En viktig side ved et nøytralt petroleumsskattesystem
er at skattereglene ikke er til hinder for samfunnsøkonomisk ønsket
leting på norsk sokkel. Etter departementets vurdering
vil reglene om fremføring av underskudd med tillegg av
rente, adgangen til overføring av udekket underskudd ved
samlet realisasjon av virksomhet og fusjon, samt departementets forslag
nedenfor om utbetaling av skattemessig verdi av underskudd ved opphør
av virksomhet, gi sikkerhet for skattemessig fradrag for leteutgifter
for selskaper utenfor skatteposisjon. Selv om disse selskapene er
sikret å få tilbake skatteverdien av leteutgiftene
senest ved opphør av virksomheten, kan likevel gjeldende
system innebære en likviditetsulempe for selskaper utenfor
skatteposisjon. Mindre aktører i en oppbyggingsfase kan
ha begrenset kapitaltilgang og dermed svakere evne til å vente
på fremtidige skattefradrag selv om selskapet kompenseres
verdimessig. Dette kan typisk gjelde nye aktører som ønsker å delta
i lete- eller utbyggingsaktivitet på norsk sokkel.
For i større grad å likestille selskaper i
og utenfor skatteposisjon, foreslår departementet en ny
ordning innenfor petroleumsskatteregimet der selskaper utenfor skatteposisjon
kan kreve utbetalt fra staten skatteverdien av pådratte
undersøkelsesutgifter (leteutgifter) i særskattepliktig
virksomhet begrenset oppad til skattemessig underskudd i sokkelvirksomheten
for det aktuelle inntektsåret. Forslaget er i samsvar med omtalen
gitt i St.meld. nr. 2 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. II (2003-2004).
Det vises til forslag til § 3 c femte ledd
i petroleumsskatteloven.
Direkte utgifter til undersøkelse etter petroleumsforekomster
på sokkelen vil typisk være utgifter til kartlegging
og analyse av eventuelle petroleumsforekomster, anskaffelse av data,
seismologiske og geofysiske undersøkelser, boring av undersøkelsesbrønner
og visse avgrensningsbrønner, samt andre direkte kostnader
knyttet til undersøkelsesaktiviteten.
Departementet foreslår videre at utbetalingsordningen,
i tillegg til undersøkelsesutgifter som belastes rettighetshaverne
av operatøren i utvinningstillatelsen, i prinsippet også skal
omfatte selskapets egne undersøkelsesutgifter. Dette vil
kunne gjelde prosjektkostnader, lønn til personale som
arbeider med selskapets undersøkelsesaktiviteter, samt årlige
avskrivninger på driftsmidler som benyttes til undersøkelse
etter petroleumsforekomster på sokkelen. Også indirekte
undersøkelseskostnader, som andel av fellesutgifter og
administrasjonskostnader, vil falle innenfor ordningen.
Selv om deler av undersøkelseskostnadene kan lånefinansieres,
vil hovedtyngden av finanskostnader knytte seg til kjøp
av utvinningstillatelser og utbyggingsaktivitet. Det vil være
svært krevende å fordele finanskostnader mellom
selskapets undersøkelsesaktivitet og utbyggingsaktivitet/øvrige
drift. Departementet foreslår derfor at finanskostnader
ikke skal falle innenfor den foreslåtte utbetalingsordningen.
Departementet antar at et særskattepliktig selskap som
ikke driver annen aktivitet enn undersøkelse etter petroleumsforekomster,
etter en konkret vurdering vil kunne få utbetalt skatteverdien
av selskapets samlede kostnader (med unntak av finanskostnader)
pådratt i det aktuelle inntektsåret. Særskattepliktige
selskaper utenfor skatteposisjon som også har virksomhet
knyttet til utbygging (og drift) av andre felt på norsk
sokkel, må fordele selskapets indirekte kostnader forholdsmessig
mellom hhv. undersøkelsesaktiviteten og utbyggingsaktiviteten
(og eventuell drift) på grunnlag av egnede fordelingsnøkler.
En slik forholdsmessig fordeling av selskapets indirekte kostnader
kan medføre vanskelige avgrensningsproblemer i praksis,
og vil kunne være ressurskrevende både for selskapene
og ligningsmyndighetene. Det foreslås derfor at departementet
i forskrift kan fastsette nærmere hvilke kostnader som
er omfattet av utbetalingsordningen, samt hvordan indirekte kostnader
skal fordeles mellom selskapets ulike aktiviteter. Departementet
legger til grunn at slik forskrift til utfylling og gjennomføring
av de nye lovbestemmelsene kan fastsettes med hjemmel i petroleumsskatteloven § 8
tredje ledd.
