Til Odelstinget
I St.prp. nr. 64 (2001-2002) (kommuneproposisjonen) varslet Kommunal-
og regionaldepartementet at det ville komme tilbake med et lovforslag
om kontroll og tilsynssystemet i kommunene og fylkeskommunene basert
på at det åpnes for konkurranseutsetting av den
kommunale og fylkeskommunale revisjonen.
Kjerneinnholdet i lovforslaget dreier seg om å legge
til rette for konkurranseutsetting av kommunal revisjon. Det fremmes
også forslag om enkelte andre lovendringer som ikke har
noen nødvendig sammenheng med at det åpnes for
konkurranseutsetting. Siktemålet med disse endringene er å styrke
den kommunale egenkontrollen.
I lovforslaget er det tatt inn hjemler for å gi forskrifter
om kontrollutvalgets virksomhet og om revisjon av kommuner.
Det er ikke foretatt gjennomgripende endringer i det system for
kommunal egenkontroll som ble innført i kommuneloven av
1992. Bortsett fra at det foreslås å åpne
for at kommunene kan beslutte å konkurranseutsette revisjonstjenestene,
ligger hovedtrekkene i regelverket fast.
Der annet ikke fremgår uttrykkelig, vil i det følgende
begrepet "kommune" bli brukt som fellesbetegnelse på kommuner
og fylkeskommuner, og uttrykket kommune-/kommunal revisjon
som en samlebetegnelse på både kommunerevisjoner, fylkesrevisjoner
og distriktsrevisjoner.
Høringsnotatet med lovforslag fra Kommunal- og regionaldepartementet
ble sendt på ekstern høring 13. desember
2002, med frist for å avgi uttalelse 14. februar
2003. Det har kommet inn totalt ca. 190 høringsuttalelser
innen fristen.
Mange gir eksplisitt støtte til forslaget om å åpne for
konkurranseutsetting. En god del "tar det til etterretning" og fokuserer
uttalelsen på enkeltheter i lovforslaget. De interkommunale
revisjonsenhetene er gjennomgående mer negative til forslaget
enn andre høringsinstanser. En del revisjonsenheter er
svært kritiske, og mener at spørsmålet
om å åpne for konkurranseutsetting burde vært
gjenstand for en bred utredning i form av en NOU. En del kommuner
har sluttet seg til dette.
I proposisjonen gis en nærmere beskrivelse og vurdering
av kontroll og tilsyn med og i kommuner og fylkeskommuner. Både
den såkalte kommunale egenkontroll og statlig kontroll
og tilsyn med kommunene er omtalt. Også sammenhengen mellom
intern og ekstern kontroll og tilsyn drøftes.
Med utgangspunkt i et system med lokalt selvstyre, kan det stilles
spørsmål om tilsyn er nødvendig for å sikre
at kommunene og fylkeskommunene etterlever lov- og regelverk. Staten
har likevel valgt å sikre den enkeltes rettssikkerhet,
faglige hensyn og andre nasjonale hensyn og mål gjennom
kontroll og tilsyn av kommunesektorens virksomhet.
Kontroll og tilsyn av kommuner og fylkeskommuner kan være
intern (utføres av kommunen selv) eller ekstern (utføres
av staten). Sammenhengen mellom kommunal og fylkeskommunal egenkontroll
og statlig tilsyn inngår i spenningsfeltet mellom lokal handlefrihet
og dermed lokalt ansvar, og statlig styring. Detaljert statlig tilsyn
markerer statlig nasjonalt ansvar og toner ned - eller utydeliggjør
- det lokale ansvar. Ved å legge mer vekt på kommunal
og fylkeskommunal egenkontroll markeres og tydeliggjøres
lokalt ansvar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald
Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti,
Leif Christian Johansen og Anita Apelthun Sæle, og fra
Senterpartiet lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til
at Regjeringen fremmer lovforslag om kontroll- og tilsynssystemet
i kommuner og fylkeskommuner basert på at det åpnes
for konkurranseutsetting av hele eller deler av den kommunale og
fylkeskommunale revisjon.
Komiteen viser til at kommunesektoren forvalter
betydelige økonomiske midler på vegne av fellesskapet.
Det er derfor av stor samfunnsmessig interesse med et godt fungerende
kontroll- og tilsynssystem som påser at fellesmidlene utnyttes
på en effektiv og samfunnsgagnlig måte.
Komiteen mener i denne sammenheng at det er viktig
at det tilrettelegges for et godt fungerende kontroll- og tilsynssystem
i kommunesektoren. Et godt kontroll- og tilsynssystem skal bidra
til å sikre kommunene en best mulig ressursforvaltning
til fordel for både fellesskapet og enkeltmennesket.
Komiteen er av den oppfatning at kontroll og tilsyn
med kommunal virksomhet først og fremst må baseres
på kontroll og tilsyn med kommuneregnskapet, økonomistyring,
ressursbruk, resultatvurdering av måloppnåelse,
kostnadseffektiv drift og etterlevelse av lovpålagte oppgaver.
For å vurdere den kommunale virksomhet og forvaltning må det
foretas en kvalitativ forsvarlig revisjon som tar for seg alle disse
nevnte områder. Samtidig er det viktig å ivareta
og videreutvikle en nødvendig og hensiktsmessig grad av
lokal handlefrihet.
Komiteen ser det som en viktig utfordring å bidra
til å utforme et effektivt lov- og regelverk for kommunal
kontroll- og tilsynsvirksomhet som på en best rimelig og
helhetlig måte gjør det mulig å ivareta tilsyns-
og kontrolloppgavene innenfor de respektive områder.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil visa til
at Regjeringa gjennom sitt framlegg om å konkurranseutsetja
kommunal revisjon opnar for marknadsliberalisering på eit
område der konkurranse og marknadstenking passar dårleg.
Den offentlege revisjonen i Noreg har heilt sidan folkestyret
vart grunnlagt for snart 200 år sidan hatt ein sentral
posisjon i forvaltninga. Ved innføringa av formannskapslova
i 1837 vart den kommunale revisjonen lovfesta som eit viktig ledd
i internkontrollen i kommunar og fylkeskommunar. Då revisjonsinstituttet
vart rekonstruert etter den andre verdskrigen, vart det frå Stortinget
si side uttala at kommunerevisjonen skulle vera kommunestyret sitt
kontrollorgan på same måte som Riksrevisjonen
kontrollerer Stortinget.
Fleirtalet vil peika på dei sterke åtvaringane som
er komne mot denne lova frå kommunane, fagrørsla
og kommunale revisjonsmiljø. Det kan synast som om lovendringa
er prega meir av eit hastverksarbeid enn av ei gjennomarbeidd lovendring.
Vanleg praksis har vore at omfattande lovsaker har vore utgreidde
gjennom ein NOU eller tilsvarande. Slik er det ikkje i denne saka,
noko også mange av høyringsinstansane stiller
seg undrande til. Mange av dei fagleg svake sidene ved saka kunne
vore løyste ved ei offentleg utgreiing.
Fleirtalet meiner det er uheldig at Regjeringa fremmar
saka parallelt med tre utgreiingar som no blir gjort, og som har
relevans for saka: Bruk av offentleglova overfor private aktørar,
organisering av skatteinnfordringa og statleg tilsyn med kommunesektoren.
Fleirtalet finn det påfallande at ikkje
Regjeringa avventar tilrådingane frå desse utvala
før ein vurderer nærare kva organisering kommunal
og fylkeskommunal revisjon skal ha i framtida.
Fleirtalet går difor imot lovendringa.
Fleirtalet fremjar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa vurdera endringar i lov 25. september
1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. i lys av tilrådingane
frå dei utvala som no er i arbeid på tilstøytande
område."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at lovforslaget fra departementet
ikke medfører et pålegg til kommunene om å konkurranseutsette
revisjonen, kun at det åpnes for en slik ny mulighet i
kommuneloven.
Proposisjonen inneholder et generelt kapittel om gjeldende rett.
Dette inneholder beskrivelsen av gjeldende rett om kommunal egenkontroll,
kommunestyrets tilsynsansvar, kontrollutvalget, revisjon m.m.
Kommuneloven § 60 og forskrifter om kontrollutvalg
(FOR 1993-01-13-4044) og revisjon (FOR 1993-01-13-4045) av 13. januar
1993, gir regler om kommunal revisjon og kontrollutvalg. Det er
kommunestyret og fylkestinget som har det øverste tilsynsansvaret
med kommunens forvaltning. Kommunestyret/fylkestinget har
plikt til å etablere et kontrollutvalg som skal
føre løpende tilsyn med den kommunale/fylkeskommunale
forvaltning på sine vegne, jf. § 60 nr.
2. Kontrollutvalget skal etter dette ikke føre tilsyn med
kommunestyrets/fylkestingets virksomhet, og heller ikke
overprøve rene politiske hensiktsmessighetsvurderinger
som øvrige politiske organ foretar.
Kommuneloven § 60 innebærer et forbud
mot å sette ut revisjonen til private firma. Etter revisjonsforskriften § 5
siste ledd kan revisjonen - når den finner det nødvendig
- gjøre bruk av sakkyndig bistand.
Kommunene og fylkeskommunen må enten opprette en egen
kommunal eller fylkeskommunal revisjon, eller opprette en felles
revisjon for flere kommuner eller fylkeskommuner innen et revisjonsdistrikt,
jf. kommuneloven § 60 nr. 3 og 4. Sentrale momenter
ved opprettelse av distriktsrevisjoner er bl.a. å styrke
revisjonens uavhengighet, samle og styrke revisorkompetansen og
gi bedre muligheter for spesialisering.
Det fremgår av revisjonsforskriften § 5
at kommunerevisjonen skal revidere kommuneregnskapet, administrasjonens
internkontroll og utføre forvaltningsrevisjon. I tillegg
skal kommunerevisjonen revidere skatteregnskapet og overformynderiregnskapet.
Revisjonen skal også sørge for sekretærhjelp
til kontrollutvalget, jf. revisjonsforskriften § 5
femte ledd.
Tilsyns- og kontrollarbeid skal bl.a. bidra til at allmennhetens
tillit til den kommunale/fylkeskommunale forvaltning blir
styrket. Enhver revisor må være uavhengig hvis
arbeidet skal inngi tillit. For kommunal revisjon er det gitt en
rekke bestemmelser som skal sikre slik uavhengighet, jf. revisjonsforskriften § 2.
Revisjonen og kontrollutvalget er å anse som forvaltningsorganer.
Dette innebærer at både forvaltningsloven og offentlighetsloven
regulerer virksomheten. Revisjonen er gitt taushetsplikt om alle
opplysninger som de under sin virksomhet får kjennskap til,
jf. revisorforskriften § 12 siste ledd, og går
dermed lenger enn den alminnelige taushetsbestemmelsen i forvaltningsloven § 13.
Bestemmelser om taushetsplikt for kontrollutvalgsmedlemmene fremgår
av kontrollutvalgsforskriften § 7.
Komiteen viser til at det er kommunestyret
og fylkestinget som har det øverste tilsynsansvaret med kommunesektorens
forvaltning. Kommunestyret/fylkestinget er lovpålagt å etablere
et eget kontrollutvalg som skal forestå den løpende
tilsynsvirksomheten av forvaltningen på sine vegne.
Komiteen viser til at kommuneloven § 60
setter et forbud mot å sette ut kommunal revisjon til private
firma. Ifølge den gjeldende/særskilte
revisjonsordningen for lokalforvaltningen skal revisjonen i dag
skje enten ved egen kommunal eller fylkeskommunal revisjon, eller
ved felles revisjon i regi av flere kommuner eller fylkeskommuner
innen et revisjonsdistrikt.
Komiteen viser til at per 1. januar 2003
var det åtte kommuner og 16 fylker som hadde egne revisjonsenheter.
