Regjeringen viser til brev fra Stortingets utvalg til å utrede
Stortingets kontrollfunksjon datert 29. november 2001,
der Regjeringen blir bedt om å ta stilling til om den stiller
seg bak innholdet i regjeringen Stoltenbergs uttalelse.
Regjeringen vil innledningsvis understreke at Stortingets kontroll
med forvaltningen er et grunnleggende element i vår statsskikk,
og at Riksrevisjonen er et nødvendig redskap for at Stortinget
skal kunne føre slik kontroll. Vi ser det derfor som positivt
at det nå er tatt initiativ til en gjennomgang av det samlede
regelverket for Riksrevisjonen.
Regjeringen deler i hovedsak de vurderingene regjeringen Stoltenberg
har gitt uttrykk for i sin uttalelse av 30. april 2001,
herunder alle forslagene til endringer i ordlyden i utkastet til
bestemmelser i ny lov og instruks for Riksrevisjonen. Som det fremgår
av det følgende legges det opp til en videreføring
av dagens praksis når det gjelder forvaltningens opplysningsplikt
og Riksrevisjonens innsynsrett, samtidig som det på visse
områder innføres en bestemmelse om at departementene
skal vurdere merinnsyn. Vi er imidlertid enige med regjeringen Stoltenberg
i at det ikke bør skje en utvidelse av forvaltningens opplysningsplikt
og Riksrevisjonens innsynsrett sammenlignet med det som gjelder
i dag. Vi vil samtidig benytte anledningen til å presisere
og utdype enkelte problemstillinger i forhold til de spørsmål
som utvalget drøfter.
I liket med regjeringen Stoltenberg har denne regjering ingen
bemerkninger til den delen av forslaget til ny lov og instruks for
Riksrevisjonen som gjelder innholdet i eller gjennomføringen
av regnskapsrevisjon. Vi viser i denne forbindelse også til
pkt. 4 om opplysningsplikt og innsynsrett nedenfor.
Regjeringen er enig i at en viktig del av Riksrevisjonens oppgave
bør være å etterprøve om Stortingets
vedtak og forutsetninger etterleves. Systematiske undersøkelser
av økonomi, måloppnåelse, produktivitet
og virkninger i forhold til Stortingets vedtak og forutsetninger
har vist seg å være et nyttig virkemiddel i Stortingets
kontroll med forvaltningen.
Ettersom forvaltningsrevisjon nå har blitt en mer sentral
del av Riksrevisjonens oppgaver, er det viktig å opprettholde
et prinsipielt skille mellom målsettinger, regelverk og
instrukser som kan utledes fra Stortingets vedtak og forutsetninger
og målsettinger eller instrukser fastsatt av forvaltningen
selv. For å illustrere betydningen av dette skillet vil
vi nevne noen praktiske eksempler:
I forbindelse med et bevilgningsforslag
uttaler Regjeringen at bevilgningen vil gi grunnlag for en saksbehandlingstid
på 3 måneder på et bestemt område.
Stortinget slutter seg til dette på en slik måte
at målet må anses som en bindende forutsetning
for budsjettvedtaket. Virksomheten som har ansvaret for saksområdet ønsker
likevel å få til en ytterligere forbedring av
saksbehandlingstiden, og setter et mål på 2 måneder
i sin virksomhetsplan. I en eventuell påfølgende
forvaltningsrevisjon må det være Stortingets målsetting
på 3 måneder som skal være kriteriet
for Riksrevisjonens kontroll.
Tilsvarende har enkelte politidistrikter satt mål for
oppklaringsprosenten i sine virksomhetsplaner. Dersom disse målene
ikke nås, kan ikke Riksrevisjonen påtale dette
med en ren henvisning til virksomhetsplanen så lenge Stortinget ikke
på en bindende måte har forutsatt bestemte mål
for politiets oppklaringsprosent. Men Riksrevisjonen kan eventuelt
rette kritikk på et annet grunnlag, for eksempel at det
er et åpenbart misforhold mellom ressursbruk og resultater.
Blant annet av hensyn til en effektiv ressursutnyttelse anser
Regjeringen det viktig at forvaltningen skal kunne sette målsettinger
eller retningslinjer som er mer ambisiøse eller detaljerte
enn det som er vedtatt eller forutsatt av Stortinget, uten at dette
skal bli tema for en eventuell etterfølgende forvaltningsrevisjon.
Dersom virksomhetene risikerer kritikk for at slike målsettinger
eller retningslinjer ikke blir fulgt, kan resultatet bli at virksomhetene
i stedet lar være å gi slike retningslinjer, eller
velge å sette mindre ambisiøse mål for
sin egen virksomhet.
Regjeringens utgangspunkt er at Riksrevisjonen som Stortingets
kontrollorgan skal ha rett til å få alle opplysninger
eller dokumenter, så langt de er nødvendige for å gjennomføre
Riksrevisjonens revisjons- og kontrolloppgaver. Regjeringen mener
derfor at Riksrevisjonen må få alle de opplysninger
og dokumenter som er nødvendige for å gjennomføre Riksrevisjonens
regnskapstekniske revisjon, herunder alle regnskapsbilag, kvitteringer,
reiseregninger og så videre.
Regjeringen mener også at Riksrevisjonen i forbindelse
med gjennomføringen av forvaltningsrevisjon skal ha rett
til innsyn i samtlige dokumenter utarbeidet i direktorater og ytre
etater, også interne dokumenter.
Sammenlignet med øvrig forvaltning gjør det
seg imidlertid spesielle hensyn gjeldende for regjeringen og departementene.