Selskapets utgifter til undersøkelse og leteboring må avgrenses
mot aktiveringspliktige utbyggingskostnader, jf. petroleumsskatteloven § 3
b. Det vises til petroleumsskatteforskriften §§ 2
og 3 og praksis knyttet til nevnte bestemmelser. Departementet foreslår
at avgrensingen mellom undersøkelsesutgifter og utbyggingskostnader
fastsatt ved lignings- og rettspraksis skal gjelde så langt
det passer ved anvendelsen av den foreslåtte § 3
c femte ledd i petroleumsskatteloven.
Departementet foreslår at beløpet staten skal
betale beregnes av ligningsmyndighetene ved behandlingen av ligningen
for det aktuelle inntektsåret da undersøkelsesutgiftene
kommer til fradrag. Departementet antar at det kan være
hensiktsmessig at slik beregning skjer på grunnlag av opplysninger
som gis på særskilt skjema for disse formål.
Skatteverdien av undersøkelsesutgiftene beregnes separat
for alminnelig inntekt og særskattegrunnlaget. Selskapet
kan kreve utbetalt skatteverdien av undersøkelsesutgiftene
i inntektsåret begrenset oppad til årets underskudd beregnet
etter de alminnelige reglene. Årets underskudd i grunnlaget
for særskatt omfatter ikke overskytende friinntekt. Beløpene
som skal komme til utbetaling, fremkommer ved å multiplisere
undersøkelseskostnadene med henholdsvis skattesatsen for
alminnelig inntekt og særskattesatsen. Skatteposisjoner
knyttet til undersøkelsesutgifter (udekket underskudd)
blir gjort opp med endelig virkning hvis staten utbetaler skatteverdien.
Etter utbetaling fra staten vil undersøkelsesutgiftene
ikke kunne inngå som udekket underskudd til fremføring,
eller kunne overføres til et annet selskap i skatteposisjon
ved samlet overdragelse av virksomhet eller ved fusjon. Det vises
til forslag til § 3 c femte ledd fjerde punktum.
Departementets forslag om en særlig ordning for utbetaling
av skatteverdien av pådratte undersøkelsesutgifter
for selskaper utenfor skatteposisjon, fremmes som et tillegg til
gjeldende regler om fremføring av underskudd med rente,
overføring av udekket underskudd ved samlet realisasjon
av virksomhet og fusjon samt departementets forslag til utbetaling
av skattemessig verdi av udekket underskudd ved opphør
av petroleumsvirksomhet. Det betyr at skattyter kan velge hvilke
av disse alternative reglene som skal benyttes.
Retten til utbetaling av skatteverdien av undersøkelsesutgifter
foreslås å tre i kraft med virkning for undersøkelsesutgifter
som pådras fra og med inntektsåret 2005.
Det vises til forslag til ikrafttredelsesbestemmelse.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 3 c femte ledd i petroleumsskatteloven,
samt tilhørende ikrafttredelsesbestemmelse.
Et viktig tiltak for å oppnå effektiv utvinning
av petroleumsressursene, er å legge til rette for mangfold
og konkurranse blant aktørene på norsk sokkel. Det
er derfor viktig at også skattevilkårene er utformet
slik at nye aktører kan konkurrere på like vilkår med
eksisterende aktører. Ordningen med beregning av rente
på udekket underskudd og overskytende friinntekt som fremføres,
og mulighet til å overføre underskudd og friinntekt
ved realisasjon av samlet virksomhet og fusjon, ble innført
fra og med inntektsåret 2002. Etter disse endringene er
det i stor grad verdimessig likhet mellom nye og eksisterende aktører
når verdsettingen tar hensyn til den relevante risiko forbundet
med skattefradragene.
For ytterligere å legge de skattemessige vilkårene til
rette for nye aktører, foreslår departementet å innføre
en ny ordning for utbetaling av den skattemessige verdien av selskapenes
udekkede underskudd og overskytende friinntekt ved opphør
av utvinningsvirksomhet. Andelen som staten skal utbetale, vil etter
forslaget være lik ordinær skattesats og særskattesats
for henholdsvis underskuddet i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet
og underskuddet (og overskytende friinntekt) i grunnlaget for særskatt.
