Regjeringen foreslår i denne proposisjonen endringer
i sentralbankloven, opphevelse av valutareguleringsloven og penge-
og kredittreguleringsloven samt enkelte endringer i finansieringsvirksomhetsloven.
For det første foreslås endringer i reglene for
og praksis ved oppnevning til Norges Banks hovedstyre og representantskap.
Det foreslås et prinsipp om offentlighet rundt hovedstyrets
rentebeslutninger. For det andre foreslås enkelte andre
endringer i sentralbankloven i tilknytning til Norges Banks organisering
og virksomhet. Dette er endringer som generelt har til formål å modernisere
loven. For det tredje foreslås å oppheve valutareguleringsloven
og penge- og kredittreguleringsloven. Det foreslås imidlertid å videreføre
elementer i disse lovene som fortsatt anses å ha aktualitet.
Når det gjelder oppnevning til hovedstyret mv., vises
det til at de fem ordinære medlemmene til Norges Banks
hovedstyre med vararepresentanter i dag oppnevnes av Kongen etter
forslag fra de politiske partienes stortingsgrupper etter styrkeforholdet
på Stortinget. Regjeringen legger opp til å endre
dette, slik at hovedstyremedlemmer skal oppnevnes av Kongen uten
at noen spesielle instanser eller organisasjoner foreslår
bestemte personer til vervene. Det foreslås å videreføre
gjeldende praksis om at en skal legge vekt på å få et
hovedstyre som representerer et bredt spekter av samfunnsinnsikt.
Regjeringen foreslår i tillegg enkelte endringer i habilitetsreglene,
slik at kretsen av personer som ikke kan oppnevnes til hovedstyret
utvides noe i forhold til gjeldende rett. Også når
det gjelder adgangen til å oppnevne nærstående,
gjøres det innstramninger. Det foreslås i den forbindelse
bl.a. at nærstående til personer med tilknytning
til Storting og regjering ikke skal kunne oppnevnes. Regjeringen
foreslår også å lovfeste et prinsipp
om offentlighet rundt hovedstyrets rentebeslutninger. Regjeringen
antar at lovfesting av et slikt prinsipp vil markere og kunne legge
til rette for å videreutvikle den positive utviklingen
med økt åpenhet og offentlighet knyttet til hovedstyrets
beslutninger.
Videre foreslår Regjeringen enkelte andre endringer
som har til formål å modernisere sentralbankloven.
Det foreslås bl.a. å avskjære Norges
Banks adgang til å yte kreditt til staten og stramme inn
på adgangen til å yte kreditt til andre enn banker.
Det foreslås videre endringer i reglene om Norges Banks avdelinger,
representantskapets oppgaver og adgangen til å gi forskrifter
om plassering av valutareservene.
Regjeringen foreslår å oppheve valutareguleringsloven
og penge- og kredittreguleringsloven. Det antas ikke lenger å være
behov for de reguleringstiltak disse lovene gir hjemmel til. Det
vises i den anledning til at penge- og kredittreguleringene i hovedsak
ble avviklet på 1980-tallet og at valutareguleringene ble
gradvis avviklet i løpet av 1980- og 1990-tallet. Et særlig
spørsmål er om det er behov for å videreføre
enkeltbestemmelser i disse lovene. Regjeringen går ikke
inn for å videreføre et lovgrunnlag for å fastsette
en avgift på valutaomsetning, sk. Tobin-avgift. Dersom
det skulle bli aktuelt å innføre en slik avgift,
mener Regjeringen dette eventuelt bør skje i form av en
lovendring. Regjeringen foreslår imidlertid å videreføre
valutareguleringslovens regulering av valutaveksling og betalingsformidling
med utlandet, i form av et nytt kapittel 4a i finansieringsvirksomhetsloven.
Slik valutavirksomhet kan i dag bare drives av valutabanker, men
Regjeringen foreslår at også finansieringsforetak
skal kunne yte slike tjenester. Etter forslaget vil valutavirksomhet
fortsatt være underlagt konsesjonsplikt og tilsyn av Kredittilsynet. Det
antas at en slik løsning representerer en hensiktsmessig
avveining mellom bedre tilgjengelighet og konkurranse på den
ene siden, og hensynet til å motvirke at slike foretak
brukes til hvitvasking av utbytte og terrorfinansiering på den
andre siden. For øvrig foreslås en generell hjemmel
i sentralbankloven til å innføre beskyttelsestiltak
i en krisesituasjon med ekstremt store kapitalbevegelser til og
fra utlandet. Det foreslås også en opprydning
i reglene om adgangen til å innhente opplysninger til bruk
for utarbeidelse av statistikk og kontroll mv.
De enkelte forslag og deres begrunnelse er nærmere omtalt
nedenfor og i proposisjonen. I proposisjonen er det bl.a. også gitt
en nærmere beskrivelse av gjeldende norsk rett, utenlandsk
rett, høringsnotat fra Finansdepartementet av 18. januar
2003 om endringer i sentralbankloven og opphevelse av valutareguleringsloven
og penge- og kredittreguleringsloven, høringsinstansenes
merknader og internasjonale forpliktelser av betydning for penge-,
kreditt- og valutareguleringer. I tillegg inneholder proposisjonen,
i kapittel 11, en oversikt med merknader til de enkelte bestemmelser
som foreslås.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig
Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen
og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Heidi Larssen, Erlend Nornes og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun
Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig
Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal,
fra Senterpartiet, Arne Braut, fra Venstre, May Britt Vihovde, og
fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til merknader under
de enkelte punkter nedenfor.