De øvrige to fylker og 426 kommuner ble revidert av 73
distriktsrevisjoner. I de til sammen 97 kommunale revisjonsenhetene
er det rundt 850 ansatte. Det vil si at interkommunale samarbeidsløsninger
gjennom distriktsrevisjonen er den absolutt dominerende på det
kommunale revisjonsområdet.
Komiteen har merket seg at det de senere årene
har foregått en til dels omfattende omorganisering av kommunal
revisjon til større og færre distriktsrevisjoner.
Et vesentlig moment i denne sammenheng har vært ønsket
om å styrke revisjonens objektivitet og uavhengighet, samt øke
den faglige bredden og styrke revisorkompetansen.
Komiteen viser til at kommunerevisjon er betydelig
videre enn tradisjonell revisjon.
Komiteen viser i denne sammenheng til at revisjonens
oppgaver er regulert i egen forskrift. Her fremgår det
at kommunerevisjonen skal:
Revidere kommuneregnskapet
Revidere administrasjonens internkontroll
Utføre forvaltningsrevisjon
Revidere skatteregnskapet
Revidere overformynderiregnskapet
Være sekretariat for kontrollutvalget
Komiteen viser til at både revisjonen
og kontrollutvalget er å anse som forvaltningsorganer og
er følgelig underlagt offentlighetsloven og forvaltningsloven.
Komiteen vil understreke betydningen av at revisors
rolle og arbeid er basert på uavhengighet, habilitet og
objektivitet. Revisor må ikke ha noen som helst tilknytning
til den reviderte virksomhet som svekker vedkommende revisors uavhengighet
og objektivitet.
Drøftelsen i proposisjonen om prinsippet om å åpne
for konkurranseutsetting av revisjonen er i stor grad en gjengivelse
av de vurderinger som ble gjort i kommuneproposisjonen våren
2002 - og høringsnotatet - nærmere knyttet opp
til lovforslaget. Hovedvekten er lagt på en prinsipiell
vurdering og vektlegging av at spørsmålet om konkurranseutsetting
må være opp til kommunene selv å avgjøre.
Departementet viser til at prinsippet om kommunalt selvstyre
ligger til grunn for norsk kommuneforvaltning. Dette viser seg blant
annet ved at kommunenes kompetanse (myndighet) er negativt avgrenset. Dette
innebærer at når man ser bort fra de lovpålagte oppgaver,
er det i stor utstrekning opp til kommunene selv å avgjøre
hvilke tjenester som skal tilbys innbyggerne. Det viser seg også ved
at en kommune har relativt stor frihet til å organisere
virksomheten slik som den selv finner det hensiktsmessig. Bortsett
fra området for den egentlige offentlige myndighetsutøvelse,
er det også betydelig rom for å overlate til private
tilbydere å utføre oppgaver som kommunene har ansvar
for. Relativt få områder er skjermet for konkurranseutsetting.
Det er således ikke adgangen til konkurranseutsetting
som behøver spesiell begrunnelse. Det som etter departementets
oppfatning trenger særskilt begrunnelse, er hvorfor det
eventuelt ikke skal være adgang til konkurranseutsetting.
Departementet er kommet til at det ikke kan legges til grunn
at det er alminnelig anerkjente prinsipielle grunner som taler mot
at det skal åpnes for konkurranseutsetting av kommunal
revisjon. Når det ikke kan påvises avgjørende
prinsipielle betenkeligheter, bør prinsippet om kommunal
autonomi være svært tungtveiende.
Etter departementets oppfatning blir dette også et spørsmål
om hensiktsmessighet - nærmere bestemt hva som vil være
egnet til å fremme en best mulig kommunal egenkontroll.
Denne målsettingen må også ses på bakgrunn
av at staten har en klar interesse i at revisjonen i lokalforvaltningen
ordnes på en forsvarlig måte. Den sentrale rolle
kommunene har som ledd i den samlede offentlige forvaltning og tjenesteyting,
gjør at staten har et ansvar for å påse
at den kommunale revisjonsordning er betryggende.
Viktigere enn om den som utfører arbeidet er offentlig
eller privat ansatt, er imidlertid at vedkommende har de nødvendige
kvalifikasjoner, og at innholdet i det revisjonsarbeid som skal
gjøres er tilstrekkelig definert i de krav som gjelder
for revisjonsoppgavene.
Departementet ser ikke grunn til å tvile på at
aktørene i et marked for revisjon av kommuner vil satse ressurser
på å kunne tilby kommunene de tjenester som kreves.
Departementet legger til grunn at en markedssituasjon vil gi et
godt klima for å bygge opp kompetansen slik at kommunal
revisjon kan møte framtidens utfordringer.
Det har fra enkelte hold vært hevdet at et privat revisorfirma
som eventuelt får i oppdrag å revidere kommuner,
vil få betydelig innsikt i både politiske prosesser
og personsensitive opplysninger i kommunen. Hensynet til konfidensialitet
vil bli ivaretatt gjennom strenge taushetspliktregler. Dersom kommunens
ledelse ikke ønsker at et privat revisorfirma skal få innsyn
i politiske eller personsensitive opplysninger i kommunen - eller
av andre grunner ikke ønsker å gi slike oppdrag
til private revisjonsfirma - vil den kunne ta slike hensyn når
den vurderer om revisjonen skal konkurranseutsettes, og eventuelt
heller velge å ansette egne revisorer. Dersom slike hensyn ikke
eksisterer, eller ikke er tungtveiende nok, bør det åpnes
for konkurranseutsetting.
Høringsrunden har etter departementets vurdering ikke
frembrakt tungtveiende og vesentlige motforestillinger mot forslaget
om å åpne for konkurranseutsetting, eller det
konkrete innholdet i lovforslaget som skal legge til rette for dette.
Departementet er derfor i hovedsak blitt stående ved den
vurdering som fremgår av høringsnotatet, og fremmer
i proposisjonen forslag om lovendringer som legger til rette for
at kommunene selv kan bestemme om revisjonen skal konkurranseutsettes.
Lovforslaget er imidlertid på bakgrunn av innspill fra
høringsinstansene dels justert og dels utbygd på noen
punkter.
Når det i proposisjonen foreslås å åpne
for at kommunene kan konkurranseutsette revisjonen, betyr ikke dette
at det foreslås en total omlegging av regimet for kommunal
revisjon. Det er ikke tale om å pålegge kommunene å konkurranseutsette
revisjonen, men om å legge til rette for at de kommunene som ønsker
det selv kan avgjøre om de vil konkurranseutsette revisjonen.
De kommuner og fylkeskommuner som ønsker å beholde
revisjonen i egen regi, vil ha full anledning til det, innenfor
rammen av det som følger av regelverket om offentlige anskaffelser og
konkurranselovgivningen.
Regelverket for kommunal revisjon vil på samme måte
som i dag være forankret i kommuneloven - ikke i revisorloven.
Revisorloven gjelder ikke for revisjon av kommuner. Spørsmål
knyttet til revisjon av virksomheter som har revisjonsplikt etter
revisorloven, er ikke berørt i proposisjonen.
Det vil på samme måte som i dag bli gitt forskrifter
om kommunal revisjon med hjemmel i kommuneloven, og innholdet i
det revisjonsarbeid som skal gjøres i kommunene, vil i
hovedtrekk være det samme som før.
Den mer prinsipielle diskusjon om hvorvidt den som har et ansettelsesforhold
til den som revideres kan anses for å være mer
eller mindre uavhengig i forhold til kommunen enn en revisor som
ikke er ansatt i kommunen, ser departementet ikke grunn til å ta
opp i proposisjonen. Det ligger til grunn for departementets lovforslag
at revisorer ansatt i kommuner og fylkeskommuner anses for å ha
den tilstrekkelige uavhengighet til å utføre revisjonsarbeidet.
Departementets lovforslag inneholder de mest grunnleggende bestemmelser
om hvem som skal velge revisor for kommunen, hva revisors hovedoppgaver
skal være, krav til revisors uavhengighet, taushetsplikt
og rett til innsyn, samt bestemmelser om kontroll med kommunale
selskaper. Departementets lovforslag representerer likevel en vesentlig
utvidelse av kommunelovens bestemmelser om revisjon sammenlignet
med dagens ordning.
I en situasjon der det åpnes for at kommunene kan velge å sette
revisjonsoppdrag ut til andre aktører, vil det måtte
tas stilling til om det bare skal åpnes adgang til å sette
ut de oppgaver som i dag ligger til kommunerevisjonen samlet, eller
om det skal være anledning til å fordele ulike
revisjonsoppdrag på flere aktører som utfører
arbeidet under selvstendig faglig ansvar.
Departementet tar utgangspunkt i at det bør tilstrebes å legge
opp til en fleksibel ordning der kommunene i størst mulig
grad gis anledning til selv å vurdere hvilken revisjonsordning
den ønsker. Med mindre tungtveiende faglige grunner tilsier
at betenkelighetene ved å dele ulike revisjonsoppdrag på flere
aktører er så store at det vil være klart
uforsvarlig, vil departementet holde fast ved dette utgangspunktet.
Høringsrunden har ikke brakt fram vesentlige faglige innvendinger
som gir grunn til å avskjære kommunene fra å vurdere
dette selv.
Dersom det skal åpnes for adgang til å ha en
annen revisor for kommunale foretak (KF) enn den revisor som reviderer
kommunens årsregnskap, vil det kreve endringer i forskriften
om årsregnskap mv. for kommunale foretak. Dette gjelder
bl.a. regler om dokumentasjon og oppbevaring, om transaksjoner mellom
kommunen og foretaket og om årsoppgjør. Departementet
tar sikte på at endringer i forskriften om foretakenes
regnskap kan foretas i løpet av 2003.
Når det gjelder forvaltningsrevisjon har departementet
vanskelig for å se at betenkelighetene ved at denne oppgaven
utføres av en annen enn den som er ansvarlig for årsregnskapet,
er så store at muligheten bør avskjæres
i lov. Forvaltningsrevisjon skiller seg fra tradisjonell regnskapsrevisjon.
Videre er forvaltningsrevisjon etter sin karakter prosjektbasert.
Kommunen kan velge å fortsette dagens ordning, med egne
- i hovedsak interkommunale - revisjonsenheter. De kommunene som
har en egen revisjonsenhet - i hovedsak de store kommunene og de
fleste fylkeskommunene - kan velge å fortsatt ha det i
framtiden, eller sette oppgavene ut til aktører i markedet, enten
disse måtte være kommunalt eller privat eid.
De kommunene som ønsker å fortsette - eller etablere
et nytt - interkommunalt samarbeid om revisjon, står fritt
til å benytte de tilgjengelige sammenslutningsformer -
så som interkommunale selskaper, aksjeselskaper o.a. -
med unntak av kommuneloven § 27.
Departementets lovforslag er heller ikke til hinder for at en
kommunerevisor kan gis anledning til å overlate deler av
revisjonsarbeidet til en annen revisor/revisjonsfirma,
uten at det innebærer en fullstendig konkurranseutsetting
av revisjonen i form av at ansvaret for hele eller deler av revisjonsarbeidet overlates
til andre aktører. Revisjonsarbeidet vil i et slikt tilfelle
bli utført på den kommunalt (eller interkommunalt)
ansatte revisors ansvar. Slik kan det også etableres et
samarbeid mellom kommunerevisjonsenheten og andre aktører.
En del høringsinstanser gir uttrykk for at forslaget
om å åpne for konkurranseutsetting kan føre
til at distriktsrevisjonsenheter blir oppløst, og at dette
vil innebære at det ikke vil finnes andre alternativer
enn private firma i enkelte regioner. Departementet viser til at
avhengig av hvor mange kommuner som vil benytte seg av en mulighet
til å konkurranseutsette revisjonen, vil dette føre
til endringer i den struktur med interkommunale revisjonsenheter
som eksisterer i dag. I en situasjon hvor det åpnes for
at kommunene selv kan avgjøre hvordan en vil organisere
revisjonen, ligger det imidlertid i sakens natur at det vil være
lite aktuelt å gjennomføre noen overordnet statlig
styring av dette - utover de mekanismer vedrørende uttreden
og oppløsning av interkommunale enheter som det er vist
til i høringsnotatet.
