Revidert forslag til lov og instruks for Riksrevisjonen

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i brev av 6. mai 2003 bedt Riksrevisjonen om å komme tilbake med et bearbeidet og helhetlig forslag til lov og instruks for Riksrevisjonen, der det er tatt hensyn til Justisdepartementets lovtekniske merknader i brev til komiteen av 5. mai 2003. Vedlagt følger et bearbeidet forslag til ny lov og instruks med merknader.

Det er ikke foretatt materielle endringer i forhold til tidligere oversendte forslag til nytt regelverk. Riksrevisjonens forslag til endringer av det opprinnelige forslaget til lov og instruks, som er sendt til Stortingets presidentskap ved brev av 30. september 2002, 23. oktober 2002 og 7. mai 2003, er innarbeidet i vedlagte forslag.

Bearbeidingen av forslagene til lov og instruks er i hovedsak basert på Justisdepartementets lovtekniske merknader. Etter en første gjennomgang og vurdering av merknadene, ble et bearbeidet forslag forelagt Justisdepartementet ved Riksrevisjonens brev av 26. juni 2003. Brevet følger vedlagt til orientering sammen med departementets svar av 21. august 2003. Departementets merknader i brev av 21. august 2003 er vurdert og i hovedsak tatt hensyn til i vedlagte forslag. Vi har i tillegg foretatt enkelte andre lovtekniske justeringer av teksten.

Endringer av betydning i lovutkastet/instruksutkastet

På bakgrunn av Justisdepartementets merknader er det foretatt en endring av rekkefølgen i bestemmelsene i loven og nummereringen av de enkelte bestemmelsene i instruksen. Overskriften på enkelte av bestemmelsene er også endret.

Det er foretatt en totalgjennomgang av språket i både loven, instruksen og merknadene til disse med sikte på å klargjøre enkelte uklarheter. Innledningsvis i merknadene til lov og instruks er det inntatt en generell henvisning til aktuelle grunnlagsdokumenter for nytt regelverk. Merknadene til noen av paragrafene er gjort mer utfyllende.

Riksrevisjonens veiledning til forvaltningen er spesielt nevnt i Riksrevisjonens formål, jfr. lovens § 1. Det er derfor naturlig at veiledning også er omtalt som en særskilt oppgave i lovens § 9 Riksrevisjonens oppgaver, og det er innarbeidet et nytt femte ledd i § 9. Samtidig er veiledningsoppgaven tatt ut av instruksen § 3 annet ledd ettersom det vil være aktuelt med veiledning innenfor alle revisjonstypene, da det er elementer av veiledning i all revisjonskommunikasjon knyttet til Riksrevisjonens oppgaver. I merknaden til bestemmelsen er det presisert at veiledning må skje med varsomhet og på en måte som verken formelt eller reelt binder opp de senere revisjons- og kontrollvurderingene.

Justisdepartementet har foreslått at taushetspliktbestemmelsen i lovens § 15 endres og utformes etter mønster av formuleringen av sivilombudsmannsloven § 9 annet ledd kombinert med bestemmelsene i forvaltningsloven.

I lovens § 15 om taushetsplikt er det etter anbefaling fra Justisdepartementet også inntatt et nytt fjerde ledd. Bestemmelsen fastsetter at samtykke til å avgi forklaring for retten etter tvistemålsloven § 204 nr. 2 og straffeprosessloven § 118 gis av Riksrevisjonens leder. Når det gjelder samtykke til å avgi forklaring for politiet, er dette allerede regulert i annet ledd første punktum.

Når det gjelder Riksrevisjonens rett til å kreve informasjon fra privat tjenesteyter er det i lovens § 12 foretatt en endring av fjerde ledd. Dette har sammenheng med at Riksrevisjonens innsynsrett overfor privat tjenesteyter skal tilsvare den rett forvaltningen har i det enkelte tilfelle, jf. Justisdepartementets merknader. Forvaltningens rett til informasjon i det enkelte tilfelle kan følge av lov, instruks, avtale, alminnelige kontraktsrettslige prinsipper eller god forvaltningsskikk.