Det vises også til omtalen av forslaget i St. meld. nr.
2 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. II (2003-2004).
En utbetalingsordning vil for det første gi aktørene
enda større trygghet for verdien av de skattemessige fradragene.
Etter gjeldende regler kan skattemessig underskudd og overskytende
friinntekt overføres mot vederlag ved realisasjon av samlet
virksomhet til et annet oljeselskap eller ved fusjon. Salgsverdien
vil da være gjenstand for forhandlinger mellom selskapene.
Utbetalingsordningen vil gi nye aktører større
sikkerhet ved at motparten (staten) skal utbetale en andel lik skattesatsene.
Dessuten kan en utbetalingsordning gi raskere realisering av underskuddet
og overskytende friinntekt enn forhandlinger ved realisasjon eller
fusjon.
Etter departementets syn vil ordningen også være enklere å kommunisere
til potensielle nye aktører som ikke kjenner det norske
petroleumsskattesystemet. En slik utbetalingsordning vil sammen
med fremføring av underskudd og friinntekt med renter, være
et positivt særtrekk ved norsk petroleumsbeskatning for
nye aktører, jf. også forslaget foran om årlig
utbetaling av skatteverdien av leteutgifter.
Departementet foreslår at utbetalingsordningen innføres
som et tillegg til gjeldende regler om overføring av udekket
underskudd og overskytende friinntekt ved realisasjon av samlet
virksomhet og fusjon. Muligheten til å overføre
underskuddet kan fortsatt være hensiktsmessig ved samlet
overføring av virksomhet, slik at hele restverdien kan
realiseres ved et salg av virksomheten eller ved fusjon. Utbetalingsordningen
kan være mer praktisk i situasjoner der andeler i utvinningstillatelser
og driftsmidler selges separat, eller er uten verdi, slik at den
eneste gjenstående verdi i selskapet er det udekkede underskuddet
og overskytende friinntekt. Selskapene vil dermed kunne velge hvordan
verdien av det skattemessige underskuddet skal realiseres.
Den foreslåtte utbetalingsordningen medfører
at nye aktører vil ha full sikkerhet for å få skattemessig fradrag
for utgiftene uavhengig av hvilke aktiva som erverves, eller suksessen
i lete- eller utbyggingsaktivitet. Som det fremgår av avsnittet
foran, foreslår departementet en årlig utbetalingsordning
for skatteverdien av pådratte undersøkelsesutgifter
for selskaper utenfor skatteposisjon. Dersom aktiviteten leder til
at selskapet kommer i skatteposisjon, vil restunderskuddet komme
til fradrag mot fremtidig netto inntekt. Skulle selskapet derimot
ikke komme i en overskuddsposisjon, og selskapet bestemmer seg for å opphøre
med utvinningsvirksomheten, kan verdien av restunderskuddet realiseres
på to måter. Staten kan utbetale verdien av det
skattemessige underskuddet og overskytende friinntekt, eller underskuddet kan
selges til et annet oljeselskap ved endelig opphør av utvinningsvirksomheten.
På denne måten vil aktørene ha full sikkerhet
for å realisere skattefradragene, og verdien av fradragene
vil være like store som for selskaper i full skatteposisjon.
En etablert aktør som ikke er i skatteposisjon, vil ha
de samme mulighetene for å realisere verdien av underskuddene.
Det vil dermed i utgangspunktet være full skattemessig
likestilling mellom selskapene på norsk sokkel.
Den foreslåtte utbetalingsordningen vil være
mer gunstig for oljeselskapene enn det som følger av de alminnelige
reglene i skatteloven § 14-7 om begrenset adgang
til tilbakeføring av underskudd ved opphør av
virksomhet. Forslaget om utbetaling av skatteverdien av udekket
underskudd og overskytende friinntekt fra staten ved opphør
av petroleumsvirksomheten, er imidlertid ikke til hinder for at
selskapene i stedet velger å kreve tilbakeført
et udekket underskudd etter skattelovens alminnelige bestemmelser. Videre
kan selskapene velge å overføre udekket underskudd
og overskytende friinntekt til et annet selskap ved realisasjon
av samlet virksomhet og fusjon etter de nevnte særreglene
i petroleumsskatteloven §§ 3 c tredje
ledd og 5 sjette ledd. En eventuell utbetaling av skatteverdien
vil da bare være aktuelt for udekket underskudd og overskytende
friinntekt som gjenstår etter at de øvrige skattereglene
er anvendt.
