Til Odelstinget
Proposisjonen inneholder forslag til en ny lov om europeiske
selskaper. Det europeiske selskap vil være en ny selskapsform
i norsk rett. Et viktig kjennetegn ved selskapsformen er at selskapet
kan flytte hovedsetet til en annen EØS-stat uten å måtte
gå veien om oppløsning og nystiftelse i den nye
staten.
Lovforslaget gjennomfører rådsforordning (EF) nr.
2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det
europeiske selskap (SE) i norsk rett. Forordningen ble bindende
for Norge ved EØS-komiteens beslutning 25. juni
2002 (nr. 93/2002) om å innlemme den i EØS-avtalen.
SE-forordningen inneholder regler for en ny selskapsform, europeisk
selskap, forkortet SE. Formålet er å legge til
rette for at et selskap skal kunne flytte sitt hovedkontor eller
omorganiseres uten at det må oppløses og nystiftes
fordi flyttingen eller omorganiseringen vil innebære at
en nasjonal grense innen EØS overskrides.
Forordningen innebærer at et europeisk selskap som er
registrert og har hovedkontor i Norge, som et utgangspunkt skal
følge allmennaksjelovens regler om allmennaksjeselskaper.
Forordningen suppleres av rådsdirektiv (EF) nr. 86/2001
av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske
selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (SE-direktivet).
Direktivet er tenkt gjennomført i norsk rett ved en forskrift
om arbeidstakernes innflytelse i europeiske selskaper. Forskriften
skal etter forslaget gis med hjemmel i SE-loven og settes i kraft
samtidig.
I høringsnotatet foreslo departementet å gjennomføre
forordningen i form av en egen lov om europeiske selskaper, og departementet
opprettholder dette forslaget. Når det gjelder det lovtekniske
valget mellom en henvisningsteknikk og den teknikk å skrive
de aktuelle bestemmelsene om allmennaksjeselskaper inn i SE-loven,
mener Justisdepartementet at en henvisningsteknikk er å foretrekke.
Det er likevel på det rene at vekselvirkningen mellom
forordningen, SE-loven, allmennaksjeloven og eventuell annen norsk
lovgivning gjør lovstoffet vanskelig tilgjengelig. Departementet
antar at tolkningen langt på vei vil være uproblematisk,
men er enig i at det med en slik spesiell lovteknikk kan oppstå behov
for presiserende regler som avklarer enkeltspørsmål
om forholdet mellom regelsettene. Departementet foreslår
derfor en forskriftshjemmel som gir adgang til å fastsette
slike regler.
I høringsnotatet foreslo departementet å lovfeste en
generell regel om at eksisterende lovgivning som gjelder for allmennaksjeselskaper,
skal gjelde tilsvarende for SE-selskaper. I lovforslaget er det
tatt inn en regel om forholdet til annen lovgivning i tråd
med dette forslaget. Departementet foreslår som følge
av Kredittilsynets høringsuttalelse en presisering der
det går klart frem at et krav i særlovgivningen
til selskapsform, hvor allmennaksjeselskapsformen er omfattet, ikke
skal være til hinder for at selskapsformen europeisk selskap
velges i stedet.
Forordningen er den øverste rettskilden for SE-selskaper.
Dernest kommer selskapsvedtekter gitt i medhold av forordningen.
For så vidt gjelder forhold som ikke er regulert i forordningen,
skal SE-selskaper følge nasjonale regler som gjennomfører
SE-forordningen. Ellers gjelder norske regler om allmennaksjeselskaper,
og endelig selskapets vedtekter fastsatt i henhold til nasjonale
regler.
Artikkel 9 nr. 3 bestemmer at dersom arten av den virksomhet
som drives av et SE-selskap er regulert av særbestemmelser
i nasjonal lovgivning, får denne lovgivningen fullt ut
anvendelse på SE-selskapet. I høringsnotatet antok
departementet at artikkel 9 nr. 3 skal forstås slik at
særlovgivningen ved motstrid kan få forrang fremfor
de mer generelle bestemmelsene i forordningen.
Regler om bedriftsdemokrati skal for SE-selskaper være
uttømmende regulert i SE-direktivet om arbeidstakernes
innflytelse. Departementet forstår dette slik at nasjonale
regler om de ansattes innflytelse i ledelsesorganer i foretak etter
finanslovgivningen ikke skal gjelde, - på samme måte
som reglene om bedriftsdemokrati i allmennaksjeloven også settes
til side av reglene i det nevnte direktivet.
SE-forordningen regulerer uttømmende på hvilke
måter et SE-selskap kan stiftes. I utgangspunktet er det
bare selskaper mv. som hører hjemme i EØS, som
kan delta i stiftelsen av et SE-selskap. Forordningen åpner
imidlertid for at hver enkelt medlemsstat også kan gi slik
rett til selskaper som ikke har hovedkontor i EØS.
Departementet foreslår at selskaper som har hovedkontor
i en stat utenfor EØS-området, også skal ha
adgang til å delta i stiftelsen av et norsk SE-selskap.
Allmennaksjeloven kjenner ingen tilsvarende begrensning og en ser
derfor ikke grunn til å ha en annen regel for SE-selskaper.
I høringsnotatet ble det redegjort for forordningens
regler om stiftelse av SE-selskap ved fusjon og forholdet til norsk
rett. Under henvisning til at det i dag ikke er noen generell innsigelsesadgang
ved fusjoner mellom allmennaksjeselskaper, ble det antatt at det
heller ikke var behov for en inngrepshjemmel for å hindre
stiftelse av et SE-selskap ved fusjon.
Departementet foreslo at Foretaksregisteret skulle være
kompetent myndighet til å utføre de oppgaver som
følger av forordningens artikkel 25 og 26.
Finansdepartementet og Norges Bank støtter departementets
forståelse av SE-forordningen slik at for SE-selskaper
som driver virksomhet etter finanslovgivningen, må deltakelsen
i en fusjon godkjennes på linje med det som gjelder for
slike foretak generelt. Kredittilsynet er enig i det som er anført
i høringsnotatet om at den gjeldende reguleringen i spesiallovgivningen
vil være tilstrekkelig til å kunne gripe inn for å ivareta
offentlighetens interesser.
Departementets forslag om stiftelse ved fusjon er i samsvar med
forslaget i høringsnotatet, likevel slik at det nå er
tydeliggjort at også regler om fusjon i særlovgivningen
kommer tilsvarende til anvendelse.
Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet at
det ikke tas inn noen generell regel om innsigelsesadgang. De inngrepshjemler
som ellers gjelder ved fusjon, vil også komme til anvendelse
ved stiftelse av et SE-selskap ved fusjon.
Når det gjelder forholdet mellom Kredittilsynets kompetanse
og Finansdepartementets kompetanse, vil departementet bemerke at
Foretaksregisterets oppgave er å kontrollere de selskapsrettslige
sidene for henholdsvis de deltakende selskapene og det nystiftede
selskapet. Hvis fusjonen krever godkjennelse av en annen offentlig
myndighet, virker det naturlig å legge til grunn at slik
godkjennelse må foreligge før Foretaksregisteret
kan utstede attest etter vedkommende bestemmelse.
Det synes ikke å være behov for særskilte
regler om denne stiftelsesformen i SE-loven.
Denne stiftelsesformen foranlediger etter departementets syn
ikke noen særskilte regler i SE-loven.
I høringsnotatet ble denne stiftelsesformen og forholdet
til norsk rett bl.a. beskrevet slik:
"Allmennaksjeloven kapittel 15 har særskilte regler
om omdanning, men bare om omdanning fra allmennaksjeselskap til
aksjeselskap. Departementet foreslår en regel om at disse
reglene skal supplere forordningens regler så langt de
passer.
I artikkel 37 nr. 8 åpnes det for
at en medlemsstat kan sette som vilkår for omdanning at "det
organ i selskapet som skal omdannes der arbeidstakernes innflytelse
er organisert, med kvalifisert flertall eller enstemmighet har gitt
sin tilslutning". En slik vetorett for enkeltmedlemmer
eller en minoritet av styret eller bedriftsforsamlingen er ukjent
etter allmennaksjeloven… Departementet foreslår
etter dette at man ikke benytter adgangen etter artikkel 37 nr.
8."
Næringslivets Hovedorganisasjon er enig i at adgangen
i artikkel 37 nr. 8 til å gi særskilte nasjonale regler,
ikke bør utnyttes. Finansforbundet mener derimot at denne
adgangen bør utnyttes.
Departementet fremmer et forslag i overensstemmelse med det som
ble lagt fram i høringsnotatet. En har forståelse
for Finansforbundets merknad. Det er andre regler som gjelder for
arbeidstakernes innflytelse i et SE-selskap enn i et allmennaksjeselskap. Ved
omdanning skal likevel de samme reglene gjelde, jf. følgende
sitat fra Arbeids- og administrasjonsdepartementets høringsbrev
3. juni 2004:
"Direktivet gir anvisning på en metode som skal anvendes
slik at den rett til representasjon arbeidstakerne hadde i det eller
de selskaper de kom fra, videreføres i SE-selskapet. Det
er et grunnleggende prinsipp at arbeidstakernes rettigheter ikke
skal reduseres ved opprettelsen av SE-selskapet…"
Når det gjelder uttalelsen fra Kredittilsynet om tillatelse
til å kunne gjennomføre en omdanning, vil departementet
bemerke at SE-forordningen uttømmende regulerer adgangen
til å gi særskilte regler for SE-selskaper. Dersom
det skulle vise seg å være behov for å kreve
konsesjon i forbindelse med omdanning til et finansielt SE-selskap,
må det heller gjøres i sektorlovgivningen og med
virkning også for omdanning til allmennaksjeselskap.
Et SE-selskap skal ha forretningskontor i samme stat som hovedkontoret.
Er dette i Norge, skal selskapet regnes som norsk og være
registrert i Foretaksregisteret på samme måte
som allmennaksjeselskaper.
Forordningen gir den enkelte medlemsstaten anledning til å lovfeste
også et krav om at hovedkontoret og forretningsstedet skal
være på samme sted i medlemsstaten. I høringsnotatet
foreslo departementet at det ikke skulle gjelde et slikt krav for
SE-selskaper.
SE-forordningen pålegger en medlemsstat å foreta
inngrep ved manglende overholdelse av kravet til at forretningskontor
og hovedkontor skal ligge i samme stat. Fra høringsnotatet
siteres bl.a:
"Etter artikkel 64 nr. 1 skal en medlemsstat treffe de
nødvendige tiltak for å pålegge et SE-selskap å bringe
forholdene i samsvar med kravet i artikkel 7. Manglende overholdelse
skal lede til at selskapet blir avviklet...
Oppløsning
og avvikling av allmennaksjeselskaper kan ved kjennelse besluttes
av tingretten... Departementet er av den oppfatning at en tilsvarende fremgangsmåte
overfor et SE-selskap som unnlater å overholde kravet i
forordningen artikkel 7, vil være en tilfredsstillende
oppfyllelse av kravet i artikkel 64 nr. 1 og 2. Denne løsningen
forutsetter at allmennaksjeloven §§ 16-15
til 16-18 gis tilsvarende anvendelse for et SE-selskap som unnlater å etterkomme
et varsel fra Foretaksregisteret om at kravene i forordningen artikkel
7 ikke er oppfylt. Det må dessuten lovfestes at et kjæremål
over en slik kjennelse skal ha oppsettende virkning... For at Foretaksregisteret
skal kunne utføre sine oppgaver etter den foreslåtte § 7
i loven, antar departementet at det kan være behov for en
regel om at opplysninger om selskapets hovedkontor også skal
registreres i Foretaksregisteret..."
Departementet legger ellers til grunn at aksjer i SE-selskaper
skal behandles på samme måte som aksjer i allmennaksjeselskaper.
At reglene om avvikling av finansinstitusjoner mv. vil gjelde for
SE-selskaper som driver virksomhet etter den aktuelle særlovgivningen,
følger også av den nevnte bestemmelsen i lovforslaget.
Et norsk SE-selskap skal registreres, og departementet foreslår
at registreringen skal kunngjøres etter reglene i foretaksregisterloven
- på lik linje med norske allmennaksjeselskaper.
Et SE-selskap som flytter hit, blir et norsk SE-selskap og skal
følge norsk rett. Justisdepartementet foreslår
at Foretaksregisteret skal være kompetent myndighet til å utstede
attest som "bekrefter fullføringen av alt arbeid med dokumenter
og formaliteter før flytting."