Forslaget til endringer i andre lover, jf. § 21, er vesentlig omarbeidet og det er utarbeidet kommentarer til endringsforslagene. De viktigste endringene er at bestemmelsene om Riksrevisjonens kontroll i særlovgivningen foreslås omformulert. I tråd med Justisdepartementets anbefaling er det i de aktuelle lovbestemmelsene foreslått en henvisning til lov om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. Kontrollens innretning vil da kun være regulert i Riksrevisjonens lov og instruks. Dermed unngås eventuelle utilsiktede uklarheter og unødige tolkningsproblemer mellom særlovgivningen og lov og instruks om Riksrevisjonen. Henvisningene er utarbeidet etter samme mal, med unntak av lov om Norges Bank og pengevesenet § 2 der det kun vises til at Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse. De respektive fagdepartementene er orientert om forslagene til endringer i særlovgivningen.

Merknader fra Justisdepartementet som ikke er innarbeidet

Justisdepartementet anbefaler at det utfyllende regelverket til loven betegnes "forskrift" og ikke "instruks". Dette begrunnes med at instruksen delvis også vil regulere privatpersoners rettigheter og plikter, og dermed vil ha andre rettsvirkninger enn en typisk instruks. Når det ikke er vanlig å betegne Stortingets plenarvedtak som "forskrift", har dette etter departementets oppfatning først og fremst sammenheng med at disse vedtakene vanligvis ikke er ment å skape rettigheter og plikter for privatpersoner, men gi direktiver til offentlige organer.

For å tydeliggjøre at instruksen ikke bare innholder interne regler for Riksrevisjonen, har vi endret betegnelsen på instruksen fra "Instruks for Riksrevisjonen" til "Instruks om Riksrevisjonens virksomhet". For øvrig overlater vi til Stortinget å ta stilling til om betegnelsen bør endres fra instruks til forskrift.

Justisdepartementet påpeker at det er uklart overfor hvem forvaltningsrevisjon kan utføres, jf. lovforslaget § 9. Departementet mener at det ikke er gitt noen avklaring i lov eller instruks om forvaltningsrevisjon også skal gjelde overfor selskapene. Dersom dette er aktuelt, foreslår departementet at formuleringene i instruksen endres.

I Riksrevisjonens forslag til lov og instruks av 19. desember 2000 ble det ikke foreslått endringer i gjeldende kontrollopplegg med forvaltningen av statlig eierskap. Riksrevisjonen uttaler i forslaget at spørsmålet om hvilken kontroll Stortinget ønsker i forhold til fristilte virksomheter primært er et politisk spørsmål som Stortinget bør ta stilling til. Det er derfor heller ikke foretatt noen materielle endringer på dette punkt i de reviderte forslagene. Vi har imidlertid merket oss at flertallet i Frøilandutvalget har foreslått at Riksrevisjonens selskapskontroll også må kunne omfatte forvaltningsrevisjon i heleide selskaper, jf. Dokument nr. 14 (2002-2003), og at kontroll- og konstitusjonskomiteen har sluttet seg til dette i Innst. S. nr. 210 (2002-2003) samt i Innst. S. nr. 123 (2002-2003) knyttet til Riksrevisjonens Dokument nr. 3:2 (2002-2003).

Dersom Stortinget vedtar at det på generelt grunnlag innenfor rammen av selskapskontrollen også kan gjennomføres forvaltningsrevisjon i fristilte virksomheter, anbefaler vi at Frøilandutvalgets forslag til ny instruksbestemmelse (rapporten s. 75) tas inn som et nytt annet punktum i forslaget til instruks § 5 annet ledd. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at Frøilandutvalgets forslag ikke omfatter heleide datterselskaper. Vi legger til grunn at eventuelle forvaltningsrevisjoner også bør kunne gjennomføres i slike selskaper. Et nytt annet punktum i instruksen § 5 annet ledd bør etter dette kunne lyde:

"I heleide selskaper mv. og heleide datterselskaper til disse kan kontrollen også omfatte systematiske undersøkelser av selskapets økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger."

