11.1 Sammendrag

Departementet foreslår å gjøre enkelte innstramminger i ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter. Etter dagens regler vil en få særfradrag for store sykdomsutgifter dersom en kan dokumentere at en har hatt utgifter på grunn av sykdommen som overstiger 6 120 kroner. Når skattyter har krav på særfradrag, skal standard særfradrag settes til 9 180 kroner. Dagens ordning innebærer således at en skattyter som oppfyller vilkårene for å få særfradraget vil kunne få et "ekstra" fradrag på vel 3 000 kroner for utgifter som skattyter ikke kan dokumentere å ha hatt. Departementet ser ingen god grunn til at skattytere som bare kan dokumentere kostnader i forbindelse med sykdom på drøyt 6 000 kroner skal få fradrag for 3 000 kroner mer enn vedkommende kan dokumentere. Dette samsvarer dårlig med hovedregelen ellers i skattelovgivningen om at en kun får fradrag for faktiske, dokumenterte utgifter.

Ordningen med at skattytere får særfradrag som er høyere enn de dokumenterte kostnadene, har oppstått gjennom ligningspraksis. Bakgrunnen for innføringen av en lavere størrelse for hva som skal regnes for å være store sykdomsutgifter, synes ikke å ha noen god begrunnelse. Praksisen har imidlertid vært både klar og langvarig, og en endring av denne praksisen bør skje ved lovendring.

Det foreslås derfor en endring i skatteloven § 6-83 første ledd slik at det fremgår klart at det skal være samsvar mellom dokumenterte kostnader og det fradrag som gis.

I 1992 var særfradrag for store sykdomsutgifter 8 460 kroner, og grensen for dokumenterte utgifter var 5 640 kroner. Det har således bare vært en marginal økning av grensebeløpet siden 1992 for hva som anses som usedvanlig store sykdomsutgifter. Departementet ser det derfor ikke som urimelig at en øker minstegrensen for hva som skal anses som store sykdomsutgifter. I samsvar med det som er sagt ovenfor, vil departementet derfor heve grensen, slik at det blir et vilkår for rett til særfradrag for store sykdomsutgifter at en kan dokumentere å ha kostnader som minst tilsvarer standardfradraget (på 9 180 kroner). Forslaget innebærer således at utgifter i forbindelse med sykdom eller skade ikke anses som usedvanlig store med mindre de minst tilsvarer standardfradraget.

Etter dagens regler får diabetikere automatisk innvilget særfradrag på 9 180 kroner når de kan dokumentere at de lider av diabetes. Diabetikere trenger således ikke dokumentere utgifter på minst 6 120 kroner for å få innvilget fradraget. Som en følge av at en generelt ønsker å innføre samsvar mellom minstegrensen for dokumenterte kostnader og standardfradragets størrelse, finner departementet at dette også må gjelde for diabetikere. I prinsippet er det svakt begrunnet at en hel gruppe skattytere skal kunne få særfradrag for utgifter uten noe dokumentasjonskrav av utgiftsnivå. Diabetikere er en lite ensartet gruppe, og sykdommen kan ramme svært ulikt. Ut fra at diabetikere anbefales å følge de generelle tilrådningene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, kan et automatisk særfradrag for denne gruppen ikke generelt begrunnes ut fra særlig høye kostnader til diett. Normale levekostnader som også friske har, faller utenfor fradragets formål. Også ut i fra hensynet til likebehandling med andre skattytere som mottar særfradrag for store sykdomsutgifter, bør det derfor stilles krav til at diabetikere må dokumentere sine merkostnader for å få særfradraget. Dokumenterbare merutgifter på minst 9 180 kroner blir det imidlertid fortsatt fradragsrett for. Det vises til forslag til nytt første ledd i skatteloven § 6-83.

Regjeringen ser at foreldre med funksjonshemmede barn kan være i en særegen og vanskelig situasjon som kan begrunne egne regler. Forslaget innebærer at skattytere med funksjonshemmede barn ikke omfattes av minstebeløpet for dokumenterte kostnader på 9 180 kroner for å få særfradrag for tilsynskostnader som vedrører barnet, men at disse vil kunne få særfradrag fra første krone (første 100-kroner på grunn av avrunding av ligningsfastsettelsen) for dokumenterte merutgifter som skyldes barnets helsetilstand.

Et typisk område for denne fradragsutvidelsen vil være foreldre som på grunn av sitt barns funksjonshemning har større tilsynskostnader enn det som dekkes av foreldrefradraget, men hvor det overskytende kostnadsbeløp isolert sett er så lavt at det ikke kvalifiserer til særfradrag for store sykdomsutgifter etter de nåværende regler. Forslaget innebærer at en får fradrag for sykdomskostnader under minstegrensen dersom disse sammenholdt med merkostnader til tilsyn overstiger minstebeløpet for særfradraget. Dersom kostnadene ikke overstiger minstebeløpet, vil foreldrene likevel få særfradrag for merkostnadene til tilsyn. Begrepet tilsynskostnader tar sikte på de samme utgiftstyper som foreldrefradraget omfatter. Men særfradrag skal bare gis for de ekstra tilsynskostnadene som skyldes barnets helsetilstand. Dokumentasjonskravet omfatter både tilsynsbehovet og kostnadsstørrelsen.

Forslagene antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning.

Departementet anslår at forslaget om innstramming i særfradragsordningen innebærer økte skatteinntekter på i størrelsesordenen 125 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført i 2005. Merutgiftene som følge av forslaget om særregler for foreldre med funksjonshemmede barn er anslått til 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2005.

Regjeringen foreslår at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.

11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 6-83 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag om å stramme inn ordningen med fradrag for store sykdomsutgifter, ved at grensen for å få fradraget økes fra 6 120 til 9 180 kroner. Denne innstrammingen vil bety at alle personer med utgifter mellom 6 120 og 9 180 kroner mister fradraget. Disse medlemmer anser sykdomsutgifter på over 6 120 kroner som store, og ønsker derfor å beholde denne nedre grensen. Disse medlemmer går også imot den foreslåtte endringen i ordningen for diabetikerne, som innebærer at disse vil måtte dokumentere alle sine ekstrakostnader, i stedet for å få et automatisk fradrag som i dag. Disse medlemmer mener denne endringen vil bety økte administrasjonskostnader, uten å gi noen besparelse, fordi alle i denne gruppen har utgifter som overstiger minste­grensen.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at foreldre med funksjonshemmede barn ikke skal omfattes av minstebeløpene for dokumenterte kostnader for å få særfradrag for tilsynskostnader som berører barnet, men at disse vil kunne få særfradrag fra første krone.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

"§ 6-83 første ledd nytt 3. puktum skal lyde:

Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget barns sykdom eller annen varig svakhet."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at skattytere som kan dokumentere at utgifter pga. sykdom overstiger 6 120 kroner, automatisk har krav på standard særfradrag som settes til 9 180 kroner og at man derfor får et ekstra fradrag selv om ikke man kan dokumentere dette. Disse medlemmer er derfor enige i at det er behov for en innstramming i regelverket slik at prinsippet i skattelovgivningen om fradrag for faktiske, dokumenterte utgifter slår gjennom også i denne ordningen. Disse medlemmer slutter seg også til forslaget om å innføre samsvar mellom minstegrensen for dokumenterte kostnader og standardfradragets størrelse slik at også diabetikere som i dag får særfradrag uten dokumentasjon, blir omfattet av dokumentasjonskravet på linje med alle andre grupper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og at det er på bakgrunn av denne disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag.