Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag til ny lov om bokføring.
Lovforslaget bygger på en utredning fra et lovutvalg ("Bokføringsutvalget")
som ble trykt som NOU 2002:20 Ny bokføringslov. Forslaget
vil erstatte kapittel 2 i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven 1998).
Bokføringsreglenes sentrale mål er å sikre
en tilfredsstillende registrering og dokumentasjon av de enkelte
transaksjoner gjennom regnskapsåret og dermed sikre ulike
interessegrupper pålitelig informasjon som kan etterkontrolleres.
Informasjonen som innhentes etter bokføringsreglene vil
bl.a. etablere grunnlag for utarbeidelse av årsregnskap,
ligningsoppgaver, næringsoppgaver og omsetningsoppgaver. Eksterne
grupper som har interesse av bokføringen, er bl.a. eiere,
investorer, kreditorer, ansatte og offentlige myndigheter. Bokføringsregler
er sentrale i myndighetenes skatte- og avgiftskontroll. Eksterne
interessegrupper er ikke involvert i føringen av regnskapsopplysninger
eller utarbeidelse av årsregnskap mv. Bokføringen
bør derfor kunne kontrolleres og bli kontrollert. Kontroll
utføres f.eks. gjennom ekstern revisjon og av skatte- og
avgiftsmyndigheter. I andre tilfeller kan det være særlige
grunner for innsyn, f.eks. ved bobehandling og ved etterforskning
av økonomisk kriminalitet. Det er viktig at reglene utformes
slik at de legger til rette for innsyn og kontroll.
Ved utforming av regelverket har departementet søkt å foreta
en hensiktsmessig avveining av hensynene til å gi eksterne
grupper informasjon og til forebygging av økonomisk kriminalitet,
opp mot de plikter som pålegges den enkelte bokføringspliktige
og de kostnader som kravene til bokføring medfører
for næringslivet.
Det foreslås å benytte tilsvarende modell som
i regnskapsloven 1977, ved at innholdet i kravene til bokførte
opplysninger fremgår indirekte av kravene til spesifikasjoner
og rapporter. Lovforslaget inneholder bl.a. grunnleggende bokføringsprinsipper, regler
om pliktig regnskapsrapportering, spesifikasjoner, regnskapssystemet,
bokføring og ajourhold, dokumentasjon, oppbevaring og bistandsplikt.
På bakgrunn av at det foreslås en ny lov, er
det inntatt regler om lovens virkeområde og sanksjoner ved
overtredelse av loven, som i hovedsak er en videreføring
av gjeldende rett.
Det foreslås en ny lov om bokføring. Gjeldende bokføringsregler
vil etter forslaget bli tatt ut av regnskapslovgivningen. Det er
lagt særlig vekt på å utforme og benytte
et hensiktsmessig begrepsapparat. Blant annet foreslås
begrepet "bokføring" gjeninnført.
Lovens formål er å etablere grunnlag for å produsere årsregnskapet
og annen historisk regnskapsrapportering som følger av
lov eller forskrift (pliktig regnskapsrapportering), spesifikasjoner
av pliktig regnskapsrapportering og andre regnskapsopplysninger
som kan kreves med hjemmel i lov eller forskrift, samt å muliggjøre
kontroll av og innsyn i løpende transaksjoner og grunnlaget
for pliktig regnskapsrapportering.
Lovforslaget er utformet som et prinsippbasert regelverk som
bygger på et sett av grunnleggende bokføringsprinsipper,
herunder en standard for "god bokføringsskikk". De grunnleggende
prinsippene vil bl.a. kunne ha betydning for tolkning av lov og
forskrift, og for tilfeller som ikke er direkte regulert i lov eller
forskrift. Prinsippene vil også kunne ha betydning for
den videre utvikling av standarder og veiledninger for bokføring,
herunder for utviklingen av innholdet i den rettslige standarden
"god bokføringsskikk". Det foreslås følgende
grunnleggende prinsipper:
1. Regnskapssystem: Det skal foreligge
et ordentlig og oversiktlig regnskapssystem som muliggjør produksjon
av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner, og som er innrettet
slik at opplysningsplikten kan ivaretas.
2. Fullstendighet: Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige
disposisjoner skal bokføres på en fullstendig
måte i regnskapssystemet.
3. Realitet: Bokførte opplysninger skal være
resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger
og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten.
4. Nøyaktighet: Opplysninger skal bokføres
og spesifiseres korrekt og nøyaktig.
5. Ajourhold: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres
så ofte som opplysningenes karakter og den bokføringspliktige
virksomhetens art og omfang tilsier.
6. Dokumentasjon av bokførte opplysninger: Bokførte
opplysninger skal være dokumentert på en måte
som viser deres berettigelse.
7. Sporbarhet: Det skal foreligge toveis kontrollspor mellom
dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering.
8. Oppbevaring: Dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig
regnskapsrapportering skal oppbevares så lenge det er saklig
behov for å kontrollere pliktig regnskapsrapportering.
Oppbevaring skal skje i en form som opprettholder muligheten for å lese materialet.
9. Sikring: Regnskapsmaterialet skal på en forsvarlig
måte sikres mot urettmessig endring, sletting eller tap.