Bestemmelsene i særlovgivningen om Riksrevisjonens kontroll er i det reviderte forslaget formulert slik at de også vil hjemle forvaltningsrevisjon i selskapene. Ut fra den systematikken som er anbefalt av Justisdepartementet og som er innarbeidet i det reviderte forslaget, vil det nå være lov om Riksrevisjonen med tilhørende instruks som fastsetter nærmere hvilken kontroll og hva slags undersøkelser som kan foretas i selskapene og deres heleide datterselskaper.

Dersom Frøiland-utvalgets forslag om forvaltningsrevisjon i selskapene tas inn som ett nytt annet punktum i § 5 annet ledd, bør også Helseforetaksloven § 45 endres tilsvarende særlovgivningen forøvrig. Følgende formulering foreslås:

"Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser, og kan foreta undersøkelser mv. i regionalt helseforetak, helseforetak og heleide datterselskaper til slike foretak etter lov …… om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget."

Dette vil ikke innebære materielle endringer i forhold til Riksrevisjonens kontroll med helseforetakene slik den er i dag.

Frøilandutvalgets øvrige forslag til endringer i Riksrevisjonens forslag til lov og instruks

Utvalgets flertall har foreslått:

• at lovens § 7 annet ledd (nå § 9 tredje ledd) om forvaltningsrevisjon erstattes med:

"Riksrevisjonen skal med utgangspunkt i kravene til god forvaltningsskikk og generelle faglige standarder gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger, samt kontrollere gjennomføringen av Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)."

• en endring av instruksen § 3-1 bokstav e (nå § 9 e) når det gjelder Riksrevisjonens etterprøving av regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget, jf. rapporten s. 70. Forslaget lyder:

• "e. regjeringen ved framleggelse av saker har gitt Stortinget korrekte og dekkende opplysninger, og om saken er utredet slik god forvaltningsskikk krever."

• ett nytt annet ledd til instruksens § 3-1 (nå § 9 nytt annet ledd) om forvaltningsrevisjonens innhold. Forslaget lyder:

"Forvaltningsrevisjon bør begrenses til saker av prinsipiell eller stor økonomisk rekkevidde."

• at instruksens § 7-5 (nå § 18) om Stortingets behandling av Riksrevisjonens saker utgår i sin helhet.

• endringer i tilknytning til Riksrevisjonens ledelse, jf. lovens § 2.

Vi gjør oppmerksom på at ovennevnte forslag ikke er innarbeidet i det reviderte forslaget til lov og instruks. Når det gjelder Frøilandutvalgets forslag til en egen bestemmelse om Riksrevisjonens behandling av sikkerhetsgradert materiale, er dette innarbeidet i vedlagte forslag til lov og instruks, jf. Riksrevisjonen brev til Stortingets presidentskap av 30. september 2002 og Justisdepartementets lovtekniske merknader.

Ikrafttredelse

Det er i § 20 er lagt til grunn at loven vedtas høsten 2003 og trer i kraft 1. januar 2004. Dersom stortingsbehandlingen utsettes til etter årsskiftet, må denne bestemmelsen endres. Tilsvarende gjelder instruksen § 19. Lovendringene i § 21 nr. 3, 5, 7 og 15 mht. overtakelse av revisjonsansvaret for Husbanken og Lånekassen og opphør av revisjonsansvar for stiftelser foreslås å tre i kraft 1. januar 2005, dvs. at ny revisjonsordning vil gjelde fra og med regnskapsåret 2005.

Undervedlegg

Lov om Riksrevisjonen

Kapittel 1 Riksrevisjonens formål og organisasjon mv.

§ 1 Riksrevisjonens formål

Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan.

Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

§ 2 Riksrevisjonens uavhengighet

Riksrevisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig og bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres.

§ 3 Instruks om Riksrevisjonens virksomhet

Stortinget fastsetter instruks om Riksrevisjonens virksomhet.

§ 4 Riksrevisjonens ledelse

Riksrevisjonen ledes av et kollegium av fem riksrevisorer valgt av Stortinget i medhold av Grunnloven § 75 k. Riksrevisorene og personlige varamedlemmer for disse velges av Stortinget for fire år om gangen med virkning fra 1. januar året etter stortingsvalget. Stortinget velger også leder og nestleder i Kollegiet.