Når det gjelder revisjon og kontroll på skatteinnfordringsområdet,
er det ikke foreslått å åpne for å konkurranseutsette
dette området. Bestemmelsene om kontroll og revisjon på dette
området hører under Finansdepartementet og Skattedirektoratet,
og kontroll og revisjonsansvaret er her delt mellom Riksrevisjonen
og dagens kommunerevisjonsenheter. For å kunne åpne
for å konkurranseutsette dette området ville det
vært nødvendig å etablere spesialregler
om uavhengighet/objektivitet/konfidensialitet.
Disse reglene ville måtte være så strenge
at de i praksis ville utelukke private revisorer/firma
fra å revidere dette området. Det er departementets
vurdering at det bør sperres for det - når dette
likevel er realiteten. Det foreslås at kontroll og revisjon
av kommunenes skatteoppkrevingsfunksjon overtas av staten.
Konsekvensene av denne statsovertakelsen vil bli omtalt i kommuneproposisjonen
for 2004 og i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Finansdepartementet.
En forsvarlig statlig ordning for kontroll og revisjon på dette
området vil etter departementets mening kunne være
etablert i løpet av første halvår 2004.
Nødvendige endringer i skattebetalingsloven fremmes
i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) med virkning fra 1. juli 2004.
Fra samme dato oppheves Skatteinstruks for kommunerevisorene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
departementet foreslår å åpne for konkurranseutsetting
av kommunal revisjon. Flertallet går imot
dette forslaget.
Flertallet mener at en hovedmålsetting
med endringer av den kommunale revisjonsordningen må være å sikre
best mulig tjenester for brukerne. Flertallet er
av den oppfatningen at forslaget om å konkurranseutsette
revisjonsordningen verken vil føre til mer effektive tjenester
eller bedre kvalitet i utførelsen av den. Flertallet mener
at det med det forslaget for kommunal revisjonsordning som foreligger, er
en åpenbar fare for økt byråkratisering,
og en mindre effektiv og dermed dyrere tjeneste. Flertallet kan
ikke se at det tjener brukerne. Flertallet mener
derfor at den foreslåtte lovendringen er unødvendig.
Flertallet viser til at hensynet til uavhengighet
og objektivitet er grunnleggende for enhver kontrollinstans. Det
som imidlertid er særlig krevende med hensyn til kommunal
revisjon, er forholdet til den lokale kommunale forvaltningen. Flertallet er
av den oppfatning at kunnskap om lokale forhold er et klart fortrinn
ved utøvelse av kommunal revisjon. Dette ivaretas på en
svært tilfredsstillende måte med dagens ordning. Flertallet er
kjent med den rådgivende funksjon som dagens revisjonsordning har
både for kommunenes administrative og politiske ledelse
og for innbyggerne. Flertallet er redd for at denne
tryggheten går tapt med det forslag som er framlagt.
Flertallet viser til at forslaget gjør
det mulig å konkurranseutsette hele eller deler av kommunal
revisjon, likevel slik at det skal være én ansvarlig
revisor for kommunens årsregnskap. Dette betyr at en og samme
kommune kan ha én revisor for kommunens årsregnskap,
en annen for et kommunalt foretak og igjen andre revisorer for hvert
enkelt forvaltningsrevisjonsoppdrag (prosjekt). I tillegg kommer
at det kan velges egne revisorer for ulike mindre attestasjonsforhold
som eksempelvis regnskapet over pasientmidler ved kommunale institusjoner.
Flertallet mener en slik ordning vil være
uheldig av flere grunner. Kommunene vil miste den synergi som følger
av at revisor må ha god kjennskap til totaliteten for å utføre
en kvalitativt god revisjon. Dessuten kan det bli uklart ansvarsforhold
mellom de ulike revisorene i tilfeller der forhold ikke er avdekket
eller ikke tatt opp.
Flertallet er kjent med at for å gjennomføre revisjon
av årsregnskapet må revisor sette seg inn i hvilke
forhold som representerer en risiko for kommunen. På den
måten vil revisjon av årsregnskapet kunne gi viktige
bidrag for gjennomføring av andre revisjonsoppgaver. Dersom
dette er forhold som ligger utenfor den aktuelle revisors ansvarsområde,
kan vedkommende velge å bringe dette fram for kommunens
kontrollutvalg. Dette vil både omfatte forhold som gjelder
regnskapsrevisjon og andre forhold som hører inn under
forvaltningsrevisjon. Kommunens revisor har følgelig et
ansvar for å vurdere totaliteten for kommuneoppdraget.
Dersom kritiske forhold kommer for en dag, og dette ikke er vurdert
av revisor og kontrollutvalget, vil det være betimelig
både å stille spørsmål og få svar
på hvordan revisor har vurdert forholdet. Flertallet er
bekymret for at med den foreslåtte modellen vil et slikt
ansvarsforhold kunne bli uklart og dermed problematisk. Det kan også oppstå situasjoner
der ulike revisorer, ut fra ulikt ståsted og manglende
totaloversikt, vurderer forholdene ulikt og gir delvis motstridende
rapporter til kontrollutvalget.
Flertallet mener at den foreslåtte ordningen kan
føre til uklare ansvarsforhold, en manglende totaloversikt
over kommunens virksomhet, at uheldige forhold ikke blir avdekket
i tide samt føre til uutnyttet synergi mellom de ulike
revisjonsoppgavene.
Flertallet viser til at Regjeringen ikke går
inn for å opprette et statlig tilsynsorgan. Høringsrunden viste
at høringsinstansene gjennomgående har gitt uttrykk
for at de ønsker etablert en statlig tilsynsordning (offentlig
kvalitetskontroll).
Flertallet er kjent med at revisjon er et område
der bruker/kjøper av informasjonen ofte har liten kunnskap
om kvaliteten på arbeidet som ligger bak revisors uttalelse.
På grunn av ulike mål og press på pris
og kostnadsnivå kan dette føre til at kvaliteten
av revisjonsarbeidet reduseres. Den siste tids skandaleoppslag om
revisjonsbransjen viser dette med all tydelighet.
Flertallet viser til at det i forslaget er beskrevet
at kontrollutvalget skal føre tilsyn med revisor. Det heter
videre:
"Dersom dette tilsynet skulle kunne bli tilstrekkelig
effektivt ville det forutsette en betydelig kompetanse i kontrollutvalget
eller dets sekretariat."
Flertallet er kjent med at Norges Kommunerevisorforbund
(NKRF) har etablert en frivillig forbundsbasert kvalitetskontroll.
Denne ordningen gjelder bare for forbundets medlemmer. Den norske
Revisorforening (DnR) har en tilsvarende ordning for sine oppdragsansvarlige
medlemmer, men denne ordningen gjelder oppdrag som faller innenfor
revisorlovens område og vil ikke, uten endringer, omfatte revisjon
av kommuner. Flertallet mener derfor at en slik frivillig
kvalitetskontroll ikke vil omfatte alle aktørene og derfor
ikke gi et tilstrekkelig grunnlag for sikkerheten. I tillegg vil
den kunne skape ulike konkurranseforhold mellom markedsaktørene.
Flertallet viser til proposisjonen (kap. 4.11,
s. 66) der det beskrives at det i forskrift vil bli stilt nærmere
krav til innholdet av kommunal revisjon, og nærmere kvalifikasjonskrav
til den som skal kunne ta revisjonsoppdrag for kommuner. Det legges
til grunn at kvalifikasjonskrav sammen med bransjebaserte kvalitetskontroller
i den innledende fase skal være tilstrekkelig til å sikre
kvaliteten på det kommunale revisjonsarbeidet.
Det ligger i sakens natur at forskriftsinnholdet om krav til
revisjonsarbeidet ikke kan bli veldig spesifikt. Dessuten vil det
neppe være mulig å si noe helt spesifikt om revisjonsomfanget
i en forskrift. Hva som kommer av kvalifikasjonskrav er foreløpig ukjent,
men det lanseres en idé om at det ikke trengs å stille
noen krav til den som utfører/har ansvaret for forvaltningsrevisjon.
Flertallet mener at hvis det ikke etableres en tilsynsordning,
risikerer en at revisjonen av kommunene blir svekket. Ved å opprette
en statlig tilsynsordning vil et av argumentene for å skille
sekretariatsfunksjonen fra revisjonen også falle
bort, og en slipper den merkostnaden det vil påføre
kommunene. Det bør vurderes om eksempelvis Kredittilsynet
kan ha en slik tilsynsoppgave.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om opprettelse
av en ordning for tilsyn med revisjon i kommunene. Regjeringen bes
fremme forslaget i vårsesjonen 2004."
Flertallet viser til at det i proposisjonen fremgår
at kontroll og revisjon av skatteoppkrevingsfunksjonen overtas av
staten, og at konsekvensene av dette omtales i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
for Finansdepartementet.
Flertallet er sterkt bekymret over de konsekvenser
en slik omlegging vil ha. Kommunenes Sentralforbund skriver i sitt
brev av 7. april 2003 til Kommunal- og regionaldepartementet
følgende:
"KS vil sterkt framheve at det også i framtida
må være et kommunalt ansvar å besørge
revisjon av egne inntekter. En evt. overføring av revisjon
av skatteregnskapet til staten vil ikke bare bryte med et slikt prinsipp,
men høyst sannsynlig gi mindre omfattende revisjon (alternativt
dyrere revisjons- og kontrollordninger), og mindre korrekt og effektiv
skatteinnfordring."
Videre uttaler Norsk Kommunerevisorforbund følgende
i brev av 4. april 2003, til Finansdepartementet:
"Avstanden fra dagens revisjonsopplegg og til dette
forslaget kan se ut til å bli markant. Dersom vår antakelse
er riktig, vil omleggingen rent faktisk medføre at skatteinnstruksens
pålegg ikke vil bli gjennomført årlig.
I tillegg vil dette føre til at grunnlaget for ca. 1/3
av kommunenes inntekter heller ikke vil være gjenstand
for en årlig revisjon.
Vi finner også grunn
til å peke på at det her legges opp til en statlig
overtakelse av kontroll med kommunale inntekter før den
varslede utredningen av alle sidene ved skatteinnkrevingen er gjennomført."
Flertallet vil påpeke at statlig overtakelse
av revisjon av skatteregnskapene vil innebære en vesentlig
svekkelse av kontrollomfanget grunnet i vesentlighetsbetraktninger.
Dersom Riksrevisjonen skal overta revisjonen av skatteregnskapet
vil de etter eget utsagn, jf. brev til Finansdepartementet av 1. april
2003, legge skatteetatens samlede regnskap til grunn. De uttrykker
at kommunenes skatteregnskap "anses som delregnskaper til skatteetatens
samlede regnskap". Grensen for hva som er vesentlig vil følgelig
bli satt i forhold til skatteetatens samlede regnskap. Den enkelte
kommunes skatteregnskap vil ikke bli revidert hvert år.
Videre vil beløpsgrensen for hva som er vesentlig i kommunal
sammenheng være betydelig lavere enn tilsvarende når
en betrakter skatteetatens samlede regnskap. I praksis kan det bety
at feil som ville ført til negativ revisjonsberetning for
den aktuelle kommunes skatteregnskap, ikke nødvendigvis
behøver å føre til noen reaksjoner for skatteetatens
samlede regnskap. I mange tilfeller vil feilene heller ikke bli
oppdaget. Redusert kontrollomfang fra Riksrevisjonens
side vil i noen grad kunne kompenseres av økt kontroll
fra skattefogden, men da som et ledd i skatteetatens interne kontroll
og ikke som uavhengig revisjon.