Departementet foreslår at ligningsmyndighetene fastsetter
beløpet som staten skal utbetale til selskapene ved behandlingen
av ligningen for opphørsåret. Utbetalingen skjer
etter de alminnelige reglene for (tilbake)betaling av skatt ved
endelig ligning. Det betyr at det ikke er nødvendig å etablere
et eget system for gjennomføringen av utbetalingsordningen.
Skatteverdien av udekket underskudd i utvinningsvirksomheten
skal beregnes separat for alminnelig inntekt og særskattegrunnlaget.
Fastsatt underskudd i alminnelig inntekt og underskudd og overskytende
friinntekt i særskattegrunnlaget multipliseres med den
respektive skattesatsen for henholdsvis alminnelig inntekt og særskattegrunnlaget.
Ligningsmyndighetene må også ta stilling til om
virksomheten er opphørt i skattemessig forstand, slik at
dette vilkåret for å få utbetalt skatteverdien
er oppfylt. Departementet legger til grunn at spørsmålet
om den særskattepliktige virksomheten er opphørt,
i utgangspunktet skal vurderes på samme måten
etter forslaget som ved anvendelsen av skatteloven § 14-7.
Det foreslås at utbetalingsordningen skal gjelde for
udekket underskudd og overskytende friinntekt oppstått
fra og med inntektsåret 2002. Ordningen vil dermed omfatte
samme underskudd og friinntekt som gir rett til fremføring
med rente og rett til overføring til annet selskap ved
realisasjon av samlet virksomhet og fusjon. Retten til utbetaling
får anvendelse på udekket underskudd og overskytende
friinntekt i virksomhet som opphører etter 1. januar
2005 (eller senere).
Dersom det innføres en utbetalingsordning som gjelder
generelt for underskudd ved opphør av særskattepliktig
virksomhet, er det ikke lenger behov for gjeldende utbetalingsordning
i petroleumsskatteloven § 3 c sjette ledd for
underskudd som skriver seg særskilt fra fjerningsutgifter.
Eventuelt udekket underskudd som skriver seg fra fjerningsutgifter,
vil være omfattet av den generelle utbetalingsordningen som
foreslås her. Departementet foreslår derfor at gjeldende
særregler i petroleumsskatteloven § 3
c fjerde til syvende ledd oppheves. Disse bestemmelsene gjelder
for underskudd (som skriver seg fra fjerningsutgifter) oppstått
fra og med inntektsåret 2003. Gjennom den generelle utbetalingsordningen
som foreslås innført, vil også underskudd
som skriver seg fra fjerningsutgifter i 2002, gi rett til utbetaling
av skatteverdien.
Det vises til forslag til petroleumsskatteloven §§ 3
c fjerde ledd og 5 syvende ledd, og tilhørende ikrafttredelsesbestemmelse.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til opphevelse av petroleumsskatteloven § 3
c fjerde til syvende ledd samt ny § 3 c fjerde
ledd og § 5 syvende ledd, og tilhørende
ikrafttredelsesbestemmelse.
Departementet foreslår at friinntekten gis en raskere
fradragsprofil, ved at den settes til 7,5 pst. i fire år
i stedet for 5 pst. i 6 år. Forslaget er i samsvar med omtalen
gitt i St.meld. nr. 2 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. II (2003-2004).
Samlet friinntekt skal fortsatt utgjøre til sammen 30 pst.
av investeringen. Endringen vil bedre lønnsomheten etter
skatt av investeringer bl.a. i haleproduksjon og økt utvinning.
Endringen foreslås å tre i kraft for utgifter
pådratt fra og med 1. januar 2005. De samme investeringene som
faller innenfor avskrivningsreglene i petroleumsskatteloven § 3
b, skal i utgangspunktet omfattes, dvs. både produksjonsanlegg
og rørledninger med tilhørende installasjoner.
Det foreslås likevel at det i overgangsbestemmelse gis
unntak for investeringer foretatt i årene 2005 til 2007
i henhold til plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD)
eller særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger
for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD), jf. petroleumsloven §§ 4-2
og 4-3, som er godkjent av Stortinget i 2004. Videre foreslås
at investeringer som faller innenfor de særlige avskrivningsreglene
for storskala LNG-utbygginger i petroleumsskatteloven § 3
b tredje punktum foretatt i årene 2005 og 2006, skal følge
de gjeldende reglene. Det betyr at investeringer frem til produksjonsstart
for Snøhvit og Ormen Lange-prosjektet (inkludert rørledningen
Langeled), ikke omfattes av endringen. Dette er investeringer som
følger av utbyggingsbeslutninger som allerede er foretatt.
