13.1 Sammendrag

En rekke trossamfunn har ikke nasjonalt omfang og er ikke tilknyttet en sentralorganisasjon. Slike trossamfunn faller derfor utenfor dagens fradragsordning. Disse trossamfunnene utgjør en viktig del av det religiøse mangfoldet. Hensynet til religionsfriheten taler for at slike trossamfunn likestilles med trossamfunn som har nasjonalt omfang. Departementet fremmer derfor forslag om at disse trossamfunnene også skal kunne motta gaver under fradragsordningen. Det samme må gjelde ikkereligiøse livssynsorganisasjoner.

For andre organisasjoner opprettholdes dagens krav til nasjonalt omfang. Mange lokale lag er tilsluttet sentralorganisasjoner med nasjonalt omfang som beskrevet over. En rekke lokale lag og foreninger kan derfor etter dagens regler motta gaver under ordningen. Et eksempel er idrettslag tilsluttet Norges idrettsforbund.

Kravet til nasjonalt omfang og kravet om at det er organisasjonens sentrale ledd som skal føre et samlet revidert regnskap og rapportere maskinelt til Skattedirektoratet er viktig for å begrense arbeidsbelastningen for ligningsmyndighetene, herunder å opprettholde effektiviteten av den maskinelle ligningsbehandling. Det åpnes derfor ikke for at alle tros- og livssynssamfunn hver for seg skal kunne motta gaver, føre regnskap og innrapportere gavebeløpene. Det foreslås derfor at slike organisasjoner tillates å opprette og drive en sentral registreringsenhet. Enheten skal motta melding fra den enkelte organisasjon om mottatte gaver og rapportere den enkelte organisasjons gavebeløp maskinelt til Skattedirektoratet. Gavene kan gis til og brukes av de lokale organisasjonene. Opprettelse av en slik sentral registreringsenhet innebærer at det lempes på kravene til formell/organisatorisk binding mellom de enkelte underorganisasjoner, slik at tros- og livssynssamfunn i realiteten likebehandles med organisasjoner som står tilsluttet en sentralorganisasjon. Registreringsenheten må forhåndsgodkjennes av fylkesskattekontoret i det fylke den har sete, som sender melding til Skattedirektoratet.

Mange organisasjoner over hele landet, med forskjellig, livssyn, størrelse og interesser vil måtte samarbeide i registreringsenheten, om den praktiske administreringen av fradragsordningen. Det foreslås derfor å tillate opprettet flere slike sentrale registreringsenheter.

På grunn av kostnadene ved å administrere regi­streringen vil tros- og livssynssamfunnene ha en økonomisk interesse i at registreringsenheten har flest mulig medlemmer og potensielle givere som disse kostnadene kan fordeles på. Departementet foreslår derfor ikke et minstekrav til antallet tilknyttede trossamfunn.

Det må av kontrollhensyn og av hensyn til en entydig avgrensing av fradragsordningen stilles visse minstekrav til trossamfunnene som skal omfattes av ordningen. Slike kontrollhensyn kan ivaretas ved at en krever at organisasjonene fra før er underlagt en offentlig støtteordning. Departementet foreslår derfor at kun trossamfunn som har rett til offentlig støtte etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og ikke-religiøse livssynssamfunn som mottar offentlig støtte etter lov om tilskott til livssynssamfunn av 12. juni 1981 nr. 64 skal omfattes av ordningen. I forskift 12. januar 1988 nr. 966 om tilskott til livssynssamfunn stilles det krav om at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer.

Det må i forskrift stilles som krav at organisasjonene har organisasjonsnummer, dvs. at de er regi­strert i Enhetsregisteret. Dette for å kunne sikre en entydig identifikasjon av hvert trossamfunn egnet til bruk ved den maskinelle innberettningen. I henhold til forskrift av 2. september 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 8 har alle selskaper, foreninger, stiftelser og andre juridiske personer rett til å registrere seg i Enhetsregisteret.

Ved utformingen av kravene til regnskap og revisjon for registreringsenhetene og de tilknyttede organisasjoner må det legges vekt på muligheten til kontroll med bruken av gavemidlene. Det må derfor legges til rette for at skattemyndighetene kan kontrollere at gaver gitt under ordningen med sentrale registreringsenheter, blir brukt innefor de formål som er oppregnet i skatteloven § 6-50 første ledd a-f.