Lederen i Kollegiet er Riksrevisjonens daglige leder.

Lederen må ikke uten samtykke fra Stortinget ha eller påta seg stilling eller verv i offentlig eller privat virksomhet, unntatt når det følger av vervet som riksrevisor.

§ 5 Tilsetting av Riksrevisjonens tjenestemenn

Riksrevisjonens kollegium tilsetter ledere i Riksrevisjonen. Riksrevisjonens øvrige tjenestemenn tilsettes av Riksrevisjonens tilsettingsråd.

Bestemmelsene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. §§ 2 til 5 om kunngjøring av stillinger, innstillinger og fast og midlertidig tilsetting av tjenestemenn gjelder så langt de passer.

§ 6 Lønn og pensjon

Riksrevisorenes lønn og pensjon fastsettes av Stortinget.

Tjenestemennenes lønn, pensjon og arbeidsvilkår fastsettes av Riksrevisjonen i henhold til de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statsstilling.

Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjelder for Riksrevisjonen.

§ 7 Saksbehandlingen i tjenestemannssaker

Forvaltningslovens regler gjelder for avgjørelser om tilsetting, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av tjenestemenn i Riksrevisjonen. Det samme gjelder vedtak om å ilegge en tjenestemann ordensstraff eller tilstå vedkommende pensjon.

Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør unntak fra forvaltningslovens anvendelse etter første ledd, og fastsette i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold av forvaltningsloven ikke skal gjelde i slike saker.

§ 8 Riksrevisjonens budsjett og regnskap

Riksrevisjonens budsjettforslag fremmes av Kollegiet direkte overfor Stortinget.

Riksrevisjonens regnskap fastsettes av Kollegiet og revideres av revisor oppnevnt av Stortinget. Revidert regnskap og revisjonsberetning sendes Stortinget.

Kapittel 2 Riksrevisjonens oppgaver mv.

§ 9 Riksrevisjonens oppgaver

Riksrevisjonen skal foreta revisjon av statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder forvaltningsbedrifter, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i særlig lov (regnskapsrevisjon).

Riksrevisjonen skal kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll).

Riksrevisjonen skal gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon).

Riksrevisjonen skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil.

Riksrevisjonen kan veilede forvaltningen for å forebygge framtidige feil og mangler.

Riksrevisjonen kan påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt.

Stortinget i plenum kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser. Stortinget kan ikke instruere Riksrevisjonen om hvordan eller etter hvilke kriterier revisjons- og kontrollarbeidet skal utføres, jf. § 2.

§ 10 Krav til revisjonsutførelsen

Riksrevisjonen skal være objektiv og nøytral ved utførelsen av sine oppgaver. Revisjonen skal planlegges, gjennomføres og rapporteres slik lov, instruks og god revisjonsskikk i Riksrevisjonen krever.

Riksrevisjonen kan bruke ekstern bistand til særlige kontroller eller revisjonsoppgaver.

§ 11 Riksrevisjonens rapportering til Stortinget

Riksrevisjonen skal rapportere resultatene av sin revisjon og kontroll til Stortinget.

Før en sak rapporteres til Stortinget skal Riksrevisjonens bemerkninger forelegges ansvarlig statsråd til uttalelse.

Kapittel 3 Riksrevisjonens rett til informasjon mv.

§ 12 Riksrevisjonens rett til å kreve informasjon og innsyn. Rett til å foreta undersøkelser

Riksrevisjonen kan, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som den finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene.

Riksrevisjonens rett til informasjon etter første ledd gjelder overfor den politiske ledelse, embets- og tjenestemenn i forvaltningen og andre som virker i forvaltningens tjeneste, og overfor ledelse, tilsatte og revisor i selskaper mv. som er heleid av staten og heleide datterselskaper til slike selskaper. Overlater forvaltningen økonomioppgaver til andre utenfor staten, gjelder Riksrevisjonens rett til aktuell informasjon også direkte overfor disse. Riksrevisjonens rett gjelder også overfor personer som har utført oppgaver som nevnt i første og annet punktum.