Flertallet vil understreke at dette kan medføre dårligere
kontroll med offentlige midler, og finner en lovendring som går
i en slik retning svært uheldig.
Flertallet vil påpeke at den foreslåtte
endringen vil bryte med prinsippet om at kommunen selv skal ha ansvaret
for revisjon av egne inntekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at departementet foreslår å åpne
for konkurranseutsetting av kommunal revisjon.
Disse medlemmer viser til at kommunal revisjon
er et av meget få områder hvor det hittil ikke har
vært tillatt for kommunene å benytte konkurranseutsetting. Disse
medlemmer vil understreke at det er kommunenes frie og selvstendige
valg hvorvidt de ønsker å benytte konkurranseutsetting
eller ikke. Videre vil disse medlemmer påpeke
at det er forbud mot konkurranseutsetting av en tjeneste som
må begrunnes særskilt, ikke at det skal være
tillatt å konkurranseutsette. Disse medlemmer kan
ikke se at det her foreligger noen grunn til at så ikke
skal være tillatt for de kommuner som ønsker det.
Disse medlemmer mener det er viktig at departementet
legger prinsippet om det kommunale selvstyret til grunn i utformingen
av lovforslaget om konkurranseutsetting av kommunal revisjon. Det fremgår
av lovforslaget at kommunene står fritt til selv å velge
hvordan man vil organisere sin revisjonsordning.
Disse medlemmer er enig i at kommunene må stå fritt
til selv å få velge om man enten vil ha egne ansatte
revisorer, velge interkommunale revisjonsordninger, bruke private
revisorer eller foretrekke en kombinasjon av disse alternativene.
Disse medlemmer vil understreke at det i lovforslaget
ikke er tale om å pålegge kommunene å konkurranseutsette
revisjonen, men at det, kun legges opp til at de kommuner som selv ønsker
det kan velge å konkurranseutsette hele eller deler av
revisjonen.
Disse medlemmer kan ikke se noen særskilt tungtveiende
prinsipielle, faglige eller andre viktige begrunnelser for å skulle
nekte kommuner og fylkeskommuner å konkurranseutsette revisjonstjenester.
Disse medlemmer mener departementets forslag legger
opp til en fleksibel ordning med stor grad av kommunal selvråderett.
Disse medlemmer ser ingen større problemer
med at private får utføre kommunal regnskapsrevisjon.
Regnskapsrevisjon er revisjon i tradisjonell forstand og er således
uproblematisk å utføre for private revisorer.
Disse medlemmer ser heller ingen uoverkommelige
problemer med at private revisorer kan utføre kommunal
forvaltningsrevisjon, men mener allikevel at dette byr på nye
utfordringer for private aktører.
Disse medlemmer vil allikevel ikke på det nåværende
tidspunkt gå inn for å innføre en egen bransjeautorisasjon.
Disse medlemmer vil også åpne
for mulighetene til at kommunale foretak kan ha en annen revisor
enn den som reviderer årsregnskapet og ber departementet
muliggjøre dette ved å foreta de nødvendige
forekriftsendringer.
Disse medlemmer er av den prinsipielle oppfatning
at det ikke er av avgjørende betydning om det er private
aktører eller det offentlige i egen regi med offentlig
ansatte som utfører en offentlig finansiert oppgave eller
produserer offentlige velferds- og tjenestetilbud.
Disse medlemmer mener at virksom konkurranse mellom
offentlige og private aktører er positivt. Konkurranse
mellom ulike tilbydere er generelt sett et kvalitetsfremmende virkemiddel
innenfor både privat- og offentlig virksomhet, og bidrar
til å fremskaffe billigere og bedre varer og tjenester
til forbrukerne. I et samfunnsøkonomisk perspektiv bidrar
således økt konkurranseeksponering innenfor spekteret
av offentlig tjenesteproduksjon til en bedre utnyttelse av fellesskapets
ressurser. Optimal ressursutnyttelse kommer både brukere
av offentlige tjenester og skattebetalere til gode i form av lavere produksjonskostnader
og høyere kvalitet på varer og tjenester.
Disse medlemmer vil videre understreke at man
bør ha en pragmatisk tilnærming til konkurranse som
virkemiddel, det er således ikke alle områder som
egner seg like godt for konkurranseeksponering. Disse medlemmer tilslutter
seg av den grunn departementets syn om ikke å åpne
for konkurranseutsetting av revisjon og kontroll på skatteinnfordringsområdet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke
at korrupsjonsskandalene på slutten av 1980-tallet ble
spesielt vektlagt ved endringene av kommuneloven i 1992, og at hensynet
til bekjempelse av dette var sentralt i arbeidet med utformingen
av nytt lovverk. I arbeidet for bekjempelse av svart arbeid sendte
KRD ved Rundskriv H-32/95 av 7. desember 1995
ut Skattedirektoratets retningslinjer for kontrollsamarbeid.
Flertallet viser til at det nå arbeides
med en revisjon av Regjeringens handlingsplan mot økonomisk
kriminalitet. Der fremgår videreføring av samarbeid
med bl.a. kommunerevisjonen som ett av mange tiltak. Et slikt samarbeid
vil ved den foreslåtte lovendringen bli vanskeligere.
Flertallet er bekymret over at lovendringen kan
medføre at innsatsen mot korrupsjon og "svart arbeid" svekkes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. S. nr. 24 (2003-2004) fra finanskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken, Øystein Djupedal
og Ågot Valle om tiltak mot økonomisk kriminalitet
og uetisk atferd i næringslivet, om blant annet å vurdere å innføre
et klart forbud mot at ekstern revisor ikke samtidig kan
være rådgiver i samme selskap. Disse medlemmer mener
spørsmål tatt opp i den forbindelse har klar relevans
til åpning for privat revisorer som skal revidere kommunale
regnskap og kryssende interesser som kan oppstå. Disse farene
har Regjeringen ikke lagt vekt på, men legger ensidig vekt
på å legge til rette for et nytt forretningsområde
for private revisorer.
Noen av endringene som foreslås i proposisjonen har
direkte sammenheng med å åpne for konkurranseutsetting,
andre har ikke direkte sammenheng med det, men er tatt inn for mer
generelt å styrke egenkontrollen i kommunene. Kommunestyrets
og kontrollutvalgets tilsynsansvar fremheves i loven gjennom en
egen lovbestemmelse. Kontrollutvalget foreslås videreført
som obligatorisk organ, og dets funksjon fremheves og styrkes. Kontakten
med kommunestyret skal sikres ved lovkrav om at minst ett medlem skal
velges blant kommunestyrets medlemmer, og at utvalgets leder gis
møte- og talerett i kommunestyret ved behandling av kontrollutvalgets
saker, dersom han/hun ikke er representert i kommunestyret.
Det foreslås også at kommunestyret skal kunne velge
kontrollutvalget på nytt dersom det ikke fungerer tilfredsstillende.
Departementet har her lagt avgjørende vekt på at
KU er kommunestyrets organ, og utøver tilsyn på vegne
av kommunestyret. Departementets oppfatning er at kommunestyret
derfor må ha anledning til å velge det på nytt
- som andre utvalg - dersom kommunestyret finner at KU ikke fungerer godt
nok.
Bestillerfunksjonen ved konkurranseutsetting av revisjonen legges
til kontrollutvalget. Det foreslås også en bestemmelse
som pålegger kommunestyret et ansvar for å sørge
for at kontrollutvalget sikres tilfredsstillende sekretærbistand.
KU har en tilsynsfunksjon og et oppfølgingsansvar overfor
revisjonen, og har ansvar for å påse at kommunen
har en betryggende revisjon. I forhold til denne funksjonen kan
det derfor være problematisk at revisor er sekretær.
Departementet har lagt avgjørende vekt på dette,
og foreslår at revisor ikke skal kunne være sekretær
for kontrollutvalget.
Videre drøftes administrasjonssjefens ansvar for å utøve
tilsyn og kontroll. Det foreslås å fremheve dette
ansvaret gjennom en egen lovbestemmelse. Høringsinstansene
har gitt bred støtte til at administrasjonssjefens tilsynsansvar
fremheves i loven. Det er også tatt inn en tilsvarende
bestemmelse for kommunerådet, i kommuner med parlamentarisk
styringsform.
Videre drøftes innholdet av forvaltningsrevisjon, regnskapsrevisjon
og revisjon av internkontrollen kort. Det legges opp til å definere
nærmere innholdet i de revisjonstjenester kommunen skal
bestille i forskrifter. Dette vil etter departementets mening være hensiktsmessig
for å unngå at konkurranse om kommunal revisjon
skal dreie seg om en konkurranse om pris på bekostning
av kvalitet og omfang. Lovforslaget inneholder derfor hjemler til å gi
forskrifter både om kontrollutvalgets virksomhet og om
revisor og revisjon.
I høringsutkastet ble det varslet at innholdet i både
forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon vil ta utgangspunkt i
Riksrevisjonens standarder. For den delen av kontroll og tilsyn
som går utover de rene revisjonsoppgaver, vil det bli overlatt
til kommunen selv å definere innhold og omfang. I proposisjonen
er koblingen til Riksrevisjonens standarder tonet noe ned, på bakgrunn
av en viss skepsis i høringsrunden. Departementet foreslår
at det på samme måte som i dag gis nærmere
bestemmelser om dette i forskrift.
Når det gjelder spørsmålet om kvalifikasjonskrav,
eventuell sertifiseringsordning og statlig tilsyn med revisjon,
er departementets forslag mindre restriktivt enn i høringsutkastet
- på bakgrunn av relativt klare signaler i høringsrunden.
Det tas sikte på å stille nærmere kvalifikasjonskrav
for den som skal kunne revidere kommuner i forskrift. Det foreslås ikke å etablere
en egen autorisasjons-/sertifiseringsordning nå,
men gis uttrykk for at det kan være aktuelt å komme
tilbake til dette senere om det skulle vise seg å være
behov for det. Det foreslås imidlertid å vurdere
etablering av statlig tilsyn for kommunal revisjon i forbindelse
med utredning av tilsynsordninger overfor kommunesektoren generelt.
Det foreslås å gi hjemmel til å fastsette
forskrifter om revisor, revisjon og kontrollutvalg - på samme måte
som i dag. I slike forskrifter kan det bl.a. gis regler om revisjonens
innhold, kvalifikasjonskrav og vandelskrav til revisor, bestemmelser
om skifte av revisor, bestemmelser om rapportering til kommunen mv.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter
at kontrollutvalget videreføres som obligatorisk organ. Flertallet støtter
imidlertid ikke forslag til endringer i regelverket for kommunenes
egenkontroll som kommer som en konsekvens av at det åpnes
for konkurranseutsetting av revisjonsordningen.
Flertallet går imot forslag om at hver
kommune skal etablere et eget sekretariat uansett om de ønsker å konkurranseutsette
revisjonen eller ikke. Flertallet vil påpeke
at dette ikke gir kommunene frihet til selv å velge. Det
er en inngripen i kommunenes handlefrihet som flertallet går
imot.
Flertallet viser til at det av Regjeringens forslag
går fram at kommunestyret skal være ansvarlig for
at kontrollutvalget får et forsvarlig sekretariat. Sekretariatet
kan ifølge forslaget ikke ivaretas av kommunens administrasjon
eller av kommunens revisor. Begrunnelsen for at kommunens revisor
ikke kan være sekretær legger til grunn at kontrollutvalget skal
innstille på valg av revisor og at kontrollutvalget skal
føre tilsyn med revisor.
Flertallet vil bemerke at når det gjelder
kontrollutvalgets tilsynsansvar overfor revisjonen, pekes det i
proposisjonen på det kompetansebehovet som enten kontrollutvalg
eller sekretariat må ha for at en slik funksjon skal bli
god. Det sies også at manglende kompetanse vil være
en begrensende faktor for utøvelse av tilsynsfunksjonen.
