Miljøverndepartementet sende i februar 1999 eit høyringsnotat
med forslag til lovendring ut på høyring. 57 høyringsinstansar
har uttala seg.
Det blir gjort greie for kommentarar frå høyringsinstansane
om forsking og medisinsk verksemd, miljø og næring
og etikk.
Departementet si vurdering er m.a. at kloning av dyr kan vere
av avgjerande verdi for forsking på førebyggjande
og terapeutiske tiltak i samband med ei rekkje sjukdommar som er
utbreidde i befolkninga. Departementet meiner at medisinsk-biologisk
forsking basert på kloning av forsøksdyr
og bruk av kloning for å utvikle celler, vev og dyr til
medisinske formål byr på så store potensielle
helsefordelar for menneske og dyr at det kan vere eit etisk problem å ikkje
ta desse metodane i bruk.
Departementet ser grunn til å understreke at erfaringane
med kloning av dyr ved bruk av kjernetransplantasjon så langt
har vist at eksperimenta kan føre til stor ulempe og liding
hos dei dyra som blir brukte, og at dette kan innebere ein konflikt
når det gjeld menneskets moralske ansvar overfor dyr. Departementet
viser i denne samanhengen til det som er eit utbreidd moralsyn i
Noreg i dag; at det ikkje er prinsipielt gale å bruke dyr
ut frå viktige menneskelege omsyn, men at det viktige er
måten dyra blir behandla på mens dei lever. Departementet
meiner at tilstrekkeleg sterke nytteomsyn for menneske og dyr kan dermed
forsvare at omsynet til enkelte dyr må vike, men understreker
at sjølv gode formål likevel ikkje kan forsvare
allslags bruk av dyr.
Refleksjon om kloning av dyr bør etter departementet
sitt syn ta utgangspunkt i vektlegginga av menneskeverdet, og det
meiner det difor blir viktig å utforme eit regelverk for
kloning av dyr som tek omsyn til og støttar opp under forbodet
mot kloning av menneske samtidig som det er viktig for samfunnet å gjere
seg nytte av det potensialet for nye og verdifulle kunnskapar og
terapiformer som kloning av dyr kan innebere. På bakgrunn
av dette føreslår departementet at det vert innført
eit generelt forbod mot kloning av dyr, men med høve til
dispensasjon etter søknad.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, minner
om at Miljøverndepartementet i sitt høyringsnotat
foreslo å innføre eit totalforbod mot kloning
av virveldyr. Hovudgrunngjevinga for dette var fare for illegal
overføring av teknikkar til bruk på menneske, omsynet
til dyrehelsa og tap av genetisk mangfald. Av 57 innkome høyringsuttalar
var det 20 som støtta høyringsnotatet, ein høyringsinstans
ville ha forbod til alle sider ved kloning er nærare vurdert,
og ein høyringsinstans var negativ til å tillete
kloning før ein har grundig innsikt i at kloning ikkje
kan medføre negative langtidseffektar for dyr og menneske.
To høyringsinstansar hadde berre tekniske kommentarar,
og fem høyringsinstansar skriv at dei ikkje hadde eller ikkje
ynskjer å gje kommentarar til notatet.
Fleirtalet har merka seg at vel halvparten av høyringsinstansane,
29 i alt, var kritiske til forslaget om forbod utan moglegheit til
unnatak, men støtta at kloning bør regulerast.