I saker som gjelder kontroll med om tilskudd eller bidrag av statsmidler til offentlige eller private virksomheter nyttes etter forutsetningene, gjelder retten til informasjon etter første ledd også overfor tilskuddsmottaker.

Riksrevisjonen har samme rett til innsyn og informasjon som forvaltningen kan kreve overfor

a) andre som er tillagt statlig forvaltningsmyndighet eller oppgaver finansiert med statlige midler, og

b) private som leverer varer eller tjenester til staten.

§ 13 Deltakelse i generalforsamling mv.

Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede i generalforsamling, foretaksmøte, møte i bedriftsforsamling, representantskap og organ med tilsvarende funksjon i selskaper som i sin helhet eies av staten og i heleide datterselskaper til slike selskaper. Riksrevisjonen har talerett i møtene. Den skal sammen med varsling få oversendt alle relevante saksdokumenter. Riksrevisjonen avgjør i hvilken grad den skal få oversendt saksdokumenter til møter i heleide datterselskaper.

Riksrevisjonen har rett til å delta i møter som nevnt i første ledd i deleide selskaper sammen med den som representerer de statlige eierinteressene. Varsling om møte og oversending av relevante saksdokumenter avtales med departementet eller med statlig heleid virksomhet som ivaretar statlige interesser.

§ 14 Tilrettelegging av forholdene for revisjon

Virksomheter som er omfattet av Riksrevisjonens revisjon og kontroll, skal legge forholdene til rette slik Riksrevisjonen finner det hensiktsmessig for å foreta de revisjons- og kontrolloppgaver som følger av lov og instruks.

Riksrevisjonen kan foreta revisjon og kontroll på det stedet hvor regnskap og nødvendig materiale finnes, og Riksrevisjonen skal ha tilgang til de IT-systemer som virksomhetene benytter.

Informasjon til Riksrevisjonen skal avgis i den form, på det medium og til det tidspunkt Riksrevisjonen bestemmer, og vederlagsfritt tilrettelegges og sendes til Riksrevisjonen.

Kapittel 4 Riksrevisjonens saksbehandling mv. Allmennhetens innsynsrett

§ 15 Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Riksrevisjonen, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om forhold av personlig karakter eller opplysninger om drifts- eller forretningshemmeligheter.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han eller hun kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i første ledd i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 a til 13 f så langt de passer.

Uten hinder av bestemmelsen i første ledd kan Riksrevisjonens tjenestemenn, etter beslutning av Riksrevisjonens leder, avgi forklaring og legge fram dokumentasjon vedrørende revisjonsoppdrag til politiet når det er åpnet etterforskning i straffesak. Riksrevisjonen kan videre underrette politiet dersom det i forbindelse med revisjonen kommer fram forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling. Riksrevisjonen kan også samarbeide med andre offentlige kontrollmyndigheter dersom det er aktuelt. Underretning kan gis selv om revisjonen ikke er avsluttet og uten at forholdet er meddelt revidert virksomhet eller overordnet departement.

Ved anvendelse av bestemmelsene i tvistemålsloven § 204 nr. 2 og straffeprosessloven § 118 gis samtykke av Riksrevisjonens leder.

§ 16 Riksrevisjonens behandling av sikkerhetsgradert informasjon

Bestemmelsene i sikkerhetsloven gjelder så langt de passer for Riksrevisjonens behandling av sikkerhetsgradert informasjon.

Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør unntak fra sikkerhetslovens anvendelse på Riksrevisjonen og fastsette i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde for Riksrevisjonen.

§ 17 Riksrevisjonens behandling av personopplysninger

Riksrevisjonen kan innhente og behandle alle typer personopplysninger. Opplysningene skal slettes så snart de ikke lenger har kontrollmessig interesse.

Riksrevisjonens behandling av personopplysninger i revisjons- og kontrollarbeidet er unntatt fra §§ 18, 27, 31 og 33 i personopplysningsloven.