10. God bokføringsskikk: Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon
og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med
god bokføringsskikk.
Med pliktig regnskapsrapportering etter lovforslaget menes årsregnskap
og annen rapportering av historiske regnskapsopplysninger til eksterne
parter, fastsatt med hjemmel i eller i medhold av lov, gitt i skriftlig
form til fastsatt tidspunkt og med et forhåndsdefinert
innhold. Det foreslås at departementet i forskrift fastsetter
hva som er av pliktig regnskapsrapportering etter denne loven.
Spesifikasjoner skal forstås som detaljgjengivelse og/eller
sammenstillinger av bokførte opplysninger, eksempelvis
av fordringer og gjeld pr. motpart, lønn og trekk, samt
avgifter og avgiftsgrunnlag. Lovforslaget oppstiller krav til at
det skal utarbeides bokføringsspesifikasjon, kontospesifikasjon,
kundespesifikasjon, leverandørspesifikasjon, spesifikasjon
av uttak til eiere, deltakere og egen virksomhet, spesifikasjon
av salg til eiere og deltakere, spesifikasjon av salg og andre ytelser
til ledende ansatte, spesifikasjon av merverdiavgift og spesifikasjon
av lønnsoppgavepliktige ytelser. Kravene er i hovedsak
en videreføring av gjeldende bestemmelser i skatte-, avgifts-
og regnskapslovgivningen. Lovforslaget stiller krav til at spesifikasjonene
skal utarbeides innen fristene for pliktig rapportering og ikke
sjeldnere enn hver fjerde måned. Det legges opp til at
departementet i forskrift fastsetter nærmere regler om
innholdet i spesifikasjonene.
I tråd med grunnleggende bokføringsprinsipper, skal
det foreligge et ordentlig og oversiktlig regnskapssystem som muliggjør
produksjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner,
og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas.
Lovforslaget inneholder krav til at det skal foreligge dokumentasjon
av regnskapssystemet dersom det er nødvendig for å kontrollere
bokførte opplysninger. Formålet med dokumentasjon
av regnskapssystemet er å muliggjøre kontroll
av transaksjoner og regnskapsmessige disposisjoner der behandlingen
er komplisert og kontrollsporet vanskelig tilgjengelig. Dokumentasjonen
skal beskrive kontrollsporet og hvordan systemgenererte poster kan
etterprøves, herunder aktuelle koder og faste data, dersom
det er nødvendig for å kontrollere bokførte
opplysninger.
Etter lovforslaget kreves at bokførte opplysninger skal
kunne presenteres på papir i hele oppbevaringsperioden.
Krav om oppbevaring eller gjengivelse i standard dataformat foreslås
ikke videreført nå. Det foreslås imidlertid
at det i forskrift kan fastsettes krav til annen gjengivelse enn
papir.
Alle opplysninger som er nødvendige for å kunne utarbeide
spesifikasjoner og for å oppfylle kravene til pliktig regnskapsrapportering
skal bokføres. Som hovedregel skal bokføringen
være à jour så ofte som foretakets og
transaksjonens art og omfang tilsier. Det må bl.a. tas
hensyn til bransje og foretakets størrelse. Bokføringen
skal minimum være à jour innen fristene for pliktig
regnskapsføring. På bakgrunn av tomånedlig
terminrapportering etter merverdiavgiftsloven vil kravet for mange
innebære et ajourholdskrav på to måneder.
Enkelte bokføringspliktige vil imidlertid ikke ha pliktig
regnskapsrapportering mer enn en gang pr. år. For denne
gruppen foreslås et krav til ajourhold minimum hver fjerde
måned, med en periode på to måneder til å ferdigstille
bokføringen. Det foreslås at departementet i forskrift
kan gjøre unntak fra fire-månederskravet for bokføringspliktige
med få transaksjoner.
Etter at ajourholdsfristene er utløpt skal bokførte opplysninger
ikke endres eller slettes. Opplysningene kan likevel rettes, og
retting skal da skje ved en egen korreksjonspostering slik at feilposteringen
reverseres. Når opplysninger slettes, skal dette fremgå av
dokumentasjonen eller spesifikasjonen.
Bokføring skal som hovedregel skje i norske kroner.
Det legges i lovforslaget opp til at departementet i forskrift kan
fastsette at bokføring kan skje i annen valuta på nærmere
vilkår.
I tråd med de grunnleggende bokføringsprinsippene,
kreves det at alle bokførte opplysninger skal være
dokumentert. Dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig
innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse.
Et annet sentralt mål med dokumentasjonskravene er å sikre
at opplysningene kan kontrolleres. Etter at dokumentasjonen er utstedet
skal den ikke endres. De generelle kravene gjelder i utgangspunktet
primærdokumentasjon. Som primærdokumentasjon anses
dokumentasjon som direkte dokumenterer transaksjoner og øvrige
regnskapsmessige disposisjoner.
Sekundærdokumentasjon (dvs. dokumentasjon som ikke er
grunnlag for bokføring direkte, men som kan være
et supplement til bokføringsdokumentasjonen) skal foreligge
når primærdokumentasjonen ikke anses tilstrekkelig.