Flertallet vil påpeke at kontrollutvalgets
hovedfunksjon er å føre tilsyn med kommunens administrasjon,
og er, med unntak av kommunestyret, det eneste organet som fører
tilsyn med helheten i den kommunale aktiviteten. For at kontrollutvalget,
som lekmannsorgan, skal kunne utøve et slikt tilsyn, må det
få informasjon om hva som skjer i kommunen. Kommunens revisor
vil, som en konsekvens av sin vurdering av vesentlighet og risiko
i kommunen, sitte med betydelig og relevant informasjon. Ved å skille sekretariatsfunksjonen
fra revisjonen må hver kommune bygge opp et eget sekretariat
eller eventuelt kjøpe tjenester i markedet. Sekretariatet
må, ifølge forslaget, dekke revisjonsfaglig kompetanse,
juridisk kompetanse og i tillegg skaffe seg en tilstrekkelig oversikt
over kommunen til å kunne bestille oppdrag. Flertallet vil
påpeke at revisor vil ha denne innsikten som følge
av sitt arbeid, men at revisor ikke får anledning til å benytte
den, hvis forslaget vedtas.
Flertallet vil bemerke at revisor, etter forslaget,
vil ha møterett i kontrollutvalget. En sannsynlig konsekvens
av forslaget om organiseringen av sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg
vil dermed være at både revisor og kontrollutvalgets
sekretariat må gjøre en del av de samme forberedelsene
og delta på de samme møtene. På den måten
blir det en dublering av tidsbruken. Omfanget av dubleringen vil
være avhengig av kontrollutvalgets aktivitet. I tillegg
til dette kommer også kostnader knyttet til bestilling
av oppdrag/kontraktsinngåelse og oppfølging
av kontraktsforhold. Flertallet mener dette vil føre
til et mer kostbart system som vil bli mindre effektivt enn ordningen
som nå praktiseres.
Flertallet viser til at det i proposisjonen er pekt
på at sekretariatet for kontrollutvalget må ha bred
kompetanse. Det vises i den forbindelse til behovet for juridisk
kompetanse. Kontrollutvalget vil også ha behov for et sekretariat
som kan bistå i valg av områder som skal gjøres
til gjenstand for forvaltningsrevisjon. Dersom kontrollutvalget
i tillegg skal ha en tilsynsfunksjon med revisjonen, må det
også ha et sekretariat som har tilstrekkelig revisjonsfaglig kompetanse
til å vurdere den faglige siden av revisjonsarbeidet.
Flertallet vil bemerke at et eget sekretariat, dvs.
ikke bruk av kommunens revisor, medfører at kommunen må sørge
for at kontrollutvalget har et sekretariat som dublerer
bruk av tid. Dessuten vil det til dels dublere behovet for høy
kompetanse på et område der det ofte fra før
har vist seg vanskelig å skaffe tilstrekkelig kompetanse. Flertallet har
også merket seg at kommunene ikke gis valgfrihet på dette området.
Flertallet vil påpeke at dersom kommunene skal
klare å få bred kompetanse i sekretariatet og samtidig
ikke får anledning til å benytte den kompetansen
som finnes hos kommunens revisor, vil det i praksis tvinge kommuner
til også å konkurranseutsette og privatisere sekretariatsfunksjonen
for kontrollutvalget. Flertallet mener dette er uakseptabelt
og vil derfor gå imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er enig i at kontrollutvalget videreføres
som et obligatorisk organ og at dets rolle og funksjon styrkes.
Disse medlemmer er også enig i at kontrollutvalgets
rolle som tilsyns- og kontrollorgan på vegne av kommunestyret
bør bli mer fremtredende enn i dag, dets viktige oppgaver
og funksjon tatt i betraktning.
Disse medlemmer viser til at sekretariatsfunksjonen
for kontrollutvalget er et meget sentralt tema i proposisjonen.
Disse medlemmer har registrert at det fra flere
hold er ytret ønske om å beholde dagens ordning der
revisor er kontrollutvalgets sekretær.
Disse medlemmer vil understreke at en kompetent
sekretariatsfunksjon er en viktig forutsetning for at kontrollutvalget
skal fungere godt og utøve sine oppgaver på en
tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer viser til at det i dag er kommunerevisjonen
som ivaretar sekretærfunksjonen til kontrollutvalget, men
at departementet nå foreslår at denne ordningen
må opphøre. Departementet begrunner dette syn
med at kontrollutvalget skal påse at revisjonen er betryggende.
Dette tilsier uavhengighet og avstand mellom revisor og kontrollutvalget.
Etter departementets vurdering blir ikke kontrollutvalgets tilsyns-
og kontrollrolle overfor revisor tilstrekkelig uavhengig når
revisor samtidig er utvalgets sekretær.
Disse medlemmer deler departementets betenkeligheter
vedrørende at det i dag er adgang for kommunens revisor
til også å utøve kontrollutvalgets sekretariatsfunksjon.
Disse medlemmer vil imidlertid sterkt understreke
viktigheten av at kontrollutvalget sikres den nødvendige
sekretariatsfunksjon. Det er samtidig viktig at sekretariatsfunksjonen
besitter den relevante faglige kompetanse som kreves.
Disse medlemmer er enig i at koblingene mellom
sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget og kommunens revisor
kan være uheldig sett i lys av at kontrollutvalget skal
utøve en uavhengig tilsynsrolle overfor revisjonen.
Disse medlemmer støtter derfor departementets
vurderinger om at valgt revisor ikke kan være sekretær
for kontrollutvalget slik det er i dag.
Disse medlemmer innser at noen kommuner kan komme
til å oppleve praktiske utfordringer av midlertidig karakter
med å etablere eget sekretariat for kontrollutvalget,
og anmoder derfor Regjeringen om i særskilte tilfeller å vurdere
en kortere overgangsperiode for tilpassing til nytt lovverk for
slike kommuner.
Disse medlemmer støtter videre at bestillerfunksjonen
for en eventuell konkurranseutsetting av revisjonen legges til kontrollutvalget.
Disse medlemmer vil også åpne
for at det skal være mulig å velge nytt kontrollutvalg
dersom dette ikke fungere tilfredsstillende, men at det skal svært
gode grunner til før nyvalg eventuelt foretas.
Disse medlemmer vil her få tilføye
at det ikke nødvendigvis fremmer kontrollutvalgets uavhengighet
dersom det gjøres for enkelt å foreta utskiftning
av samtlige medlemmer av kontrollutvalget ved en hvilken som helst
anledning.
Kommunene har i lang tid gjort bruk av fristilte organisasjonsmodeller
som selskaper, stiftelser og lignende. Utviklingen i de senere år
synes å gå i retning av stadig økende
bruk av fristilte organisasjonsformer.
I proposisjonen drøftes kontroll og tilsyn med fristilte
organisasjonsmodeller. Det foreslås ikke å lovfeste
at forvaltningsrevisjon skal være obligatorisk i kommunalt
eide selskaper, men at dette skal være opp til eieren selv
(kommunen) å vurdere. Det foreslås imidlertid å legge
til rette for kontroll og innsyn i kommunens selskaper for kommunens
egne kontrollorganer - kontrollutvalget og den revisor som reviderer
kommunen. Lovforslaget er en parallell til Riksrevisjonens adgang
til å føre kontroll med statens selskaper. Etter
departementets oppfatning ville det føre for langt å gi
tilsvarende adgang til selskapskontroll også for selskaper
som har private og staten som eiere ved siden av kommuner. Dette
ville gi kommunene en særfordel sammenlignet med de andre
eierne som ville være vanskelig å begrunne. Når det
gjelder eventuelle utfordringer i forbindelse med å koordinere
innsyn og kontroll i selskaper med flere eiere, er det departementets
oppfatning at det vil være forsvarlig å overlate
samordningen av dette til eierkommunene selv.
Komiteen viser til at mange kommuner
velger å organisere sin virksomhet i ulike organisasjonsmodeller
som A/S, stiftelser og lignende.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
støtter det syn at det må være opp til
den enkelte kommune selv å vurdere om de ønsker
forvaltningsrevisjon i kommunalt eide selskaper.
Flertallet støtter av den grunn departementets syn
om ikke å lovfeste at det skal være obligatorisk med
forvaltningsrevisjon av kommunalt eide selskaper.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det bør være obligatorisk forvaltningsrevisjon
i kommunalt eide selskaper, med unntak av selskaper som har ren
forretningsmessig karakter. Slike selskaper skal ivareta viktige
områder av kommunenes samlede virksomhet på oppdrag
fra kommunestyret. Derfor er ettersyn og revisjon av de forvaltningsmessige
forhold av interesse og viktighet for kommunestyret.
For å unngå tvil om hva som er "kommunale"
selskaper kan det være hensiktsmessig å knytte
en avgrensning av de selskaper hvor forvaltningsrevisjon skal være
obligatorisk til de selskaper som er omtalt i lovforslaget § 80.
Dette vil i så fall innebære at forvaltningsrevisjon
blir obligatorisk i interkommunale selskaper (IKS), i aksjeselskaper
hvor en kommune alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner
eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper til slike selskaper.
Som avgrensningskriterium i forhold til selskaper som har forretningsmessig
formål benyttes begrepet "næringsvirksomhet".
Disse medlemmer foreslår at en bestemmelse
med et slikt innhold tas inn som nytt nr. 6 i lovforslagets § 77,
se forslag fremmet under 11.6.2
Departementet påpeker at hensikten med all revisjon
er å få en uavhengig, uhildet etterkontroll av økonomisk
informasjon, og resultatvurdering av innsatsfaktorer. På bakgrunn
av dette er det en grunnleggende forutsetning at all kontroll og
revisjon blir utført av medarbeidere som har faglig integritet
og er objektive i forhold til den aktuelle virksomhet. I departementets
vurdering og forslag til lovendringer i forhold til å åpne
for konkurranseutsetting av kommunerevisjonen, står kravet
til revisors objektivitet og uavhengighet sentralt.
Når det i lovforslaget åpnes mulighet for kommunene
til å bestemme selv om de vil kjøpe revisortjenester
fra eksterne revisjonsfirma, innebærer dette også at
hensynet til like konkurransevilkår får stor vekt.
Det regelverk som skal gjelde for revisjon av kommuner bør
verken favorisere egen kommunerevisjon eller eksterne revisjoner
i en anbudskonkurranse. Dette gjelder også regler om uavhengighet
og objektivitet. Reglene på dette området bør
være likelydende, uavhengig av om kommunen benytter egen revisor
eller den kjøper revisortjenester fra et privat revisjonsforetak.
Av drøftelsen i proposisjonen fremgår at verken forvaltningslovens
regler om inhabilitet eller revisorlovens regler om uavhengighet
for privat revisor passer helt i forhold til en situasjon der det
skal være mulig for kommuner å velge å ha
egne ansatte revisorer, delta i et interkommunalt samarbeid om revisjon
eller konkurranseutsette revisjonen. Det foreslås å ta
inn en bestemmelse om uavhengighet i kommuneloven som svarer til
bestemmelsen om uavhengighet i forslag til ny lov om Riksrevisjonen.
Denne bestemmelsen vil gjelde alle som tar revisjonsoppdrag for
en kommune, enten det er en ansatt revisor i den enkelte kommune,
i en interkommunal sammenslutning eller en "privat" revisor/firma.
Det er lagt vekt på at samme bestemmelse om uavhengighet
bør gjelde for alle som tar revisjons- og kontrolloppdrag
for en kommune - blant annet av hensyn til like konkurransevilkår.
Drøftelsen av revisors uavhengighet er utdypet i forhold
til høringsnotatet. Bl.a. drøftes nærmere
forholdet mellom innholdet i det skjønnsmessige uavhengighetskravet
og revisorlovens konkrete uavhengighetsbestemmelser. Det foreslås
at det i kommunelovens bestemmelse om revisors uavhengighet gis hjemmel
til å gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om enkelte forhold som gjelder uavhengighet for revisorer som skal
kunne ta oppdrag for kommuner.
