Proposisjonen inneholder forslag til en ny lov om europeiske
selskaper. Det europeiske selskap vil være en ny selskapsform
i norsk rett. Et viktig kjennetegn ved selskapsformen er at selskapet
kan flytte hovedsetet til en annen EØS-stat uten å måtte
gå veien om oppløsning og nystiftelse i den nye
staten.
Lovforslaget gjennomfører rådsforordning (EF) nr.
2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det
europeiske selskap (SE) i norsk rett. Forordningen ble bindende
for Norge ved EØS-komiteens beslutning 25. juni
2002 (nr. 93/2002) om å innlemme den i EØS-avtalen.
SE-forordningen inneholder regler for en ny selskapsform, europeisk
selskap, forkortet SE. Formålet er å legge til
rette for at et selskap skal kunne flytte sitt hovedkontor eller
omorganiseres uten at det må oppløses og nystiftes
fordi flyttingen eller omorganiseringen vil innebære at
en nasjonal grense innen EØS overskrides.
Forordningen innebærer at et europeisk selskap som er
registrert og har hovedkontor i Norge, som et utgangspunkt skal
følge allmennaksjelovens regler om allmennaksjeselskaper.
Forordningen suppleres av rådsdirektiv (EF) nr. 86/2001
av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske
selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (SE-direktivet).
Direktivet er tenkt gjennomført i norsk rett ved en forskrift
om arbeidstakernes innflytelse i europeiske selskaper. Forskriften
skal etter forslaget gis med hjemmel i SE-loven og settes i kraft
samtidig.
I høringsnotatet foreslo departementet å gjennomføre
forordningen i form av en egen lov om europeiske selskaper, og departementet
opprettholder dette forslaget. Når det gjelder det lovtekniske
valget mellom en henvisningsteknikk og den teknikk å skrive
de aktuelle bestemmelsene om allmennaksjeselskaper inn i SE-loven,
mener Justisdepartementet at en henvisningsteknikk er å foretrekke.
Det er likevel på det rene at vekselvirkningen mellom
forordningen, SE-loven, allmennaksjeloven og eventuell annen norsk
lovgivning gjør lovstoffet vanskelig tilgjengelig. Departementet
antar at tolkningen langt på vei vil være uproblematisk,
men er enig i at det med en slik spesiell lovteknikk kan oppstå behov
for presiserende regler som avklarer enkeltspørsmål
om forholdet mellom regelsettene. Departementet foreslår
derfor en forskriftshjemmel som gir adgang til å fastsette
slike regler.
I høringsnotatet foreslo departementet å lovfeste en
generell regel om at eksisterende lovgivning som gjelder for allmennaksjeselskaper,
skal gjelde tilsvarende for SE-selskaper. I lovforslaget er det
tatt inn en regel om forholdet til annen lovgivning i tråd
med dette forslaget. Departementet foreslår som følge
av Kredittilsynets høringsuttalelse en presisering der
det går klart frem at et krav i særlovgivningen
til selskapsform, hvor allmennaksjeselskapsformen er omfattet, ikke
skal være til hinder for at selskapsformen europeisk selskap
velges i stedet.
Forordningen er den øverste rettskilden for SE-selskaper.
Dernest kommer selskapsvedtekter gitt i medhold av forordningen.
For så vidt gjelder forhold som ikke er regulert i forordningen,
skal SE-selskaper følge nasjonale regler som gjennomfører
SE-forordningen. Ellers gjelder norske regler om allmennaksjeselskaper,
og endelig selskapets vedtekter fastsatt i henhold til nasjonale
regler.
Artikkel 9 nr. 3 bestemmer at dersom arten av den virksomhet
som drives av et SE-selskap er regulert av særbestemmelser
i nasjonal lovgivning, får denne lovgivningen fullt ut
anvendelse på SE-selskapet. I høringsnotatet antok
departementet at artikkel 9 nr. 3 skal forstås slik at
særlovgivningen ved motstrid kan få forrang fremfor
de mer generelle bestemmelsene i forordningen.
Regler om bedriftsdemokrati skal for SE-selskaper være
uttømmende regulert i SE-direktivet om arbeidstakernes
innflytelse. Departementet forstår dette slik at nasjonale
regler om de ansattes innflytelse i ledelsesorganer i foretak etter
finanslovgivningen ikke skal gjelde, - på samme måte
som reglene om bedriftsdemokrati i allmennaksjeloven også settes
til side av reglene i det nevnte direktivet.
SE-forordningen regulerer uttømmende på hvilke
måter et SE-selskap kan stiftes. I utgangspunktet er det
bare selskaper mv. som hører hjemme i EØS, som
kan delta i stiftelsen av et SE-selskap. Forordningen åpner
imidlertid for at hver enkelt medlemsstat også kan gi slik
rett til selskaper som ikke har hovedkontor i EØS.
Departementet foreslår at selskaper som har hovedkontor
i en stat utenfor EØS-området, også skal ha
adgang til å delta i stiftelsen av et norsk SE-selskap.
Allmennaksjeloven kjenner ingen tilsvarende begrensning og en ser
derfor ikke grunn til å ha en annen regel for SE-selskaper.
I høringsnotatet ble det redegjort for forordningens
regler om stiftelse av SE-selskap ved fusjon og forholdet til norsk
rett. Under henvisning til at det i dag ikke er noen generell innsigelsesadgang
ved fusjoner mellom allmennaksjeselskaper, ble det antatt at det
heller ikke var behov for en inngrepshjemmel for å hindre
stiftelse av et SE-selskap ved fusjon.