Fleirtalet merker seg at departementet etter ein
avveging på grunnlag av innkomne høyringsuttalar
foreslår at det vert innført eit generelt forbod
mot kloning av dyr, men med høve til dispensasjon etter søknad
for verksemd av stor samfunnsmessig verdi der det er ein rimeleg
balanse mellom dyreetiske omsyn og forventa nytte.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet vil
uttale at føre-var-prinsippet er lite ivaretatt i denne
avveginga når det gjeld forhold vi har lite eller ingen
innsikt i i dag. Dette gjeld spesielt økologiske og helsemessige
konsekvensar som er lite utreda med omsyn til langtidseffekten. Denne
medlemen registrerar det sterke engasjementet som er mellom anna
frå forskarhald for å opne for kjernetransplantasjon
og tilsvarande teknikkar der resultatet ikkje kan oppstå på naturleg
vis. Denne medlemen ser fleire av dei moglegheitene
som kan ligge i somatisk kloning, men meiner mange usikkerheitsfaktorar
gjer at ein bør velja ei restriktiv haldning til kloning. Dessutan
vil denne medlemen påpeika at omsynet til
standardisering av genetisk bakgrunn for forsøksdyr til
bruk i forskinga i stor grad bør ivaretakast gjennom embryosplitting.
Det er etter denne medlemen si meining viktig
at vi i norsk forsking og medisinsk verksemd kan basere oss på metodar
som er kontrollerbare og kjente med omsynet til uheldige biverkingar
og konsekvensar. Denne medlemen vil her minne om noko
i Noregs Naturvernforbund sin uttale der det heiter:
"Selv om Norge ikke kan stanse kloning i andre land, kan
et tydelig regelverk for Norge bidra til å utvikle restriktive
regelverk også i andre land. Dette er en velkjent effekt
innen internasjonal miljøpolitikk."
Denne medlemen vil òg sette søkelyset
mot eit anna argument som Noregs Naturvernforbund nyttar:
"Historien viser dessverre at forskningsresultat som kan
misbrukes i makt- og vinningsøyemed, nettopp blir det."
Dette har etter denne medlemen si meining relevans
i forhold til moglegheitene til å overføra kloningsteknikken
på områder der dei absolutt ikkje bør
brukast. Dessutan vil denne medlemen påpeika
at forhold som eigarskap til patentering og framgangsmåter
ved kloning ikkje er teke opp og behandla i Ot.prp. nr. 84 (2002-2003).
Komiteen sine medlemer frå Høgre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner at føre-var-prinsippet
nettopp er ivaretatt i lovforslaget. Som proposisjonen seier, er det
avgrensa erfaring og kunnskap på området både nasjonalt
og internasjonalt. Det vil likevel etter desse medlemene si
meining vere uetisk å innføre eit totalforbod
utan høve til dispensasjon dersom bruken av enkelte teknikkar
på dyr i neste omgang kan føre til framsteg innanfor
t.d. livreddande medisinsk behandling.
Desse medlemene er kjent med at det er ein vesentleg
skilnad mellom standardisering av genetisk bakgrunn til forsøksdyr
gjennom embryosplitting og gjennom somatisk kloning. Ved somatisk
kloning kan ein teste verknader på individ der ein før
kloninga kjenner eigenskapane til individet. Når det vert framstilt
fleire individ frå eit befrukta embryo, vil ein på førehand
ikkje kjenne dette individet sine eigenskapar.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti,
vil peike på at når det gjeld patentvern, er det ikkje
nok at det er eit klona individ. Det må òg oppfylle
krava om at det er ei nyhende og oppfinningshøgde i lova. Fleirtalet er
gjort kjent med at framgangsmåte for kloning kan patenterast,
og at ei regulering av kloning ikkje vil verke direkte inn på patentregelverket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at flertallet av høringsinstansene har uttalt
seg kritisk til forslag om total forbud mot kloning av dyr, men
støtter at kloning bør reguleres.
Disse medlemmer viser til at en av hovedgrunnene
for forslaget var redsel for illegal overføring av teknikker
til bruk på mennesket. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til at Verdens helseorganisasjon (WHO) har uttalt
at kloning av dyr til medisinske formål ikke må rammes
av protestene mot kloning av mennesker.