Komiteen mener at revisors uavhengighet
og objektivitet er en sentral og viktig faktor i alt revisjonsarbeid.
Revisors tillit og troverdighet bygger på at revisor ikke
har tilknytning til den reviderte virksomhet som svekker vedkommendes
uavhengighet og objektivitet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
uavhengighet er et grunnleggende krav ved all revisjon. For at revisor
skal oppfattes som uavhengig og troverdig i utføring av
revisjonen, må habilitet håndteres svært aktsomt. Flertallet mener
dette er ivaretatt på en tilstrekkelig god måte
gjennom dagens lovgivning for kommunal revisjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at verken revisorlovens
eller forvaltningslovens bestemmelser om uavhengighet og inhabilitet
passer helt i de tilfeller der kommunen selv velger å ha
egne ansatte revisorer.
Disse medlemmer viser til at det i lovforslaget
er tatt inn en egen bestemmelse i § 79 som skal
sikre revisors uavhengighet som skal gjelde for alle som utfører
revisjon for en kommune.
Disse medlemmer sier seg enig i at en slik lovbestemmelse
inntas i loven, men åpner samtidig for at det i loven også inntas
en hjemmel for å utarbeide forskrift som klargjør
revisors objektivitet og uavhengighet.
Når det åpnes for at kommuner og fylkeskommuner
kan sette ut revisjonsoppgaver til private revisjonsfirma, er det
en forutsetning at det i regelverket legges til rette for at enhver
som utfører revisjon for kommunen, sikres tilgang til de
opplysninger og dokumenter som er nødvendig for å gjennomføre
oppdraget.
Departementet ser det som naturlig at kontrollutvalgets innsynsrett
overfor kommunens egen revisjon videreføres på bakgrunn
av kommunerevisorforskriften § 12 første
ledd. Departementet har kommet til at det er formålstjenlig
at slik innsynsrett fastsettes i lov. Nærmere regler om
informasjonsutveksling mellom kommunens egen revisjon/interkommunalt revisjonsselskap
og kontrollutvalget kan fastsettes i forskrift.
Kontrollutvalgets innsyn i private aktørers saksdokumenter
omfattes ikke av offentlighetsloven. Departementet slutter seg til
de høringsinstanser som understreker behovet for slikt
innsyn - både for kommunen og eventuelt fylkesmannen og
departementet - for bedre å kunne vurdere kvaliteten av
den revisjon som foretas.
Departementet foreslår å gi den som reviderer
en kommune rett til innsyn i alt som er nødvendig for å utføre
arbeidet, og følgelig også en helt generell taushetsplikt
om alt det revisor måtte få kjennskap til. Taushetsplikten
er ikke til hinder for at revisor kan kommunisere med kommunens
kontrollutvalg og andre instanser i den grad det er nødvendig
for å utføre oppdraget. Den som er vernet av taushetsplikten,
kan også samtykke til at den ikke skal gjelde.
Når det gjelder allmennhetens innsyn, vil offentlighetsloven
gjelde på vanlig måte. Det foreslås ikke spesialregler
om offentlig innsyn i forbindelse med kontroll og revisjon i kommuner.
Det pekes på at departementet vil kunne vurdere dette nærmere
etter at offentlighetslovutvalget har vurdert offentlighetslovens
regler om innsyn i forhold til kommunale selskaper og andre private
rettssubjekter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
det i proposisjonen slås fast at private aktører
som påtar seg revisjon av en kommune, ikke vil være
underlagt offentlighetslov og forvaltningslov.
Flertallet er bekymret for at kontrollutvalgets mulighet
til å utøve tilsyn med private revisorer vil bli
vesentlig svekket ved at det ikke gis innsyn i revisors arbeidspapirer. Flertallet er
kjent med at det kan etableres egne avtaler med privat revisor med oppdrag
for kommunen som sikrer kontrollutvalget innsyn, men mener dette
ikke er tilfredsstillende.
Flertallet vil også bemerke at allmennheten heller
ikke vil ha innsyn i private revisorers postjournaler eller inn-
og utgående korrespondanse. Dette vil svekke mulighetene
for innsyn og vil samtidig snarere svekke enn øke tilliten
til forvaltningen.
Flertallet mener at kommunale revisjonsenheter
og private revisorer vil få ulike vilkår i forhold til
offentlighetslov og forvaltningslov. Dette vil skape ulikheter i
konkurranseforholdet mellom kommunale og private revisorer. I Ot.prp.
nr 53 (1997-1998) Om lov om interkommunale selskaper og lov om endringer
i kommuneloven m.m. (kommunale og fylkeskommunale foretak) er det
slått fast at ulik behandling i forhold til offentlighetslov
vil virke konkurransevridende. Dette vil bl.a. gi seg uttrykk i
at aktørene vil få forskjellig forhold til media,
og at kommunale revisorer generelt også må vurdere
mer offentlighet i alle saker. I nevnte proposisjon heter det i
kap. 6.8:
"Det vil rent administrativt være en belastning å måtte
ta stilling til krav om dokumentinnsyn (...). Dertil kommer klagebehandling
av avslag på innsyn."
Flertallet er kjent med at det er nedsatt et eget utvalg
som skal vurdere offentlighetsloven. Rapport fra utvalget ventes
avlagt i løpet av høsten 2003. Spørsmålet
om forholdet mellom de ulike aktørene (kommunale revisorer,
revisorer ansatt i interkommunale selskap og private revisorer)
og offentlighet bør tas opp til ny drøfting etter
at dette utvalget har avgitt sin innstilling.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere forholdet mellom private
revisorer og offentlighetsloven/forvaltningsloven etter
at offentlighetslovsutvalget har avgitt sin innstilling."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er av stor betydning at
den som utfører revisjon for en kommune, sikres tilgang
til alle relevante opplysninger og dokumenter. Det er derfor viktig
at regelverket sikrer den nødvendige innsynsrett for alle
som utfører kommunal revisjon. Dette hensyn er etter komiteens
vurdering ivaretatt i lovens § 78 punkt 6.
Disse medlemmer ser også viktigheten
av at kontrollutvalget sikres den nødvendige innsynsrett overfor
den som reviderer den kommunale virksomheten.
Disse medlemmer viser til at kontrollutvalgets
innsynsrett ikke omfattes av offentlighetsloven dersom kommunen
velger en privat revisor.
Disse medlemmer mener kontrollutvalgets innsynsrett
må sikres på en forsvarlig måte også når private
aktører utfører kommunal revisjon.
Kommuneloven gjelder ikke for Svalbard. Svalbardloven har imidlertid
enkelte regler som er parallelle med kommunelovens. Departementet
foreslår at svalbardloven § 44 annet
ledd endres slik at Longyearbyen lokalstyre står fritt
til selv å vurdere hvem som skal utføre revisjon
av lokalstyrets virksomhet.
Justisdepartementet vil i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet
utarbeide forslag til nærmere regler om revisjon, i samsvar
med tilsvarende forskrifter som foreslås for kommuner.
Som følge av at gjeldende § 59a om
statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser foreslås
endret til ny § 60, foreslås det at svalbardloven § 43
endres slik at den viser til denne bestemmelsen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil gå imot
at det åpnes for konkurranseutsetting av revisjon for Longyearbyen
lokalstyre.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har ingen merknader.
I proposisjonen gis en nærmere beskrivelse av en del
generelle regler som er sentrale i forbindelse med konkurranseutsetting.
Videre er det redegjort kort for enkelte arbeidsrettslige spørsmål,
derunder reglene om virksomhetsoverdragelse og de ansattes rettigheter
i den forbindelse. Den betydning merverdiavgift vil ha i forbindelse
med konkurranseutsetting av kommunal revisjon, er også berørt.
Kapitlet leder ikke opp til noen lovforslag. De problemstillingene
som tas opp er generelle, og gjelder for all konkurranseutsetting
og for kommunal opptreden i et konkurransemarked. Departementet ser
derfor ikke grunn til å spesialregulere dette for konkurranseutsetting
av revisjon.
Når det gjelder de ansattes rettigheter, har departementet
heller ikke foreslått noen spesialregulering. Det ville
gi de ansatte i kommunal revisjon en særfordel fremfor
andre kommunalt/interkommunalt ansatte om man skulle regulere
deres rettigheter særskilt i forbindelse med at det åpnes
for konkurranseutsetting. En slik særfordel ville være
vanskelig å begrunne i forhold til de deler av kommunens
virksomhet hvor det allerede i dag er anledning til konkurranseutsetting.
I proposisjonen redegjøres også kort for arbeidet med
merverdiavgift i forhold til kommuner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går
imot ordningen med momskompensasjon til kommunene. Momskompensasjon
er etter flertallets oppfatning et virkemiddel for økt
konkurranseutsetting. Flertallet viser til merknader
i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) og i finansinnstillinga for 2003-2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at merverdiavgiftssystemet
etter dagens regler gir en konkurransevridning mellom tjenesteproduksjon
utført i kommunal egenregi og private aktører.
Dette vil også gjelde private revisorer som er momspliktige,
mens kommunerevisjonen ikke er momspliktig.
Disse medlemmer viser til NOU 2003:3 "Merverdiavgift
i kommunene", der det anbefales en generell momskompensasjon for
alle varer og tjenester i kommunene.
Disse medlemmer avventer behandlingen av denne
saken og forutsetter at dette vil medføre en løsning
som nøytraliserer problemet vedrørende forskjellen
i merverdiavgiften mellom offentlig og privat produksjon av varer
og tjenester.
Disse medlemmer mener momsnøytralisering
mellom private og offentlige tjenesteleverandører er en
helt sentral forutsetning for at det skal være noe poeng
i å tilrettelegge for at private skal kunne utføre
oppdrag på vegne av det offentlige.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
har fremmet konkret forslag om momsnøytralisering i statsbudsjettet
for 2004 slik at dette får virkning fra 1. januar
2004.
Departementet viser til at det er nærliggende å anta
at en rekke kommuner vil benytte en mulighet til å konkurranseutsette
revisjonen. Den struktur med interkommunale revisjonsenheter som
eksisterer i dag, vil derfor kunne undergå vesentlige endringer. Det
er imidlertid vanskelig å anslå hvor mange kommuner
som vil benytte en slik adgang.
Dersom det vil være nødvendig for departementet
i enkelttilfeller å gripe inn overfor uttreden fra, eller
oppløsning av distriktsrevisjoner der dette ligger an til å få uheldige
konsekvenser for gjennomføring av revisjon av enkelte av
de berørte kommuner, vil dette kunne føre til
en økt arbeidsbelastning for departementet eller fylkesmannsembetene.
Det antas imidlertid at antallet slike saker ikke vil være
stort.
De økonomiske effektene for kommunene er vanskelige å anslå.
Ut fra en generell antagelse om at konkurranse bidrar til kostnadseffektivisering,
vil kommunenes og fylkeskommunenes kostnader til revisjon gå ned.
Det er imidlertid vanskelig på forhånd å si
noe sikkert om de økonomiske effektene av å åpne
for konkurranseutsetting av revisjon.
Utover dette har lovforslaget begrensede økonomisk/administrative
konsekvenser. Kommunene/fylkeskommunene må etablere
et eget sekretariat for kontrollutvalget. Kommunene avlastes for
enkelte oppgaver og staten belastes med nye oppgaver. Det legges
til grunn at Riksrevisjonen og skatteetaten må styrkes
noe. En omfordeling av ressurser mellom kommunene og staten som
følge av forslaget vil bli avklart i kommuneproposisjonen
for 2004.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at forslaget
om konkurranseutsetting av kommunal revisjon verken vil føre
til en bedre tjeneste eller mer effektiv tjeneste for brukerne. Flertallet ser
med forundring på at Regjeringen synes å sette
kostnader foran kvalitet i vurderingen av forslag til ny lov om
kommunal revisjon. Flertallet vil hevde at mindre
kommuner fort kan bli tapere med det opplegget som Regjeringen legger
opp til. De private tilbyderne som ønsker å gå inn
i dette markedet, vil trolig ikke ønske å foreta revisjonsoppgaver
i de minste kommunene. Forslaget vil dermed også være
en trussel for de distriktsrevisjonsenheter som i dag er velfungerende.