Departementet foreslo at Foretaksregisteret skulle være
kompetent myndighet til å utføre de oppgaver som
følger av forordningens artikkel 25 og 26.
Finansdepartementet og Norges Bank støtter departementets
forståelse av SE-forordningen slik at for SE-selskaper
som driver virksomhet etter finanslovgivningen, må deltakelsen
i en fusjon godkjennes på linje med det som gjelder for
slike foretak generelt. Kredittilsynet er enig i det som er anført
i høringsnotatet om at den gjeldende reguleringen i spesiallovgivningen
vil være tilstrekkelig til å kunne gripe inn for å ivareta
offentlighetens interesser.
Departementets forslag om stiftelse ved fusjon er i samsvar med
forslaget i høringsnotatet, likevel slik at det nå er
tydeliggjort at også regler om fusjon i særlovgivningen
kommer tilsvarende til anvendelse.
Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet at
det ikke tas inn noen generell regel om innsigelsesadgang. De inngrepshjemler
som ellers gjelder ved fusjon, vil også komme til anvendelse
ved stiftelse av et SE-selskap ved fusjon.
Når det gjelder forholdet mellom Kredittilsynets kompetanse
og Finansdepartementets kompetanse, vil departementet bemerke at
Foretaksregisterets oppgave er å kontrollere de selskapsrettslige
sidene for henholdsvis de deltakende selskapene og det nystiftede
selskapet. Hvis fusjonen krever godkjennelse av en annen offentlig
myndighet, virker det naturlig å legge til grunn at slik
godkjennelse må foreligge før Foretaksregisteret
kan utstede attest etter vedkommende bestemmelse.
Det synes ikke å være behov for særskilte
regler om denne stiftelsesformen i SE-loven.
Denne stiftelsesformen foranlediger etter departementets syn
ikke noen særskilte regler i SE-loven.
I høringsnotatet ble denne stiftelsesformen og forholdet
til norsk rett bl.a. beskrevet slik:
"Allmennaksjeloven kapittel 15 har særskilte regler
om omdanning, men bare om omdanning fra allmennaksjeselskap til
aksjeselskap. Departementet foreslår en regel om at disse
reglene skal supplere forordningens regler så langt de
passer.
I artikkel 37 nr. 8 åpnes det for
at en medlemsstat kan sette som vilkår for omdanning at "det
organ i selskapet som skal omdannes der arbeidstakernes innflytelse
er organisert, med kvalifisert flertall eller enstemmighet har gitt
sin tilslutning". En slik vetorett for enkeltmedlemmer
eller en minoritet av styret eller bedriftsforsamlingen er ukjent
etter allmennaksjeloven… Departementet foreslår
etter dette at man ikke benytter adgangen etter artikkel 37 nr.
8."
Næringslivets Hovedorganisasjon er enig i at adgangen
i artikkel 37 nr. 8 til å gi særskilte nasjonale regler,
ikke bør utnyttes. Finansforbundet mener derimot at denne
adgangen bør utnyttes.
Departementet fremmer et forslag i overensstemmelse med det som
ble lagt fram i høringsnotatet. En har forståelse
for Finansforbundets merknad. Det er andre regler som gjelder for
arbeidstakernes innflytelse i et SE-selskap enn i et allmennaksjeselskap. Ved
omdanning skal likevel de samme reglene gjelde, jf. følgende
sitat fra Arbeids- og administrasjonsdepartementets høringsbrev
3. juni 2004:
"Direktivet gir anvisning på en metode som skal anvendes
slik at den rett til representasjon arbeidstakerne hadde i det eller
de selskaper de kom fra, videreføres i SE-selskapet. Det
er et grunnleggende prinsipp at arbeidstakernes rettigheter ikke
skal reduseres ved opprettelsen av SE-selskapet…"
Når det gjelder uttalelsen fra Kredittilsynet om tillatelse
til å kunne gjennomføre en omdanning, vil departementet
bemerke at SE-forordningen uttømmende regulerer adgangen
til å gi særskilte regler for SE-selskaper. Dersom
det skulle vise seg å være behov for å kreve
konsesjon i forbindelse med omdanning til et finansielt SE-selskap,
må det heller gjøres i sektorlovgivningen og med
virkning også for omdanning til allmennaksjeselskap.
Et SE-selskap skal ha forretningskontor i samme stat som hovedkontoret.
Er dette i Norge, skal selskapet regnes som norsk og være
registrert i Foretaksregisteret på samme måte
som allmennaksjeselskaper.
Forordningen gir den enkelte medlemsstaten anledning til å lovfeste
også et krav om at hovedkontoret og forretningsstedet skal
være på samme sted i medlemsstaten. I høringsnotatet
foreslo departementet at det ikke skulle gjelde et slikt krav for
SE-selskaper.
SE-forordningen pålegger en medlemsstat å foreta
inngrep ved manglende overholdelse av kravet til at forretningskontor
og hovedkontor skal ligge i samme stat. Fra høringsnotatet
siteres bl.a:
"Etter artikkel 64 nr. 1 skal en medlemsstat treffe de
nødvendige tiltak for å pålegge et SE-selskap å bringe
forholdene i samsvar med kravet i artikkel 7. Manglende overholdelse
skal lede til at selskapet blir avviklet...
