Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag om ny lov om e-pengeforetak.
Forslaget omfatter adgangen til å starte og utøve
virksomhet som består i å utstede elektroniske
penger (e-penger) og tilsynet med foretak som driver slik virksomhet
(e pengeforetak). Forslaget vil gjennomføre EØS-regler
som svarer til e pengedirektivet.
Elektroniske penger er forhåndsbetalt kjøpekraft, i
form av en lagret pengeverdi på en elektronisk innretning.
Hensikten med elektroniske penger er å tilby et kostnadseffektivt
alternativ til tradisjonelle betalingsmåter som bruk av
kontokort og kontanter. Elektroniske penger tar primært
sikte på å erstatte småbetalinger med
kontanter. Pengeverdien lagres på en elektronisk innretning.
Dette kan være for eksempel et kort eller en pc. Pengeverdien
lagres direkte på den elektroniske innretningen, og ikke
på en konto. Dette betyr at det ikke er behov for en sentral oppgjørsenhet
som ved bruk av kontobaserte kort. Administrasjonskostnadene vil
derfor reduseres i forhold til bruk av slike kort. Videre vil ikke
innbetalinger til e-penger være rentebærende.
E-penger er altså kontanter i elektronisk form. Dette tilsier
at de lagrede verdiene ikke vil representere større beløp.
Bruk av e-penger vil involvere tre parter: utsteder (av e-penger),
bruker og brukersted. Bruker betaler inn en pengeverdi til utsteder.
Utsteder lagrer denne pengeverdien på den elektroniske
innretningen. Brukeren vil ha anledning til å benytte den
elektroniske innretningen som betalingsmiddel hos de brukerstedene
som aksepterer de aktuelle e-penger som betalingsmiddel. E-penger
er ikke et tvungent betalingsmiddel, og det vil derfor være
opp til hvert enkelt brukersted om de vil akseptere brukers e-penger
som betalingsmiddel for varer og tjenester. Brukerstedene får
oppgjør for de mottatte e-pengene hos utsteder. Videre
er det slik at det kan variere fra brukersted til brukersted hva
slags e-penger de aksepterer.
Bruker skal ha rett til å innløse ubrukte e-penger hos
utsteder. Innløsning skal skje til pålydende verdi. Innløsningsretten
innebærer ikke at e-penger skal anses som innskudd.
Lovforslaget regulerer virksomhet og tilsyn med slik virksomhet.
E pengeforetak er foretak som har tillatelse til å drive
virksomhet som består i å utstede elektroniske
penger. Lovforslaget skal ikke gjelde banker og andre kredittinstitusjoner,
selv om disse også kan drive virksomhet som består
i å utstede elektroniske penger. Dette følger
av e-pengedirektivet. Banker og andre kredittinstitusjoner er underlagt finansieringsvirksomhetsloven.
Finansieringsvirksomhetsloven gjennomfører reglene i bankdirektivet, som
bl.a. regulerer adgangen til å starte og utøve virksomhet
som kredittinstitusjon og pålegger myndighetene å føre
tilsyn med kredittinstitusjoner. Banker og andre kredittinstitusjoners
virksomhet er dermed allerede underlagt regulering og tilsyn, og
anvendelse av lov om e-pengeforetak på banker og andre
kredittinstitusjoner ville medført en dobbeltregulering.
Med lovforslaget vil Norge oppfylle EØS-reglene som
svarer til e pengedirektivet. E-pengedirektivet bygger
på direktiv 2000/28/EF som endrer definisjonen
av "kredittinstitusjon" i direktivet 2000/12/EF (bankdirektivet).
Som en følge av dette får flere av bankdirektivets
regler anvendelse på e-pengeinstitusjoner. Lovforslaget
gjennomfører Norges EØS-forpliktelser også på disse
direktivenes områder.
Det finnes i dag ingen særskilt lovregulering for virksomhet
som består i utstedelse av elektroniske penger, men virksomheten
vil etter omstendighetene kunne omfattes av annen lovgivning.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, frå Høgre, Svein
Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan
Tore Sanner, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter,
leiaren Siv Jensen og Per Erik Monsen, frå Sosialistisk
Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken
og Heidi Grande Røys, frå Kristeleg Folkeparti,
Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal,
frå Senterpartiet, Morten Lund, frå Venstre, May Britt
Vihovde, og frå Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til at e-pengedirektivet er tatt inn i vedlegg IX til EØS-avtala,
jf. Innst. S. nr. 323 (2001-2002). Komiteen viser
til merknader nedanfor.