Flertallet viser for øvrig til merknader
under kapittel 3.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Fremskrittspartiet har ingen merknader.
Det foreslås å flytte bestemmelsene om internt tilsyn
og kontroll i kommuneloven § 60 til et nytt kapittel
12, "Internt tilsyn og kontroll. Revisjon.", slik at disse bestemmelsene
kommer etter kapittel 11 om kommunale foretak.
Gjeldende § 60 blir opphevet i sin nåværende form.
Nåværende § 59a gjøres
til ny § 60, slik at det i kapittelet om statlig
kontroll og tilsyn blir to paragrafer; §§ 59
og 60.
Det foreslås et nytt annet punktum i nr. 2 som lovfester
kommunerådets og fylkesrådets tilsynsansvar overfor
administrasjonen. Siktemålet er å tydeliggjøre
at kommunerådet/fylkesrådet har et ansvar for å føre
kontroll med virksomheten.
I nytt annet punktum i nr. 2 foreslås en ny annen setning
som lovfester administrasjonssjefens tilsynsansvar overfor administrasjonen.
Forslaget antas ikke å innebære noen realitetsendring
i forhold til gjeldende rett.
Administrasjonssjefens ansvar for å føre tilsyn omfatter
også kommunale foretak, jf. kapittel 11. Administrasjonssjefen
har ikke resultatansvar for de deler av kommunen som er organisert
som foretak. Dette ansvaret ligger til foretakets styre. Administrasjonssjefen
har imidlertid et tilsynsansvar, og kan kreve at en sak skal forelegges
kommunestyret før vedtak iverksettes, jf. § 72
nr. 1 i.f.
I gjeldende § 29 nr. 1 er ikke kontrollutvalget regnet
opp blant de organer som kapittel 6 får anvendelse for.
Det foreslås derfor å gjøre kapittel
6 obligatorisk også for kontrollutvalget, slik at de samme saksbehandlingsregler
gjelder for dette organet som for eksempel faste utvalg etter § 10
- med mindre § 77 har avvikende regler.
Bestemmelsen omhandler kommunestyrets tilsynsansvar. Bestemmelsen
er identisk med gjeldende § 60 nr. 1. Siste setning
fastslår at det i kommunestyrets tilsynsansvar også ligger
en plikt til å sørge for at kommunen eller fylkeskommunen
har en forsvarlig revisjon.
Nr. 1 første setning er identisk med gjeldende § 60
nr. 2 første setning. I annen setning er tatt inn en ny
bestemmelse om at utvalget skal ha minst tre medlemmer. Den samme
bestemmelsen følger i dag av kontrollutvalgsforskriften § 2.
Bestemmelsen i tredje setning følger i dag av kontrollutvalgsforskriften.
I fjerde setning er det tatt inn en ny bestemmelse om at minst
ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets eller
fylkestingets medlemmer. I femte setning er utvalgets leder gitt
møte- og talerett i kommunestyret og fylkestinget når
utvalgets saker behandles.
Nr. 2 er identisk med gjeldende lov § 60 nr.
2 annen setning.
Nr. 3 gir kommunestyret/fylkestinget hjemmel til å skifte
ut kontrollutvalgsmedlemmene i løpet av valgperioden.
Nr. 4 omhandler kontrollutvalgets ansvar og oppgaver. Bestemmelsen
er ikke uttømmende, men presiserer kontrollutvalgets ansvar
for å påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning.
Nr. 5 pålegger kontrollutvalget å påse
at det føres tilsyn med forvaltningen av kommunens eierinteresser
i selskaper. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 80
som gir kontrollutvalget og kommunens revisor adgang til å kreve
informasjon og foreta undersøkelser i slike selskaper.
Nærmere regler om innholdet av selskapskontrollen kan gis
i forskrift etter nr. 11.
Nr. 6 første setning fastslår at kontrollutvalget skal
rapportere resultatene av sitt kontroll- og tilsynsarbeid til kommunestyret
eller fylkestinget.
I annen setning er tatt inn en ny bestemmelse om at enhver sak
som kontrollutvalget rapporterer til kommunestyret eller fylkestinget
skal forelegges administrasjonssjefen til uttalelse.
Nr. 7 regulerer kontrollutvalgets adgang til informasjon om kommunens
virksomhet.
Nr. 8 fastslår at utvalgets møter som hovedregel holdes
for lukkede dører.
Nr. 9 fastslår at kommunens revisor har møte-
og talerett i utvalgets møter.
Av nr. 10 fremgår at kommunestyret har plikt til å sørge
for tilfredsstillende sekretærbistand til utvalget.
Bestemmelsen i nr. 11 gir hjemmel til å gi nærmere
forskrifter om bl.a. utvalgets oppgaver og saksbehandling - på samme
måte som etter dagens ordning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forslag
om opprettelse av en egen tilsynsordning med kommunal revisjon. Flertallet mener
derfor det er nødvendig å endre § 77
nr. 4 og 5 for å frita kontrollutvalget fra denne oppgaven.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Kommuneloven § 77 nr. 4 og § 77
nr. 5 skal lyde:
4. Kontrollutvalget skal påse at det føres
kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår
i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført
systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse
og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og
forutsetninger (forvaltningsrevisjon).
5. Kontrollutvalget skal føre tilsyn med forvaltningen
av kommunens eller fylkeskommunens interesser i interkommunale selskaper
etter lov 29. januar 1999 nr. 6 og i aksjeselskaper der
en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner
eller fylkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper
til slike selskaper."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens lovforslag
og fremmer følgende forslag:
"Kommuneloven § 77 nr. 4 og 5
skal lyde:
4. Kontrollutvalget skal påse
at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en
betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse
at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår
i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført
systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse
og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og
forutsetninger (forvaltningsrevisjon).
5. Kontrollutvalget skal påse at det føres
kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser
i selskaper m.m."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
flertallet er imot at kontrollutvalget skal ha eget sekretariat,
slik at kommunens revisor ikke kan utføre sekretariatsfunksjoner. Flertallet går
derfor imot proposisjonens forslag til § 77 nr.
10, med den følge at § 77 nr. 11 blir § 77
nr. 10.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens lovforslag
og fremmer følgende forslag:
"Kommuneloven § 77 nr. 10 og 11
skal lyde:
10. Kommunestyret og fylkestinget skal
sørge for sekretærbistand til kontrollutvalget.
11. Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om kontrollutvalgets oppgaver og saksbehandling mv."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"Kommuneloven § 77 ny nr. 6 skal lyde:
Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon
i selskaper som er omtalt i § 80 første
ledd, med mindre selskapet driver næringsvirksomhet.
§ 77 nr. 6 - 10 blir § 77
nr. 7 - 11."
Nr. 1 fastslår at kommunens og fylkeskommunens virksomhet
skal revideres i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Det nærmere
innhold i dette begrepet vil fremgå av forskrifter etter
nr. 8.
Av nr. 2 fremgår hvilke former for revisjon som etter
kommuneloven er obligatoriske for kommuner og fylkeskommuner.
Nr. 3 legger myndigheten til å avgjøre hvilken
revisjonsordning kommunen/fylkeskommunen skal ha til kommunestyret/fylkestinget.
Av nr. 3 annen setning følger det imidlertid at kontrollutvalget
skal gi innstilling om kommunens valg av revisjonsordning.
Nr. 4 første setning fastslår at det er kommunestyret/fylkestinget
som skal velge revisor.
Annen setning fastslår at det er kontrollutvalget som
skal utarbeide saksframlegget om valg av revisor.
Nr. 5 fastslår at revisor skal rapportere resultatene
av sin revisjon og kontroll til kontrollutvalget.
Nr. 6 gir kommunens revisor - enten det dreier seg om en ansatt
kommunerevisor eller annen revisor - rett til de opplysninger og
dokumenter som er nødvendige for å gjennomføre
revisjonsarbeidet.
Nr. 7 fastslår revisors taushetsplikt.
Nr. 8 gir hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om
revisjon av kommuner og fylkeskommuner, og om revisorer som skal
kunne ta oppdrag for kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
flertallet går mot å konkurranseutsette kommunal
revisjon.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Kommuneloven § 78 nr. 3 - 5 skal lyde:
3. Revisjon skal skje ved egen kommunal eller fylkeskommunal
revisjon, eller ved felles revisjon for flere kommuner eller fylkeskommuner
innen et revisjonsdistrikt.
4. Revisjonsdistrikt for flere kommuner eller fylkeskommuner
kan opprettes ved avtale mellom de aktuelle kommuner og fylkeskommuner,
eller ved vedtak av departementet. Det skal velges et eget styre for
revisjonsdistriktet med medlemmer fra alle deltakende kommuner og
fylkeskommuner. Den som er utelukket fra valg til kontrollutvalg
kan heller ikke velges til distriktsrevisjonsstyret.
5. Kommunestyret og fylkestinget ansetter selv revisor.
Kontrollutvalget ansetter det øvrige personale. Distriktsrevisor
og det øvrige personale i distriktsrevisjonen ansettes
av distriktsrevisjonsstyret. Revisor skal ha regnskaps- og revisjonsfaglig
kompetanse som bestemt i forskrift etter denne paragrafs nr. 9.
Proposisjonenes forslag § 78 nr.
5 - 8 blir § 78 nr. 6 - 9."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens lovforslag
og fremmer følgende forslag:
"Kommuneloven § 78 nr. 3 og 4 skal lyde:
3. Kommunestyret eller fylkestinget avgjør
selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer,
delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale
med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling
fra kontrollutvalget.
4. Kommunestyret eller fylkestinget velger selv revisor.
Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget."
§ 78 nr. 6 - 9 blir § 78
nr. 5 - 8.
Første ledd i bestemmelsen inneholder generelle krav
til uavhengighet for den som skal kunne ta revisjonsoppdrag for
en kommune.
Siste setning i første ledd slår fast at bestemmelsen
ikke er til hinder for at revisorer kan være ansatt i kommunen,
fylkeskommunen eller en interkommunal revisjonsenhet.
Annet ledd lister opp hvem som er å regne som nærstående
i forhold til det generelle uavhengighetskravet i første
ledd.
Tredje ledd gir hjemmel til å gi forskrifter med nærmere
krav til revisors uavhengighet.
Første ledd gir kommunens/fylkeskommunens kontrollutvalg
og revisor samme rett til opplysninger og til å foreta
undersøkelser i heleide selskaper som Riksrevisjonen har
etter aksjeloven § 20-6.
Bestemmelsen i annet ledd gir kommunestyret og fylkestinget hjemmel
til å fastsette nærmere regler om kontrollen med
selskaper.
Etter kommuneloven § 27 nr. 4, jf. lov om interkommunale
selskaper § 40, må alle interkommunale virksomheter
som er egne rettssubjekter omorganiseres til interkommunalt selskap
(IKS) eller aksjeselskap, eller annen lovlig organisasjonsform innen 1. januar
2004. Bestemmelsen i overgangsregelen utvider denne fristen med
ett år for interkommunale sammenslutninger om revisjon
(distriktsrevisjoner). På den annen side innebærer
den at samtlige distriktsrevisjoner må omorganiseres innen
denne fristen - ikke bare distriktsrevisjoner som er egne rettssubjekter.
Komiteen viser til at forholdet mellom
forslaget til ny § 81 i kommuneloven og forslaget
vedrørende § 40 i lov om interkommunale
selskaper i Innst. O. nr. 10 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 105 (2002-2003),
er tatt opp med Kommunal- og regionaldepartementet. Brev til komiteen
av 18. november 2003 fra kommunal- og regionalminister
Erna Solberg er vedlagt innstillingen.