Lovforslaget stiller krav til dokumentasjon av eiendeler, gjeld
og egenkapital. Ved utarbeidelse av årsregnskap skal det
foreligge dokumentasjon for alle balanseposter med mindre de er
ubetydelige. For bokføringspliktige som ikke plikter å utarbeide årsregnskap,
gjelder reglene tilsvarende for postene i næringsoppgaven.
Forslaget er i hovedsak en videreføring av krav fastsatt
i regnskapsloven 1998 kapittel 2. Det legges opp til at departementet
i forskrift fastsetter nærmere regler om hvilke balanseposter
som skal dokumenteres.
I lovforslaget foreslås det å innføre
et skille mellom primær- og sekundærdokumentasjon.
Dette vil i seg selv bidra til lavere kostnader for de bokføringspliktige.
I lovforslaget videreføres hovedregelen om krav til
oppbevaring i 10 år. 10-årskravet vil etter forslaget gjelde
for primærdokumentasjon, som vil omfatte dokumentasjon
av bokførte opplysninger, av balansen og av regnskapssystemet,
samt for alle pliktige regnskapsrapporter, spesifikasjoner og nummererte brev
fra revisor. Sekundærdokumentasjon som er oppbevaringspliktig
fordi den er med på å verifisere fullstendigheten
av de bokførte opplysningene (f.eks. pakksedler, oppbevaringspliktige
avtaler og utgående korrespondanse), skal oppbevares i
3 år og 6 måneder. Bokføringspliktige
kan som hovedregel fritt velge oppbevaringsmedium, forutsatt at
lesekvaliteten kan opprettholdes i hele perioden. Gjeldende regler
om at regnskapsmaterialet som hovedregel skal oppbevares i Norge
foreslås videreført.
Bokførte opplysninger som i utgangspunktet er tilgjengelig
elektronisk, skal etter forslaget være tilgjengelig elektronisk
i 3 år og 6 måneder etter regnskapsårets
slutt. Det foreslås at departementet ved forskrift eller
enkeltvedtak kan gi dispensasjon fra bestemmelsene om oppbevaringssted,
oppbevaringstid og elektronisk tilgjengelighet. Redusert oppbevaringstid
kan f.eks. gis på grunn av store mengder papir.
Bokføringspliktige skal gi nødvendig bistand
og informasjon til myndighetene. Kravet er i hovedsak en videreføring
av tilsvarende krav i regnskapsloven 1998. Pliktene vil gjelde tilsvarende
for tredjemann dersom den bokføringspliktige har overlatt
til en annen å foreta bokføring og oppbevaring
av regnskapsmaterialet.
Det foreslås å innta en tilsvarende bestemmelse om
straff som i regnskapsloven. Forslaget innebærer en videreføring
av gjeldende strafferegler ved overtredelse av regnskapslovgivningen.
Det er gitt regler om registrering, dokumentasjon og oppbevaring
av regnskapsmateriale i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (heretter regnskapsloven 1998) kapittel 2. Loven trådte
i kraft 1. januar 1999. Fra samme tidspunkt ble lov 13. mai
1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (heretter regnskapsloven 1977)
opphevet. Regnskapsloven 1998 bygger på et prinsipp om
at regnskapslovgivningen er en rammelov som skal utfylles gjennom
forskrifter og standarder for god regnskapsskikk, jf. Ot.prp. nr.
42 (1997-1998) om lov om årsregnskap m.v. I forbindelse
med behandlingen av forslaget til ny regnskapslov i Stortinget,
påpekte et flertall i finanskomiteen at det som følge
av den nye lovens utvidede plikt til registrering av regnskapsopplysninger
ville være behov for å gi de regnskapspliktige
noe tid til nødvendig omstilling og tilpasning av systemer,
jf. Innst. O. nr. 61 (1997-1998) punkt 4.1.2. På denne
bakgrunn ble det vedtatt at regnskapspliktige i en overgangsperiode
frem til 1. januar 2001 kunne velge å benytte
reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger
i regnskapsloven 1977 med tilhørende forskrifter, i stedet
for reglene i den nye regnskapsloven kapittel 2 med forskrifter.
Det ble i etterkant av vedtaket om ny regnskapslov rettet en
god del kritikk mot lovens kapittel 2. Kritikken gikk bl.a. på detaljeringsgraden
i loven og kravene til oppbevaring av regnskapsmateriale. Til oppfølging
av kritikken, fremmet Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 13 (2000-2001)
forslag om å forlenge valgfriheten frem til 1. januar
2002, jf. omtale i Ot.prp. nr. 13 (2000-2001) kapittel 2. Samtidig
ble det fremmet forslag om enkelte unntak fra og endringer i reglene
i lovens kapittel 2.
Finanskomiteens flertall sluttet seg ikke til departementets
forslag, jf. Innst. O. nr. 32 (2000-2001). Finanskomiteens flertall
uttalte bl.a. (Innst. O. nr. 32 (2000-2001) kapittel 1):
"Flertallet mener på denne bakgrunn det er nødvendig
med en full gjennomgang av regnskapslovens kapittel 2 om registrering
og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, med sikte på å utarbeide
et nytt og bedre regelverk på området. En slik
gjennomgang bør foretas av et offentlig utvalg, med representanter for
næringsliv, regnskapsmiljøer og offentlige myndigheter.
