I St.prp. nr. 64 (2001-2002) (kommuneproposisjonen) varslet Kommunal-
og regionaldepartementet at det ville komme tilbake med et lovforslag
om kontroll og tilsynssystemet i kommunene og fylkeskommunene basert
på at det åpnes for konkurranseutsetting av den
kommunale og fylkeskommunale revisjonen.
Kjerneinnholdet i lovforslaget dreier seg om å legge
til rette for konkurranseutsetting av kommunal revisjon. Det fremmes
også forslag om enkelte andre lovendringer som ikke har
noen nødvendig sammenheng med at det åpnes for
konkurranseutsetting. Siktemålet med disse endringene er å styrke
den kommunale egenkontrollen.
I lovforslaget er det tatt inn hjemler for å gi forskrifter
om kontrollutvalgets virksomhet og om revisjon av kommuner.
Det er ikke foretatt gjennomgripende endringer i det system for
kommunal egenkontroll som ble innført i kommuneloven av
1992. Bortsett fra at det foreslås å åpne
for at kommunene kan beslutte å konkurranseutsette revisjonstjenestene,
ligger hovedtrekkene i regelverket fast.
Der annet ikke fremgår uttrykkelig, vil i det følgende
begrepet "kommune" bli brukt som fellesbetegnelse på kommuner
og fylkeskommuner, og uttrykket kommune-/kommunal revisjon
som en samlebetegnelse på både kommunerevisjoner, fylkesrevisjoner
og distriktsrevisjoner.
Høringsnotatet med lovforslag fra Kommunal- og regionaldepartementet
ble sendt på ekstern høring 13. desember
2002, med frist for å avgi uttalelse 14. februar
2003. Det har kommet inn totalt ca. 190 høringsuttalelser
innen fristen.
Mange gir eksplisitt støtte til forslaget om å åpne for
konkurranseutsetting. En god del "tar det til etterretning" og fokuserer
uttalelsen på enkeltheter i lovforslaget. De interkommunale
revisjonsenhetene er gjennomgående mer negative til forslaget
enn andre høringsinstanser. En del revisjonsenheter er
svært kritiske, og mener at spørsmålet
om å åpne for konkurranseutsetting burde vært
gjenstand for en bred utredning i form av en NOU. En del kommuner
har sluttet seg til dette.
I proposisjonen gis en nærmere beskrivelse og vurdering
av kontroll og tilsyn med og i kommuner og fylkeskommuner. Både
den såkalte kommunale egenkontroll og statlig kontroll
og tilsyn med kommunene er omtalt. Også sammenhengen mellom
intern og ekstern kontroll og tilsyn drøftes.
Med utgangspunkt i et system med lokalt selvstyre, kan det stilles
spørsmål om tilsyn er nødvendig for å sikre
at kommunene og fylkeskommunene etterlever lov- og regelverk. Staten
har likevel valgt å sikre den enkeltes rettssikkerhet,
faglige hensyn og andre nasjonale hensyn og mål gjennom
kontroll og tilsyn av kommunesektorens virksomhet.
Kontroll og tilsyn av kommuner og fylkeskommuner kan være
intern (utføres av kommunen selv) eller ekstern (utføres
av staten). Sammenhengen mellom kommunal og fylkeskommunal egenkontroll
og statlig tilsyn inngår i spenningsfeltet mellom lokal handlefrihet
og dermed lokalt ansvar, og statlig styring. Detaljert statlig tilsyn
markerer statlig nasjonalt ansvar og toner ned - eller utydeliggjør
- det lokale ansvar. Ved å legge mer vekt på kommunal
og fylkeskommunal egenkontroll markeres og tydeliggjøres
lokalt ansvar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald
Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti,
Leif Christian Johansen og Anita Apelthun Sæle, og fra
Senterpartiet lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til
at Regjeringen fremmer lovforslag om kontroll- og tilsynssystemet
i kommuner og fylkeskommuner basert på at det åpnes
for konkurranseutsetting av hele eller deler av den kommunale og
fylkeskommunale revisjon.