Oppløsning
og avvikling av allmennaksjeselskaper kan ved kjennelse besluttes
av tingretten... Departementet er av den oppfatning at en tilsvarende fremgangsmåte
overfor et SE-selskap som unnlater å overholde kravet i
forordningen artikkel 7, vil være en tilfredsstillende
oppfyllelse av kravet i artikkel 64 nr. 1 og 2. Denne løsningen
forutsetter at allmennaksjeloven §§ 16-15
til 16-18 gis tilsvarende anvendelse for et SE-selskap som unnlater å etterkomme
et varsel fra Foretaksregisteret om at kravene i forordningen artikkel
7 ikke er oppfylt. Det må dessuten lovfestes at et kjæremål
over en slik kjennelse skal ha oppsettende virkning... For at Foretaksregisteret
skal kunne utføre sine oppgaver etter den foreslåtte § 7
i loven, antar departementet at det kan være behov for en
regel om at opplysninger om selskapets hovedkontor også skal
registreres i Foretaksregisteret..."
Departementet legger ellers til grunn at aksjer i SE-selskaper
skal behandles på samme måte som aksjer i allmennaksjeselskaper.
At reglene om avvikling av finansinstitusjoner mv. vil gjelde for
SE-selskaper som driver virksomhet etter den aktuelle særlovgivningen,
følger også av den nevnte bestemmelsen i lovforslaget.
Et norsk SE-selskap skal registreres, og departementet foreslår
at registreringen skal kunngjøres etter reglene i foretaksregisterloven
- på lik linje med norske allmennaksjeselskaper.
Et SE-selskap som flytter hit, blir et norsk SE-selskap og skal
følge norsk rett. Justisdepartementet foreslår
at Foretaksregisteret skal være kompetent myndighet til å utstede
attest som "bekrefter fullføringen av alt arbeid med dokumenter
og formaliteter før flytting."
SE-forordningen åpner for at en stat kan gi særskilte
regler til vern av mindretallsaksjeeiere, kreditorer og offentlige
interesser dersom SE-selskapet flytter. Flytteadgangen etter forordningen
bygger på et kontinuitetsprinsipp som innebærer
at det nye selskapet ses som en fortsettelse av det gamle selskapet, tilsvarende
allmennaksjelovens regler om fusjon og fisjon. I høringsnotatet
fant departementet det derfor naturlig å ta utgangspunkt
i reglene om fusjon ved vurderingen av om disse gruppene burde gis
et særskilt vern hvis SE-selskapet flytter.
Departementet har under en viss tvil ikke tatt inn i lovforslaget
særskilte regler om beskyttelse av mindretallsaksjeeiere
hvis SE-selskapet flytter. Slike regler kan
komme i strid med hovedformålet i forordningen, som er å legge
til rette for at selskaper kan flytte på tvers av landegrensene
uten hinder av regler i nasjonal lovgivning. Det virker også uklart
hvor langt man kan gå i å gi regler i nasjonal
lovgivning som effektivt beskytter mindretallsaksjeeiere ved flytting
av selskapet. Når det gjelder forslaget om at SE-selskapet
skal ha plikt til å fortsette å informere på språket
som selskapet opprinnelig brukte, vil departementet vise til at
forordningen neppe gir adgang til å stille et slikt generelt
krav. Ut fra dette foreslår ikke departementet noen regel
om informasjon på norsk språk etter at SE-selskapet
har flyttet sitt hovedsete til en annen stat.
Behovet for særskilte regler til vern av kreditorene
ble bl.a. omtalt slik i høringsnotatet:
"Kreditorenes krav vil bestå uavhengig av
om selskapets forretningskontor flyttes til en annen medlemsstat.
Den nye jurisdiksjonen kan likevel ha et dårligere kreditorvern
enn det som gjelder etter norsk rett…
For å beskytte
kreditorer i en slik situasjon foreslår departementet at
allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-17
gis tilsvarende anvendelse ved flytting av et SE-selskap... Det
vil i praksis bety at når beslutningen om flytting er truffet,
skal beslutningen meldes til Foretaksregisteret... Foretaksregisteret
skal varsle kreditorene... Når fristen for innsigelser
er utløpt, og forholdet til kreditorene er avklart, skal
selskapet gi melding til Foretaksregisteret…
De
nevnte bestemmelsene i allmennaksjeloven vil gjelde alle fordringer
som er oppstått før kunngjøringen… Fra
det tidspunktet flytting er besluttet foreslår departementet
også en bestemmelse som pålegger et SE-selskap å føye «under
flytting» til sitt firma på brev, kunngjøringer
og andre dokumenter…"
Departementets lovforslag viderefører de reglene som
ble foreslått i høringsnotatet. Når det
gjelder forslaget om at selskapet i sin herunder korrespondanse skal
opplyse om at det har vedtatt å flytte, foreslår
departementet at man skal bruke betegnelsen "under flytting". Den
er knapp, men oppfyller den tiltenkte varslingsfunksjonen.
Når det gjelder sikkerhet for kundens krav mot banker
og forsikringsselskaper, er departementet enig i at det kan være
behov for en ytterligere beskyttelse av bankkunder og forsikringskunder.
Etter samråd med Finansdepartementet foreslår
departementet for det første at de aktuelle bestemmelsene
i finanslovgivningen om at Kongen må godkjenne vedtak om
at et selskap skal oppløses eller sluttes sammen med eller
overdras til et annet selskap mv., utvides til også å gjelde
flytting. Ved vedtak om flytting av et SE-selskap som innebærer
endringer av betydning for beskyttelsen av kundene i forhold til
det som gjelder etter norsk rett, må selskapet etter dette godtgjøre
at kundene er informert om sin oppsigelsesrett og gitt en rimelig
frist for å si opp avtalen. Kongens myndighet til å nekte
godkjennelse etter de nevnte bestemmelsene må ligge innenfor
de rammer som følger av SE-forordningen.