Forslaget fra dette utvalget bør deretter sendes på ordinær
høring, før departementet fremmer nytt forslag
for Stortinget til nye regler for registrering og dokumentasjon
av regnskapsopplysninger i regnskapsloven. Inntil nye regler trår
i kraft kan regnskapspliktige velge å benytte reglene om
registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføring)
i lov av 13. mai 1977 nr. 35 med forskrifter."
Stortinget fattet vedtak i tråd med flertallets innstilling,
jf. Besl. O. nr. 47 (2001-2002).
Det er ikke fastsatt særlige direktivforpliktelser for
bokføringsregler. Regler om bokføring må likevel gis
innen rammene for de grunnleggende prinsipper i EØS-retten,
herunder ikke-diskrimineringsprinsippet. Det viser for øvrig
til EUs 6. merverdiavgiftsdirektiv (direktiv 77/338/EEC,
endret ved rådsdirektiv 2001/115/EF).
De fleste høringsinstansene (herunder Bedriftsforbundet,
Den norske Revisorforening, FNH/Sparebankforeningen, Handels-
og Servicenæringenes Hovedorganisasjon, Kredittilsynet,
Landslaget for Regnskapskonsulenter, LO, NARF, NHO, Norges Bondelag,
Norske Boligbyggelags Forening, Norsk Øko-Forum, Norsk
Tjenestemannslag, Skattebetalerforeningen, Skattedirektoratet og ØKOKRIM)
gir uttrykk for at de støtter hovedpunkter i den fremlagte utredningen.
Det er også gitt bred støtte til videreføringen
av linjen fra regnskapsloven 1998 med å samle alle generelle
bokføringsregler i en lov med tilhørende samleforskrift.
Det vises for øvrig til proposisjonen.
Gode bokføringsregler er viktig for å gi tilstrekkelig
relevant informasjon til forskjellige markedsaktører og
til myndighetene. Myndighetene er avhengig av god informasjon for å ivareta
kontrollhensyn på en tilfredsstillende måte. Samtidig
medfører det kostnader for de bokføringspliktige å frambringe
slik informasjon. Ved utarbeidelse av bokføringsregelverket er
det lagt vekt på å avveie fordelen for forskjellige markedsaktører
og myndigheter av den informasjon som frambringes oppimot kostnadene
for de bokføringspliktige.
Informasjonen som innhentes med grunnlag i bokføringsregler
vil utgjøre grunnlaget for utarbeidelse av årsregnskap,
ligningsoppgaver, næringsoppgaver og omsetningsoppgaver.
Endringer i bokføringsregelverket vil på kort
sikt kunne medføre et visst behov for tilpasninger hos
skatte- og avgiftsmyndighetene. Departementet legger til grunn at kostnader
med dette dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer. På lengre
sikt antar departementet at et klarere og enklere regelverk og systemer
innrettet i samsvar med de nye reglene vil kunne bidra til å lette
kontrolloppgaver for myndighetene.
Ved utformingen av lovforslaget er det også lagt vekt
på å forebygge økonomisk kriminalitet,
og reglene antas å kunne bidra til å redusere
det samfunnsøkonomiske tapet ved økonomisk kriminalitet.
Etter gjeldende rett kan de bokføringspliktige i dag
velge å følge enten regnskapsloven 1977, kapittel
2, med tilhørende løsbladforskrift og forskrifter hjemlet
i skatte- og avgiftslovgivningen, eller regnskapsloven 1998, kapittel
2, med tilhørende forskrift. Det antas at de fleste fører
regnskap etter regnskapsloven 1977 med tilhørende forskrifter.
Lovforslaget bygger i stor grad på regnskapsloven 1977
og løsbladforskriften.
Etter departementets vurdering vil forslagene totalt sett innebære
besparelser for næringslivet. Et enklere, klarere
og mer moderne regelverk legger til rette for at de bokføringspliktige
kan innføre mer kostnadseffektive bokføringsløsninger.
Reduserte krav til oppbevaring av regnskapsmateriale vil også gi
besparelser, jf. omtale i proposisjonen. Etter departementets vurdering
vil besparelsene i forslaget mer enn oppveie kostnader knyttet til
behov for å tilpasse bokføringssystemene til nye
regler.
Lovforslaget innebærer enkelte lempinger i oppbevaringskravene.
I lovforslaget videreføres ikke krav til oppbevaring av
original papirdokumentasjon, f.eks. inngående faktura,
etter overføring til annet medium. Departementet antar
at dette gir fleksibilitet i valg av oppbevaringsmedium, særlig
mht. økt bruk av elektroniske løsninger, og at
dette vil innebære administrative besparelser for mange
bokføringspliktige.
Det foreslås at primærdokumentasjon som hovedregel
skal oppbevares i 10 år. Sekundærdokumentasjon
som er oppbevaringspliktig fordi den er med på å verifisere
fullstendigheten av de bokførte opplysningene (f.eks. pakksedler,
oppbevaringspliktige avtaler, utgående korrespondanse),
skal imidlertid oppbevares i 3 år og 6 måneder.
