Departementet foreslår i hovedsak å videreføre lovbestemmelsene
i universitets- og høgskoleloven og til dels privathøyskoleloven
når det gjelder oppretting og tilrettelegging for studentorganer
ved hver avdeling eller grunnenhet, studentenes representasjon med
minst 20 pst. av medlemmene i beslutningsorganer, at en utdanningsplan
skal utarbeides mellom institusjonen og den enkelte student, samt
bestemmelser om studentenes taushetsplikt, annullering av eksamen,
bortvisning og utestengning.
Departementet foreslår å videreføre
universitets- og høgskolelovens bestemmelser om læringsmiljø. Dette
innebærer at de private institusjonene må opprette
eget læringsmiljøutvalg og presiserer deres ansvar
for å tilrettelegge for studenter med særskilte
behov. Forslaget innebærer også at Arbeidstilsynet
skal føre tilsyn med at de private institusjonene overholder
sitt ansvar for studentenes læringsmiljø, tilsvarende
det ansvaret tilsynet fikk overfor statlige institusjoner i 2003.
Departementet mener ellers det er behov for en grundigere vurdering
før man tar stilling til Ryssdalsutvalgets forslag om å åpne
for å dispensere fra kravet om studentsamskipnadstilknytning
for statlige institusjoner. Departementet ønsker å se
spørsmålet i sammenheng med en bredere gjennomgang
av loven om studentsamskipnader, og av hvordan studentvelferden
ivaretas og er organisert i dag. Gjennomgangen må også omfatte
forholdet til konkurransereglene i EØS-avtalen. Departementet
tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med
en egen sak om ordningen med studentsamskipnader.
Departementet foreslår å innføre en
lovfestet rett til fødselspermisjon for studenter og rett
til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som
før permisjonen.
Komiteen vil understreke at studentenes
medbestemmelse over egen læringssituasjon er viktig for å fremme
kvaliteten på undervisningen.
Komiteen mener det er viktig at det legges til rette
for et velfungerende studentdemokrati. Komiteen er
derfor enig i at det gis en rett til å etablere og å få tilrettelegging
for studentorgan ved institusjonene, og legger til grunn at dette
også må omfatte økonomisk støtte
og kontorlokaler.
Komiteen er tilfreds med at studentenes rett til fødselspermisjon
lovfestes og at permisjon ved adopsjon og fødsel blir likestilt.
Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet
fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen, mener
at et godt velferdstilbud er viktig for den totale studiesituasjonen. Flertallet slutter seg
derfor til at det ikke åpnes for å gi de statlige
institusjoner dispensasjon fra kravet om tilknytning til studentsamskipnad. Flertallet registrerer
at departementet tar sikte på å komme tilbake
til Stortinget med en egen sak om ordningen med studentsamskipnader.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og
representantene Evje og Simonsen understreker at et godt
læringsmiljø for studentene er viktig for å sikre
god rekruttering og gode resultater. Disse medlemmer har
merket seg at lovforslaget sikrer detaljering av hva som inngår
i kravene til læringsmiljøet og oppstiller krav
om læringsmiljøutvalg ved alle institusjoner,
og støtter dette.
Disse medlemmer har merket seg at
lovforslaget ikke gjennom lovteksten viderefører private institusjoner
valgfrihet vedrørende tilknytning til studentsamskipnad,
men at videreføring er omtalt og bekreftet i departementets
vurdering. Disse medlemmer mener det er viktig å synliggjøre
denne valgfriheten også i felles lov, og fremmer følgende forslag:
"§ 4-3 annet ledd
nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom institusjonen ikke er knyttet til en studentsamskipnad,
har styret ansvar som nevnt i annet punktum alene."
Disse medlemmer har videre merket seg departementets
opplysninger om at det igangsettes et arbeid med en gjennomgang
av studentsamskipnadsloven og at egen sak om dette vil bli lagt
frem for Stortinget. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsker ordningen avviklet slik at universiteter
og høyskoler innenfor rammen av selvstyrte enheter selv
kan velge de operative løsninger som institusjonen best
mener ivaretar ansvaret for studentvelferd og læringsmiljø. Disse
medlemmer understreker at Fremskrittspartiet har full tillit
til at institusjonene selv vil være svært opptatt
av å utvikle gode velferdstilbud for studentene. Disse
medlemmer understreker videre at det offentliges oppgave
bør være rammeverk gjennom lovgivning og tilsyn
samt gode finansieringsordninger knyttet til studentvelferd. Disse
medlemmer mener derfor at en tvangsordning med en bestemt
organisering av eget organ som tar seg av studentvelferd og som
er hjemlet i egen lov, kan avvikles. Fremskrittspartiet vil avvente
bebudet sak og viser til at forslag fremmet om valgfri tilknytning
for alle institusjoner er en god begynnelse på avvikling
av ordningen, alternativt å innarbeide ytterligere bestemmelser
om rammer for studentvelferd i den felles lov for universiteter
og høyskoler.