Disse medlemmer er glad for at Regjeringen i sitt
lovfremlegg tar hensyn til de innkommende motforestillinger i forhold
til det opprinnelige forslaget fra Miljøverndepartementet
om totalforbud mot kloning av dyr. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen velger å imøtekomme
de innkomne motforestillingene gjennom omfattende unntaksbestemmelser
som åpner for kloning av dyr i biologisk og medisinsk grunnforskning
eller medisinsk virksomhet.
Disse medlemmer finner imidlertid en forbudslov
lite hensiktsmessig til å regulere et område som
er i så rask utvikling. Disse medlemmer mener
dette området ville være mer tjent med en lov som
aktiv regulerer virksomheten knyttet til kloning av dyr til bestemte
formål og fremmer på bakgrunn av det et alternativt
forslag.
Disse medlemmer vil imidlertid stemme subsidiært
for Regjeringens forslag til lov som åpner for unntak i
et vidtfavnende omfang.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer
skal nytt kap. 3a lyde:
Kap. 3a Kloning
§ 11a Tillatelse til kloning av
dyr
Kloning av virveldyr og krepsdyr kan bare skje etter søknad
til departementet eller den departementet utpeker. For å få tillatelse
for kloning i biologisk og medisinsk grunnforskning eller medisinsk
virksomhet er det et vilkår at formålet er å oppnå nye
behandlingsmåter og forebyggende tiltak for mennesker og
dyr, og at det er en balanse mellom dyreetiske hensyn og forventet
nytte.
Innvilgelse av søknaden skal basere seg på en
avveiing mellom nytteverdi og de belastninger dyret utsettes for,
herunder hensynet til dyrets integritet, instinkter og trivsel.
Den som søker å framstille klonede dyr, skal utrede
de alternative metoder som eksisterer, og redegjøre
for disse i søknaden.
Kloning av primater er ikke tillatt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen legger konsekvensetikk til grunn for synet på kloning
av dyr, men Regjeringen sier likevel at dette innebærer
et svært restriktivt syn på bruk av kloningsteknikker. Dette
stiller disse medlemmer seg uforstående til. Disse
medlemmer viser videre til at Regjeringen understreker at
alle levende organismer har rett til sin egenart og rett til å følge
sin egen natur. Disse medlemmer vil imidlertid påstå at
dette ikke er et prinsipp som har vært praktisert i Norge
så langt. Mennesket har alltid dradd nytte av dyr. Vi har heller
ikke latt ville populasjoner leve sitt naturlige liv. Regjeringen
hevder at en må ha respekt for alt liv og for skaperverket
i seg selv. Dette er det lett å være enig i, men
dette kan ikke tas bokstavelig. Disse medlemmer viser
til at også innen skaperverket finnes menneskelig sykdom
og lidelse som samfunnet har grepet inn mot i all tid og fortsatt
må gjøre. Å benytte begrepet tukling
med skaperverket er en for banal argumentasjon når vi her
snakker om å gå inn og redde liv ved å hjelpe
skaperverket til helbredelse.
Disse medlemmer viser til at genetisk like individer
er en del av naturens orden. Hos mennesket er ca. hver 40. fødsel
en tvillingfødsel og ca. en tredjedel av disse tvillingene
er eneggede. Eneggede tvillinger har helt like gener og arter seg
i praksis som kloner. Det ville være misforstått
og grovt diskriminerende å se på eneggede tvillinger
som resultat av sterk avvikende biologiske prosesser. Disse
medlemmer viser imidlertid til at det er både nasjonal og
internasjonal enighet om at det skal være forbud mot kloning
av mennesker. Når det imidlertid gjelder kloning av dyr,
må man legge andre betraktningsmåter til grunn,
også konsekvensetiske. Her vil nytteeffekten for mennesker
ved hjelp av klonede dyr når det gjelder helse og forebygging
av sykdom, være avgjørende viktig etter disse
medlemmers mening for at en skal tillate kloning av dyr
i forsknings- og medisinsk øyemed.