Den differensierte oppbevaringstiden vil kunne gi lettelser både
av administrativ og økonomisk art for de bokføringspliktige.
Lovforslaget inneholder imidlertid et krav til at når
bokførte opplysninger er tilgjengelig elektronisk, så skal
opplysningene oppbevares elektronisk og være tilgjengelig
for eventuell kontrollmyndighet i 3 år og 6 måneder.
Dette vil isolert sett kunne oppfattes som en byrde for de bokføringspliktige.
Forslaget kan imidlertid innebære en lettelse for virksomheter med
bokføring i utlandet. Det foreslås at det kan
fastsettes unntak fra dette kravet for bokføringspliktige med
lav omsetning.
Lovforslaget innebærer mer fleksible krav til ajourhold,
ved at det er foreslått en hovedregel som tar hensyn til
bransje og virksomhetens størrelse. I utgangspunktet skal
ajourholdet sammenfalle med fristene for pliktig regnskapsrapportering
(lovbestemt rapportering av historiske regnskapsdata til eksterne parter).
For de fleste bokføringspliktige betyr dette fortsatt et
krav om ajourføring annenhver måned (merverdiavgiftsterminene).
For bokføringspliktige som rapporterer sjeldnere enn 2
måneder (årsoppgave for merverdiavgift) blir kravet
til ajourhold hvert tertial.
I forhold til regnskapsloven 1998, kapittel 2, vil lovforslaget
medføre forenklinger for de bokføringspliktige.
Departementet antar bl.a. at fjerningen av kravet om registrering
av alle avtaler og kravet om gjengivelse av elektronisk registrerte
opplysninger i standard dataformat, vil forenkle praktiseringen
av regelverket.
Loven gjelder etter første ledd for bokføringspliktige
som er hjemmehørende i Norge.
Annet ledd fastsetter at Kongen kan gi regler om denne lovs anvendelse
for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og
bilandene og kan fastsette særlige regler under hensyn
til forholdene der. Når det gjelder lovens anvendelse for
Svalbard, vises det til omtale av virkeområde til regnskapsloven 1998
i Ot.prp. nr. 42 (1997-19) s. 214. Det vises til nærmere
omtale i proposisjonens punkt 4.4.
Første ledd fastsetter at regnskapspliktige etter lov
17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven
1998) vil ha bokføringsplikt. Det vises til regnskapsloven
1998 § 1-2, jf. § 1-1.
Etter annet ledd har enhver som har plikt til å levere
næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave
etter merverdiavgiftsloven, har bokføringsplikt etter loven
for den virksomhet som drives. Bestemmelsen tilsvarer regnskapsloven
1998 § 1-2 annet ledd.
Etter tredje ledd kan ligningskontoret, fylkesskattekontoret
eller sentralskattekontoret i enkelttilfelle pålegge den
som antas å drive næringsvirksomhet bokføringsplikt
etter loven for den virksomhet som drives. Slikt pålegg
kan begrenses til å gjelde enkelte bestemmelser i loven.
Pålegget kan bare gis for to år av gangen. Tredje
ledd tilsvarer regnskapsloven 1998 § 1-2 tredje
ledd. Bestemmelsene overføres som følge av at
bokføringsreglene foreslås tatt ut av regnskapsloven
og plassert i en egen bokføringslov, jf. omtale i proposisjonens
punkt 4.2.
Det følger av fjerde ledd at departementet kan gjøre
unntak fra bestemmelsene i bokføringsloven for bokføringspliktige
etter § 2 annet ledd. Leddet anses som en videreføring
av regnskapsloven § 10 første ledd annet
punktum. Det vises til omtale i proposisjonens punkt 4.3.4. Forskriftshjemmelen
er bare forutsatt brukt i særlige tilfeller.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonens punkt
4.3.
I første punktum angis hva som menes med pliktig regnskapsrapportering
i loven. Med pliktig regnskapsrapportering menes årsregnskap
og annen rapportering av historiske regnskapsopplysninger til eksterne
parter, gitt i skriftlig form til fastsatt tidspunkt og med et forhåndsdefinert
innhold, og som er fastsatt i eller med hjemmel i lov. Det legges
til grunn at departementet i forskrift fastsetter hva som er pliktig regnskapsrapportering
etter bokføringsloven, jf. annet punktum. Det vises til
omtale i proposisjonens kapittel 6.
I bestemmelsen angis grunnleggende bokføringsprinsipper.
Prinsippene vil bl.a. kunne ha betydning for tolkning av lov og
forskrift, og for tilfeller som ikke er direkte regulert i lov eller
forskrift.
Når begrepet "spesifikasjoner"benyttes i lovbestemmelsen,
menes spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt
i § 5.
Med "toveis kontrollspor" i grunnleggende forutsetning nr. 7,
menes at det skal være mulig å spore opplysningene
fra pliktig regnskapsrapportering til spesifikasjoner av pliktig
regnskapsrapportering og videre til dokumentasjon, og omvendt.
