Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, frå Høgre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og frå Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at Stortinget 17. juni 2003 vedtok å innlemme patentdirektivet i EØS-avtalen. Regjeringa sitt forslag til endringar i patentlova og planteforedlarlova er ei oppfølging av dette vedtaket.
Komiteen ynskjer ei restriktiv tolking av EU sitt patentdirektiv. Komiteen viser til at Regjeringa har lagt seg på ei restriktiv tolking i gjennomføringa av EU sitt patentdirektiv i norsk rett. Komiteen viser ellers til brev frå Justisdepartementet av 7. november 2003, 14. november 2003 og 18. november 2003, som er lagt ved innstillinga.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at patentdirektivet ikkje harmoniserer gjeldande patentrett. Dei alminnelege vilkåra for å få patent (krav til nyheit, oppfinningshøgde og industriell bruk) skal framleis regulerast av nasjonal rett. Noreg har med andre ord eit visst handlingsrom i implementeringa av direktivet i norsk rett. Desse medlemene viser til at patentdirektivet har vore og framleis er omstridd i EU og EØS-området.
På dette grunnlaget vil desse medlemene føreslå enkelte endringar i forhold til departementet sitt forslag.
Desse medlemene viser til at patentdirektivet
ikkje inneber full harmonisering av patenteringspraksisen til statane.
Noreg kan derfor velje å leggje seg på ei restriktiv
linje. Desse medlemene har merka seg at departementet
meiner at Patentstyret skal leggje seg på linje med dei
mest restriktive EU-landa i forhold til søknader om patent
som vedgår naturleg førekommande biologisk materiale.
Næringslivet er ikkje nødvendigvis tent med ei
liberal praktisering av dei alminnelege vilkåra for patentering (krav
til nyheit, oppfinningshøgde og industriell bruk). På den
eine sida tener patent til å sikre avkastning frå innovativ
innsats. På den andre sida fører patent til at
ein må inngå lisensavtaler for vidare utvikling.
Frå eit næringsperspektiv er det derfor eit poeng at
patentsystemet balanserer desse omsyna.
Desse medlemene viser til at patentdirektivet
ikkje regulerer grensa mellom oppfinningar og oppdagingar, og direktivet
harmoniserer heller ikkje praktiseringa av kravet om oppfinnningshøgde. Desse
medlemene meiner derfor at ein ved utforminga av patentkrav
knytt til naturleg førekommande materiale, skal leggje
til grunn ein streng praksis ut frå intensjonen om at patenta
ikkje skal vere breiare enn det som kan tilskrivast oppfinninga (den
"oppfinneriske" innsatsen). Når oppfinninga i første
rekke består av å finne fram til ei bestemt industriell
anvending av for eksempel eit gen som også førekjem
i naturen, skal ein vere tilbakehalden med å gi produktpatent.
Desse medlemene viser vidare til at det i forhold
til patentering av planter og dyr vil knytte seg særskilde
utfordringar. Patentet skal rette seg mot det taksonomiske nivået
som oppfinninga passar til. Om patentkravet omfattar genet koda
inn i alle plantar eller dyr, vil patentbeskyttelsen bli for vid.
På denne bakgrunn vil desse medlemene fremje
følgjande forslag:
"§ 8 nytt fjerde ledd skal lyde:
For oppfinnelser som gjelder eller anvender biologisk materiale,
skal patentkravet bare omfatte det biologiske materialet som er
nødvendig for den industrielle anvendelsen som er angitt
i søknaden. Patentkravene skal være klare og kortfattede
og støttet av beskrivelsen. Det skal fremgå tydelig
av patentsøknaden på hvilken måte det
biologiske materialet kan utnyttes industrielt."
"Nåværende § 8
fjerde til sjette ledd blir femte til sjuende ledd."
