Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant Karin
Andersen fremsatt i brev av 02.05.2003 og brev av 12.05.2003. Spørsmålene
gjelder Ot.prp. nr. 49 (2002-2003) som er til behandling i Stortinget.
Siden en rekke av spørsmålene hører
inn under justisministerens område, er svarene utarbeidet
med bistand fra Justisdepartementet.
Reglene for registrering og sletting av fingeravtrykk i politiets
fingeravtrykkregister (kriminalregisteret) følger av påtaleinstruksen
kapittel 11, se vedlegg 1. Vilkårene for registrering følger
av § 11-2. Første ledd i bestemmelsen antyder
i hvilke tilfeller det kan tas fingeravtrykk i registerøyemed.
Annet ledd i bestemmelsen sier når det skal tas fingeravtrykk
i registerøyemed. Det fremgår her at det skal
tas fingeravtrykk av personer som begjæres fengslet mistenkt
for en forbrytelse, personer som settes inn til soning av dom på ubetinget
frihetsstraff for forbrytelse, personer besluttet sikret, personer
besluttet utvist og ukjent lik.
Av samme bestemmelse fjerde ledd fremgår når registrerte
fingeravtrykk skal tilintetgjøres. Bestemmelsen innebærer
at en person som er siktet eller dømt for en straffbar
handling skal få sine fingeravtrykk tilintetgjort dersom
vedkommende får sin sak endelig avgjort på en
måte som ikke tilkjennegir at han er skyldig.
Reglene for registrering og sletting av fingeravtrykk i utlendingsregisteret
følger av utlendingsloven § 37, jf. utlendingsforskriften §§ 129,
130, 131 og 132.
Utlendingsforskriften § 129 annet ledd innebærer at
fingeravtrykk blant annet skal tas av utlending som ikke kan dokumentere
sin identitet, utlending som søker asyl, utlending over
18 år som søker familiegjenforening med en asylsøker,
utlending som blir utvist, utlending som blir bortvist etter å ha
blitt ilagt straff og utlending som har oppholdt seg ulovlig i riket.
Bestemmelsens annet ledd innebærer at fingeravtrykk kan tas av utlending som har fått
avslag på søknad om en tillatelse etter loven,
utlending som blir bortvist og av utlending som antas å oppholde
seg ulovlig i riket.
Sletting av fingeravtrykk skjer i henhold til utlendingsloven § 132.
Sletting skal skje når utlendingen har fått innvilget
asyl eller en tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse,
med mindre det fortsatt er tvil om utlendingens identitet. Fingeravtrykk
av utlending som har fått endelig avslag på asyl eller
annen tillatelse, eller som blir bortvist eller utvist fra riket,
skal slettes når det er gått fem år fra
vedtakstidspunktet. Unntak gjelder dersom vedtaket skyldes hensynet
til rikets sikkerhet. Avtrykk som ikke er slettet tidligere skal
slettes ti år etter siste registrering. Dette gjelder ikke
for dem som har fått et vedtak begrunnet i hensynet til
rikets sikkerhet.
Innledningsvis ønsker jeg å presisere at det
forutsettes at representanten henviser til Rådsdirektiv 2001/40/EF
av 28. mai om gjensidig anerkjennelse av beslutninger om utsendelse
av tredjelandsborgere.
Utenriksdepartementet påpekte i sitt høringsbrev at
utlendingsloven allerede i dag antas å oppfylle direktivets
minstekrav. Etter en nærmere vurdering mente imidlertid
Utenriksdepartementet at direktivet likevel innebar at utlendingsloven
måtte endres. Dette ble påpekt i departementforeleggelsen
av proposisjonen, og har dermed blitt innarbeidet i proposisjonen
side 21 første spalte nederst.
Det er nå enighet om at det utvilsomt er behov for lovendring
som følge av direktivet.
Årsaken til dette er at direktivet pålegger
medlemsstatene å innrette sin nasjonale lovgivning slik
at myndighetene har en mulighet til å anerkjenne et annet
Schengen-lands avgjørelser om utsendelse. Uten lovendring
vil norske utlendingsmyndigheter ikke ha tilstrekkelig hjemmel for å vurdere
en anerkjennelse av annet Schengen-lands avgjørelse om
utsendelse.
Selv om lovendringen gir utlendingsmyndighetene mulighet til å anerkjenne
annet Schengen-lands avgjørelse om utsendelse, er det ikke
pålagt noen plikt til å gjennomføre vedtaket.
Norske utlendingsmyndigheter står fritt i å foreta
denne vurderingen.
Lovendringen fremmes som en følge av direktivet, se
ovenfor under punkt 2.