Den rettslige standarden god bokføringsskikk som nevnt
i § 4 nr. 10 skal ha samme funksjon som god regnskapsskikk
i regnskapslovene. Det vises for øvrig til omtale i proposisjonens
punkt 5.2.
Etter første ledd skal det for hver periode med pliktig
regnskapsrapportering, og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned,
utarbeides bokføringsspesifikasjon, kontospesifikasjon,
kundespesifikasjon, leverandørspesifikasjon, spesifikasjon
av uttak til eiere, deltakere og egen virksomhet, spesifikasjon
av salg til eiere og deltakere, spesifikasjon av salg og andre ytelser
til ledende ansatte.
I tillegg skal det etter annet ledd utarbeides spesifikasjon
av merverdiavgift og spesifikasjon av lønnsoppgavepliktige
ytelser for hver periode med pliktig regnskapsrapportering.
Det legges til grunn at departementet i forskrift gir nærmere
regler om innholdet i spesifikasjoner som nevnt i første
og annet ledd. Det vises til omtale i proposisjonens punkt 7.4.
Begrepet regnskapssystem er nærmere omtalt i proposisjonens
punkt 8.2.3. Bestemmelsen bør sees sammenheng med de grunnleggende
bokføringsprinsippene, herunder prinsipp nr. 1.
Det følger av første ledd første punktum
at regnskapssystemet skal kunne gjengi spesifikasjoner av pliktig
regnskapsrapportering som nevnt i § 5 på papir.
Etter første ledd annet punktum kan departementet i forskrift
fastsette krav til annen gjengivelse.
Annet ledd fastsetter krav til dokumentasjon av regnskapssystemet.
Formålet med dokumentasjonen er å muliggjøre
kontroll av transaksjoner og regnskapsmessige disposisjoner der
behandlingen er komplisert og kontrollsporet er vanskelig tilgjengelig.
Dokumentasjonen skal beskrive kontrollsporet og hvordan systemgenererte
poster kan etterprøves, herunder aktuelle koder og faste
data, dersom det er nødvendig for å kontrollere
bokførte opplysninger. Det vises til omtale i proposisjonens
kapittel 8.
I annet ledd annet punktum gis departementet kompetanse til i
forskrift å fastsette krav til dokumentasjon av elektroniske
forsystem. Slike krav kan f.eks. være krav om dokumentasjon
av lønnssystem og kassaapparat. Det vises til omtale i
proposisjonens punkt 8.2.3.
Første ledd fastsetter plikten til å bokføre
alle opplysninger som er nødvendige for å kunne
utarbeide spesifikasjoner som nevnt i § 5 og pliktig
regnskapsrapportering som nevnt i § 3.
I annet ledd fastsettes ajourholdsplikten. Bokføringen
skal skje så ofte som virksomhetens art og omfang tilsier.
Det kreves at bokføringen er à jour innen fristene
for pliktig rapportering. Som absolutt minimumskrav fastsettes at
bokføringen skal være à jour hver fjerde
måned.
Etter annet ledd siste punktum kan departementet i forskrift
gjøre unntak fra kravet om at bokføringen skal
være à jour hver fjerde måned for bokføringspliktige
med få transaksjoner.
Tredje ledd angir at kontanttransaksjoner som hovedregel skal
registreres daglig. Dette gjelder ikke dersom det benyttes fast
kasse.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonens punkt
9.1, 9.2 og 9.3.
Bokføringen skal som hovedregel skje i norske kroner.
Departementet kan i forskrift bestemmer at bokføringen
kan skje i annen valuta på nærmere vilkår.
Det vises til omtale i proposisjonens punkt 9.7.
I første ledd fastsettes kravet om at bokførte
opplysninger ikke skal endres eller slettes etter at ajourholdsfristen
er utløpt. Fristene fremgår av § 7
annet ledd. Etter at fristene er utløpt, skal retting skje
med ny, dokumentert postering. Slike korreksjoner skal skje ved
at den opprinnelige posteringen i sin helhet reverseres.
I annet ledd oppstilles krav til at det skal fremgå av
dokumentasjon eller spesifikasjon når bokførte opplysinger
slettes.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonens punkt
9.5.
Bestemmelsen fastsetter generelle dokumentasjonskrav for primærdokumentasjon.
Kravet må ses i samsvar med grunnleggende bokføringsprinsipper, bl.a.
prinsippet om dokumentasjon av bokførte opplysninger, jf. § 4
nr. 9, kravet til kontrollspor og kravene til originalitet og formater.
Det følger av første ledd at bokførte
opplysninger skal være dokumentert. Dokumentasjonen skal
utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte
opplysningenes berettigelse. Det er ikke tillatt å endre
dokumentasjonen etter utstedelse.
Kravene vil i utgangspunktet gjelde primærdokumentasjon,
jf. omtale i proposisjonens punkt 10.2. I enkelte tilfeller vil
kravet også gjelde sekundærdokumentasjon, bl.a.
der det i forskrift er fastsatt ytterligere dokumentasjonskrav.
I tillegg kan dokumentasjon som vanligvis anses som sekundær
være en nødvendig del av grunnlaget for bokføringen,
slik at dokumentasjonen anses for å være en del
av primærdokumentasjonen for en bokført opplysning.