Patentdirektivet presiserer at det ikkje skal ha betydning
for handsaminga av patentsøknaden eller om patentet er
gyldig om det er gitt rette opplysningar om opprinningsstad for
det biologiske materialet. Dette kan derfor ikkje gjerast til vilkår
for å få patent. Desse medlemene viser
til at patentdirektivet også er til hinder for at ein kan
stille som vilkår for patent at personar som biologisk
materiale er tatt frå, skal ha hatt høve til å gi
sitt informerte og frie samtykke.
Desse medlemene viser til at eitt av elementa
i biodiversitetskonvensjonen er at det landet som leverer genressursane
har krav på del av utbyttet frå utnyttinga av
materialet. Regjeringa har i § 8b føreslått
at patentsøkar skal opplyse om opprinnings- og leverandørland
i patentsøknaden. Desse medlemene har merka
seg at Utanriksdepartementet har foreslått at det i tillegg
skal opplysast om kjelda til det biologiske materialet.
Desse medlemene vil, for å ivareta intensjonen
i biodiversitetskonvensjonen, føreslå at det i
patentsøknaden skal opplysast om det skal skje utbyttefordeling.
Desse medlemene viser vidare til
departementet sitt forslag om at brot på opplysningsplikta skal
omfattast av § 166 i straffelova. Denne paragrafen
omhandlar falsk forklaring og ikkje manglande opplysningar, og desse
medlemene er usikre på om den aktuelle paragrafen
vil kunne ivareta omsynet til plikt til å opplyse om opprinningsland
og om at det er gitt samtykke ved bruk av humant materiale godt
nok. Desse medlemene meiner derfor at ein eigen bestemmelse
i patentlova som regulerer dette konkrete forholdet, er ei betre
løysing. Desse medlemene føreslår
derfor følgjande:
"Ny § 8b skal lyde:
Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender biologisk
materiale, skal det i patentsøknaden oppgis hvem og hvilket
land oppfinneren mottok eller hentet materialet fra (leverandørland).
Hvis nasjonal rett i leverandørlandet krever at det innhentes
samtykke for uttak av biologisk materiale, skal det opplyses i søknaden
om slikt samtykke er innhentet. Det skal på samme vilkår
opplyses om det skal foretas en utbyttefordeling.
Hvis leverandørlandet er et annet land enn opprinnelseslandet
for det biologiske materialet, skal også opprinnelseslandet
oppgis. Med opprinnelsesland menes det landet der materialet ble
hentet ut fra sine naturlige omgivelser. Hvis nasjonal rett i opprinnelseslandet
krever at det innhentes samtykke for uttak av biologisk materiale,
skal det opplyses i søknaden om slikt samtykke er innhentet.
Det skal på samme vilkår opplyses om det skal
foretas en utbyttefordeling. Hvis opplysningene etter dette leddet
ikke er kjent, skal søkeren opplyse om dette.
Opplysningsplikten etter første og annet ledd gjelder
selv om oppfinneren har endret strukturen i det mottatte materialet.
Opplysningsplikten gjelder ikke for biologisk materiale fra mennesker.
Opplysningsplikten berører ikke behandlingen av
patentsøknaden eller gyldigheten av patentet.
Ny § 61a skal lyde:
Den som forsettlig gir uriktige opplysninger eller unnlater å gi
opplysninger om forhold nevnt i §§ 8b og
8c, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år
eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte.
§ 8c annet ledd første punktum utgår."
Desse medlemene har merka seg at departementet
føreslår forlenga innsigelsesfrist mot eit patent
basert på omsynet til offentleg orden eller moral, frå ni
månader til tre år, og at det er usemje om dette. Desse
medlemene ber Regjeringa vurdere dette spørsmålet
etter kvart som ein får erfaring med praktiseringa av den
nye patentlova.
Desse medlemene er usamde i at ein skal måtte
betale kr 2 000 i gebyr for innsigelser som vert leverte
etter ni månader. Så lenge innsigelsen er innlevert
innanfor fristen, bør han vere avgiftsfri.
Desse medlemene meiner det er viktig
at den etiske nemnda er breitt samansett og har eit sekretariat
som fungerer uavhengig. Vidare vil desse medlemene presisere
at den etiske nemnda sjølvsagt skal gi fråsegner
basert på gjeldande rett. Desse medlemene meiner
den eksisterande Bioteknologinemnda er eit egna organ til å ivareta
denne oppgåva.