SE-forordningen artikkel 8 nr. 14 åpner for at medlemsstatene
kan lovfeste at "flytting av et forretningskontor som vil føre
til endring i lovgivningen som får anvendelse, ikke [skal] tre
i kraft dersom vedkommende myndighet i denne medlemsstaten har innsigelser
mot flyttingen innen tomånedersfristen nevnt i nr. 6. Slike
innsigelser kan bare være basert på offentlighetens
interesse".
Adgangen til å gi regler om innsigelsesadgang for europeiske økonomiske
foretaksgrupper ble ikke benyttet i høringsnotatet. I begrunnelsen
ble det bl.a. vist til at nasjonal lovgivning uansett flytting av
sete fortsatt vil regulere selve virksomheten. Innsigelsesrett i
tillegg var det følgelig ikke behov for.
Om behovet for slike regler for SE-selskaper het det i høringsnotatet
at:
"Heller ikke ved flytting av SE-selskaper mener departementet
at det er behov for en slik generell innsigelsesrett. I tillegg
til den vurdering som ble foretatt i relasjon til europeiske økonomiske
foretakgrupper, legger departementet vekt på at det ikke
er noen slik innsigelsesadgang i dag overfor allmennaksjeselskaper
i sammenlignbare situasjoner, dvs. ved fusjon, fisjon eller oppløsning
og avvikling.
Departementet foreslår imidlertid
en innsigelsesadgang der sektorlovgivningen inneholder en slik ordning
i dag. Finansielle foretak er gjennomgående underlagt særskilte
begrensninger ved fusjon, avvikling og nystarting."
Departementets forslag til regler om flytting viderefører
innholdsmessig det som ble foreslått i høringsnotatet.
Når det gjelder forholdet mellom inngrepshjemlene etter
finanslovgivningen og forordningen, viser departementet til lovforslaget § 2
første ledd som innebærer at regler som gjelder
for SE-selskaper, må anvendes innenfor de rammer SE-forordningen
setter.
Når det gjelder problemstillingene som Landsorganisasjonen
i Norge omtaler, vil departementet bemerke at disse ikke gjør
seg spesielt gjeldende bare for SE-selskaper. Også i dag
vil selskaper etablert i andre EØS-stater kunne drive virksomheter
i Norge innenfor de rammer gjeldende rett setter. En særskilt adgang
til å gripe inn bare overfor SE-selskaper ville dermed
kunne være uforenlig med SE-forordningen artikkel 10 som
slår fast prinsippet om likebehandling. Problemstillinger
knyttet til utenlandsk eierskap må på denne bakgrunn
heller finne sin løsning innenfor den aktuelle sektorlovgivningen.
I likhet med allmennaksjeselskaper er generalforsamlingen det øverste
organet i et SE-selskap. Når det gjelder organiseringen
av selskapets ledelse, kan et SE-selskap velge om det skal ha ett
ledelsesorgan (ett-nivåsystemet), eller ett ledelsesorgan
og ett kontrollorgan (to-nivåsystemet). Allmennaksjeselskaper har
ikke en slik valgrett.
SE-forordningen åpner for at et SE-selskap skal kunne
organiseres etter et to-nivåsystem. I høringsnotatet
ble det redegjort slik for forordningens regler om denne organisasjonsformen
samt forholdet til norsk rett:
"Forordningen har nærmere regler om to-nivåsystemet
i artikkel 39 til 42... Reglene er likevel forholdsvis knappe, og
i flere av bestemmelsene er det åpnet for at det kan fastsettes
særskilte regler i nasjonal rett. Dessuten følger
det av artikkel 39 nr. 5 at dersom det ikke finnes bestemmelser
om et to-nivåsystem etter medlemsstatens lovgivning for
allmennaksjeselskaper, kan staten vedta hensiktsmessige tiltak angående
SE-selskaper. Departementet mener det kan være behov for
utfyllende regler i forhold til forordningen, og foreslår
at adgangen etter artikkel 39 nr. 5 benyttes til å gi slike
regler.
Forordningens regler om ledelsesorganet har størst
likhetstrekk med allmennaksjelovens regler om styret, mens kontrollorganet
har størst likhetstrekk med bedriftsforsamlingen. Departementet
antar at allmennaksjelovens regler om disse organene gir en hensiktsmessig
regulering av ledelsesorganet og kontrollorganet... Det vil imidlertid
ikke bare være allmennaksjeloven kapittel 6 som supplerer
forordningen når det gjelder ledelsesorganene, men også andre bestemmelser
i allmennaksjeloven som har anvendelse på SE-selskapet,
og som gir styret eller bedriftsforsamlingen eller medlemmene av
disse organene kompetanse, rettigheter eller plikter."
SE-forordningen åpner i enkelte bestemmelser for nærmere
regler i nasjonal lovgivning om organisering etter to-nivåsystemet.
Hvorvidt adgangen skulle benyttes, ble vurdert slik i høringsnotatet:
"… Det følger at en medlemsstat
kan fastsette at en administrerende direktør eller flere
administrerende direktører skal ha ansvar for den daglige
ledelsen på samme vilkår som for allmennaksjeselskaper.
Allmennaksjeloven krever som nevnt at et selskap skal ha en daglig
leder (administrerende direktør), og departementet foreslår
at dette også skal gjelde for SE-selskapet...
