3.1 Sammendrag

Når det gjelder forbudet mot forskning på befruktede egg, vises det til at Stortinget nylig har behandlet og vedtatt gjeldende lovbestemmelser, jf. Ot.prp. nr. 108 (2001-2002) og Innst. O. nr. 25 (2002-2003), og departementet går ikke inn i noen nye vurderinger i proposisjonen. Fordi det fremmes forslag til en ny lov, foreslår departementet likevel en teknisk endring ved at kapittel 3a, om forbud mot bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer, tas inn i kapittel 3, som ny § 3-3.

Etter departementets vurdering er det ønskelig å tydeliggjøre i loven at enhver framstilling av menneskeembryoer for ikke-reproduktive formål er forbudt, og at framstilling av mennesker som verken er kloning eller assistert befruktning, skal omfattes av lovens regulering. Departementet foreslår at bestemmelsene i gjeldende lovs kap. 3 og kap. 3a videreføres uten materielle endringer.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 238 (2001-2002) til St.meld. nr. 14 (2001-2002) der komiteens flertall gikk inn for en videreføring av forbudet mot forskning på befruktede egg.

Flertallet merker seg at flertallsinnstillingen er fulgt opp av departementet, og at lovutkastet er i tråd med Stortingets tilrådning. Flertallet er tilfreds med dette.

Flertallet viser til komitéflertallets begrunnelse for å gå inn for et forbud mot forskning på befruktede egg slik dette framgår av Innst. S. nr. 238 (2001-2002). Forskning på befruktede egg er etter dette flertallets syn problematisk fordi det gjør liv til et middel i stedet for et mål i seg selv.

Flertallet mener at Norge har muligheter til å utvikle seg til et foregangsland gjennom valg av teknologier som ikke stiller oss overfor betydelige etiske dilemmaer. Gjennom selvstendige veivalg i Norge på dette området vil norske fagmiljøer kunne tilføre utlandet verdifull viten som andre land vil kunne nyttiggjøre seg. Argumentet om at Norge passivt nyttiggjør seg utenlandsk forskning som er forbudt i Norge, vil dermed etter flertallets syn være et lite holdbart argument, fordi den norske lovgivningen på området dermed kan bidra til ny viten i andre land. Dette medfører også etter flertallets syn at norsk forsk­ningsinnsats på de aktuelle områdene både skal videreføres og intensiveres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at det er knyttet store forventninger til fremtidens muligheter for genterapi. Forskningen er intens over hele verden, og forhåpningene til hva det kan bety, er store. Disse medlemmer viser i den forbindelse til hvilken betydning stamcelleforskningen har; sykdommer som til nå har vært uhelbredelige, aner en behandlingsmuligheter for.

Disse medlemmer mener det er en etisk forpliktelse å bidra til kunnskapsutvikling på områder som kan gi behandlingsmuligheter til svært syke mennesker. Disse medlemmer finner på denne bakgrunn Norges forbud mot å forske på befruktet egg og forbud mot somatisk kjernetransplantasjon (såkalt terapeutisk kloning) meget problematisk. Disse medlemmer viser til at forskning på befruktet egg skjer i de fleste land. Det er bare Norge, Østerrike og Tyskland som forbyr slik forskning.

Disse medlemmer viser til at metoder for befruktning utenfor kroppen bygger på forskning på befruktede egg, og mener det vil være inkonsekvent å forby forskning på befruktet egg når vi tar i bruk behandlingsmetoder som er utviklet på grunnlag av slik forskning. Disse medlemmer legger vekt på den betydning kunnskap basert på forskning på stamceller fra befruktede egg vil ha for behandling av en rekke alvorlige sykdommer.

