligheten videreføres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, er enig i at studentene sikres minst 20 pst. av medlemmene og aldri mindre enn to av medlemmene i alle beslutningsorganer under institusjonens styre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) når det gjelder studentenes rett til representasjon i styrer og kollegiale organer er tilnærmet absolutt. For å innføre en mulighet til å fravike bestemmelsen om stu­dentrepresentasjon kreves det et enstemmig styre. Disse medlemmer er betenkt over at det faktisk er studentene selv som avgjør om det skal delta studenter i alle styrer og kollegiale organer innen institusjonen. Disse medlemmer er av den oppfatning at et flertall i styret på vanlig måte kan bestemme hvilke grupper som skal være representert og fremmer nødvendige forslag om dette.

Disse medlemmer foreslår at § 30 nr. 1 tredje punktum i lovutkastet utgår og at § 19 nr. 2 endres slik:

"§ 19. nr 2 skal lyde:

Studentene skal ha minst 20 pst. og aldri mindre enn to av medlemmene i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet. Unntatt fra denne bestemmelsen er tilsettingsorgan etter § 30 nr. 1."

Komiteen merker seg at rektor skal velges for fire år av gangen, men at departementet etter forslag fra styret kan fastsette at rektor tilsettes på åremål, jf. pkt. 5.

Komiteen støtter at administrerende direktør har myndighet og er ansvarlig for den samlede administrative virksomhet ved institusjonen, innenfor det mandat styret gir.

Komiteen vil påpeke at institusjonene har en forpliktelse til å legge forholdene til rette for det lokale studentdemokrati og at dette konkretiseres i en avtale mellom institusjonen og øverste studentorgan.