Artikkel
39 bestemmer at medlemmene av ledelsesorganet skal oppnevnes og
avsettes av kontrollorganet. En medlemsstat kan likevel kreve eller
tillate at kompetansen til å oppnevne og avsette medlemmer til
ledelsesorganet skal legges til generalforsamlingen. Etter allmennaksjeloven
hører det under bedriftsforsamlingen å velge medlemmer
til styret, og departementet kan ikke se behov for å fastsette
andre regler om dette for SE-selskapet.
Artikkel 39
bestemmer at ingen på samme tid kan være medlem
av både ledelsesorganet og kontrollorganet. En slik regel
følger også av allmennaksjeloven. Etter forordningens
bestemmelse - som her vil gå foran allmennaksjeloven -
kan et medlem av kontrollorganet ved forfall likevel ivareta vervet
som medlem av ledelsesorganet… Formålet bak bestemmelsen
om at ingen samtidig kan være medlem av ledelsesorganet
og kontrollorganet, taler etter departementets oppfatning for at
adgangen til å fastsette en tidsbegrensning benyttes. I
Sverige er det foreslått en grense på to måneder.
I mangel av andre holdepunkter i norsk rett foreslås en
tilsvarende frist her...
Det følger av artikkel
40 at det er generalforsamlingen som skal velge medlemmene til kontrollorganet
("bedriftsforsamlingen"). Allmennaksjeloven § 6-35
tredje og fjerde ledd innebærer for allmennaksjeselskaper
at også de ansatte skal velge medlemmer til bedriftsforsamlingen.
For SE-selskaper vil spørsmålet om de ansattes
medbestemmelsesrett være regulert av forskriften… som
gjennomfører rådsdirektiv 2001/86/EF...
For å unngå tvil om forholdet mellom forordningen
og allmennaksjeloven er det foreslått en bestemmelse som
slår dette fast...
Et SE-selskap som er organisert
etter to-nivåsystemet, vil etter lovutkastet ha en slags
"bedriftsforsamling", men ikke i den forstand at bedriftsforsamlingen
nødvendigvis tjener som et organ for de ansattes medinnflytelse...
Selv om kontrollorganet etter lovutkastet skal følge allmennaksjelovens
alminnelige regler om bedriftsforsamlingen, er det dermed ikke sammenlignbart
med en bedriftsforsamling etter allmennaksjeloven. Når
det gjelder ledelsesorganet, foreslår departementet at
det alminnelige kravet til allmennaksjeselskaper om minst tre styremedlemmer… skal
gjelde… Når det gjelder kontrollorganet, foreslås… en
regel om minst fem medlemmer. Siden de ansatte ikke uten videre
skal velge medlemmer til kontrollorganet, antar departementet at
det ikke er behov for å stille krav om et så høyt
antall medlemmer som det som gjelder for bedriftsforsamlingen i allmennaksjeselskaper.
Det
følger av forordningen artikkel 41 at kontrollorganet kan
kreve at "ledelsesorganet gir informasjon av enhver art som det
trenger for å føre tilsyn i samsvar med artikkel
40 nr. 1"… Etter allmennaksjeloven kan hvert av medlemmene
og observatørene på møte i bedriftsforsamlingen
kreve opplysninger om selskapets drift i den utstrekning de finner
det nødvendig. Departementet mener at det samme bør gjelde
for SE-selskaper..."
Ved anvendelsen av forordningens regler om kontrollorganet på selskaper
som driver virksomhet etter finanslovgivningen, oppstår
spørsmålet om forholdet mellom forordningens regler
og finanslovgivningens regler om dette. Dette ble drøftet
slik i høringsnotatet:
"Forordningen artikkel 9 nr. 3 bestemmer at dersom arten
av den virksomhet som utøves av et SE-selskap "er regulert
av særbestemmelser i nasjonal lovgivning, får
denne lovgivningen fullt ut anvendelse på SE-selskapet".
Bestemmelsen er uklar…, men sikter antakelig i hvert fall
til konsesjonsbestemmelser, kapitalkrav og andre regler om virksomhetsutøvelsen,
mens det virker mer tvilsomt om den også innebærer
at særlovgivningens regler om organisering skal gjelde
for et SE-selskap som driver virksomhet som omfattes av vedkommende
lov. På grunn av bestemmelsens generelle utforming legger
departementet til grunn at dette er tilfellet, men det skal erkjennes
at spørsmålet er usikkert."
Som i høringsnotatet foreslår departementet
at kontrollorganet som utgangspunkt skal følge reglene i
allmennaksjeloven om bedriftsforsamlingen. Departementet slutter
seg ikke til det som anføres av Næringslivets
Hovedorganisasjon om at bedriftsforsamlingens funksjon og oppgaver
i stor grad avviker fra kontrollorganet etter forordningen. Reglene
om at bedriftsforsamlingens medlemmer delvis skal velges av og blant
de ansatte, er imidlertid ikke ment å gjelde for SE-selskaper
ved den uttrykkelige bestemmelsen i lovforslaget § 9.
For øvrig mener departementet at allmennaksjelovens regler
om bedriftsforsamlingen passer godt i forhold til kontrollorganet.
Departementet foreslår at valget av medlemmer til kontrollkomiteen
følger SE-forordningens deklaratoriske regel. I norsk rett
har vi ingen tradisjon for organisering av selskaper etter denne
modellen, og departementet finner det mest hensiktsmessig å legge til
grunn den løsningen som ellers følger av forordningen.