Bestrebelsen på å fremskaffe genetiske tilnærmelsesvis
like dyr har pågått i mange tiår ved
tradisjonelle avlsmetoder. Med kloning kan det nå gjøres mye
mer effektivt og rasjonelt. Det kan så vidt disse
medlemmer er kjent med, oppstå helsemessige problemer
hos førstegangs generasjon av klonede dyr, mens videre
avkom ikke vil få disse problemene.
Disse medlemmer har registrert at en viktig faktor
i Regjeringens skepsis til kloning av dyr er engstelse for at dette
kan føre til forsøk på reproduktiv kloning
av mennesker. Disse medlemmer viser i den sammenheng
til at det er universell enighet i hele verden om at man ikke vil
tillate å kopiere eksisterende mennesker. Utviklingen av
kloningsteknikker vil neppe skje i Norge med de restriktive lovendringene
vi har, men vil nok i større grad bli fremprodusert i land
med en mer liberal holdning til gen- og bioteknologiproblematikken
i sin helhet. Disse medlemmer mener man må kunne
fastslå at en restriktiv lov i Norge på dette
feltet neppe vil ha betydning for om det i fremtiden gjøres
forsøk på kloning av mennesker. Disse medlemmer viser
til at den potensielle nyttevirkningen av å kunne klone
dyr gjør det etisk tvilsomt å forby all slik kloning. Disse medlemmer viser
til at der liv kan reddes eller store lidelser kan lindres, må hensynet
til menneskets ve og vel prioriteres, mens et eventuelt profittmotiv
kanskje ikke rettferdiggjør en inngripen i naturens orden.
Det er etter disse medlemmers mening viktig å kunne
fremstille genetisk like forsøksdyr. Skal man oppnå størst
mulig utsagnsverdi av dyreforsøk innen medisinen, må forsøksdyrene
være så like som mulig genetisk sett. Frem til
nå har man prøvd å nå dette
målet ved vanlig innavl, men har bare delvis kommet til
målet. Kloning vil kunne gjøre det mulig å fremskaffe
dyr som er helt like uansett art. I tillegg til større
presisjon i forskningen vil bruk av genetisk like dyr gjøre
det mulig å gjennomføre forsøk med langt
færre dyr enn i dag, og dette må etter disse medlemmers mening
være en absolutt fordel sett fra dyreetisk ståsted.
Disse medlemmer viser til at på verdensbasis
er det stor mangel på organer, særlig hjerter
til transplantasjon til syke mennesker. Så langt med forsøk
på å transplantere dyreorgan til mennesker har man
hatt store problemer med avstøting. Ved genetisk manipulasjon
av et befruktet egg er det mulig å eliminere effekten av
sterke transplantasjonsantigener, slik at organer fra en dyreart
til en annen og til mennesker kan bli mer vellykket. Slik disse
medlemmer ser det, må det være riktig
at om en får dyr hvis organer er særlig egnet
for transplantasjon til mennesker, må det være
hensiktsmessig å kunne klone disse dyrene og deretter bevisst
ved bruk avlsmetoder sikre et rimelig antall dyr og en stamme som kan
videreføre transplantasjonsegenskapene uten nye kloninger.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
stiller seg positivt til transplantasjon av dyreorgan til mennesker
når forskningen er kommet så langt at dette kan
gjøres uten fare for å overføre eksempelvis
virussykdommer fra dyr til mennesker. Transplantasjon av dyreorgan
til mennesker er i øyeblikket forbudt i Norge, men Fremskrittspartiet
vil i fremtiden være en pådriver for å gjøre
slik transplantasjon tillatt når det foreligger tilstrekkelig
dokumentasjon på at dette er medisinsk forsvarlig sett
ut i fra smitteoverføring fra dyr til mennesket. Når
det gjelder kloning av dyr til husdyrhold, er disse medlemmer skeptiske
og vil ikke fremme forslag om at dette foreløpig skal tillates,
selv om det kan være enkelte gode begrunnelser for å kunne
gjøre det. Disse medlemmer tenker da på at
situasjonen i enkelte underutviklede land selvfølgelig
kunne bedres ved å klone husdyr med spesielle egenskaper
for kjøttproduksjon og eventuelt melkeproduksjon. Disse
medlemmer er imidlertid helt klare på at kloning
av dyr for produksjonsformål må prioriteres klart
etter forskningsformål og kloning for å bedre helse
hos mennesker og dyr eller for å skape nye behandlingsmetoder
for håpløst syke mennesker.