Dokumentasjonen anses utstedt når de dokumenterte opplysningene
er bokført av utsteder eller kan bokføres av transaksjonsmotparten
ved at dokumentasjonen er oversendt denne parten.
Dersom dokumentasjonen består av flere dokumenter, skal
det være referanse fra primærdokumentet til øvrige
dokumenter.
Sekundærdokumentasjon skal foreligge når primærdokumentasjon
ikke anses tilstrekkelig. Det legges til grunn at det i forskrift
kan bli fastsatt ytterligere krav til dokumentasjon for bestemte
næringer og bransjer, jf. § 16.
Av hensyn til ivaretakelse av kontrollspor, skal bokførte
opplysninger lett kunne følges fra dokumentasjon via spesifikasjoner
frem til pliktig regnskapsrapportering. Det skal likeledes på en
lett kontrollerbar måte være mulig med utgangspunkt
i pliktig regnskapsrapportering å kunne finne tilbake til dokumentasjonen
for de enkelte bokførte opplysningene. Dokumentasjonen
skal være systematisert på en måte som
gjør det mulig å kontrollere at den er fullstendig.
I tredje ledd foreslås at departementet i forskrift kan
fastsette krav til dokumentasjonens format. I den forbindelse vil
det bl.a. være hensiktsmessig å fastsette krav
til format dersom salgsdokumentasjon sendes elektronisk, f.eks.
krav om bruk av avansert elektronisk signatur eller elektronisk
dokumentutveksling (EDI).
Det vises til nærmere omtale i proposisjonens punkt
10.2.3 og 10.3.3.
Ved utarbeidelse av årsregnskap skal foreligge dokumentasjon
for alle balanseposter med mindre de er ubetydelige. Det skal således
foreligge dokumentasjon av eiendeler, gjeld og egenkapital. Krav
til dokumentasjon av eiendeler og gjeld er en videreføring av
krav i regnskapsloven 1998 § 2-4. Det vises i
den forbindelse til omtale i Ot.prp. nr. 42 (1997-1998) punkt 5.8.4.
Kravet til dokumentasjon av egenkapital er nytt.
For bokføringspliktige etter § 2 annet
ledd (ikke årsregnskapspliktige) gjelder dokumentasjonskravet tilsvarende
for balansepostene i næringsoppgaven.
I tredje ledd foreslås at departementet i forskrift kan
fastsette nærmere regler om dokumentasjon av de enkelte
balansepostene.
Det vises til omtale i proposisjonens punkt 11.4.
Bestemmelsen fastsetter krav til at spesifikasjoner som nevnt
i § 5 og dokumentasjon av regnskapssystemet som
hovedregel skal være på norsk, svensk, dansk eller
engelsk. Hovedregelen er en videreføring av regnskapsloven
1998 § 2-6.
Det er foreslått at departementet i forskrift eller ved
enkeltvedtak kan tillate andre språk på nærmere angitte
vilkår. Blant annet vil det kunne være hensiktsmessig å kreve
at den bokføringspliktige på forespørsel
fra norske myndigheter vederlagsfritt kan fremlegge norsk oversettelse,
dersom myndighetene mener dette er nødvendig av hensyn
til ettersyn og kontroll. Det vises til omtale i proposisjonens
punkt 9.6.
Første ledd angir hva som anses som oppbevaringspliktig
regnskapsmateriale. Annet ledd angir oppbevaringstiden. Regnskapsmateriale
som nevnt i første ledd nr. 1 til 4 skal oppbevares i Norge
i 10 år etter regnskapsårets slutt. Dette omfatter årsregnskap og
annen pliktig regnskapsrapportering, årsberetning og revisjonsberetning,
spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering (lovbestemte spesifikasjoner),
dokumentasjon av bokførte og slettede opplysninger, av
regnskapssystemet og av balansen, samt nummererte brev fra revisor.
Det vises til omtale i proposisjonens punkt 12.2.1-12.2.3.
Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 5 til
8 skal oppbevares i Norge i 3 år og 6 måneder
etter regnskapsårets slutt. Dette omfatter avtaler som
gjelder virksomheten, med unntak av avtaler av mindre betydning,
korrespondanse som gir vesentlig tilleggsinformasjon i tilknytning
til en bokført opplysning, utgående pakksedler
eller tilsvarende dokumentasjon som foreligger på papir
på leveringstidspunktet, samt prisoversikter som kreves
utarbeidet ifølge lov eller forskrift. Det vises til omtale
i proposisjonens punkt 12.2.4-12.2.6 og 12.2.9. Avtaler, korrespondanse,
ordre-/pakksedler, internasjonale handelsdokumenter og
timelister eller lignende er imidlertid alltid oppbevaringspliktige
dersom de er nødvendige for å oppfylle kravene
til innhold i dokumentasjon av bokførte opplysninger. Oppbevaringsplikten
følger av plikten til å oppbevare dokumentasjon
av bokførte opplysninger, hvilket bl.a. innebærer
at oppbevaringstiden er 10 år.