SE-forordningen åpner for at en stat kan gi særskilte
regler til vern av mindretallsaksjeeiere, kreditorer og offentlige
interesser dersom SE-selskapet flytter. Flytteadgangen etter forordningen
bygger på et kontinuitetsprinsipp som innebærer
at det nye selskapet ses som en fortsettelse av det gamle selskapet, tilsvarende
allmennaksjelovens regler om fusjon og fisjon. I høringsnotatet
fant departementet det derfor naturlig å ta utgangspunkt
i reglene om fusjon ved vurderingen av om disse gruppene burde gis
et særskilt vern hvis SE-selskapet flytter.
Departementet har under en viss tvil ikke tatt inn i lovforslaget
særskilte regler om beskyttelse av mindretallsaksjeeiere
hvis SE-selskapet flytter. Slike regler kan
komme i strid med hovedformålet i forordningen, som er å legge
til rette for at selskaper kan flytte på tvers av landegrensene
uten hinder av regler i nasjonal lovgivning. Det virker også uklart
hvor langt man kan gå i å gi regler i nasjonal
lovgivning som effektivt beskytter mindretallsaksjeeiere ved flytting
av selskapet. Når det gjelder forslaget om at SE-selskapet
skal ha plikt til å fortsette å informere på språket
som selskapet opprinnelig brukte, vil departementet vise til at
forordningen neppe gir adgang til å stille et slikt generelt
krav. Ut fra dette foreslår ikke departementet noen regel
om informasjon på norsk språk etter at SE-selskapet
har flyttet sitt hovedsete til en annen stat.
Behovet for særskilte regler til vern av kreditorene
ble bl.a. omtalt slik i høringsnotatet:
"Kreditorenes krav vil bestå uavhengig av
om selskapets forretningskontor flyttes til en annen medlemsstat.
Den nye jurisdiksjonen kan likevel ha et dårligere kreditorvern
enn det som gjelder etter norsk rett…
For å beskytte
kreditorer i en slik situasjon foreslår departementet at
allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-17
gis tilsvarende anvendelse ved flytting av et SE-selskap... Det
vil i praksis bety at når beslutningen om flytting er truffet,
skal beslutningen meldes til Foretaksregisteret... Foretaksregisteret
skal varsle kreditorene... Når fristen for innsigelser
er utløpt, og forholdet til kreditorene er avklart, skal
selskapet gi melding til Foretaksregisteret…
De
nevnte bestemmelsene i allmennaksjeloven vil gjelde alle fordringer
som er oppstått før kunngjøringen… Fra
det tidspunktet flytting er besluttet foreslår departementet
også en bestemmelse som pålegger et SE-selskap å føye «under
flytting» til sitt firma på brev, kunngjøringer
og andre dokumenter…"
Departementets lovforslag viderefører de reglene som
ble foreslått i høringsnotatet. Når det
gjelder forslaget om at selskapet i sin herunder korrespondanse skal
opplyse om at det har vedtatt å flytte, foreslår
departementet at man skal bruke betegnelsen "under flytting". Den
er knapp, men oppfyller den tiltenkte varslingsfunksjonen.
Når det gjelder sikkerhet for kundens krav mot banker
og forsikringsselskaper, er departementet enig i at det kan være
behov for en ytterligere beskyttelse av bankkunder og forsikringskunder.
Etter samråd med Finansdepartementet foreslår
departementet for det første at de aktuelle bestemmelsene
i finanslovgivningen om at Kongen må godkjenne vedtak om
at et selskap skal oppløses eller sluttes sammen med eller
overdras til et annet selskap mv., utvides til også å gjelde
flytting. Ved vedtak om flytting av et SE-selskap som innebærer
endringer av betydning for beskyttelsen av kundene i forhold til
det som gjelder etter norsk rett, må selskapet etter dette godtgjøre
at kundene er informert om sin oppsigelsesrett og gitt en rimelig
frist for å si opp avtalen. Kongens myndighet til å nekte
godkjennelse etter de nevnte bestemmelsene må ligge innenfor
de rammer som følger av SE-forordningen.
SE-forordningen artikkel 8 nr. 14 åpner for at medlemsstatene
kan lovfeste at "flytting av et forretningskontor som vil føre
til endring i lovgivningen som får anvendelse, ikke [skal] tre
i kraft dersom vedkommende myndighet i denne medlemsstaten har innsigelser
mot flyttingen innen tomånedersfristen nevnt i nr. 6. Slike
innsigelser kan bare være basert på offentlighetens
interesse".
Adgangen til å gi regler om innsigelsesadgang for europeiske økonomiske
foretaksgrupper ble ikke benyttet i høringsnotatet. I begrunnelsen
ble det bl.a. vist til at nasjonal lovgivning uansett flytting av
sete fortsatt vil regulere selve virksomheten. Innsigelsesrett i
tillegg var det følgelig ikke behov for.
Om behovet for slike regler for SE-selskaper het det i høringsnotatet
at:
"Heller ikke ved flytting av SE-selskaper mener departementet
at det er behov for en slik generell innsigelsesrett. I tillegg
til den vurdering som ble foretatt i relasjon til europeiske økonomiske
foretakgrupper, legger departementet vekt på at det ikke
er noen slik innsigelsesadgang i dag overfor allmennaksjeselskaper
i sammenlignbare situasjoner, dvs. ved fusjon, fisjon eller oppløsning
og avvikling.
Departementet foreslår imidlertid
en innsigelsesadgang der sektorlovgivningen inneholder en slik ordning
i dag. Finansielle foretak er gjennomgående underlagt særskilte
begrensninger ved fusjon, avvikling og nystarting."
Departementets forslag til regler om flytting viderefører
innholdsmessig det som ble foreslått i høringsnotatet.
Når det gjelder forholdet mellom inngrepshjemlene etter
finanslovgivningen og forordningen, viser departementet til lovforslaget § 2
første ledd som innebærer at regler som gjelder
for SE-selskaper, må anvendes innenfor de rammer SE-forordningen
setter.
Når det gjelder problemstillingene som Landsorganisasjonen
i Norge omtaler, vil departementet bemerke at disse ikke gjør
seg spesielt gjeldende bare for SE-selskaper. Også i dag
vil selskaper etablert i andre EØS-stater kunne drive virksomheter
i Norge innenfor de rammer gjeldende rett setter. En særskilt adgang
til å gripe inn bare overfor SE-selskaper ville dermed
kunne være uforenlig med SE-forordningen artikkel 10 som
slår fast prinsippet om likebehandling. Problemstillinger
knyttet til utenlandsk eierskap må på denne bakgrunn
heller finne sin løsning innenfor den aktuelle sektorlovgivningen.
