Sammendrag

Rekvirentansvaret ble i forskrift begrenset til kr 20 000. Beløpet har stått uendret siden 1989.

Departementet antar i høringsnotatet at det kan være hensiktsmessig å knytte rekvirentansvaret til grunngebyret i rettsgebyrloven slik at det automatisk justeres ved endringer i grunngebyret. Dersom rekvirentansvaret prisjusteres direkte og knyttes til rettsgebyret, kan ansvaret passende settes til 40 R (kr 26 200). Dersom en i tillegg skal ta høyde for økningen i rettsgebyret og sikre at det reelt blir like mye igjen til bobehandlingen som i 1989, kan rekvirentansvaret passende settes til 45 R (kr 29 475).

Departementet har merket seg at et flertall av høringsinstansene ønsker en økning av rekvirentansvaret, og at forslaget om økning til 45 R har størst tilslutning i høringsrunden. Forslaget i høringsnotatet tok høyde for både prisstigningen siden august 1989 og det forhold at rettsgebyret har økt forholdsmessig mer enn prisstigningen i denne perioden. Departementet går inn for å øke rekvirentansvaret noe mer enn en slik ren prisjustering innebærer, og foreslår at rekvirentansvaret settes til 50 R. Med et rettsgebyr på kr 740 vil 50 ganger rettsgebyret utgjøre kr 37 000. Departementet finner at det er hensiktsmessig med en økning som er noe større enn en ren prisjustering tilsier, blant annet fordi bobestyrerne etter lovendringen i 1999 har fått noen flere oppgaver, og at gebyret for omadressering av post har økt de seneste år.

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at Regjeringen har foreslått å øke rekvirentansvaret til 50 R som tilsvarer 37 000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at rekvirentansvaret har vært uendret siden 1989 og til at rekvirentansvaret skal dekke blant annet rettsgebyret som er 12,5 R. R er for øvrig økt fra 390 kroner i 1989 til 740 kroner i dag. I 2003 var det 10 500 kroner igjen for bostyrer å jobbe for, fratrukket rettsgebyret. Dette gir i meget liten grad bostyrerne mulighet til å foreta en hensiktsmessig bobehandling og til å forfølge mistanke om økonomiske misligheter.

Flertallet vil påpeke at et stort flertall av høringsinstansene er positive til å øke rekvirentansvaret. Flertallet viser til at det finnes pantsatte objekter i noe over halvparten av konkursboene. For de resterende konkursboene er det bare rekvirentansvaret og eventuelle andre frie midler man kan bruke til bobehandling. Flertallet mener at dersom man ikke øker rekvirentansvaret, betyr det i realiteten at det ikke blir noen forbedring i de såkalt ”tomme boer”. Formålet med lovreformen er å skaffe mer midler til bobehandling, jf Stortingets vedtak fattet i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 26 (1998-99). Dette vil kun bli nådd i disse boene dersom rekvirentansvaret økes.

Flertallet støtter derfor Regjeringens forslag om å øke rekvirentansvaret til 50 R.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at samtidig med dette påpeker Regjeringen problemet med at en opphevelse av rekvirentkravet vil medføre fare for at konkursbegjæringer vil bli brukt som inkassomiddel.

Disse medlemmer ser dette poenget, men mener dette også må veies opp mot de samfunnsmessige negative konsekvenser det vil ha dersom kreditorer ikke begjærer konkurser, fordi den økonomiske belastningen ved det økte rekvirentkravet blir for stor. Når vi ser at rekvirentkravet i Sverige er 3 860 kroner og i Danmark er rundt 20 000 kroner, kan disse medlemmer ikke se behovet for å øke rekvirentkravet i Norge fra 20 000 kroner til 37 000 kroner. Den nåværende størrelsen på rekvirentkravet er en god nok garanti for at konkursbegjæringer ikke benyttes i utide som en form for en mer effektiv inkasso.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen la være å øke rekvirentansvaret ved forskriftsendring på det nåværende tidspunkt."