Den enkelte registreringsenhet må derfor føre et samlet regnskap over de mottatte gavene. Regnskapet skal være revidert av revisor og skal vise at verdier tilsvarende de mottatte gaver er brukt eller satt av til et godkjent formål som nevnt i skatteloven § 6-50 første ledd bokstavene a-f. Det må stilles krav om at det samlede regnskapet viser forholdet mellom verdien av mottatte gaver og bruk innenfor formålene i hvert tros- og livssynssamfunn som er tilknyttet registreringsenheten. Dette er nødvendig for å kunne kontrollere bruken av pengene. Uten et slikt krav ville gaver til et trossamfunn som ikke bruker tilsvarende midler innenfor formålet gi fradragsrett hvis tilsvarende midler ble brukt innenfor formålet i et annet trossamfunn i samme registreringsenhet. Dette kan praktisk skje ved at hvert tros- og livssynssamfunn fører et regnskap og rapporterer forbruk innenfor formålet og verdien av mottatte gaver til registreringsenheten. Også de enkelte organisasjoner skal ha plikt til å føre et regnskap. Kultur- og kirkedepartementet har i høringsnotat av 9. juli 2004 foreslått at tros- og livssynssamfunn som mottar mer en 100 000 kroner i statsstøtte må legge frem revisorbekreftet regnskap. Det foreslås derfor ikke særskilt hjemmel om krav til revisjon i ordningen etter skatteloven § 6-50.

Ligningsmyndighetene vil da kunne føre kontroll ved ettersyn av registreringsenhetens regnskap, men kan også kontrollere den enkelte organisasjons regnskap. Kravet til revisjon av registreringsenhetens sentrale regnskap vil innebære en viktig kontroll med bruken av midlene.

Det aktuelle formålet "religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet", jf. skatteloven § 6-50 første ledd bokstav c, omfatter i utgangspunktet den normale aktivitet et tros- eller livssynssamfunn har. Derfor vil kravet til at regnskapet skal vise at pengene er brukt innenfor formålet være lett å oppfylle. Hvis tros- eller livssynssamfunnene også driver aktivitet utenfor formålene i § 6-50 vil det kunne komplisere regnskapsføringen noe, men da vil behovet for kontroll med bruken av midlene være større. Trossamfunn og livssynsamfunn som mottar offentlig støtte etter lov om trudomssamfunn og lov om tilskott til livssynsamfunn plikter i dag å føre regnskap som viser hva den offentlige støtten er brukt til. Departementet antar derfor at kravet til regnskap ikke vil være særlig tyngende for tros- og livssynssamfunnene.

For organisasjoner som er tilknyttet en sentralorganisasjon ved at de er bundet av sentralorganisasjonens vedtekter om formål, holder det at regnskapet samlet for hele organisasjonen viser at verdier tilsvarende de mottatte gaver er brukt eller satt av til et godkjent formål som nevnt i skatteloven § 6-50 første ledd bokstavene a-f. Dessuten pålegges ikke den enkelte underorganisasjon regnskapsplikt. Departementet finner imidlertid å måtte stille strengere krav til trossamfunnene fordi organisasjonene som samarbeider i en sentral registreringsenhet ikke oppfyller de minstekrav Finansdepartementets skattelovforskrift § 6-50-2 stiller for at organisasjonene som kollektiv skal utgjøre en organisasjon. Det er et selvstendig poeng med registreringsenhetene at trossamfunnene ikke skal måtte knytte seg til en sentral enhet. Konsekvensen av dette er at trossamfunnene behandles som individuelle organisasjoner i forhold til kravet til regnskap. Etter skatteloven § 6-50 tredje ledd kan mottakerorganisasjonen ved grove brudd på vilkårene fratas retten til å motta gaver etter ordningen for en periode på inntil tre år. Fordi organisasjonene knyttet til hver registreringsenhet ikke er bundet av hverandres vedtekter og derfor ikke kan kontrollere eller styre hverandre, tilsier rimelighetshensyn at det enkelte trossamfunn må stå ansvarlig for grove brudd på vilkårene. Dette taler ytterligere for at trossamfunnene må behandles som selvstendige organisasjoner mht. kravet til regnskap.