I likhet med allmennaksjeselskaper er generalforsamlingen det øverste
organet i et SE-selskap. Når det gjelder organiseringen
av selskapets ledelse, kan et SE-selskap velge om det skal ha ett
ledelsesorgan (ett-nivåsystemet), eller ett ledelsesorgan
og ett kontrollorgan (to-nivåsystemet). Allmennaksjeselskaper har
ikke en slik valgrett.
SE-forordningen åpner for at et SE-selskap skal kunne
organiseres etter et to-nivåsystem. I høringsnotatet
ble det redegjort slik for forordningens regler om denne organisasjonsformen
samt forholdet til norsk rett:
"Forordningen har nærmere regler om to-nivåsystemet
i artikkel 39 til 42... Reglene er likevel forholdsvis knappe, og
i flere av bestemmelsene er det åpnet for at det kan fastsettes
særskilte regler i nasjonal rett. Dessuten følger
det av artikkel 39 nr. 5 at dersom det ikke finnes bestemmelser
om et to-nivåsystem etter medlemsstatens lovgivning for
allmennaksjeselskaper, kan staten vedta hensiktsmessige tiltak angående
SE-selskaper. Departementet mener det kan være behov for
utfyllende regler i forhold til forordningen, og foreslår
at adgangen etter artikkel 39 nr. 5 benyttes til å gi slike
regler.
Forordningens regler om ledelsesorganet har størst
likhetstrekk med allmennaksjelovens regler om styret, mens kontrollorganet
har størst likhetstrekk med bedriftsforsamlingen. Departementet
antar at allmennaksjelovens regler om disse organene gir en hensiktsmessig
regulering av ledelsesorganet og kontrollorganet... Det vil imidlertid
ikke bare være allmennaksjeloven kapittel 6 som supplerer
forordningen når det gjelder ledelsesorganene, men også andre bestemmelser
i allmennaksjeloven som har anvendelse på SE-selskapet,
og som gir styret eller bedriftsforsamlingen eller medlemmene av
disse organene kompetanse, rettigheter eller plikter."
SE-forordningen åpner i enkelte bestemmelser for nærmere
regler i nasjonal lovgivning om organisering etter to-nivåsystemet.
Hvorvidt adgangen skulle benyttes, ble vurdert slik i høringsnotatet:
"… Det følger at en medlemsstat
kan fastsette at en administrerende direktør eller flere
administrerende direktører skal ha ansvar for den daglige
ledelsen på samme vilkår som for allmennaksjeselskaper.
Allmennaksjeloven krever som nevnt at et selskap skal ha en daglig
leder (administrerende direktør), og departementet foreslår
at dette også skal gjelde for SE-selskapet...
Artikkel
39 bestemmer at medlemmene av ledelsesorganet skal oppnevnes og
avsettes av kontrollorganet. En medlemsstat kan likevel kreve eller
tillate at kompetansen til å oppnevne og avsette medlemmer til
ledelsesorganet skal legges til generalforsamlingen. Etter allmennaksjeloven
hører det under bedriftsforsamlingen å velge medlemmer
til styret, og departementet kan ikke se behov for å fastsette
andre regler om dette for SE-selskapet.
Artikkel 39
bestemmer at ingen på samme tid kan være medlem
av både ledelsesorganet og kontrollorganet. En slik regel
følger også av allmennaksjeloven. Etter forordningens
bestemmelse - som her vil gå foran allmennaksjeloven -
kan et medlem av kontrollorganet ved forfall likevel ivareta vervet
som medlem av ledelsesorganet… Formålet bak bestemmelsen
om at ingen samtidig kan være medlem av ledelsesorganet
og kontrollorganet, taler etter departementets oppfatning for at
adgangen til å fastsette en tidsbegrensning benyttes. I
Sverige er det foreslått en grense på to måneder.
I mangel av andre holdepunkter i norsk rett foreslås en
tilsvarende frist her...
Det følger av artikkel
40 at det er generalforsamlingen som skal velge medlemmene til kontrollorganet
("bedriftsforsamlingen"). Allmennaksjeloven § 6-35
tredje og fjerde ledd innebærer for allmennaksjeselskaper
at også de ansatte skal velge medlemmer til bedriftsforsamlingen.
For SE-selskaper vil spørsmålet om de ansattes
medbestemmelsesrett være regulert av forskriften… som
gjennomfører rådsdirektiv 2001/86/EF...
For å unngå tvil om forholdet mellom forordningen
og allmennaksjeloven er det foreslått en bestemmelse som
slår dette fast...
Et SE-selskap som er organisert
etter to-nivåsystemet, vil etter lovutkastet ha en slags
"bedriftsforsamling", men ikke i den forstand at bedriftsforsamlingen
nødvendigvis tjener som et organ for de ansattes medinnflytelse...
Selv om kontrollorganet etter lovutkastet skal følge allmennaksjelovens
alminnelige regler om bedriftsforsamlingen, er det dermed ikke sammenlignbart
med en bedriftsforsamling etter allmennaksjeloven. Når
det gjelder ledelsesorganet, foreslår departementet at
det alminnelige kravet til allmennaksjeselskaper om minst tre styremedlemmer… skal
gjelde… Når det gjelder kontrollorganet, foreslås… en
regel om minst fem medlemmer. Siden de ansatte ikke uten videre
skal velge medlemmer til kontrollorganet, antar departementet at
det ikke er behov for å stille krav om et så høyt
antall medlemmer som det som gjelder for bedriftsforsamlingen i allmennaksjeselskaper.
Det
følger av forordningen artikkel 41 at kontrollorganet kan
kreve at "ledelsesorganet gir informasjon av enhver art som det
trenger for å føre tilsyn i samsvar med artikkel
40 nr. 1"… Etter allmennaksjeloven kan hvert av medlemmene
og observatørene på møte i bedriftsforsamlingen
kreve opplysninger om selskapets drift i den utstrekning de finner
det nødvendig. Departementet mener at det samme bør gjelde
for SE-selskaper..."
Ved anvendelsen av forordningens regler om kontrollorganet på selskaper
som driver virksomhet etter finanslovgivningen, oppstår
spørsmålet om forholdet mellom forordningens regler
og finanslovgivningens regler om dette. Dette ble drøftet
slik i høringsnotatet:
"Forordningen artikkel 9 nr. 3 bestemmer at dersom arten
av den virksomhet som utøves av et SE-selskap "er regulert
av særbestemmelser i nasjonal lovgivning, får
denne lovgivningen fullt ut anvendelse på SE-selskapet".
