Kapittel 3 i proposisjonen omhandler forslag til hjemmel for å gi
bestemmelser om gebyr for utstedelse av fartskriverkort.
Fartskriver skal i utgangspunktet installeres og brukes i alle
kjøretøy som benyttes til person- og godstransport.
Den 24. september 1998 ble forordning (EU) nr. 2135/98
om endring av forordning nr. 3821/85 vedtatt. Endringen
introduserte digital fartskriver.
Formålet med innføring av digital fartskriver
er å hindre de vanligste formene for misbruk av det nåværende
analoge systemet, og gjøre kontrollen av den enkelte førers
kjøre- og hviletider enklere og mindre tidkrevende. Andre
viktige hensyn er økt konkurranselikhet mellom transportforetak
og bedre trafikksikkerhet.
Forordning nr. 2135/98 og forordning nr. 1360/2002
innebærer at gjeldende forskrift om kjøre- og hviletid
må endres.
Det foreslås at departementet gis myndighet til å fastsette
bestemmelser om gebyr for utstedelse av fartskriverkort slik at
kostnadene skal kunne belastes dem som blir pålagt å bruke
slike kort, jf. forslag til et nytt annet punktum i vegtrafikkloven § 21
annet ledd. Det er foreløpig usikkert hva kostnaden per
kort vil bli.
Det var få kommentarer til forslaget til lovendring
i alminnelig høring. Norges Lastebileier-Forbund (NLF)
er imot at det skal innføres gebyr for utstedelse av fartskriverkort,
og viser til at gebyrene på sikt vil kunne utgjøre
en betydelig merutgift for transportbedriftene.
Departementet kan ikke se at det er urimelig å kreve
at de som skal benytte fartskriverkort må bære kostnadene,
da transportbedriftene vil oppnå fordeler ved innføringen
av det nye digitale systemet. At kontrollen i fremtiden skal gjennomføres
med grunnlag i et digitalt system, gir etter departementets syn
ikke grunn til en annen kostnadsfordeling enn i dag.
Linjegods AS mener det er viktig at norske gebyrer ikke blir
satt så høyt at det medfører konkurransevridning
i forhold til land vi konkurrerer med.
Departementet peker på at Statens vegvesen foreløpig
ikke har inngått kontrakt om kortproduksjon. Det må for øvrig
påregnes ulike produksjonskostnader fra land til land,
blant annet som følge av svært ulike antall kort
som er nødvendig i de enkelte land.
Komiteen støtter forslaget
om at departementet kan gi nærmere bestemmelser om gebyr
for utstedelse av fartskriverkort.
Komiteen viser til departementets begrunnelse
om at hjemmelen vil kunne gi enklere kontroll med kjøre-
og hviletid, samt at det vil bidra til økt trafikksikkerhet,
like konkurranseforhold og bedre den enkelte sjåførs
arbeidsforhold.
Komiteen viser til formulering på side
9 i Ot.prp. nr. 53 (2003-2004) om at departementet gis myndighet
til å fastsette bestemmelser om gebyr slik at bare de faktiske
kostnadene skal kunne belastes dem som blir pålagt å bruke
slike kort.