Så langt disse medlemmer har kjenneskap til,
er det mulig å produsere og klone dyr som vil kunne produsere
viktig medisin. Klonede dyr til dette formål vil være
ved god helse og få minst like lange liv som dyr som produseres
for slakt. Slike "biogeneratorer" kan bli viktig i fremtidens medisinproduksjon,
og dette må den norske lovgivningen også stille seg
positiv til. Disse medlemmer stiller seg også svært
positivt til at man utvikler sykdomsresistente dyrearter
ved hjelp av genteknologien. Det er slik hos dyr som hos mennesker
at ikke alle dyr og mennesker som utsettes for sykdomsfremkallende faktorer,
altså smitte, blir syke. Forskjellen ligger i det enkelte
individs genetiske forskjeller og variasjon. Det burde være
liten uenighet om at alvorlig sykdom hos dyr forringer livskvaliteten
og forkorter dyrets liv, så å utvikle sykdomsresistente
dyrestammer er sterkt ønskelig fra et dyreetisk synspunkt.
Siden dyresykdommer som kan gå over på mennesker, er
alvorlige og ofte dødelige, er det et bredt spektrum av
etiske hensyn som taler for at forskere kan utvikle sykdomsresistente
dyrestammer. Korttenkt lovgivning må ikke frata forskerne
de metoder som er nødvendig for å oppnå dette,
heller ikke i Norge.
Disse medlemmer har registrert at Regjeringen
vil ha et totalforbud mot kloning av primater. Dette kan disse
medlemmer ikke si seg enig i. Det bør være
en dispensasjon for kloning av primater når dette vil ha
avgjørende betydning på medisinsk forskning. Slik disse
medlemmer ser det, kan faktisk kloning av primater bli en
nyttig metode i den medisinsk viktige sammenlignende forskningen.
Nevrofysiologisk forskning, herunder hukommelsesforskning, ligger
på et høyt nivå i Norge. Norske forskere
er her på internasjonalt nivå og har omfattende
samarbeid med forskere i utlandet. Det bør innebære
at ansvaret for det norske samfunnet med hensyn til å tilrettelegge
forholdet for forskerne, både for forskningen i Norge og
internasjonalt samarbeid. En nylig avdekket rapport fra forskning
på primater i forhold til HIV/AIDS har dokumentert
at når primatene ikke får sykdommen AIDS, skyldes
det at de produserer et protein som uskadeliggjør HIV-viruset. Disse
medlemmer vil videre bemerke at den evoulusjonsmessige korte
avstanden mellom mennesker og primater innebærer at det
i fremtiden kan bli mulig å frembringe primatstammer der
organer kan transplanteres til mennesket. En slik utvikling ligger
trolig et godt stykke frem i tiden, men disse medlemmer mener
at vi ikke i utgangspunktet må legge ned forbud mot denne
type forskning.
Disse medlemmer vil gå imot forslaget
til nytt kap. 3a (§§ 11a, 11b og 11c)
og fremmer forslag til ny lovtekst til kap. 3a:
"I lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer
skal nytt kap. 3a lyde:
Kap. 3a Kloning
§ 11a Tillatelse til kloning av
dyr
Kloning av virveldyr og krepsdyr skal bare skje etter at
det er innhentet tillatelse fra departementet eller den departementalt
utpekte. Tillatelse kan bare gis til biologisk og medisinsk grunnforskning
eller til medisinsk virksomhet der formålet er å oppnå nye behandlingsmåter,
diagnostiske prosedyrer og sykdomsforebyggende tiltak for mennesker
og dyr. Tillatelse til kloning av primater skal bare unntaksvis gis
og da bare til særlig viktig medisinsk forskning."
