5.1 Sammendrag

Departementet foreslår i hovedsak å videreføre lovbestemmelsene i universitets- og høgskoleloven og til dels privathøyskoleloven når det gjelder oppretting og tilrettelegging for studentorganer ved hver avdeling eller grunnenhet, studentenes representasjon med minst 20 pst. av medlemmene i beslutningsorganer, at en utdanningsplan skal utarbeides mellom institusjonen og den enkelte student, samt bestemmelser om studentenes taushetsplikt, annullering av eksamen, bortvisning og utestengning.

Departementet foreslår å videreføre universitets- og høgskolelovens bestemmelser om læringsmiljø. Dette innebærer at de private institusjonene må opprette eget læringsmiljøutvalg og presiserer deres ansvar for å tilrettelegge for studenter med særskilte behov. Forslaget innebærer også at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at de private institusjonene overholder sitt ansvar for studentenes læringsmiljø, tilsvarende det ansvaret tilsynet fikk overfor statlige institusjoner i 2003.

Departementet mener ellers det er behov for en grundigere vurdering før man tar stilling til Ryssdalsutvalgets forslag om å åpne for å dispensere fra kravet om studentsamskipnadstilknytning for statlige institusjoner. Departementet ønsker å se spørsmålet i sammenheng med en bredere gjennomgang av loven om studentsamskipnader, og av hvordan studentvelferden ivaretas og er organisert i dag. Gjennomgangen må også omfatte forholdet til konkurransereglene i EØS-avtalen. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om ordningen med studentsamskipnader.

Departementet foreslår å innføre en lovfestet rett til fødselspermisjon for studenter og rett til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen vil understreke at studentenes medbestemmelse over egen læringssituasjon er viktig for å fremme kvaliteten på undervisningen.

Komiteen mener det er viktig at det legges til rette for et velfungerende studentdemokrati. Komiteen er derfor enig i at det gis en rett til å etablere og å få tilrettelegging for studentorgan ved institusjonene, og legger til grunn at dette også må omfatte økonomisk støtte og kontorlokaler.

Komiteen er tilfreds med at studentenes rett til fødselspermisjon lovfestes og at permisjon ved adopsjon og fødsel blir likestilt.

Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen, mener at et godt velferdstilbud er viktig for den totale studiesituasjonen. Flertallet slutter seg derfor til at det ikke åpnes for å gi de statlige institusjoner dispensasjon fra kravet om tilknytning til studentsamskipnad. Flertallet registrerer at departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om ordningen med studentsamskipnader.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen understreker at et godt læringsmiljø for studentene er viktig for å sikre god rekruttering og gode resultater. Disse medlemmer har merket seg at lovforslaget sikrer detaljering av hva som inngår i kravene til læringsmiljøet og oppstiller krav om læringsmiljøutvalg ved alle institusjoner, og støtter dette.

Disse medlemmer har merket seg at lovforslaget ikke gjennom lovteksten viderefører private institusjoner valgfrihet vedrørende tilknytning til studentsamskipnad, men at videreføring er omtalt og bekreftet i departementets vurdering. Disse medlemmer mener det er viktig å synliggjøre denne valgfriheten også i felles lov, og fremmer følgende forslag:

"§ 4-3 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Dersom institusjonen ikke er knyttet til en studentsamskipnad, har styret ansvar som nevnt i annet punktum alene."

Disse medlemmer har videre merket seg departementets opplysninger om at det igangsettes et arbeid med en gjennomgang av studentsamskipnadsloven og at egen sak om dette vil bli lagt frem for Stortinget. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker ordningen avviklet slik at universiteter og høyskoler innenfor rammen av selvstyrte enheter selv kan velge de operative løsninger som institusjonen best mener ivaretar ansvaret for studentvelferd og læringsmiljø. Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiet har full tillit til at institusjonene selv vil være svært opptatt av å utvikle gode velferdstilbud for studentene. Disse medlemmer understreker videre at det offentliges oppgave bør være rammeverk gjennom lovgivning og tilsyn samt gode finansieringsordninger knyttet til studentvelferd. Disse medlemmer mener derfor at en tvangsordning med en bestemt organisering av eget organ som tar seg av studentvelferd og som er hjemlet i egen lov, kan avvikles. Fremskrittspartiet vil avvente bebudet sak og viser til at forslag fremmet om valgfri tilknytning for alle institusjoner er en god begynnelse på avvikling av ordningen, alternativt å innarbeide ytterligere bestemmelser om rammer for studentvelferd i den felles lov for universiteter og høyskoler.