Desse medlemene vil understreke betydninga
av at Noreg jobbar i internasjonale fora som WTO for mellom anna å sikre
u-land eit rettferdig utbytte av genressursane, og for å sikre
at land kan nytte unntaket i TRIPS-avtalen til å unnta
plantar og dyr frå patentering. Desse medlemene vil
også presisere at Noreg må bidra til at ein ikkje
krev meir enn det som ligg i TRIPS-avtalen i forhold til intellektuell eigedomsrett,
når EFTA inngår handelsavtalar med utviklingsland.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
svært viktig at samfunnet trekker opp klare grenser for å unngå en uønsket
utvikling innenfor patentutviklingen samtidig som det er viktig å stimulere
til utnyttelse av det potensialet som ligger i bioteknologien.
Disse medlemmer mener det er etisk betenkelig å skulle
få enerett på levende materiale. Patentrettigheter
knyttet til deler av menneskekroppen, plante- og dyrelivet samt
naturlig forekommende biologisk materiale, representerer etter disse medlemmers syn
en overdrevet kommersiell tilnærming til mennesker og natur.
En slik tilnærming vil representere en utglidning av patentbruk
som disse medlemmene mener krenker menneskeverdet.
Levende materiale, planter og dyr samt naturlig forekommende
materiale må ses som en del av skaperverket som vi er satt
til å forvalte. I henhold til denne forvaltningen har naturen
en egenverdi som må respekteres og beskyttes. Disse
medlemmene mener at å få patent på det
mange kaller oppdagelser fremfor oppfinnelser ikke kan sies å være
i tråd med en slik etisk tankegang.
Disse medlemmene mener patent på levende
materiale som en finner i naturen kan føre til et forsterket
tap av biologisk materiale og en ensretting av det biologiske mangfoldet,
plante- og dyrelivet. Disse medlemmene vil derfor
understreke respekten for naturen og hensynet til føre
var-prinsippet som vesentlig i denne sammenheng.
Når det gjelder hensynet til utviklingslandene er det
særlig retten til utnyttelse av egne genressurser og fordelingsvirkningene
av gjennomføringen av et omfattende patentregelverk som
har betydning. Når vesentlige deler av verdens genressurser
finnes i tropiske strøk hvor også utviklingslandene
er lokalisert, er det grunnlag for frykt for at dette kan føre
til en massiv og ukontrollert utnyttelse av deres genressurser uten
at disse landene sikres tilstrekkelig vederlag. Dette finner disse
medlemmene svært usolidarisk mot de fattige og
noe disse medlemmene derfor vil kjempe
imot.
Disse medlemmene er imot gjennomføring av
EUs patentdirektiv i norsk rett, men erkjenner at et flertall i
Regjering og Storting har kommet til at patentdirektivet bør
aksepteres. Det er da viktig å understreke betydningen
av at Regjeringen legger opp til å utnytte handlingsrommet
som patentdirektivet gir for å legge til rette for en mest
mulig restriktiv praktisering. Disse medlemmene mener
også det er viktig at Regjeringen skal ta til orde for
en restriktiv linje i internasjonale fora i forhold til utviklingen
av patentregler og i forhold til både etiske, miljømessige
og ulandsmessige forhold.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til at statsrådene fra Kristelig Folkeparti og Venstre
valgte å ta dissens i spørsmålet om aksept
av EUs patentdirektiv om opphavsrett og viser til Innst. S. nr.
220 (2002-2003) om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003 om endring
av EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet). Disse
medlemmer gikk imot patentdirektivet ut fra en helhetsvurdering
hvor det ble lagt vekt på tre forhold. Først og
fremst var dette etiske hensyn, herunder respekten for skaperverket
og menneskeverdet. Dernest var det hensynet til miljøet,
herunder "føre-var-prinsippet" og til sist hensynet til
utviklingslandenes interesser.