Departementet er videre blitt stående ved en tolkning
av SE-forordningen som gir særlovgivningens regler om organisering
av foretak etter finanslovgivningen forrang fremfor forordningens
generelle regler om dette. Departementet antar derimot
at reglene om ansattes innflytelse i disse lovene - som i allmennaksjeloven
- ikke skal gjelde. Det vises til SE-forordningen, som foreskriver
at dette reguleres av bestemmelser i SE-direktivet. En slik forståelse
av forordningen - at finanslovgivningens regler om selskapsorganene
går foran forordningen, samtidig som at arbeidstakernes
innflytelse fullt ut reguleres av direktivet - krever enkelte tilpasninger
og avklaringer av finanslovgivningens regler om selskapsorganene når
disse skal få anvendelse på SE-selskaper. Departementet
foreslår en hjemmel for Kongen til å avklare disse
spørsmålene nærmere i en forskrift.
Ett-nivåsystemet ligger nær den organisasjonsmodellen
som følger av allmennaksjeloven i selskaper der det ikke
skal være bedriftsforsamling. SE-forordningen begrenser
medlemsstatenes adgang til å gi nasjonale regler om modellen
som avviker fra de reglene som allerede gjelder etter
nasjonal rett for allmennaksjeselskaper. Enkelte tilpasninger åpner
likevel forordningen for. Fra høringsnotatet siteres:
"…I likhet med det som er foreslått
for to-nivåsystemet, foreslår departementet at
forordningens regler suppleres med allmennaksjelovens
regler om selskapets ledelse... Reglene blir da de samme som for
allmennaksjeselskaper uten bedriftsforsamling.
Etter
artikkel 43 kan medlemsstatene fastsette at SE-selskapet skal ha
en administrerende direktør på samme vilkår
som det som gjelder for allmennaksjeselskaper. Departementet foreslår
en regel om dette, i likhet med det som gjelder for allmennaksjeselskaper
etter allmennaksjeloven…
Det følger
av forordningen… at en medlemsstat kan fastsette krav til
antall medlemmer i administrasjonsorganet. Departementet foreslår
samme krav som det som gjelder for allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven…,
det vil si minst tre medlemmer.
Artikkel 43 bestemmer
at medlemmene av administrasjonsorganet skal oppnevnes av generalforsamlingen.
Departementet foreslår… en regel om at medlemmene
velges av generalforsamlingen... Reglene i allmennaksjeloven § 6-4
om de ansattes rett til å velge styremedlemmer vil dermed
ikke gjelde for europeiske selskaper."
Departementet fremmer et forslag i overensstemmelse med det som
ble foreslått i høringsnotatet.
SE-forordningen inneholder nærmere regler om generalforsamlingen.
Departementet la i høringsnotatet til grunn at disse bestemmelsene
utfylles av reglene i allmennaksjeloven. I den grad det
skulle oppstå motstrid, går reglene i forordningen
foran. Forordningen åpner på enkelte punkter for
særskilte regler i nasjonal lovgivning. Hvorvidt denne
adgangen skulle utnyttes, ble vurdert slik i høringsnotatet:
"Artikkel 54 har regler om hvor ofte det skal holdes
generalforsamling. Departementet ser ikke grunn til å benytte
adgangen… til å fastsette særskilte regler for
nystiftede SE-selskaper. Reglene bør være de samme
som for allmennaksjeselskaper.
Det følger
av artikkel 54 at det når som helst kan innkalles til generalforsamling
av ledelsesorganet, administrasjonsorganet, kontrollorganet eller
et annet organ i samsvar med nasjonal lovgivning for allmennaksjeselskaper.
Forordningen synes ikke å skille mellom kompetanse til å beslutte
at det skal holdes ekstraordinær generalforsamling, og
innkallingskompetanse, slik allmennaksjeloven gjør. Forordningens
regel går foran allmennaksjeloven, og innebærer
at kontrollorganet ("bedriftsforsamlingen") i motsetning til det
som gjelder etter allmennaksjeloven, kan foreta innkalling til generalforsamling.
Artikkel
54 innebærer også at det skal utpekes en nasjonal
myndighet som skal kunne innkalle til generalforsamling. I likhet
med det som gjelder etter allmennaksjeloven, foreslår departementet
at myndigheten legges til skifteretten (tingretten).
Etter
artikkel 55 skal medlemsstaten utpeke en myndighet til å innkalle
til generalforsamling dersom det ikke er holdt generalforsamling
i rett tid. I likhet med det som gjelder etter allmennaksjeloven,
foreslår departementet at myndigheten legges til tingretten.
I
artikkel 56 har forordningen regler om aksjeeiernes rett til å kreve
saker behandlet på generalforsamlingen… Departementet
foreslår at allmennaksjeloven § 5-11
får anvendelse. Dette innebærer at enhver aksjeeier
har rett til å kreve å få behandlet saker
på generalforsamlingen.
Vedtektsendringer
skal etter artikkel 59 treffes med flertall "som ikke kan være
mindre enn to tredeler av de avgitte stemmene, med mindre lovgivningen
for allmennaksjeselskaper i medlemsstaten der et SE-selskaps forretningskontor
ligger, krever eller tillater et større flertall". Departementet
forstår bestemmelsen slik at flertallskravene i allmennaksjeloven §§ 5-18
flg. gjelder i stedet for det kravet forordningens regel fastsetter,
siden disse er strengere, og at strengere flertallskrav enn forordningens
kan fastsettes i vedtektene…"
Departementet fremmer et forslag om generalforsamlingen i tråd
med det som ble foreslått i høringsnotatet. Departementet
legger ellers til grunn at offentlige organers kompetanse, for eksempel
etter banksikringsloven, skal gjelde for norske SE-selskaper på linje
med allmennaksjeselskaper.