Bestemmelsen er uklar…, men sikter antakelig i hvert fall
til konsesjonsbestemmelser, kapitalkrav og andre regler om virksomhetsutøvelsen,
mens det virker mer tvilsomt om den også innebærer
at særlovgivningens regler om organisering skal gjelde
for et SE-selskap som driver virksomhet som omfattes av vedkommende
lov. På grunn av bestemmelsens generelle utforming legger
departementet til grunn at dette er tilfellet, men det skal erkjennes
at spørsmålet er usikkert."
Som i høringsnotatet foreslår departementet
at kontrollorganet som utgangspunkt skal følge reglene i
allmennaksjeloven om bedriftsforsamlingen. Departementet slutter
seg ikke til det som anføres av Næringslivets
Hovedorganisasjon om at bedriftsforsamlingens funksjon og oppgaver
i stor grad avviker fra kontrollorganet etter forordningen. Reglene
om at bedriftsforsamlingens medlemmer delvis skal velges av og blant
de ansatte, er imidlertid ikke ment å gjelde for SE-selskaper
ved den uttrykkelige bestemmelsen i lovforslaget § 9.
For øvrig mener departementet at allmennaksjelovens regler
om bedriftsforsamlingen passer godt i forhold til kontrollorganet.
Departementet foreslår at valget av medlemmer til kontrollkomiteen
følger SE-forordningens deklaratoriske regel. I norsk rett
har vi ingen tradisjon for organisering av selskaper etter denne
modellen, og departementet finner det mest hensiktsmessig å legge til
grunn den løsningen som ellers følger av forordningen.
Departementet er videre blitt stående ved en tolkning
av SE-forordningen som gir særlovgivningens regler om organisering
av foretak etter finanslovgivningen forrang fremfor forordningens
generelle regler om dette. Departementet antar derimot
at reglene om ansattes innflytelse i disse lovene - som i allmennaksjeloven
- ikke skal gjelde. Det vises til SE-forordningen, som foreskriver
at dette reguleres av bestemmelser i SE-direktivet. En slik forståelse
av forordningen - at finanslovgivningens regler om selskapsorganene
går foran forordningen, samtidig som at arbeidstakernes
innflytelse fullt ut reguleres av direktivet - krever enkelte tilpasninger
og avklaringer av finanslovgivningens regler om selskapsorganene når
disse skal få anvendelse på SE-selskaper. Departementet
foreslår en hjemmel for Kongen til å avklare disse
spørsmålene nærmere i en forskrift.
Ett-nivåsystemet ligger nær den organisasjonsmodellen
som følger av allmennaksjeloven i selskaper der det ikke
skal være bedriftsforsamling. SE-forordningen begrenser
medlemsstatenes adgang til å gi nasjonale regler om modellen
som avviker fra de reglene som allerede gjelder etter
nasjonal rett for allmennaksjeselskaper. Enkelte tilpasninger åpner
likevel forordningen for. Fra høringsnotatet siteres:
"…I likhet med det som er foreslått
for to-nivåsystemet, foreslår departementet at
forordningens regler suppleres med allmennaksjelovens
regler om selskapets ledelse... Reglene blir da de samme som for
allmennaksjeselskaper uten bedriftsforsamling.
Etter
artikkel 43 kan medlemsstatene fastsette at SE-selskapet skal ha
en administrerende direktør på samme vilkår
som det som gjelder for allmennaksjeselskaper. Departementet foreslår
en regel om dette, i likhet med det som gjelder for allmennaksjeselskaper
etter allmennaksjeloven…
Det følger
av forordningen… at en medlemsstat kan fastsette krav til
antall medlemmer i administrasjonsorganet. Departementet foreslår
samme krav som det som gjelder for allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven…,
det vil si minst tre medlemmer.
Artikkel 43 bestemmer
at medlemmene av administrasjonsorganet skal oppnevnes av generalforsamlingen.
Departementet foreslår… en regel om at medlemmene
velges av generalforsamlingen... Reglene i allmennaksjeloven § 6-4
om de ansattes rett til å velge styremedlemmer vil dermed
ikke gjelde for europeiske selskaper."
Departementet fremmer et forslag i overensstemmelse med det som
ble foreslått i høringsnotatet.
SE-forordningen inneholder nærmere regler om generalforsamlingen.
Departementet la i høringsnotatet til grunn at disse bestemmelsene
utfylles av reglene i allmennaksjeloven. I den grad det
skulle oppstå motstrid, går reglene i forordningen
foran. Forordningen åpner på enkelte punkter for
særskilte regler i nasjonal lovgivning. Hvorvidt denne
adgangen skulle utnyttes, ble vurdert slik i høringsnotatet:
"Artikkel 54 har regler om hvor ofte det skal holdes
generalforsamling. Departementet ser ikke grunn til å benytte
adgangen… til å fastsette særskilte regler for
nystiftede SE-selskaper. Reglene bør være de samme
som for allmennaksjeselskaper.
Det følger
av artikkel 54 at det når som helst kan innkalles til generalforsamling
av ledelsesorganet, administrasjonsorganet, kontrollorganet eller
et annet organ i samsvar med nasjonal lovgivning for allmennaksjeselskaper.
Forordningen synes ikke å skille mellom kompetanse til å beslutte
at det skal holdes ekstraordinær generalforsamling, og
innkallingskompetanse, slik allmennaksjeloven gjør. Forordningens
regel går foran allmennaksjeloven, og innebærer
at kontrollorganet ("bedriftsforsamlingen") i motsetning til det
som gjelder etter allmennaksjeloven, kan foreta innkalling til generalforsamling.
Artikkel
54 innebærer også at det skal utpekes en nasjonal
myndighet som skal kunne innkalle til generalforsamling. I likhet
med det som gjelder etter allmennaksjeloven, foreslår departementet
at myndigheten legges til skifteretten (tingretten).
Etter
artikkel 55 skal medlemsstaten utpeke en myndighet til å innkalle
til generalforsamling dersom det ikke er holdt generalforsamling
i rett tid. I likhet med det som gjelder etter allmennaksjeloven,
foreslår departementet at myndigheten legges til tingretten.
I
artikkel 56 har forordningen regler om aksjeeiernes rett til å kreve
saker behandlet på generalforsamlingen… Departementet
foreslår at allmennaksjeloven § 5-11
får anvendelse. Dette innebærer at enhver aksjeeier
har rett til å kreve å få behandlet saker
på generalforsamlingen.
Vedtektsendringer
skal etter artikkel 59 treffes med flertall "som ikke kan være
mindre enn to tredeler av de avgitte stemmene, med mindre lovgivningen
for allmennaksjeselskaper i medlemsstaten der et SE-selskaps forretningskontor
ligger, krever eller tillater et større flertall". Departementet
forstår bestemmelsen slik at flertallskravene i allmennaksjeloven §§ 5-18
flg. gjelder i stedet for det kravet forordningens regel fastsetter,
siden disse er strengere, og at strengere flertallskrav enn forordningens
kan fastsettes i vedtektene…"
Departementet fremmer et forslag om generalforsamlingen i tråd
med det som ble foreslått i høringsnotatet. Departementet
legger ellers til grunn at offentlige organers kompetanse, for eksempel
etter banksikringsloven, skal gjelde for norske SE-selskaper på linje
med allmennaksjeselskaper.
I SE-selskaper skal arbeidstakernes innflytelse være
regulert av bestemmelser i rådsdirektiv (EF) nr. 86/2001
av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske
selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (SE-direktivet).
Dette direktivet skal settes i kraft samtidig med forordningen.
SE-direktivet går i korthet ut på at det skal
opprettes et forhandlingsutvalg bestående av arbeidstakere.
Utvalget skal forhandle med SE-selskapet om arbeidstakernes innflytelse.
Videre gis arbeidstakerne rett til informasjon og drøfting
i viktige spørsmål som berører dem i
forbindelse med driften av SE-selskapet.
Daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet sendte
3. juni 2004 ut et høringsbrev om saken. I høringsbrevet
ble det foreslått å gjennomføre direktivet
i norsk rett ved forskrift. Om direktivets forhold til eksisterende
regler i norsk rett om arbeidstakernes innflytelse i selskaper,
siteres følgende:
"På bakgrunn av dette legger departementet
til grunn at SE-direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv, noe
som innebærer at det ikke kan lages strengere nasjonale
regler enn det som følger av direktivet. Det kan for eksempel
ikke innføres regler i Norge om at arbeidstakernes representasjon
i de styrende organer skal være på norsk nivå.
Når
dette er sagt er det ikke noe i veien for at partene selv avtaler
bedre ordninger for medbestemmelse enn det som gjaldt i de deltagende
selskapene…"
Videre uttales det om direktivets formål:
"Når et SE-selskap etableres vil arbeidstakerne ikke
lenger være omfattet av de nasjonale bestemmelsene om representasjon
i styrende organer. Videre vil de nasjonale reglene for informasjon
og drøfting ikke være tilpasset internasjonale
forhold. Formålet med direktivet er derfor å ivareta
arbeidstakernes rettigheter på disse områdene…"
De regler om arbeidstakernes innflytelse som gjelder når
SE-selskapet opprettes, skal imidlertid videreføres i den
forstand at direktivet krever at avtalen om arbeidstakernes innflytelse
skal være minst like god som de ordninger arbeidstakerne
hadde i de selskapene de kommer fra. Dette er omtalt slik:
"Direktivet gir anvisning på en metode som
skal anvendes slik at den rett til representasjon arbeidstakerne
hadde i det eller de selskaper de kom fra, videreføres
i SE-selskapet. Det er et grunnleggende prinsipp at arbeidstakernes
rettigheter ikke skal reduseres ved opprettelsen av SE-selskapet...
Hovedregelen er at den beste ordningen for representasjon som alle
eller en del av arbeidstakerne var omfattet av før SE-selskapet
ble opprettet skal videreføres i SE-selskapet. Unntak fra
dette kan gjøres dersom et særlig krav til flertall
er oppfylt. Dersom SE-selskapet stiftes ved omdanning skal arbeidstakernes
rett til informasjon, drøfting og representasjon videreføres
uavkortet…
Pinsippet innebærer
også at direktivet ikke selv regulerer situasjonen når
forholdene endrer seg etter at SE-selskapet er opprettet. Det er
nivået for representasjonen ved opprettelsen som skal opprettholdes. Dersom
SE-selskapet senere erverver nye selskaper med høyere (eller
lavere) nivå for representasjon gjelder ikke et tilsvarende
krav til justering av nivået for representasjonen i SE-selskapet...
Prinsippet
er spesielt knyttet opp mot retten til representasjon i styrende
organer. Ved inngåelsen av avtalen om medbestemmelse innebærer
dette for eksempel at det ikke kreves et særlig flertall
i det særlige forhandlingsutvalget for vedtak om reduksjon
av rettighetene til informasjon og drøfting tilsvarende det
som gjelder for representasjon. På den annen side gjelder
direktivet om informasjon og konsultasjon også for SE-selskaper,
og vil sammen med standardbestemmelsene i vedlegget danne en minstestandard for
informasjon og drøfting… Det er også viktig å merke
seg at direktivet om europeiske samarbeidsutvalg (EWC) ikke kommer
til anvendelse for SE-selskaper med mindre dette uttrykkelig avtales.
En ren videreføring av arbeidstakernes rett til informasjon og
drøfting etter "før-etter" prinsippet
vil ikke være tilstrekkelig for å ivareta arbeidstakernes
interesser. Ordningene for informasjon og drøfting må tilpasses slik
at arbeidstakerne oppnår den samme graden av medbestemmelse
på tvers av landegrensene..."
Om Arbeidsrettens kompetanse til å behandle tvister
om arbeidstakernes innflytelse i SE-selskaper, uttalte Arbeids-
og administrasjonsdepartementet følgende i høringsbrevet:
"I likhet med det som gjelder etter… EWC-direktivet
skal det etter SE-direktivet inngås en avtale om arbeidstakernes
medbestemmelse. I forbindelse med valg av tvisteløsningorgan(er),
og forholdet mellom ulike tvisteløsningsorganer, er det
av betydning om avtalene som inngås er å betrakte
som tariffavtaler. Dersom avtalene som inngås er tariffavtaler,
vil Arbeidsretten i utgangspunktet ha kompetanse til å behandle
tvister vedrørende avtalens gyldighet, forståelsen
av avtalens innhold osv.