Disse medlemmer vil eventuelt stemme subsidiært
for § 11 b om dispensasjonen fra lovforbudet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker
et totalforbud mot kloning av krypdyr og virveldyr samt forbud mot
import av slike og fremmer følgende forslag:
"I lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer
skal nytt kap. 3a lyde:
Kap. 3a Kloning
§ 11a Forbud mot kloning av dyr
Det er forbudt å klone virveldyr og krepsdyr.
§ 11b Forbud mot import av klonede
dyr
Det er forbudt å importere klonede virveldyr og krepsdyr."
Dette medlem vil stemme mot proposisjonens forslag
til endring av §§ 14 og 15.
Det blir gjort greie for kommentarar frå høyringsinstansane
om bruk av klona dyr i forsking og medisinsk verksemd og om kloning
av dyr for matvareproduksjon.
Etter departementet si vurdering bør eventuelle unnatak
frå ein hovudregel om forbod mot kloning av dyr omfatte
biologisk og medisinsk grunnforsking generelt og kloning av dyr
til medisinsk verksemd når formålet med slik verksemd
er å komme fram til nye behandlingsmåtar og førebyggjande
tiltak for menneske og dyr, og når det er ein rimeleg balanse mellom
dyreetiske omsyn og forventa nytte.
Departementet vil ikkje at kloning for matvareproduksjon skal
omfattast av ei unnataksføresegn.
Det blir uttala at dei etiske og dyrevernmessige aspekta som
er knytte til kloning av dyr generelt, vil måtte vege tyngre
enn både dei kommersielle og dei kjenslemessige sidene
ved kloning av selskapsdyr/utstillingsdyr og veddeløpsdyr.
Departementet ønskjer difor ikkje å gje høve
til unnatak for kloning til slike formål.
Derimot kan ein etter departementet si vurdering sjå stor
samfunnsmessig nytte i å kunne klone dyr som er utryddingstrua,
dersom andre forsøk på å redde arten
har mislukkast. Samfunnet sitt ønske om å oppretthalde
det biologiske mangfaldet i situasjonar der ein art kan vere utryddingstrua,
er etter departementet si meining eit tilfelle der den samfunnsmessige
nytta kan vege opp for dei negative effektane av kloning. Kloning
ved kjernetransplantasjon er den metoden som vil vere mest aktuell
for kloning av utryddingstrua dyr. Då denne metoden medfører
så store ulemper for dyra og resultata er så usikre,
meiner departementet likevel at det ikkje bør gjevast opning for
kloning til dette formålet på noverande tidspunkt. Departementet
meiner det er rimeleg at dette spørsmålet vert
vurdert på nytt når forskinga er komen lengre
og ein kan klone eit dyr med sikrare resultat og med mindre ulempe
for dyra som er involverte.
Komiteen sine medlemer frå Høgre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil understreke at
Regjeringa sitt forslag bare gjev høve til å søkje
om dispensasjon frå eit generelt forbod for biologisk og
medisinsk grunnforsking og for medisinsk verksemd
når føremålet med slik verksemd er å kome
fram til nye behandlingsmåtar og førebyggjande
tiltak for menneske og dyr, og der det er ein rimeleg balanse mellom
dyreetiske omsyn og forventa nytte. Desse medlemene meiner
at ei slik streng forvalting av eit dispensasjonshøve for
forsking og medisinsk utvikling vil kunne gje dei erfaringar og
kunnskapar som gjer det mogleg å endre kursen dersom det
skulle vere nødvendig.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet meiner
at med den usikkerheiten som rår rundt bruk av kloning,
vil det vere rett å innføre eit generelt forbod
mot all kloning som omfattar kloning ved bruk av kjernetransplantasjon
(somatisk kloning) og tilsvarande teknikkar der resultatet (klonen)
ikkje kan oppstå på naturleg vis.