I SE-selskaper skal arbeidstakernes innflytelse være
regulert av bestemmelser i rådsdirektiv (EF) nr. 86/2001
av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske
selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (SE-direktivet).
Dette direktivet skal settes i kraft samtidig med forordningen.
SE-direktivet går i korthet ut på at det skal
opprettes et forhandlingsutvalg bestående av arbeidstakere.
Utvalget skal forhandle med SE-selskapet om arbeidstakernes innflytelse.
Videre gis arbeidstakerne rett til informasjon og drøfting
i viktige spørsmål som berører dem i
forbindelse med driften av SE-selskapet.
Daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet sendte
3. juni 2004 ut et høringsbrev om saken. I høringsbrevet
ble det foreslått å gjennomføre direktivet
i norsk rett ved forskrift. Om direktivets forhold til eksisterende
regler i norsk rett om arbeidstakernes innflytelse i selskaper,
siteres følgende:
"På bakgrunn av dette legger departementet
til grunn at SE-direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv, noe
som innebærer at det ikke kan lages strengere nasjonale
regler enn det som følger av direktivet. Det kan for eksempel
ikke innføres regler i Norge om at arbeidstakernes representasjon
i de styrende organer skal være på norsk nivå.
Når
dette er sagt er det ikke noe i veien for at partene selv avtaler
bedre ordninger for medbestemmelse enn det som gjaldt i de deltagende
selskapene…"
Videre uttales det om direktivets formål:
"Når et SE-selskap etableres vil arbeidstakerne ikke
lenger være omfattet av de nasjonale bestemmelsene om representasjon
i styrende organer. Videre vil de nasjonale reglene for informasjon
og drøfting ikke være tilpasset internasjonale
forhold. Formålet med direktivet er derfor å ivareta
arbeidstakernes rettigheter på disse områdene…"
De regler om arbeidstakernes innflytelse som gjelder når
SE-selskapet opprettes, skal imidlertid videreføres i den
forstand at direktivet krever at avtalen om arbeidstakernes innflytelse
skal være minst like god som de ordninger arbeidstakerne
hadde i de selskapene de kommer fra. Dette er omtalt slik:
"Direktivet gir anvisning på en metode som
skal anvendes slik at den rett til representasjon arbeidstakerne
hadde i det eller de selskaper de kom fra, videreføres
i SE-selskapet. Det er et grunnleggende prinsipp at arbeidstakernes
rettigheter ikke skal reduseres ved opprettelsen av SE-selskapet...
Hovedregelen er at den beste ordningen for representasjon som alle
eller en del av arbeidstakerne var omfattet av før SE-selskapet
ble opprettet skal videreføres i SE-selskapet. Unntak fra
dette kan gjøres dersom et særlig krav til flertall
er oppfylt. Dersom SE-selskapet stiftes ved omdanning skal arbeidstakernes
rett til informasjon, drøfting og representasjon videreføres
uavkortet…
Pinsippet innebærer
også at direktivet ikke selv regulerer situasjonen når
forholdene endrer seg etter at SE-selskapet er opprettet. Det er
nivået for representasjonen ved opprettelsen som skal opprettholdes. Dersom
SE-selskapet senere erverver nye selskaper med høyere (eller
lavere) nivå for representasjon gjelder ikke et tilsvarende
krav til justering av nivået for representasjonen i SE-selskapet...
Prinsippet
er spesielt knyttet opp mot retten til representasjon i styrende
organer. Ved inngåelsen av avtalen om medbestemmelse innebærer
dette for eksempel at det ikke kreves et særlig flertall
i det særlige forhandlingsutvalget for vedtak om reduksjon
av rettighetene til informasjon og drøfting tilsvarende det
som gjelder for representasjon. På den annen side gjelder
direktivet om informasjon og konsultasjon også for SE-selskaper,
og vil sammen med standardbestemmelsene i vedlegget danne en minstestandard for
informasjon og drøfting… Det er også viktig å merke
seg at direktivet om europeiske samarbeidsutvalg (EWC) ikke kommer
til anvendelse for SE-selskaper med mindre dette uttrykkelig avtales.
En ren videreføring av arbeidstakernes rett til informasjon og
drøfting etter "før-etter" prinsippet
vil ikke være tilstrekkelig for å ivareta arbeidstakernes
interesser. Ordningene for informasjon og drøfting må tilpasses slik
at arbeidstakerne oppnår den samme graden av medbestemmelse
på tvers av landegrensene..."
Om Arbeidsrettens kompetanse til å behandle tvister
om arbeidstakernes innflytelse i SE-selskaper, uttalte Arbeids-
og administrasjonsdepartementet følgende i høringsbrevet:
"I likhet med det som gjelder etter… EWC-direktivet
skal det etter SE-direktivet inngås en avtale om arbeidstakernes
medbestemmelse. I forbindelse med valg av tvisteløsningorgan(er),
og forholdet mellom ulike tvisteløsningsorganer, er det
av betydning om avtalene som inngås er å betrakte
som tariffavtaler. Dersom avtalene som inngås er tariffavtaler,
vil Arbeidsretten i utgangspunktet ha kompetanse til å behandle
tvister vedrørende avtalens gyldighet, forståelsen
av avtalens innhold osv.