Det finnes ingen enhetlig statistikk som skiller mellom utlendinger
og nordmenn i forbindelse med straffesaker. Informasjon fra Politidirektoratet
og KRIPOS viser imidlertid at utlendinger er sterkt overrepresentert
innen en del handlinger. Dette gjelder f.eks. innførsel
av narkotika og spesielle former for vinningskriminalitet. KRIPOS
gjennomførte en studie av 150 grove tobakkstyverier i 31
politidistrikter fra Helgeland i nord til Agder i sør høsten
2000 (i de politidistrikt som da hadde asylmottak). Etterforskning
og oppklaring av identitet gjennom fingeravtrykk bekreftet da at
asylsøkere bosatt på mottak sto helt sentralt
i dette sakskomplekset.
Jeg er klar over at mange kvinner som lever i tvangssituasjoner
også kan bli tvunget til å begå ulovlige
handlinger. Det kan også tenkes at kvinnene ikke blir direkte
tvunget til å begå slike handlinger, men situasjonen
tilsier at de ikke har noe annet valg. Dersom kvinnen har avsatt
fingeravtrykk på et åsted for den kriminelle handlingen,
vil politiet kunne benytte dette fingeravtrykket til søk
i utlendingsregisteret, for så å finne fram til
personen.
Jeg mener at det ikke er en utilsiktet virkning av lovendringen
at også de som blir tvunget til å begå straffbare
handlinger avdekkes ved at søk i utlendingsregisteret tillates.
Hensynet til ofrene for kriminelle handlinger og samfunnets behov
for å oppklare straffbare forhold tilsier at også dette
er straffbare handlinger som bør oppklares. Tvangselementet
vil imidlertid både bli tillagt vekt i vurderingen av straffesaken
og i behandlingen av utlendingssaken. Oppklaring av disse sakene
vil dessuten være nødvendig i arbeidet med å straffeforfølge
bakmennene.
Barne- og familiedepartementets høringsuttalelse følger
vedlagt, se vedlegg 2.
Det er ikke en aktuell problemstilling å vurdere et fingeravtrykkregister
som omfatter hele den norske befolkningen.
Formålet med utlendingsregisteret er å bringe
utlendingers identitet på det rene, jf. Ot.prp. nr. 83 (1991-1992).
Bakgrunnen for dette er at flere utlendinger kommer til Norge uten å være
i besittelse av pass eller andre reisedokumenter, identitetspapirer for øvrig
eller billetter. En del utlendinger ankommer med falske eller forfalskede
dokumenter. Utlendingsregisteret er dermed et viktig virkemiddel
for å sørge for å bringe utlendingers
identitet på det rene.
For befolkningen i Norge for øvrig eksisterer det et
system som innebærer at personers identitet lett kan bringes
på det rene. Det er dermed ikke samme behov for et fingeravtrykksregister
i utgangspunktet.
For øvrig vises det til det som er skrevet i proposisjonen
side 10 annen spalte.
l høringsbrevet er det skrevet at det bør
foreligge mistanke om en straffbar handling av "et visst alvor". Det
blir presisert at grensen for hva slags kriminalitet det siktes
til bør settes til forbrytelse som kan føre til fengsel
i "mer enn 6 måneder". Jeg viser til begrunnelsen i proposisjonen
side 12, for hvorfor straffbare handlinger med en slik strafferamme
bør kunne danne grunnlag for søk i utlendingsregisteret.
Ved å øke strafferammen for søk i
utlendingsregisteret til straffbare handlinger med en strafferamme på fengsel
i 3 år eller mer, utelukkes blant annet visse narkotikaforbrytelser,
legemsfornærmelse, skadeverk, naskeri m.v.
Ved å øke strafferammen for søk i
utlendingsregisteret til straffbare handlinger med en strafferamme på fengsel
i 5 år eller mer, utelukkes i tillegg straffbare forhold
som tyveri, legemsbeskadigelse, heleri, det å inngå forbund
om ran, trusler m.v.
Jeg viser igjen til begrunnelsen i proposisjonen side 12 for
hvorfor det er et ønske om at straffbare handlinger med
en lavere strafferamme bør kunne begrunne søk
i utlendingsregisteret.
KRIPOS har innarbeidede rutiner for både innregistrering
og sletting av fingeravtrykk i registrene. Rutinene finnes i Fingeravtrykksavdelingens
eget kvalitetssikringssystem. Sletting av blanketter foretas i henhold
til lister oversendt fra Utlendingsdirektoratet.
Utlendingsdirektoratet skal i henhold til utlendingsforskriften § 132
underrette KRIPOS når et avtrykk skal slettes.
Bruken av registeret fremgår av utlendingsforskriften § 131.