Departementet tar ikke endelig
stilling til om avtalene som inngås er å anse
som tariffavtaler. Ved innføring av lov av 23. august 1996
nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale
om europeiske samarbeidsutvalg mv. ble det samtidig innført en
bestemmelse i Arbeidstvistloven om begrensning av Arbeidsrettens
kompetanse til å behandle saker om EWC. I likhet med dette
og i tråd med det som er nevnt over om usikkerheten med
hensyn til om avtalen som inngås er tariffavtale, foreslår
departementet at det innføres en tilsvarende endring i
Arbeidstvistloven om begrensning av Arbeidsrettens kompetanse til å behandle
saker i tilknytning til regelverket om SE-selskaper..."
I høringsnotatet foreslo Justisdepartementet en hjemmel
i SE-loven til å fastsette en forskrift til gjennomføring
av SE-direktivet. Justisdepartementet foreslo videre å endre
arbeidstvistloven § 7 for å avgrense
rettens kompetanse i forhold til tariffavtaler med SE-selskaper.
Dette ble begrunnet slik i høringsnotatet:
"Med denne bestemmelsen avgrenses Arbeidsrettens kompetanse
mot tvister om arbeidstakernes rettigheter i SE-selskaper. Det ville
ellers være tvilsomt om slike avtaler falt innenfor legaldefinisjonen av
tariffavtaler. Bestemmelsen er i tråd med det som gjelder
for det tilsvarende regelverket om europeiske samarbeidsutvalg…"
At arbeidstakernes innflytelse er regulert av SE-direktivet og
ikke av nasjonal lovgivning, følger direkte av forordningen.
Departementet har likevel tatt inn en presisering i lovforslaget,
siden dette er viktige bestemmelser som det ikke bør være
usikkerhet om.
De reglene om arbeidstakernes innflytelse som følger
av forskriften, skal gjelde for alle SE-selskaper. Forskriftens
regler setter med andre ord også til side særskilte
regler om de ansattes innflytelse i sparebankloven, forretningsbankloven
og forsikringsvirksomhetsloven. Departementet legger denne løsningen
til grunn som en naturlig konsekvens av at reglene følger
av et eget direktiv som ikke viker for særlovgivningen.
Et eget spørsmål er hvordan løsningen
blir dersom arbeidstakerne kommer fra en sparebank, forretningsbank
eller forsikringsselskap til et SE-selskap. Arbeidstakernes innflytelse
skal da følge av direktivets "før-etter"-prinsipp
som leder til at den beste ordningen for representasjon kommer til
anvendelse. Dersom det nye SE-selskapet også skal følge
reglene i sparebankloven, forretningsbankloven eller forsikringsvirksomhetsloven,
vil arbeidstakerne fortsatt ha den rett til innflytelse som følger
av disse særlovene.
SE-forordningen krever at et SE-selskap skal ha en aksjekapital
på minst 120 000 euro. Forordningen krever i utgangspunktet
at kapitalen skal oppgis i euro. Det samme gjelder for selskapets
regnskaper.
De medlemsstatene som Den økonomiske og monetære
union (ØMU) ikke gjelder for, kan imidlertid velge å la
de nasjonale reglene om allmennaksjeselskaper gjelde tilsvarende
for så vidt gjelder angivelse av selskapskapital for utformingen
av selskapets regnskaper.
Departementet legger til grunn at kravet til regnskapsvaluta
i regnskapsloven vil gjelde også for norske SE-selskaper,
og at det således ikke er behov for å regulere
dette i SE-loven. Lovforslaget inneholder nå bare en adgang
for et SE-selskap til å fastsette sin aksjekapital i norske
kroner.
Når det gjelder kursforholdet mellom euro og norske
kroner, følger det av forordningen at "(i) slike tilfeller
skal omregningskursen mellom nasjonal valuta og euro være
kursen på den siste dagen i måneden som går
forut for stiftelsen av SE-selskapet".
I høringsnotatet ble det redegjort slik for de økonomiske
og administrative konsekvensene av lovforslaget:
"…I det alt vesentligste kommer fremdeles
nasjonale regler til anvendelse. Forskjellen viser seg først
og fremst når selskapet eventuelt ønsker å flytte forretningskontoret
til en annen medlemsstat... For selskapet antas dette å medføre
både administrative og økonomiske besparelser
fremfor å gå veien om oppløsning og avvikling
i Norge og nyetablering i en medlemsstat.
For Foretaksregisteret
innebærer den nye selskapsformen at det må utvikles
nye rutiner for registrering av SE-selskaper. Utover dette er det
ikke grunn til å tro at arbeidsmengden vil øke
merkbart.
Siden denne selskapsformen er et alternativ
til allmennaksjeselskap, er det heller ikke grunn til å anta
at lovforslaget vil medføre vesentlige administrative eller økonomiske
konsekvenser for andre offentlige organer som berøres."
Statistisk sentralbyrå uttrykker bekymring med tanke
på hvilke konsekvenser globaliseringen av økonomien
innebærer for statistikkbyråene. Departementet
har forståelse for de synspunkter Statistisk sentralbyrå har
gitt uttrykk for vedrørende innhenting av opplysninger
fra SE-selskaper. Likevel synes problemene med å skaffe
statistisk materiale ikke utelukkende å være knyttet
til denne selskapsformen. Det er da mer naturlig at problemstillingene
vurderes i en mer generell sammenheng enn i forbindelse med forslaget
om SE-lov.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Helen Rui, Ola Røtvei og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til proposisjonen og ser denne som en oppfølging av Norges forpliktelser i forbindelse med EØS-avtalen.
Komiteen ser at Rådsforordningen inneholder to bestemmelser som åpner for innsigelser basert på "offentlige interesser". Den ene muligheten gjelder ved stiftelse av et europeisk selskap ved fusjon, og den andre ved flytting av hovedkontor og selskapets adresse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at økonomien innenfor det økonomiske området blir stadig mer integrert. I den forbindelse er det naturlig at også større selskaper ser EØS-området mer som en enhet økonomisk sett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer at forordningen om europeiske selskap (SE) inngår som et sentralt virkemiddel i utviklingen av den form for indre marked som Sosialistisk Venstreparti tok prinsipielt avstand fra under behandlingen av EØS-avtalen i 1992.
Dette medlem vil påpeke at hensikten med forordningen er å gjøre det enklest mulig å flytte økonomisk virksomhet og arbeidsplasser på tvers av de nasjonale grensene i EU- og EØS-området. Samtidig får selskapene full frihet til å slå seg ned i det landet som gir dem de "gunstigste rammevilkåra". Et europeisk selskap kan flytte hovedkontoret fra ett land til et annet bare ved å varsle et register to måneder før flyttingen skal skje. Det trengs ingen godkjenning og ingen kompliserte skatteoppgjør ved avvikling i ett land og etablering i et annet. Det blir juridisk sett like enkelt å flytte økonomisk virksomhet fra Norge til Italia som fra Asker til Bærum. Men når hovedkontor flytter fra Asker til Bærum, endres ikke selskapsskatten. Den kan derimot endre seg vesentlig når hovedkontor flyttes til et annet land.