En viktig del av regjeringens ansvar er å sørge
for at Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp, jf.
også punkt 3 om forvaltningsrevisjon ovenfor. I tillegg
til å ha ansvaret for gjennomføringen av Stortingets
vedtak har departementene også en sekretariatsfunksjon
for regjeringen og statsrådene, med viktige oppgaver innen
politikkutformingen. For lovers vedkommende fremgår dette direkte
av Grunnloven § 76, som gir regjeringen ved en
statsråd forslagsrett. En del av arbeidet i regjeringen
og departementene er knyttet til politikkutforming, som arbeidet
med odelstingsproposisjoner, stortingsproposisjoner, herunder de årlige
statsbudsjettene, og stortingsmeldinger. De løpende forvaltningsoppgaver
er i stor grad delegert til direktorater og ytre etater.
I forbindelse med politikkutformingen er det anerkjent et behov
for å kunne føre fortrolige drøftelser.
Dette har vært avgjørende for at rekkevidden av statsrådenes
alminnelige opplysningsplikt overfor Stortinget har vært
ansett for begrenset når det gjelder interne forhold i
departementene. Ettersom det er Stortinget som er adressaten for
Riksrevisjonens rapportering, vil det ikke være naturlig
at Riksrevisjonen skal ha anledning til å innhente fortrolige
politiske vurderinger fra departementene som den ikke har anledning
til å bruke som en del av sin rapportering til Stortinget.
Interne dokumenter i departementene om politiske forhold har derfor
ikke vært og bør derfor heller ikke være
gjenstand for Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon. I NOU 1972:38
Om Stortingets kontroll med forvaltningen ble det understreket at
det ikke er meningen at Riksrevisjonen skal gripe inn i politiske
målsettinger. Dette ble ikke motsagt i den påfølgende
stortingsbehandlingen, og bør etter Regjeringens oppfatning
fremdeles legges til grunn.
Regjeringen har merket seg at også Riksrevisjonen har
anerkjent behovet for å kunne ha fortrolige drøftelser
ved å foreslå et særskilt unntak for
regjeringsnotater. Vi er imidlertid enig med regjeringen Stoltenberg
i at Riksrevisjonen i sitt forslag til ny bestemmelse om innsynsrett
og opplysningsplikt foreslår en utvidelse i forhold til
gjeldende praksis. I likhet med regjeringen Stoltenberg mener vi
at adgangen til å unnta fortrolige dokumenter og opplysninger også har
omfattet og bør omfatte enkelte andre interne notater i
departementene som inneholder politiske overveielser.
En lovbestemmelse som gir departementene adgang til å unnta
dokumenter som inneholder politiske overveielser, kan etter sin
art synes å legge en stor grad av skjønn til forvaltningen.
Vi mener imidlertid at utgangspunket for vurderingen av hva som
er politiske overveielser vil være klart, nemlig hvorvidt
et dokument fra en avgått regjering eller politisk ledelse i
departementet er av en slik art at det ikke kan vises til en ny
politisk ledelse fordi det gir innsyn i den forrige politiske ledelsens
overveielser. Interne dokumenter som kan vises til den nye politiske
ledelsen, bør også normalt kunne utleveres til
Riksrevisjonen.
Dette betyr ikke at Riksrevisjonen aldri skal få innsyn
i interne notater utarbeidet under avgåtte regjeringer.
Dersom det blir aktuelt å utvise merinnsyn i slike saksdokumenter
som inneholder overveielser av politisk karakter, er fremgangsmåten
at departementet har forutgående kontakt med den avgåtte
politiske ledelse før dokumentet eventuelt frigis.
For å illustrere det som er sagt ovenfor nærmere mener
vi at det kan være nyttig å dele de ulike dokumentene
inn i tre kategorier.
Den første kategorien er dokumenter som Riksrevisjonen
alltid skal ha tilgang til. Som nevnt ovenfor gjelder dette alle
dokumenter utarbeidet i direktorater og ytre etater, alle regnskapsbilag,
kvitteringer, reiseregninger og lignende i departementene og alle
dokumenter utarbeidet i departementene som bare gir tilkjenne faktiske
opplysninger.
Den andre kategorien er dokumenter som Riksrevisjonen ikke kan
kreve innsyn i, men hvor departementene likevel skal vurdere om
dokumentet kan gjøres helt eller delvis kjent for Riksrevisjonen.
Her vil vurderingstemaet være om dokumentet er av en slik
art at den kan vises til en ny politisk ledelse. Eksempler på dokumenter
som det kan være aktuelt å unnta fra innsyn er
utkast til stortings- eller odelstingsproposisjoner som avdelingene
har forelagt for politisk ledelse i departementene, saksdokumenter
til statssekretærutvalg eller notater fra avdelingene utarbeidet
i forbindelse med de ulike stadiene i forberedelsen av regjeringens
budsjettforslag, som for eksempel avdelingenes forslag til fordeling
av kutt i departementenes budsjettrammer som er vedtatt i regjeringen.
Vi vil imidlertid understreke at det også for slike dokumenter
alltid skal vurderes om det allikevel kan utvises merinnsyn.
Den tredje kategorien er dokumenter som fullt ut skal være
unntatt fra innsyn. Denne kategorien omfatter regjeringsnotater
(herunder tilhørende dokumenter som dagsorden til regjeringskonferanser,
protokoller og referater fra regjeringskonferanser og utkast til
regjeringsnotater). I tillegg omfatter denne kategorien håndnotater
fra avdelingene utarbeidet til statsrådene til bruk under
regjeringskonferansene.
I den grad det er ønskelig, bistår Regjeringen gjerne
lovteknisk eller på annen måte i forbindelse med
den videre behandlingen av lovforslaget.