Denne medlemen meiner at ei opning for unnatak
i frå hovudregelen om forbod mot kloning, slik at det kan
omfatta biologisk og medisinsk grunnforsking generelt og til medisinsk
verksemd når formålet med slik verksemd er å koma
fram til nye behandlingsmåtar og førebyggjande
tiltak for menneske og dyr, må vurderast nærare
når tryggleik, metodikk, teknikk og konsekvensane er betre
avklart. Dette betyr etter denne medlemen si meining
at dette området må følgjast nøye,
og at ein etisk og praktisk vurdering og avveging må skje
kontinuerlig og i nært samarbeid med dei instansane som
er berørt.
Det blir gjort greie for kommentarar frå høyringsinstansane
om aktuelle avgrensingar.
Etter departementet si vurdering vil eit særnorsk importforbod
mot klona ikkje-genmodifiserte dyr og produkt av slike, medrekna
avkom, kunne oppfattast som ei teknisk handelshindring etter det
internasjonale avtaleverket i WTO-området og EØS-området ettersom
det ikkje er grunnlag for å hevde at produkt av klona dyr
vil innebere nokon helse- eller miljøfare. Det er heller
ikkje grunnlag for å hevde at ikkje-genmodifiserte klona
dyr og levande avkom frå desse utgjer nokon større
helse- eller miljøfare enn det dyret dei er klona frå.
Departementet vil ikkje føreslå å innføre
eit forbod mot import av klona dyr. Klona dyr som vert importerte,
vil på same måten som dyr som er klona i Noreg
falle inn under føresegnene i dyrevernlova og føresegnene
om bruk av klona dyr i genteknologilova.
Departementet ser det som formålstenleg at lovføresegna
om kloning av dyr har same verkeområde som dyrevernlova.
Dette vil kunne sikre at dyrevernomsyn som er knytte til kloning,
blir varetekne i det eksisterande lovverket. Departementet føreslår
difor ei avgrensing som inneber at reguleringa gjeld heile gruppa
virveldyr, og føreslår at verkeområdet
skal vere det same som i dyrevernlova. Dette inneber at reguleringa
vert avgrensa til å omfatte virveldyr og krepsdyr. Departementet
peikar på at kloning av insekt metodologisk sett har liten
eller ingen overføringsverdi til menneske då forsøksopplegga
som vert brukte på insekt, er svært ulike dei
som vert nytta på pattedyr. Departementet finn difor grunn
til å føreslå at insekt ikkje skal omfattast
av lovreguleringa. Etter departementet si vurdering representerer
dei metodane som vert nytta til å klone plantar, verken
nye former for miljørisiko eller etiske problem. Det blir
føreslått å halde plantar utanfor lovforslaget.
Når det gjeld metodeavgrensingar, meiner departementet
det ikkje er etiske problem ved å kopiere dei metodane
og teknikkane naturen sjølv bruker. Skiljet bør
etter departementet sitt syn gå ved dei prosessane som
berre kan førekomme på kunstig vis. I praksis
vil lovforslaget omfatte kloning ved bruk av kjernetransplantasjon
(somatisk kloning) og tilsvarande teknikkar der resultatet (klonen)
ikkje kan oppstå på naturleg vis.
Når det gjeld avgrensinga i loven med omsyn
til at den skal gjelde for heile gruppa virveldyr og krepsdyr, kan komiteen
sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre,
Kristeleg Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
si seg einig i dette.