Det vises til forslag til endring av petroleumsskatteloven § 5
fjerde ledd, og tilhørende overgangs- og ikrafttredelsesbestemmelse.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av petroleumsskatteloven § 5
fjerde ledd, og tilhørende overgangs- og ikrafttredelsesbestemmelse.
Forslaget om raskere fradragsperiode for friinntekten krever
justering av realisasjonsreglene ved salg av driftsmidler for å opprettholde
symmetrien mellom kjøper og selger. Det er både
nødvendig å endre den totale realisasjonsgevinsten/-tapet
det skal beregnes friinntekt av, samt satsen og perioden for beregning
av friinntekt etter realisasjonsreglene.
Symmetriske realisasjonsregler vil for det første kreve
en endring i grunnlaget det beregnes friinntekt av etter § 3
f. Forslaget om raskere fradragsprofil for friinntekten innebærer
at det heretter ikke vil være samsvar mellom beregningsperioden
for avskrivninger og friinntekt, slik som tilfellet er etter gjeldende regler
(dvs. 6 år). Det betyr at en symmetrisk regel om inntektsføring
eller fradragsføring av friinntekt ved realisasjon og uttak,
blir noe mer komplisert. Grunnlaget for beregning av friinntekt
ved realisasjon vil ikke lenger være gevinsten eller tapet
beregnet etter de alminnelige reglene, dvs. realisasjonsvederlaget
fratrukket skattemessig verdi. I stedet må det fastsettes
et særskilt grunnlag for dette formålet. Departementet
foreslår at grunnlaget settes lik realisasjonsvederlaget
fratrukket historisk kostpris multiplisert med en justeringsfaktor
lik forholdet mellom gjenværende friinntektsperiode og
samlet friinntektsperiode (fire år). For eksempel
vil justeringsfaktoren ved realisasjon i år 4 være
lik ett gjenværende friinntektsår i forhold til
den samlede friinntektsperioden på fire år - altså .
Grunnlaget for beregning av friinntekt ved realisasjon blir dermed
lik realisasjonsvederlaget fratrukket av historisk kostpris. Realisasjonsvederlaget
vil dermed bli nedjustert med den forholdsmessige del av historisk
kostpris som det ikke er innrømmet friinntekt for ennå.
Videre vil symmetriske realisasjonsregler kreve at satsen og
perioden for beregning av friinntekten ved realisasjon og uttak
av driftsmiddel etter § 5 femte ledd justeres
i overensstemmelse med § 5 tredje ledd.
Av friinntektsgrunnlaget som dermed fremkommer, dvs. ved å trekke
korrigert historisk kostpris fra realisasjonsvederlaget, skal det
beregnes friinntekt med 7,5 pst. i fire år. Hvis beregningsgrunnlaget
er positivt, skal det skje en inntektsføring av friinntekten
i særskattegrunnlaget. Dersom beregningsgrunnlaget er negativt,
skal det skje en tilsvarende fradragsføring.
De fleste av driftsmidlene som avskrives etter § 3 b,
realiseres sammen med tilhørende utvinnings- eller anleggstillatelse.
Dermed omfattes transaksjonen av petroleumsskatteloven § 10.
Normalt stilles det vilkår om kontinuitet i departementets
samtykke etter § 10, slik at det ikke er aktuelt å anvende
bestemmelsene om realisasjon i § 5 femte ledd.
Departementet antar derfor at de foreslåtte reglene i praksis ikke
vil medføre særlig merarbeid verken for selskapene
eller myndighetene.
Det foreslås at endringen i reglene for beregning av
friinntekt ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som avskrives
etter § 3 b, skal omfatte de samme driftsmidlene
(utgiftene) som faller innenfor den foreslåtte endringen
i fradragsprofilen for beregning av friinntekt, jf. ovenfor.
Det vises til forslag til petroleumsskatteloven § 5 femte
ledd første til syvende punktum og nytt åttende punktum,
og tilhørende overgangs- og ikrafttredelsesbestemmelse.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til petroleumsskatteloven § 5 femte ledd
første til syvende punktum og nytt åttende punktum,
og tilhørende overgangs- og ikrafttredelsesbestemmelse.