Endringen i § 43 er en rent teknisk endring
som følge av endret paragrafnummerering i kommuneloven.
På samme måte som for kommunal revisjon etter kommuneloven
kapittel 12, står lokalstyret, etter endringen i § 44,
fritt til selv å vurdere hvem som skal utføre
revisjonen av lokalstyrets virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
under kapittel 8.2 foran.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens lovforslag
og fremmer følgende forslag:
"I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres
følgende endring:
§ 44 annet ledd annet punktum skal lyde:
Lokalstyret avgjør selv om revisjonen skal utføres
av egne ansatte revisorer, gjennom samarbeid med kommuner om revisjon,
eller ved å inngå avtale med annen revisor."
Når det foreslås at revisjon av overformynderiets regnskaper
også kan revideres av andre enn kommunens egen revisjon,
må dette ses i sammenheng med forslaget til ny bestemmelse
i kommuneloven § 78 nr. 3. Departementet kan ikke
se at det foreligger noen grunner som er til hinder for at revisjon
av overformynderiets virksomhet - på samme måte
som for kommunens revisjonsoppgaver etter kommuneloven - også kan
utføres av andre enn kommunens egen revisor.
Bestemmelsen i § 56 tredje setning bygger på en forutsetning
om at dagens kommunale revisjonsenheter skal utføre kontroll
og revisjon av kommunenes skatteoppkrevingsfunksjon. På bakgrunn
av at kontroll og revisjon av skatteoppkrevingsfunksjonen foreslås
gjort til en statlig oppgave, er denne bestemmelsen foreslått
opphevet.
Det følger av valgloven § 3-3 tredje
ledd siste strekpunkt at revisjonspersonell er utelukket fra valg til
henholdsvis kommunestyre og fylkesting. Ved vedtakelsen av ny valglov
i 2002 ble ordlyden endret fra "den som foretar revisjon for kommunen/fylkeskommunen"
til "den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er ansvarlig
for revisjonen". Bestemmelsen er endret for å bringe den
i samsvar med kommunelovens § 14 nr. 1 bokstav
b.
Valgbarhetsbegrensningene vil omfatte både den eller
de personer som i praksis utfører revisjonsoppgaver, og
den som er ansvarlig for revisjon.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Kommuneloven § 77 nr. 4 og 5 skal lyde:
4. Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon).
5. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m.
Forslag 2
Kommuneloven § 77 nr. 10 og 11 skal lyde:
10. Kommunestyret og fylkestinget skal sørge for sekretærbistand til kontrollutvalget.
11. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kontrollutvalgets oppgaver og saksbehandling mv.
Forslag 3
Kommuneloven § 78 nr. 3 og 4 skal lyde:
3. Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget.
4. Kommunestyret eller fylkestinget velger selv revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget.
§ 78 nr. 6 - 9 blir § 78 nr. 5 - 8.
Forslag 4
I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende endring:
§ 44 annet ledd annet punktum skal lyde:
Lokalstyret avgjør selv om revisjonen skal utføres av egne ansatte revisorer, gjennom samarbeid med kommuner om revisjon, eller ved å inngå avtale med annen revisor.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 5
Kommuneloven § 77 ny nr. 6 skal lyde:
Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon i selskaper som er omtalt i § 80 første ledd, med mindre selskapet driver næringsvirksomhet.
§ 77 nr. 6 - 10 blir § 77 nr. 7 - 11.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak:
A.
Vedtak til lov
om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (kommunal revisjon)
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:
§ 20 nr. 2 skal lyde:
2. Kommunerådet og fylkesrådet skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet og at de vedtak som er truffet blir iverksatt. Kommunerådet og fylkesrådet skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.
§ 23 nr. 2 skal lyde:
2. Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.
§ 29 nr. 2 skal lyde:
2. Bestemmelsene gjelder også for kontrollutvalg, dersom ikke annet fremgår av § 77.
Nåværende nr. 2, 3 og 4 blir nr. 3, 4 og ny nr. 5.
Overskriften til kapittel 10 skal lyde:
Kapittel 10. Statlig tilsyn og kontroll.
§ 59 a blir § 60.
Nåværende § 60 oppheves.
Overskriften til kapittel 12 skal lyde:
Kapittel 12. Internt tilsyn og kontroll. Revisjon.
§ 76 skal lyde:
§ 76 Kommunestyrets og fylkestingets tilsynsansvar
Kommunestyret og fylkestinget har det øverste tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse. De kan omgjøre vedtak av andre folkevalgte organer eller administrasjonen i samme utstrekning som disse kunne omgjøre vedtaket selv. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at de kommunale og fylkeskommunale regnskaper revideres på betryggende måte.
§ 77 skal lyde:
§ 77 Kontrollutvalget
1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning på sine vegne. Utvalget skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. Minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Utvalgets leder har møte- og talerett i kommunestyret og fylkestinget når utvalgets saker behandles.
2. Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.
3. Kommunestyret og fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer.
4. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon).
5. Kontrollutvalget skal føre tilsyn med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper til slike selskaper.
6. Kontrollutvalget skal rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret eller fylkestinget. Før en sak rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget skal den ha vært forelagt administrasjonssjefen til uttalelse.
7. Kontrollutvalget kan hos kommunen eller fylkeskommunen, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene.
8. Kontrollutvalgets møter holdes for lukkede dører dersom ikke utvalget selv har bestemt noe annet. Dersom møtet holdes for åpne dører, skal dørene likevel lukkes dersom utvalget skal behandle opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. § 31 nr. 3 siste punktum gjelder tilsvarende.
9. Kommunens og fylkeskommunens revisor har møte- og talerett i kontrollutvalgets møter.
10. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kontrollutvalgets oppgaver og saksbehandling mv.
Ny § 78 skal lyde:
§ 78 Revisjon
1. Revisjon av kommunal og fylkeskommunal virksomhet skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk.
2. Revisjonsarbeidet skal omfatte regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon.
3. Revisjon skal skje ved egen kommunal eller fylkeskommunal revisjon, eller ved felles revisjon for flere kommuner eller fylkeskommuner innen et revisjonsdistrikt.
4. Revisjonsdistrikt for flere kommuner eller fylkeskommuner kan opprettes ved avtale mellom de aktuelle kommuner og fylkeskommuner, eller ved vedtak av departementet. Det skal velges et eget styre for revisjonsdistriktet med medlemmer fra alle deltakende kommuner og fylkeskommuner. Den som er utelukket fra valg til kontrollutvalg kan heller ikke velges til distriktsrevisjonsstyret.
5. Kommunestyret og fylkestinget ansetter selv revisor. Kontrollutvalget ansetter det øvrige personale. Distriktsrevisor og det øvrige personale i distriktsrevisjonen ansettes av distriktsrevisjonsstyret. Revisor skal ha regnskaps- og revisjonsfaglig kompetanse som bestemt i forskrift etter denne paragrafs nr. 9.
6. Kommunens eller fylkeskommunens revisor skal rapportere resultatene av sin revisjon og kontroll til kontrollutvalget.
7. Revisor kan hos kommunen eller fylkeskommunen, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som revisor finner nødvendige for å gjennomføre oppgavene.
8. Med mindre det følger av revisjonens oppgaver etter denne lov eller forskrift gitt i medhold av nr. 8, eller den opplysningene gjelder har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde, har revisor plikt til å bevare taushet om det de får kjennskap til i sitt oppdrag for kommunen eller fylkeskommunen.
9. Departementet kan gi forskrifter om revisjon.
Ny § 79 skal lyde:
§ 79 Revisors uavhengighet
Den som foretar revisjon for en kommune eller fylkeskommune kan ikke ivareta revisjons- og kontrolloppdrag for kommunen eller fylkeskommunen dersom revisor eller dennes nærstående har en slik tilknytning til revidert eller kontrollert virksomhet, dens ansatte eller tillitsmenn, at dette kan svekke revisors uavhengighet og objektivitet. Det samme gjelder dersom det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet og objektivitet ved gjennomføring av oppgavene. Ansettelse som revisor i kommunen eller fylkeskommunen, eller i en interkommunal samarbeidsordning, medfører ikke i seg selv at revisoren mangler nødvendig uavhengighet og objektivitet.
Som nærstående regnes
a) ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold
b) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken, og deres ektefeller eller personer som de bor sammen med i ekteskapsliknende forhold og
c) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt under bokstav a.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om revisors uavhengighet.
Ny § 80 skal lyde:
§ 80 Selskapskontroll
I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper til slike selskaper, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet.
Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets og revisors kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskapet og herunder fastsette hvilke dokumenter mv. som skal sendes kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor.
Kontrollutvalget og kommunens eller fylkeskommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ.
Ny § 81 skal lyde:
§ 81 Overgangsregler
Interkommunale revisjonsenheter (distriktsrevisjoner) skal innen 1. januar 2005 være organisert som interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper 29. januar 1999 nr. 6, eller annen selskapsform.
Nåværende kapittel 12 blir nytt kapittel 13. I nytt kapittel 13 blir nåværende §§ 76 og 77 nye §§ 82 og 83.
II
I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard skal § 43 lyde:
Kommuneloven §§ 59 om lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v. og 60 om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.
III
I lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige skal § 85 første ledd første punktum lyde:
Revisjon av overformynderiets regnskaper utføres av den kommunale revisjon eller av annen revisor som foretar revisjon for kommunen.
IV
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt oppheves § 56 nr. 1 tredje punktum.
V
I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer gjøres følgende endringer:
§ 3-3 (3) bokstav b, siste strekpunkt oppheves.
§ 3-3 (3) ny bokstav c skal lyde:
c) den som foretar revisjon for en kommune eller fylkeskommune.
VI
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
B.
Stortinget ber Regjeringa vurdera endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. i lys av tilrådingane frå dei utvala som no er i arbeid på tilstøytande område.
C.
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om opprettelse av en ordning for tilsyn med revisjon i kommunene. Regjeringen bes fremme forslaget i vårsesjonen 2004.
D.
Stortinget ber Regjeringen vurdere forholdet mellom private revisorer og offentlighetsloven/forvaltningsloven etter at offentlighetslovsutvalget har avgitt sin innstilling.
Jeg viser til telefax av 14. november.
Det er bedt om en vurdering av forholdet mellom forslaget til ny § 81 i kommuneloven (jf. Ot.prp. nr. 70 (2002-2003) og forslaget vedrørende § 40 i lov om interkommunale selskaper i Innst. O. nr. 10 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 105 (2002-2003). På bakgrunn av dette bes også om en vurdering av om det er nødvendig med en justering av ordlyden i § 81.
Forslaget vedrørende § 40 i lov om interkommunale selskaper vil - sammen med forslaget i samme proposisjon om å oppheve kommuneloven § 27 nr. 4 - innebære at plikten til å omdanne interkommunale virksomheter som er egne rettssubjekter til interkommunalt selskap (IKS) blir opphevet på ubestemt tid.
Forslaget i Ot.prp. nr. 70 (2002-2003) § 81 innebærer at interkommunale revisjonsenheter (såkalte distriktsrevisjoner) må omdannes til interkommunalt selskap (eller annen lovlig selskapsform) innen 1.1.2005, likegyldig om de er egne rettssubjekter eller ikke. Dette vil være en spesialbestemmelse for denne type virksomheter (interkommunalt samarbeid om revisjon) og denne bestemmelsen vil gå foran den generelle bestemmelsen som vil følge av endringen i § 40 i lov om interkommunale selskaper og endringen i kommuneloven § 27 nr. 4.
På denne bakgrunn kan jeg ikke se at det er nødvendig å endre ordlyden i forslag til ny § 81 i Ot.prp. nr. 70.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 18. november 2003
Magnhild Meltveit Kleppa |
Torbjørn Andersen |
leder |
ordfører |