Men komiteen sin medlem frå Senterpartiet vil
peike på at både etiske omsyn og nye formar for
miljørisiko òg kan gjelde for andre områder,
til dømes når det gjeld plantar og insekt. Det
er grunn til å følgje utviklinga nøye
og om naudsynt sikre at ikkje uheldige og utilsikta forhold kan
oppstå og utvikla seg.
Når det gjeld metodeavgrensingar, er komiteen
sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre,
Kristeleg Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
samd med departementet i at det ikkje er etiske problem ved å kopiera
dei metodane og teknikkane som naturen sjølv nyttar. Skiljet
bør derfor gå ved dei prosessane som berre kan
førekomma på kunstig vis, slik departementet òg
ser det. I praksis tyder det at lovforslaget omfattar kloning ved
bruk av kjernetransplantasjon (somatisk kloning) og tilsvarande
teknikkar der resultatet (klonen) ikkje kan oppstå på naturleg
vis.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Høgre, Framstegspartiet Sosialistisk Venstreparti, og Kristeleg Folkeparti,
meiner at det ikkje kan innførast eit importforbod mot
klona forsøksdyr mv. i biologisk og medisinsk grunnforsking
og mot produkt/materiale frå klona dyr som er
viktige for human- og veterinærmedisinen. Dette
fleirtalet meiner vidare at eit eventuelt forbod bør
spegle dei områda der det ikkje vert opna for dispensasjon,
dvs. produksjonsdyr, kjæledyr m.m.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet meiner
at eit lovforbod mot kloning av dyr i Noreg òg tilseier
eit lovforbod mot import av klona dyr og materiale/produkt
av klona dyr. Dette må følgje både som
ein etisk og praktisk konsekvens av eit norsk lovforbod mot kloning
og sånn sett være mogleg å forsvara
i samanheng med internasjonale avtalar.
Det blir gjort greie for kommentarar frå høyringsinstansane
om eventuell annan lovheimel for ei regulering av kloning av dyr.
Departementet uttaler at eit forbod i dyrevernlova mot kloning
av dyr når kloning ikkje inneber ulempe for dyra, vil få følgjer
for formålsparagrafen i denne lova og innebere ei komplisering
av dette lovverket. Departementet meiner at desse komplikasjonane
er større enn dei ei utviding av genteknologilova vil innebere.
Det blir uttala at genteknologilova er ei av få lover
i dag som stiller krav om etiske vurderingar i samband med godkjenning
av verksemda, og at denne lova dermed kan fungere som eit nødvendig
rammeverk for føresegner om kloning av dyr. Det blir peika
på at sjølv om kloningsteknikkar ikkje fører
til genmodifisering, som er verkeområdet til genteknologilova,
er teknikken ei form for genteknologi. Etter departementet si meining
kan det følgjeleg vere formålstenleg å regulere
kloning i genteknologilova. Departementet meiner det er mest formålstenleg
at nye område innan genteknologisk verksemd med plantar,
dyr og mikroorganismar som ein vil regulere, vert lagde inn under
genteknologilova framfor å ha eit oppsplitta lovverk med
mange særlover på genteknologiområdet.
Departementet føreslår difor å utvide
verkeområdet for genteknologilova til å omfatte kloning
av dyr.
Departementet føreslår vidare å etablere
ei overgangsordning for laboratorium der ein er i gang med forskingsaktivitetar
som vil komme inn under lova, slik at desse prosjekta ikkje treng
stansast mens søknader blir behandla.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og
Senterpartiet, er einig med Regjeringa i at kloning av dyr
skal innlemmast i genteknologilova. Dette verkar å vere
riktig. Sjølv om kloningsteknikkar ikkje fører
til genmodifisering som er genteknologilovens virkeområde,
er teknikken ein form for genteknologi.
Fleirtalet er òg einig med Regjeringa
i at det er formålstenleg at nye område innan
genteknologisk verksemd med plantar, dyr og mikroorganismar som ein
vil regulera, vert lagt inn under genteknologilova.