Funksjonshemmede

Komiteen vil understreke betydningen av å legge til rette for studenter med ulike former for funksjonshemninger i studier ved universiteter og høyskoler. Funksjonshemmede studenter møter spesielle hindringer både ved opptak og på grunn av manglende pedagogisk og fysisk tilrettelegging under studiene. Komiteen ber derfor departementet påse at lærestedene ikke diskriminerer funksjonshemmede ved opptak til studier, gjennom tilrettelegging under studiene og ved eksamen.

Komiteen viser til følgende anmodningsvedtak nr. 319 i St.meld. nr. 4 (2002-2004):

"Stortinget ber Regjeringa fremme forslag som sikrer at kvalitetsreformen i høyere utdanning sikrer kvalitet og lik tilgjengelighet også for studenter med nedsatt funksjonsevne."

Komiteen viser til at Regjeringen i november 2004 la fram en handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er en plan for universell utforming innenfor alle viktige samfunnsområder. Ett av prinsippene som legges til grunn i planen, er sektoransvaret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at departementet følger opp prinsippene i handlingsplanen med veiledende retningslinjer og at funksjonshemmedes organisasjon må delta i denne prosessen.

Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til ordningen med gjensidig forpliktende utdanningsplaner mellom utdanningsinstitusjon og student, og vil i den sammenheng understreke at utdanningsplanen må fungere som et virkemiddel for å sikre funksjonshemmede studenter tilgjengelighet og nødvendig tilrettelegging i tilknytning til undervisning og eksamen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at funksjonshemmede møter hindringer på svært mange områder i samfunnet. Ulike barrierer hindrer dem fra å delta på en rekke arenaer, og funksjonshemmede har generelt både lavere utdanning og yrkesdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Å tilrettelegge utdanningsinstitusjonene slik at de er universelt utformet er derfor, etter disse medlemmers oppfatning, en forutsetning for å motvirke diskriminering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at den enkelte høyskole og det enkelte universitet skal forplikte seg til å være fullt tilgjengelig for funksjonshemmede. Disse medlemmer viser til NOU 2001:22, samt Innst. S. nr. 161 (2003- 2004). 

>Disse medlemmer mener at betegnelsen "så langt det er mulig og rimelig" strykes i § 4-3 (2) og (5). Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 4-3 annet ledd annet punktum skal lyde:

I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det sørges for

a) at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives.

b) at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet.

c) at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.

d) at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås.

e) at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges.

f) at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse.

g) at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.

h) at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn.

i) at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

§ 4-3 femte ledd første punktum skal lyde:

Institusjonen skal legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov."

Komiteens medlem representanten Evje mener at gjensidige forpliktende utdanningsplaner kan være fordelaktige, spesielt i forhold til studenter med funksjonshemming eller studenter med andre særskilte behov. Slike planer må ikke benyttes på en slik måte at bruken av planer stenger for privatistenes muligheter til likeverdig utdanning.

Skikkethetsvurdering

Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, merker seg at skikkethetsvurdering i dag bare er vurdert nødvendig for lærerutdanningen.

Flertallet mener at spørsmålet knyttet til skikkethetsvurdering er omfattende. Flertallet har i forbindelse med dette lovforslaget ikke grunnlag for å vurdere om det er andre utdanninger der en skikkethetsvurdering bør foreligge, og mener at dette må behandles særskilt for hver enkelt utdanning.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at bestemmelsene om skikkethetsvurdering er videreført, og at det foreløpig bare er vurdert nødvendig for lærerutdanning. Disse medlemmer mener skikkethetsvurdering kan være aktuelt for flere utdanninger, og ønsker at departementet skal foreta en nærmere vurdering av dette spørsmålet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurdering innenfor høyere utdanning."