1 forbindelse med lovendringen vil det være nødvendig
med endringer i forskriften hva gjelder adgang til søk
i forbindelse med fingeravtrykk avsatt på et åsted
for en kriminell handling.
Lovforslaget tar ikke sikte på å endre dagens praksis
vedrørende registrering og sletting av fingeravtrykk i
registeret. De problemstillinger som høringsinstansene
påpeker vil imidlertid bli gjennomgått og vurdert
i forbindelse med endringer i utlendingsforskriften som følge
av lovendringen.
Det er ikke slik at Norge har forpliktet seg til å anerkjenne
eller rette seg etter andre lands forvaltningsavgjørelser.
Som påpekt i proposisjonen side 25 annen spalte pålegger
direktivet medlemsstatene å innrette sin nasjonale lovgivning
slik at myndighetene har mulighet til å anerkjenne et annet
Schengen-lands avgjørelser om utsendelse. Men direktivet
pålegger ikke noen plikt til å gjennomføre
et slikt vedtak. Avgjørelser som tas i henhold til direktivets
bestemmelser, skal iverksettes i samsvar med nasjonal lovgivning.
Jeg må først presisere at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
flere ganger har uttalt at utvisning ikke er straff.
Spørsmålet om utvisning bør treffes
av domstolene sammen med straffesaken blir vurdert i forbindelse
med Utlendingslovutvalgets utarbeidelse av ny utlendingslov.
Jeg er enig i at utvisning er et sterkt virkemiddel. Ved vurderingen
av om en utlending skal utvises blir det alltid foretatt en forholdsmessighetsvurdering. Dette
følger av utlendingsloven § 29 annet ledd og § 30
tredje ledd. En forholdsmessighetsvurdering skal sikre at det ikke
treffes vedtak om utvisning dersom det i betraktning av forholdets
alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et
uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste
familiemedlemmene. Det er helt klart at utlendingsmyndighetene ved
vurderingen av om vedkommende skal utvises må se hen til
våre internasjonale forpliktelser, deriblant Barnekonvensjonen.
Jeg viser i denne sammenheng til utlendingsloven § 4 hvor
det heter: " Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler
som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke
utlendingens stilling".
I tillegg kan det nevnes at utlending som er født i Norge
og som siden har hatt uavbrutt fast bopel her, ikke kan utvises.
Videre er det et utvidet utvisningsvern overfor utlendinger som
har bosettingstillatelse eller som fyller vilkårene for
slik tillatelse, jf. utlendingsloven § 30. Det utvidede
utvisningsvernet vil i stor grad komme mindreårige kriminelle
lovbrytere til gode. Utlendingslovutvalget skal dessuten vurdere om
det i loven bør komme til uttrykk et absolutt vern mot
utvisning for utlendinger som har kommet til Norge i ung alder,
eller som har særlig lang botid i landet.
Politidistriktene opplever at fingeravtrykksidentifikasjon vil
ha stor betydning på etterforskningsstadiet. Etter avhør
med eventuelle tilståelser osv. vil en identifikasjon som
følge av fingeravtrykk ha mindre betydning i retten.
Det er ikke mulig å oppgi i hvilket omfang åstedsavtrykk
har direkte betydning for oppklaring av ulike straffbare forhold.
Etter at et åstedsavtrykk har blitt plottet/kodet
vil avtrykket bli sendt til søk mot databasen over registrerte
fingeravtrykksblanketter i dataregisteret AFIS, med de fingeravtrykksdata
og filtreringer som operatøren har angitt (i dag ikke mot
utlendingsregisteret). Datasystemet fungerer her som et "gjenfinnings verktøy".
De angitte data for søking sammenlignes mot tilsvarende
data i registeret. Dette får kun konsekvenser overfor den
personen som har avsatt åstedsavtrykket, dersom vedkommende
finnes i databasen.
Det er ikke mulig å svare på hvor sannsynlig
det er at kriminelle ikke etterlater seg fingeravtrykk på et åsted. Årsakene
til at kriminelle etterlater, eventuelt ikke etterlater seg avtrykk,
på åsteder er mange og til dels sammensatte. I
hvilken grad politiet greier å finne og sikre eventuelle
avtrykk er like sammensatt. KRIPOS sin erfaring tilsier imidlertid
at kriminelle i stor utstrekning etterlater fingeravtrykk i samband med
kriminelle handlinger, også i volds- og narkotika saker.
Se ovenfor under svar på spørsmål
1 i brev av 02.05.2003.
Det ingen aktuell problemstilling å vurdere bruk av
DNA registeret som nå opprettes for å kontrollere familiegjenforeningssaker.
DNA-testing i familiegjenforeningssaker er et tilbud til den enkelte
familie. Disse DNA-prøvene lagres ikke i noe register.