6.1 Sammendrag

Etter folketrygdloven § 15-6 andre ledd kan overgangsstønad til enslige forsørgere gis til det yngste barnet fyller åtte år, men ikke i mer enn tre år i denne perioden. Når det yngste barnet fyller tre år, er det et vilkår for stønad at forsørgeren er i arbeid, under utdanning eller er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Etter § 15-6 tredje ledd kan perioden med overgangsstønad forlenges fra tre til fem år dersom forsørgeren trenger utdanning for å komme i arbeid.

Departementet har merket seg at en del stønadsmottakere som tar utdanning, har problemer med å fullføre utdanningen innenfor dagens stønadssystem, og at dette begrenser enkeltes muligheter til å bli selvforsørget. Departementet forstår det videre slik at problemet i noen grad skyldes at stønadsperioden ofte er i utakt med oppstart og avslutning av skoleåret. På denne bakgrunn foreslår departementet at folketrygdens overgangsstønad skal kunne gis ut skoleåret, selv om den ordinære stønadsperioden er utløpt.

Det foreslås å supplere bestemmelsene i folketrygdloven § 15-6 fjerde ledd om forlengelse av perioden med overgangsstønad til også å omfatte fullføring av påbegynt skoleår.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2003 og gis virkning for tilfelle der ordinær stønadstid utløper tidligst nevnte dato.

Årlige merutgifter anslås til om lag 35 mill. kroner.

Endringen vil ikke ha nevneverdige administrative konsekvenser.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at stønadsordningen for enslige forsørgere ble endret i 1998 for å stimulere flest mulig til utdanning og arbeid slik at de kunne bli selvforsørget etter en omstillingstid. Komiteen viser til at Rokkan-senteret i Bergen har evaluert reformen for enslige forsørgere på oppdrag fra departementet. Reformen med redusert stønadsperiode kombinert med økt stønadsnivå og forbedringer i stønaden til barnetilsyn har virket godt når det gjelder å få enslige forsørgere tidligere ut i arbeid og utdanning. Evalueringsrapporten viser til at det er en dominerende positiv holdning til reformen blant de vel 400 spurte, samtidig som mange opplever stønadsordningen som for lite fleksibel og med for stramme frister når stønadsperioden går ut.

Komiteen deler vurderingen av at dagens regelverk er for lite fleksibelt på grunn av at stønadsåret ikke er tilpasset studieåret. Dermed kan enkelte mottakere risikere at perioden utløper midt i skoleåret. Dette er ikke i samsvar med intensjonen i reformen. På denne bakgrunn støtter komiteen forslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at omlegging av regelverket for overgangsstønad som fikk full virkning fra 2001, medførte en nedgang i antall personer med overgangsstønad på 35,4 pst. fra 2000 til 2001. Disse medlemmer viser videre til den evalueringen som SEFOS har gjort av reformen for enslige forsørgere på oppdrag fra Sosialdepartementet. Evalueringen viser bl.a. at 2/3 av de spurte oppgir å ha problemer med å klare uforutsette utgifter, og at økningen i stønadsnivå ikke holdt tritt med kostnadsøkningen til bolig og andre faste utgifter. Evalueringen viser videre at mange har problemer med å fullføre utdanning. Slik disse medlemmer ser det, viser denne evalueringen at reformen har hatt en del uheldige sider som gjør det vanskelig for enslige forsørgere å skaffe seg utdannelse og skaffe seg en jobb som gir et trygt økonomisk fundament for å klare sine forpliktelser. Disse medlemmer mener derfor at det må foretas en fullstendig gjennomgang av reformen.

Disse medlemmer vil samtidig be om en evaluering av om hvorvidt denne endringen gir tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til å realisere målsettingen om utdanning og arbeid.

Disse medlemmer vil også understreke at det fortsatt er grunn til å følge levekårsutviklingen blant enslige forsørgere, og viser til at det i desember 2000 fortsatt var 18,3 pst. av de med overgangsstønad som var på sosialhjelp, noe disse medlemmer finner bekymringsfullt.