Ulike samarbeidsavtaler mellom oljeselskapene og andre aktører
kan bidra til mer effektiv utnyttelse av ressursene på sokkelen.
Et oljeselskap kan for eksempel inngå en avtale med utleier
av et produksjonsskip om at enkelte elementer i tariffen skal variere
med volumet som produseres. Dermed vil utleier ha et incentiv til å få ut
mest mulig petroleum fra feltet. Et annet alternativ kan være å legge
inn et element i leietariffen som er knyttet til prisen på petroleum,
eventuelt i kombinasjon med et volumavhengig element. Avtalene kan
for eksempel bidra til at begge partene finner det lønnsomt å fortsette
produksjonen mot slutten av et felts levetid. Etter gjeldende rett
kan det oppstå uklarhet omkring den skattemessige behandlingen
av avtalene.
Departementet ønsker å legge til rette for
ulike former for samarbeid mellom aktørene på sokkelen, og
anser det uheldig hvis det foreligger vesentlig usikkerhet om hvordan
transaksjonene vil bli behandlet skattemessig. Det antas tilstrekkelig
for å beskytte skattegrunnlaget at særskatteplikten
omfatter deltaker i utvinningsvirksomheten etter petroleumsskatteloven § 5
første ledd første punktum. Departementet foreslår
derfor at § 5 første ledd annet punktum
oppheves. Forslaget er i samsvar med omtalen gitt i St.meld. nr.
2 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. II (2003-2004).
En vesentlig forutsetning for departementets forslag er imidlertid
at eventuelle samarbeidsavtaler mellom oljeselskapene og andre aktører
er inngått på forretningsmessige vilkår.
Hvis en transaksjon inngås mellom selskaper som er i interessefellesskap, må ligningsmyndighetene
på vanlig måte kunne sikre seg mot at særskattepliktig
inntekt reduseres ved markedsavvikende prissetting, ved å anvende
skjønn etter skatteloven § 13-1. Det
kan være vanskelig for ligningsmyndighetene å konstatere
om vilkårene i det konkrete tilfellet er påvirket
av interessefellesskap, særlig hvis det gjelder sammensatte
avtaler som inneholder mange elementer. Departementet vil følge
utviklingen nøye, for å vurdere om det oppstår behov
for nærmere regulering på dette punktet.
Selv om petroleumsskatteloven § 5 første
ledd annet punktum oppheves, kan det oppstå tvil om hvilke
tilfeller som konkret faller innenfor deltakerbegrepet, jf. ovenfor.
Vurderingene antas likevel å bli enklere når
det bygges på alminnelige skattemessige prinsipper. Det
vil således kunne være mulig å utforme
kontrakter der vederlaget til entreprenøren kan variere
med produsert volum uten at en slik samarbeidspartner gis andel
i oljeselskapets nettoresultat av virksomheten på det aktuelle
feltet. Det vises også til petroleumsskatteloven § 6
nr. 5 som gir oljeselskapene anledning til å få avklart
de skattemessige virkningene av en konkret forestående
transaksjon før den gjennomføres.
Departementet foreslår at petroleumsskatteloven § 5
første ledd annet punktum oppheves straks med virkning
fra og med inntektsåret 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om at petroleumsskatteloven § 5 første
ledd annet punktum oppheves straks med virkning fra og med inntektsåret
2005.
Etter departementets syn er det uheldig at de alminnelige reglene
for realisasjon kan gi en ugunstig skattemessig behandling av driftsmidler
som utrangeres på felt med kort produksjonstid. På denne
bakgrunn foreslår departementet at driftsmidler som mister
sin bruksverdi ved avslutning av petroleumsproduksjon, unntas fra
reglene om realisasjon i petroleumsskatteloven § 3
bokstav f og § 5 femte ledd. Forutsetningen er
at driftsmidlet ikke kan selges eller overføres til bruk
på et annet felt, dvs. ikke lenger har noen økonomisk
verdi for skattyter. Når det gjelder friinntekten, vises
det for øvrig til forslaget om raskere fradragsprofil og
korresponderende endring av reglene ved realisasjon, jf. ovenfor.
En endring av friinntektsperioden fra seks til fire år
gjør det mindre sannsynlig at driftsmidlet tas ut av bruk
før det er innrømmet fullt fradrag for friinntekt
med 30 pst.
