2. Bakgrunnen for lovforslaget

Sammendrag

I de senere år har det vært en økning av antall konkursboer som innstilles etter konkursloven fordi det ikke finnes midler i boet til å dekke fortsatt bobehandling. Økningen i antall innstillingsboer skyldes nok for en stor del den vide pantsettelsesadgangen som panteloven åpner for.

Utvalget for etterkontroll av konkurslovgivningen (Falkanger-utvalget), som ble nedsatt av Justisdepartementet i oktober 1990, var i mandatet bedt om å utrede endringer i pantelovgivningen med sikte på å tilføre konkursboene mer kapital. Utvalget ble spesielt bedt om å utrede ideen om at en viss del av pantsatte gjenstanders verdi skal forbeholdes boet.

Falkanger-utvalgets utredning ble sendt på høring i juni 1993, og fulgt opp i Ot.prp. nr. 26 (1998-1999). I proposisjonen gikk Justisdepartementet ikke inn for å oppheve adgangen til pantsettelse av varelager og factoringpant, men foreslo en regel om fem prosent legalpant for konkursboer.

I Innst. O. nr. 77 (1998-1999) sluttet justiskomiteen seg til Regjeringens syn om at adgangen til varelagerpantsettelse og factoringpantsettelse ikke skulle oppheves. Justiskomiteen gikk heller ikke inn for å vedta den foreslåtte regelen om legalpant for boomkostninger. I stedet ba Stortinget Regjeringen utrede ulike måter å sikre at det er nok verdier i konkursboer på til å kunne drive en forsvarlig bobehandling.

Justisdepartementet sendte på denne bakgrunn i september 2001 ut et høringsnotat om sikring av tilstrekkelige midler til bobehandlingen og enkelte andre endringer i konkurslovgivningen mv.