§ 18 Allmennhetens krav på innsyn i Riksrevisjonens dokumenter

Enhver kan hos Riksrevisjonen gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak når dokumentet er kommet inn til eller er sendt fra Riksrevisjonen. Bestemmelsene i offentlighetsloven gjelder tilsvarende, så langt de passer.

Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør unntak fra offentlighetslovens anvendelse på Riksrevisjonen og fastsette i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold av offentlighetsloven skal gjelde for Riksrevisjonen.

§ 19 Habilitet

Ingen som utfører tjeneste eller arbeid for Riksrevisjonen kan utføre revisjons- eller kontrolloppdrag dersom vedkommende eller dennes nærstående har en slik tilknytning til revidert eller kontrollert virksomhet, dets ansatte eller tillitsvalgte, eller det for øvrig foreligger slike særegne forhold at dette kan svekke tilliten til vedkommendes uavhengighet eller objektivitet.

Som nærstående regnes:

a) ektefelle og person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

b) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken, og deres ektefeller eller personer som de bor sammen med i ekteskapslignende forhold, og

c) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt under bokstav a.

Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 6 til 9 første ledd gjelder for enhver som behandler administrative saker for Riksrevisjonen.

Kapittel 5 Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser. Oppheving og endring av andre lover

§ 20 Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser

Loven trer i kraft 1. januar 2004, med unntak av § 21 nr. 3, 5, 7 og 15 som trer i kraft 1. januar 2005.

Riksrevisjonens overtakelse av revisjonsansvaret i Den Norske Stats Husbank og Lånekassen, jf. loveendringene i § 21 nr. 3 og 7, skjer med virkning fra og med regnskapsåret 2005. Riksrevisjonen frasier seg revisjonsansvar for stiftelser, jf. lovendringene i § 21 nr. 5 og 15, fra og med regnskapsåret 2005.

§ 21 Oppheving og endringer av andre lover

Når loven trer i kraft, endres andre lover slik:

1. Lov 18. februar 1918 om statens revisionsvæsen oppheves.

2. I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet foretas følgende endringer:

§ 12 første og tredje ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir eneste ledd.

§ 14 skal lyde:

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskapet og heleide datterselskaper etter lov … om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

3. I lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank skal § 8 tredje ledd annet punktum lyde:

Riksrevisjonen reviderer Husbankens regnskap og forvaltning.

4. I lov 28. mars 1958 nr. 4 om ansvar og garanti for statens oppkrevere og regnskapsførere m.v. skal § 1 annet ledd lyde:

Kongen kan nedsette et pådratt erstatningsansvar eller la det falle bort, dersom det finnes rimelig under omsyn til den utviste skyld, skadens størrelse og tilhøva ellers.

5. I lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser oppheves § 11 tiende ledd. 6. I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn skal § 6 nr. 1 første punktum lyde:

Reglene i §§ 2, 3, 4 og 5 gjelder ikke for tjenestemenn tilsatt ved Stortinget eller hos Stortingets ombudsmenn.

7. I lov 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter skal § 13 fjerde ledd lyde:

Departementet fører tilsyn med Lånekassen. Styret sender hvert år innen utgangen av mars måned departementet rapport og regnskap for foregående år. Riksrevisjonen reviderer Lånekassens regnskap og forvaltning.

8. I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) skal § 2 fjerde ledd annet punktum lyde:

Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse etter lov ... om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

9. I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal § 45 lyde:

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i statsforetak og heleide datterselskap til slike foretak etter lov ... om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

10. I lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond skal § 34 lyde:

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i fondet etter lov ... om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

11. I lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader skal § 14 annet ledd lyde:

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i Studentsamskipnaden og heleide datterselskaper etter lov ... om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

12. I lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland skal § 20 lyde:

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i fondet etter lov ... om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

13. I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper skal § 20-6 lyde:

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskaper der staten eier alle aksjene og heleide datterselskap til slike selskaper etter lov ... om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

14. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper skal § 20-6 lyde:

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskaper der staten eier alle aksjene og heleide datterselskap til slike selskaper etter lov ... om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

15. I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser oppheves § 43 fjerde ledd.