Disse medlemmer viser til at et flertall av tidligere høringsinstanser og lekmannskonferansen i november 2001 gikk inn for at det på visse vilkår skulle åpnes for forskning på befruktede egg, og at et flertall av høringsinstansene vil tillate terapeutisk kloning. Disse medlemmer deler flertallets syn og viser samtidig til at norsk lovgivning vedrørende stamcelleforskning er mer restriktiv enn den er i de land det er naturlig å sammenlikne oss med. Disse medlemmer er bekymret for at Norge vil sakke akterut i forhold til et internasjonalt kunnskaps- og forskningsområde. Disse medlemmer finner det videre problematisk urimelig at Norge skal gjøre bruk av disse medisinske nyvinningene som etter hvert kommer, uten selv å bidra til kunnskapsutviklingen på dette området, og endog forbyr den samme forskning. Disse medlemmer vil åpne for muligheten av å forske på befruktet egg og tillate somatisk kjernetransplantasjon på visse vilkår.

Disse medlemmer mener også at forskning på befruktede egg bør tillates på visse vilkår; at slik forskning bare må skje på overtallige egg, at befruktede egg som har vært gjenstand for forskning, ikke må tilbakeføres til kvinnen, men tilintetgjøres, og at det må være forbud mot å fremstille befruktede egg til forskningsformål.

Disse medlemmer viser til at forskning på befruktede egg på et tidlig stadium er tillatt i mange av de land vi ofte sammenligner oss med. Disse medlemmer vil peke på at det er ikke begrunnet hvorfor vi i Norge skulle ha behov for en mer restriktiv lovgivning. Disse medlemmer mener det er inkonsekvent å ta i bruk nye behandlingsformer uten å ha lov til å delta i forskning. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot forslaget til § 3-1 om forbud mot forskning på befruktede egg m.m.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser heller ikke at forbudet mot terapeutisk kloning har noen etisk begrunnelse. Disse medlemmer viser til at Regjeringens henvisning i odelstingsproposisjonen til filosofen Kant, når det gjelder å definere egg som et menneske, imøtegås klart av en ledende norsk etiker på side 7 i Aftenpostens morgennummer 7. august 2003, professor Jens Saugstad. Disse medlemmer viser videre til Aftenpostens kronikk søndag 24. august 2003 der filosofiprofessor Øyvind Baune slår fast at det er usikkerhet omkring den moralske status for befruktede menneskelige eggceller, og at det derfor vil være begrensninger på bruken av dem, eksempelvis i kosmetikkindustrien. Han fremhever imidlertid at begrensningene ikke bør ramme viktig medisinsk forskning. Disse medlemmer mener det er all grunn til å lytte til fremtredende professorer i etikk og filosofi i vårt land når de fremhever at avgjørelser i denne sammenheng bør ha en bredest mulig basis i et flerkulturelt og demokratisk samfunn som vårt. Når det gjelder forslaget om forbud som rammer viktig medisinsk forskning som kunne fått positive konsekvenser for behandling av sykdom, mener disse medlemmer det ikke er noen grunn til å tro at dette har et bredt flertall i folket. Det er etter disse medlemmers mening snarere slik at det nye lovforslaget representerer synet til en liten gruppe mennesker med svært restriktivt syn, som ikke uten videre bør få lov å diktere nasjonens holdning til det som kan bli viktige medisinske fremskritt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mener at konsekvensen av Regjeringens ytterst restriktive syn i denne sammenheng kan bli vidtrekkende og bl.a. føre til at bioteknologisk forskning og industri som det satses på i land vi ellers sammenligner oss med, vil bli hindret på avgjørende måte i Norge.

Det er, slik disse medlemmer ser det, viktig at man ikke får et forbud mot anvendelse av overtallige befruktede egg til fremstilling av stamceller for behandling av håpløs sykdom. Disse medlemmer vil understreke at det i dag er mye som tyder på at forventningene en hadde for relativt kort tid siden til stamceller fra fødte individer, var for optimistiske, og at det vil være behov for stamceller av føtal opprinnelse for å oppnå signifikant medisinsk effekt. Disse medlemmer viser til tidsskriftet Nature for 4. april 2002 og mener spørsmålet bør underkastes grundig faglig vurdering. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot forslaget til § 3-2.

Disse medlemmer vil peke på at det ved celledeling kan oppstå eneggede tvillinger som er arvemessig like individer, og går ut fra at det i § 3-3 er ment fremstilling ved kloning. Med dette utgangspunktet vil disse medlemmer, som ønsker forbud mot "kopiering" av mennesker, støtte forslaget til § 3-3.