Komiteen vil understreke betydningen av å legge
til rette for studenter med ulike former for funksjonshemninger
i studier ved universiteter og høyskoler. Funksjonshemmede
studenter møter spesielle hindringer både ved
opptak og på grunn av manglende pedagogisk og fysisk tilrettelegging
under studiene. Komiteen ber derfor departementet påse
at lærestedene ikke diskriminerer funksjonshemmede ved
opptak til studier, gjennom tilrettelegging under studiene og ved
eksamen.
Komiteen viser til følgende anmodningsvedtak
nr. 319 i St.meld. nr. 4 (2002-2004):
"Stortinget ber Regjeringa fremme forslag som sikrer at
kvalitetsreformen i høyere utdanning sikrer kvalitet og
lik tilgjengelighet også for studenter med nedsatt funksjonsevne."
Komiteen viser til at Regjeringen i november 2004
la fram en handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer
med nedsatt funksjonsevne. Dette er en plan for universell utforming
innenfor alle viktige samfunnsområder. Ett av prinsippene
som legges til grunn i planen, er sektoransvaret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at departementet
følger opp prinsippene i handlingsplanen med veiledende retningslinjer
og at funksjonshemmedes organisasjon må delta i denne prosessen.
Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet
fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til ordningen
med gjensidig forpliktende utdanningsplaner mellom utdanningsinstitusjon
og student, og vil i den sammenheng understreke at utdanningsplanen
må fungere som et virkemiddel for å sikre funksjonshemmede
studenter tilgjengelighet og nødvendig tilrettelegging
i tilknytning til undervisning og eksamen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at funksjonshemmede
møter hindringer på svært mange områder
i samfunnet. Ulike barrierer hindrer dem fra å delta på en
rekke arenaer, og funksjonshemmede har generelt både lavere
utdanning og yrkesdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Å tilrettelegge
utdanningsinstitusjonene slik at de er universelt utformet er derfor,
etter disse medlemmers oppfatning, en forutsetning
for å motvirke diskriminering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at den enkelte høyskole og det enkelte universitet skal
forplikte seg til å være fullt tilgjengelig for
funksjonshemmede. Disse medlemmer viser til NOU 2001:22,
samt Innst. S. nr. 161 (2003- 2004).
>Disse medlemmer mener at betegnelsen
"så langt det er mulig og rimelig" strykes i § 4-3
(2) og (5). Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 4-3 annet ledd
annet punktum skal lyde:
I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det
sørges for
a) at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert
og innredet for den virksomhet som drives.
b) at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig
inneklima og luftkvalitet.
c) at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.
d) at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger
for studentene unngås.
e) at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker
forebygges.
f) at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger
og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv
og helse.
g) at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske
innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede
kan studere ved institusjonen.
h) at læringsmiljøet er innrettet for
studenter av begge kjønn.
i) at læringsmiljøet er utformet etter
prinsippet om universell utforming.
§ 4-3 femte ledd første
punktum skal lyde:
Institusjonen skal legge studiesituasjonen til rette for
studenter med særskilte behov."
Komiteens medlem representanten Evje mener
at gjensidige forpliktende utdanningsplaner kan være fordelaktige,
spesielt i forhold til studenter med funksjonshemming eller studenter
med andre særskilte behov. Slike planer må ikke
benyttes på en slik måte at bruken av planer stenger
for privatistenes muligheter til likeverdig utdanning.
Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet
fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, merker seg at
skikkethetsvurdering i dag bare er vurdert nødvendig for
lærerutdanningen.
Flertallet mener at spørsmålet
knyttet til skikkethetsvurdering er omfattende. Flertallet har
i forbindelse med dette lovforslaget ikke grunnlag for å vurdere
om det er andre utdanninger der en skikkethetsvurdering bør
foreligge, og mener at dette må behandles særskilt
for hver enkelt utdanning.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og
representanten Simonsen har merket seg at bestemmelsene
om skikkethetsvurdering er videreført, og at det foreløpig
bare er vurdert nødvendig for lærerutdanning. Disse
medlemmer mener skikkethetsvurdering kan være aktuelt for
flere utdanninger, og ønsker at departementet skal foreta
en nærmere vurdering av dette spørsmålet. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme
tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurdering innenfor høyere
utdanning."