Oppbevaringspliktig regnskapsmateriale skal som hovedregel oppbevares
i Norge. Når det gjelder krav til oppbevaringssted, vises
det til omtale i proposisjonens punkt 12.6. Departementet kan i
forskrift eller ved enkeltvedtak fastsette unntak fra bestemmelsen,
jf. femte ledd.
Oppbevaringsmedier er som hovedregel valgfritt, jf. omtale i
proposisjonens punkt 12.4. Dette gjelder imidlertid ikke bokførte
opplysninger som i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk, som
skal være tilgjengelig elektronisk i 3 år og 6
måneder etter regnskapsårets slutt. Departementet
kan i forskrift eller ved enkeltvedtak fastsette unntak fra bestemmelsen, jf.
femte ledd.
I tredje og fjerde ledd foreslås krav til oppbevaringsform.
Oppbevaringspliktig regnskapsmateriale skal oppbevares ordnet og
være betryggende sikret mot ødeleggelse, tap og
endring, jf. omtale i proposisjonens punkt 12.5. Regnskapsmaterialet
skal kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i hele oppbevaringstiden
i en form som muliggjør etterkontroll.
I femte ledd gis departementet kompetanse til i forskrift eller
ved enkeltvedtak å gjøre unntak fra bestemmelsene
i annet ledd om oppbevaringssted, oppbevaringstid og elektronisk
tilgjengelighet.
Det vises til omtale i proposisjonens kapittel 12.
I første ledd er bokføringspliktige pålagt å gi
offentlig kontrollmyndighet nødvendig bistand til innsyn
i regnskapssystemet og regnskapsmaterialet og stille til disposisjon
utstyr og programvare for dette. Pliktene gjelder tilsvarende for
tredjemenn dersom den bokføringspliktige helt eller delvis
har overlatt til en annen å foreta bokføring og
oppbevaring. Bestemmelsen er en videreføring av regnskapsloven
1998 § 2-8. Det vises til omtale Ot.prp. nr. 42
(1997-1998) punkt 5.11.4. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonens
kapittel 13.
Første, annet og tredje ledd er en videreføring
av gjeldende straffebestemmelser for overtredelse av regnskapsloven
(regnskapsloven 1998 § 8-5), jf. omtale i proposisjonens
punkt 14.1. Det vises også til omtale i Ot.prp. nr. 42
(1997-1998) punkt 13.4.
Det følger av fjerde ledd at foreldelsesfristen for straffbare
forhold som omfattes av første ledd, ikke løper
under konkurs- og gjeldsforhandling etter loven. Fristen kan likevel
ikke forlenges med mer enn 5 år etter denne bestemmelsen.
Det vises i den forbindelse til forslag fremmet av Justisdepartementet
i Ot.prp. nr. 37 (2003-2004). Forslag til endringer i regnskapsloven § 8-5
er omtalt i Ot.prp. nr. 37 (2003-2004) kapittel 19 og punkt 21.2.
Departementet kan gi forskrifter som utfyller bestemmelsene i
denne lov og fastsette ytterligere krav, når det finnes
nødvendig av hensyn til pliktig regnskapsrapportering eller
skatte- og avgiftskontroll. Det vises til omtale i proposisjonens
punkt 14.2.
Etter bestemmelsen kan Kongen bestemme når loven skal
tre i kraft. Det vises til omtale i proposisjonens punkt 14.3.
Det foreslås endringer i merverdiavgiftsloven § 32
første ledd. Etter endringen skal utgående og inngående
merverdiavgift beregnes ut fra fakturatidspunktet. Avgiften skal
tas med i oppgaven med utgangspunkt i dokumentasjonsdato, hvilket
medfører at periodisering av merverdiavgift indirekte reguleres av
kravene til utstedelse av salgsdokumentasjon. Det vises til omtale
i punkt proposisjonens 9.4.
Enkelte bestemmelser i regnskapsloven foreslås opphevet
som følge av at bokføringsbestemmelser (regnskapsloven
kapittel 2) tas ut av regnskapsloven og plasseres i egen lov om
bokføring. Det vises til omtale i proposisjonens punkt
4.1.4.
Det foreslås tekniske endringer av skatteloven som følge
av at det foreslås innført ny bokføringslov og
ny begrepsbruk, jf. proposisjonens punkt 14.4. Endringene reflekterer
bl.a. at begrepene regnskapsplikt/regnskapspliktig bør
anvendes i skattebestemmelser som omhandler skattytere med regnskapsplikt etter
regnskapsloven § 1-2 første ledd, mens
bokføringsplikt/bokføringspliktig bør
brukes når det siktes til skattytere som har regnskapsplikt
etter regnskapsloven § 1-2 første ledd
så vel som skattytere som i dag bare har regnskapsplikt
etter regnskapsloven § 1-2 annet og tredje ledd.
Skattytere som i dag bare har regnskapsplikt etter regnskapsloven § 1-2
annet og tredje ledd bør omtales som bokføringspliktige,
men ikke regnskapspliktige skattytere (alternativt skattytere
som har bokføringsplikt, men ikke regnskapsplikt). Departementets
forslag til endringer av skatteloven vil ikke endre bestemmelsenes
materielle innhold. Det vises til omtale i proposisjonens punkt 14.4.