Komiteen viser til at kommunesektoren forvalter
betydelige økonomiske midler på vegne av fellesskapet.
Det er derfor av stor samfunnsmessig interesse med et godt fungerende
kontroll- og tilsynssystem som påser at fellesmidlene utnyttes
på en effektiv og samfunnsgagnlig måte.
Komiteen mener i denne sammenheng at det er viktig
at det tilrettelegges for et godt fungerende kontroll- og tilsynssystem
i kommunesektoren. Et godt kontroll- og tilsynssystem skal bidra
til å sikre kommunene en best mulig ressursforvaltning
til fordel for både fellesskapet og enkeltmennesket.
Komiteen er av den oppfatning at kontroll og tilsyn
med kommunal virksomhet først og fremst må baseres
på kontroll og tilsyn med kommuneregnskapet, økonomistyring,
ressursbruk, resultatvurdering av måloppnåelse,
kostnadseffektiv drift og etterlevelse av lovpålagte oppgaver.
For å vurdere den kommunale virksomhet og forvaltning må det
foretas en kvalitativ forsvarlig revisjon som tar for seg alle disse
nevnte områder. Samtidig er det viktig å ivareta
og videreutvikle en nødvendig og hensiktsmessig grad av
lokal handlefrihet.
Komiteen ser det som en viktig utfordring å bidra
til å utforme et effektivt lov- og regelverk for kommunal
kontroll- og tilsynsvirksomhet som på en best rimelig og
helhetlig måte gjør det mulig å ivareta tilsyns-
og kontrolloppgavene innenfor de respektive områder.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil visa til
at Regjeringa gjennom sitt framlegg om å konkurranseutsetja
kommunal revisjon opnar for marknadsliberalisering på eit
område der konkurranse og marknadstenking passar dårleg.
Den offentlege revisjonen i Noreg har heilt sidan folkestyret
vart grunnlagt for snart 200 år sidan hatt ein sentral
posisjon i forvaltninga. Ved innføringa av formannskapslova
i 1837 vart den kommunale revisjonen lovfesta som eit viktig ledd
i internkontrollen i kommunar og fylkeskommunar. Då revisjonsinstituttet
vart rekonstruert etter den andre verdskrigen, vart det frå Stortinget
si side uttala at kommunerevisjonen skulle vera kommunestyret sitt
kontrollorgan på same måte som Riksrevisjonen
kontrollerer Stortinget.
Fleirtalet vil peika på dei sterke åtvaringane som
er komne mot denne lova frå kommunane, fagrørsla
og kommunale revisjonsmiljø. Det kan synast som om lovendringa
er prega meir av eit hastverksarbeid enn av ei gjennomarbeidd lovendring.
Vanleg praksis har vore at omfattande lovsaker har vore utgreidde
gjennom ein NOU eller tilsvarande. Slik er det ikkje i denne saka,
noko også mange av høyringsinstansane stiller
seg undrande til. Mange av dei fagleg svake sidene ved saka kunne
vore løyste ved ei offentleg utgreiing.
Fleirtalet meiner det er uheldig at Regjeringa fremmar
saka parallelt med tre utgreiingar som no blir gjort, og som har
relevans for saka: Bruk av offentleglova overfor private aktørar,
organisering av skatteinnfordringa og statleg tilsyn med kommunesektoren.
Fleirtalet finn det påfallande at ikkje
Regjeringa avventar tilrådingane frå desse utvala
før ein vurderer nærare kva organisering kommunal
og fylkeskommunal revisjon skal ha i framtida.
Fleirtalet går difor imot lovendringa.
Fleirtalet fremjar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa vurdera endringar i lov 25. september
1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. i lys av tilrådingane
frå dei utvala som no er i arbeid på tilstøytande
område."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at lovforslaget fra departementet
ikke medfører et pålegg til kommunene om å konkurranseutsette
revisjonen, kun at det åpnes for en slik ny mulighet i
kommuneloven.