Den norske kirke er unntatt fra forskriftens krav om at regnskapet skal revideres og vise at verdier tilsvarende de mottatte gavene er brukt på eller satt av til et godkjent formål, jf. Finansdepartementets skattelovforskrift § 6-50-3 fjerde ledd. I Ot. prp. nr. 1 (2003-2004) kapittel 3 ble det antatt at Den norske kirke overoppfyller kravet til bruk av midlene og at det derfor ikke var behov for en slik kontroll. Dette unntaket foreslås ikke gjort gjeldende for andre trossamfunn. Tros- og livssynssamfunnene varierer i størrelse og har forskjellig formål og aktivitet. Det er derfor vanskelig å skille ut de organisasjoner som overoppfyller kravet og de som ikke gjør det. For de som overoppfyller kravet til bruk av gavene vil det uansett være relativt enkelt å oppfylle regnskapskravet.

Departementet foreslår etter dette at forskriftshjemmelen i skatteloven § 6-50 sjette ledd også skal omfatte kompetanse til departementet til å fastsette særlige krav til registreringsenhetene samt til de organisasjoner som faller inn under forslaget til annet ledd nytt tredje punktum. Det vil herunder kunne stilles krav som nevnt over til regnskap, revisjon, innberetning av gavene og registrering i enhetsregisteret for både de sentrale registreringsenheter og de enkelte tros- og livssynsorganisasjoner.

Innføring av fradragsrett for gaver til registreringsenheter krever også endringer i ligningsloven. Etter ligningsloven § 6-6 bokstav g er selskaper, stiftelser og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 6-50 pålagt å gi oppgave til ligningsmyndighetene over gaver som gir giveren rett til fradrag etter skatteloven § 6-50, med opplysning om giverens navn, fødselsnummer/organisasjonsnummer. Registreringsenhetene må også pålegges slik oppgaveplikt. Det vises til forslag til endring av ligningsloven § 6-6.

Etter ligningsloven § 6-16 bokstav c kan departementet (delegert Skattedirektoratet, jf. skattelovforskriften § 6-50-3 annet ledd) i forskrift bestemme at bla. oppgaver over gaver til selskap, stiftelser eller sammenslutning etter § 6-6 skal leveres i maskinlesbar form. Denne plikten må også gjelde registreringsenheter. Det vises til forslag til endring av ligningsloven § 6-16 bokstav c.

På svært usikkert grunnlag anslås økningen i fradraget til 12 000 kroner og utvidelsen av ordningen til å inkludere trossamfunn uten nasjonalt omfang, å gi et provenytap på 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2005.

Ligningsmyndighetene vil måtte forholde seg noen flere oppgavepliktige dvs. de sentrale registreringsenhetene, som skal sende inn opplysninger om mottatte gaver. Ligningsmyndighetene vil også måtte foreta kontroll av registreringsenhetene og de tilknyttede tros- og livssynssamfunn. Kostnadene ved dette forutsettes dekket innenfor den ordinære budsjettramme. Reglene som foreslås er utarbeidet med tanke på å begrense merarbeidet for ligningsmyndighetene i størst mulig grad.

13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til skatteloven § 6-50 annet ledd nytt tredje punktum og sjette ledd, ligningsloven §§ 6-6 bokstav g og 6-16 bokstav c.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en historisk satsing på frivillig sektor, og slutter seg til Regjeringens forslag om å øke beløpsgrensen og omfanget av fradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Flertallet viser til at det har vært en prioritert sak å doble fradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra dagens 6 000 kroner til 12 000 kroner som lovet i Sem-erklæringen. I tillegg til å oppfylle Sem-erklæringens mål foreslår Regjeringen å utvide ordningen til også å omfatte trossamfunn og ikke-religiøse livssynsorganisasjoner som ikke har nasjonalt omfang og heller ikke er tilknyttet en sentralorganisasjon med nasjonalt omfang. Flertallet ser positivt på dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005), kapittel 2.1, og kapittel 2.3.2 i denne innstillingen, der disse medlemmer foreslår å oppheve ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens forslag om å utvide ordningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil påpeke at det er langt flere organisasjoner enn trossamfunn som bør komme inn under ordningen med sentral registreringsenhet for inntektsfradrag. Det finnes en rekke organisasjoner innenfor ulike deler av frivillig sektor som ikke er tilknyttet en sentralorganisasjon på linje med de trosorganisasjonene som omtales fra Regjeringens side. Disse medlemmer vil understreke at Senterpartiet ønsker å bruke fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner til å styrke hele organisasjonslivet og frivillig sektor.