Departementet foreslår at skattyter kan føre
tap ved utrangering, dvs. restverdi etter avskrivning av investering,
til umiddelbart fradrag i utrangeringsåret. Ved umiddelbar
utgiftsføring vil skattyter ikke innrømmes rett
til eventuell ytterligere friinntekt utover det som allerede er
kommet til fradrag frem til utrangeringstidspunktet.
Det vises til forslag til § 3 f nytt femte
ledd og § 5 femte ledd nytt niende punktum i petroleumsskatteloven.
Forslaget vil medføre at skattyter får fullt
fradrag for tap ved utrangering av driftsmiddel som avskrives etter
petroleumsskatteloven § 3 b på et tidligere
tidspunkt enn det petroleumsskatteloven tillater i dag. Det foreslås
at endringen bare skal gjelde for driftsmidler som mister sin bruksverdi
i forbindelse med at produksjonen fra feltet opphører.
Departementet foreslår at § 3 f nytt
femte ledd og § 5 femte ledd nytt niende punktum
i petroleumsskatteloven skal tre i kraft med virkning for driftsmidler som
mister sin bruksverdi i inntektsåret 2005 eller senere.
Det vises til lovforslagene med tilhørende ikrafttredelsesbestemmelse.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 3 f nytt femte ledd og § 5
femte ledd nytt niende punktum i petroleumsskatteloven med tilhørende ikrafttredelsesbestemmelse.
Årlige provenyeffekter av forslaget om utbetaling av
undersøkelsesutgifter er svært usikre, og vil bl.a.
avhenge av hvor mange selskaper som vil være utenfor skatteposisjon
i fremtiden, og hvor store undersøkelseskostnader disse
vil ha. Retningsmessig vil forslaget innebære noe redusert
proveny på kort og mellomlang sikt når skatteverdien
av undersøkelseskostnader utbetales. Dette vil verdimessig
motsvares av økte skatteinnbetalinger på lengre
sikt på grunn av reduserte skattefradrag og redusert refusjon av
endelig underskudd. Forslaget vil ha små provenyeffekter
målt som nåverdi over hele perioden når man
legger til grunn at dette er en risikofri forskyvning av fradragene.
Forslaget om opphevelse av petroleumsskatteloven § 5
første ledd annet punktum og fradragsføring av
restverdi, antas ikke å ha provenyeffekter av betydning.
Den foreslåtte utbetalingsordningen ved opphør av
virksomhet på norsk sokkel forventes ikke å ha provenyeffekt
i forhold til dagens muligheter for overføring av underskudd
og overskytende friinntekt. I en situasjon med overføring
av underskudd og overskytende friinntekt, kan en legge til grunn
at fradragspostene kommer til fullt fradrag hos det kjøpende
selskapet. Usikkerheten knytter seg til hvor mye det kjøpende
selskapet vil betale til selger, og er dermed et spørsmål
om fordeling av verdier mellom selskapene som ikke påvirker
statens proveny. Størrelsen på utbetalingene er
forventet å være relativt liten i forhold til
statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten. De fleste
selskaper vil over tid få inntekter som underskuddet kan
føres mot. Utbetalingsordningen er likevel viktig for å sikre
at nye aktører utenfor skatteposisjon ikke står
i en mindre gunstig situasjon enn etablerte aktører i skatteposisjon.
Effekten av en raskere fradragsprofil for friinntekten er en
nåverdigevinst ved at selskapene får tidligere
fradrag. De årlige provenyeffektene for staten vil være
størst de første årene etter fremskyndingen. Provenytapet
vil være i størrelsesorden 200 og 700 mill. kroner
for henholdsvis 2005 og 2006. Provenyet for staten over hele fremskrivningsperioden
vil være om lag 3 mrd. kroner målt som nåverdi
ved en risikofri rente før skatt.
Utbetalingsordningene for leteunderskudd og udekket underskudd
og overskytende friinntekt ved opphør av virksomhet, kan
medføre noe merarbeid administrativt. Tilsvarende gjelder
for forslaget om raskere fradragsprofil for friinntekten med tilhørende endring
av reglene om beregning av friinntekt ved realisasjon, og forslaget
om fradragsføring av skattemessig restverdi på felt
med kort levetid. I praksis antas det likevel at enkelte av de foreslåtte
reglene bare vil komme til anvendelse på et begrenset antall
tilfeller det enkelte år, noe som vil redusere ressursbruken.
Komiteen tar dette til orientering.