Departementet tar ikke endelig
stilling til om avtalene som inngås er å anse
som tariffavtaler. Ved innføring av lov av 23. august 1996
nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale
om europeiske samarbeidsutvalg mv. ble det samtidig innført en
bestemmelse i Arbeidstvistloven om begrensning av Arbeidsrettens
kompetanse til å behandle saker om EWC. I likhet med dette
og i tråd med det som er nevnt over om usikkerheten med
hensyn til om avtalen som inngås er tariffavtale, foreslår
departementet at det innføres en tilsvarende endring i
Arbeidstvistloven om begrensning av Arbeidsrettens kompetanse til å behandle
saker i tilknytning til regelverket om SE-selskaper..."
I høringsnotatet foreslo Justisdepartementet en hjemmel
i SE-loven til å fastsette en forskrift til gjennomføring
av SE-direktivet. Justisdepartementet foreslo videre å endre
arbeidstvistloven § 7 for å avgrense
rettens kompetanse i forhold til tariffavtaler med SE-selskaper.
Dette ble begrunnet slik i høringsnotatet:
"Med denne bestemmelsen avgrenses Arbeidsrettens kompetanse
mot tvister om arbeidstakernes rettigheter i SE-selskaper. Det ville
ellers være tvilsomt om slike avtaler falt innenfor legaldefinisjonen av
tariffavtaler. Bestemmelsen er i tråd med det som gjelder
for det tilsvarende regelverket om europeiske samarbeidsutvalg…"
At arbeidstakernes innflytelse er regulert av SE-direktivet og
ikke av nasjonal lovgivning, følger direkte av forordningen.
Departementet har likevel tatt inn en presisering i lovforslaget,
siden dette er viktige bestemmelser som det ikke bør være
usikkerhet om.
De reglene om arbeidstakernes innflytelse som følger
av forskriften, skal gjelde for alle SE-selskaper. Forskriftens
regler setter med andre ord også til side særskilte
regler om de ansattes innflytelse i sparebankloven, forretningsbankloven
og forsikringsvirksomhetsloven. Departementet legger denne løsningen
til grunn som en naturlig konsekvens av at reglene følger
av et eget direktiv som ikke viker for særlovgivningen.
Et eget spørsmål er hvordan løsningen
blir dersom arbeidstakerne kommer fra en sparebank, forretningsbank
eller forsikringsselskap til et SE-selskap. Arbeidstakernes innflytelse
skal da følge av direktivets "før-etter"-prinsipp
som leder til at den beste ordningen for representasjon kommer til
anvendelse. Dersom det nye SE-selskapet også skal følge
reglene i sparebankloven, forretningsbankloven eller forsikringsvirksomhetsloven,
vil arbeidstakerne fortsatt ha den rett til innflytelse som følger
av disse særlovene.
SE-forordningen krever at et SE-selskap skal ha en aksjekapital
på minst 120 000 euro. Forordningen krever i utgangspunktet
at kapitalen skal oppgis i euro. Det samme gjelder for selskapets
regnskaper.
De medlemsstatene som Den økonomiske og monetære
union (ØMU) ikke gjelder for, kan imidlertid velge å la
de nasjonale reglene om allmennaksjeselskaper gjelde tilsvarende
for så vidt gjelder angivelse av selskapskapital for utformingen
av selskapets regnskaper.
Departementet legger til grunn at kravet til regnskapsvaluta
i regnskapsloven vil gjelde også for norske SE-selskaper,
og at det således ikke er behov for å regulere
dette i SE-loven. Lovforslaget inneholder nå bare en adgang
for et SE-selskap til å fastsette sin aksjekapital i norske
kroner.
Når det gjelder kursforholdet mellom euro og norske
kroner, følger det av forordningen at "(i) slike tilfeller
skal omregningskursen mellom nasjonal valuta og euro være
kursen på den siste dagen i måneden som går
forut for stiftelsen av SE-selskapet".
I høringsnotatet ble det redegjort slik for de økonomiske
og administrative konsekvensene av lovforslaget:
"…I det alt vesentligste kommer fremdeles
nasjonale regler til anvendelse. Forskjellen viser seg først
og fremst når selskapet eventuelt ønsker å flytte forretningskontoret
til en annen medlemsstat... For selskapet antas dette å medføre
både administrative og økonomiske besparelser
fremfor å gå veien om oppløsning og avvikling
i Norge og nyetablering i en medlemsstat.
For Foretaksregisteret
innebærer den nye selskapsformen at det må utvikles
nye rutiner for registrering av SE-selskaper. Utover dette er det
ikke grunn til å tro at arbeidsmengden vil øke
merkbart.
Siden denne selskapsformen er et alternativ
til allmennaksjeselskap, er det heller ikke grunn til å anta
at lovforslaget vil medføre vesentlige administrative eller økonomiske
konsekvenser for andre offentlige organer som berøres."
Statistisk sentralbyrå uttrykker bekymring med tanke
på hvilke konsekvenser globaliseringen av økonomien
innebærer for statistikkbyråene. Departementet
har forståelse for de synspunkter Statistisk sentralbyrå har
gitt uttrykk for vedrørende innhenting av opplysninger
fra SE-selskaper. Likevel synes problemene med å skaffe
statistisk materiale ikke utelukkende å være knyttet
til denne selskapsformen. Det er da mer naturlig at problemstillingene
vurderes i en mer generell sammenheng enn i forbindelse med forslaget
om SE-lov.