LO uttrykker i sin høringsuttalelse bekymring i forhold til
-
at forordningen gjør det lett for store selskap å flytte hovedkontoret ut av landet,
-
at slik utflytting kan føre til store skattetap og for Norge,
-
og at viktige norske naturressurser kommer i utenlandsk eie og ut av norsk styring.
Dette medlem deler denne bekymringen.
Dette medlem vil vise til at LO i sin høringsuttalelse peker på at skattetapet ved innføringen av SE-loven kan bli betydelig. Den samlede selskapsskatten (utenom olje- og gassektoren) er på 35 mrd. kroner, med olje og gass er den på over 120 mrd. kroner. For å hindre utflytting kan Norge bli tvunget til å senke nivået på selskapsskatten. Dette vil naturligvis også gi et skattetap. LO uttrykker særlig bekymring for at selskap "som eier, forvalter og utvinner naturressurser" skal bli del av et europeisk selskap som plasserer hovedkontoret utenlands slik at norske myndigheter mister både styring og inntekter hvis det skjer. Samme bekymring har LO for "selskaper som driver produksjon innen områder som i dag er regulert av eierbegrensninger og konsesjoner". Begge deler vil, ifølge LO, svekke "råderetten og nasjonal påvirkningsmulighet over naturressurser som fisk, olje, vann og skog". LO legger i høringsuttalelsen til grunn at "norsk næringsliv er avhengig av at en del større selskaper har norsk forankring og hovedkontor i Norge". Det er nettopp en slik forankring som trues av regelverket for europeisk selskap.
For at et selskap skal kunne omdannes til et europeisk selskap, er kravet at det har virksomhet i minst to land og en aksjekapital på over 120 000 euro. Selskap innen bank og finans trenger godkjenning av regjeringen for å registrere seg som europeisk selskap. Det trenger ikke andre selskaper, og på Oslo Børs er det i dag nærmere 150 slike selskaper med en aksjekapital på over 120 000 euro. Alle disse selskapene kan uten videre registrere seg som europeisk selskap dersom de har et datterselskap - eller etablerer et datterselskap - i et annet EU- eller EØS-land.
Selskap som ikke er børsnotert, kan fusjonere med selskap i utlandet og bli del av et europeisk selskap. Da må det norske selskapet avvikle styret sitt. Det kan føre til at norske selskap i stadig større grad blir filialer uten egne styringsorgan.
Dette medlem mener at dette innebærer en vesentlig og beklagelig endring i styrkeforholdet mellom eiere og ansatte i arbeidslivet. Dette er ekstra betenkelig i en situasjon der ansatte i bedrifter i ulike europeiske land spilles ut mot hverandre med krav om å avstå fra lønnskrav og godta lengre arbeidstid for å unngå at virksomheten flyttes til andre land. Denne endringen i styrkeforhold og forhandlingsposisjon forsterkes av det direktiv om medbestemmelse som er knyttet til forordningen.
På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at Stortinget benytter seg av den reservasjonsretten i EØS-avtalen som gjør det mulig å avvise at forordningen om SE-selskap og det tilknyttede direktiv om ordninger for medinnflytelse inngår i EØS-avtalen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser at det vil
være uhensiktsmessig å innta innsigelsesadgang
ved stiftelse av et europeisk selskap ved fusjon. En slik innsigelsesadgang,
som vil kreve at det er enstemmighet i styret eller bedriftsforsamlingen,
vil virke mot sin hensikt. En vil i slike situasjoner kunne komme
til å se mange uheldige bruk av stemmeretten og forsøk
på omgåelse av regelverket. På denne
bakgrunn støtter flertallet at innsigelsesadgang
i forbindelse med stiftelse av et europeisk selskap ved fusjon ikke
tas inn i loven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti mener at det ved flere tilfeller
av fusjonering eller ved flytting av hovedsete kan være
flere særskilte hensyn som aktualiserer inngripen fra myndighetene. Hensyn
til for eksempel et lands sikkerhet, finanssystem, kraftforsyning
eller forvaltning av naturressurser kan tilsi at staten bør
ha adgang til å hindre flytting av hovedsete og fusjon
for et europeisk selskap. Disse medlemmer mener staten
bør ha adgang til å komme med innsigelser mot
flytting av hovedsete og fusjonering, og at det gis en slik åpning
i loven.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"I SE-loven skal § 5
første ledd annet og tredje punktum lyde:
Vedtak om stiftelse av et europeisk selskap ved fusjon
må godkjennes av Kongen. Slik godkjennelse kan bare nektes
hvis dette er nødvendig av hensyn til offentlige interesser,
jf. SE-forordningen artikkel 19."
Komiteen mener at når det
gjelder muligheten for å flytte bedrifter ut av Norge,
vil dette kunne ha store konsekvenser i gitte situasjoner. På denne
bakgrunn kan det således være behov for en innsigelsesadgang.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke
at det er klargjort at det skal mye til for å nekte et
europeisk selskap å flytte hovedkontoradresse,
men der en er bekymret for markedets funksjon, bør muligheten
være til stede. Flertallet merker seg at
en fra regjeringsnivå i Danmark har hevdet at henvisning
til generelle nasjonale og økonomiske interesser ikke vil
kunne bli anerkjent som tungtveiende grunner. Flertallet vil
ikke se bort ifra muligheten av at også andre særskilte
grunner etter en konkret vurdering kan tilfredsstille kravet til anerkjente
samfunnshensyn.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I SE-loven skal § 7
annet ledd annet punktum lyde:
Kongen kan nedlegge forbud mot at et europeisk selskap
flytter dersom det strider mot offentlige interesser, jf. SE-forordningen
artikkel 8 nr. 14.
Proposisjonens § 7 annet ledd annet
punktum blir § 7 annet ledd tredje punktum."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader ovenfor
i tilknytning til stiftelse av et europeisk selskap ved fusjon,
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I SE-loven skal § 7
annet ledd annet og tredje punktum lyde:
Vedtak om flytting av europeisk selskap må godkjennes
av Kongen. Slik godkjennelse kan bare nektes hvis dette er nødvendig
av hensyn til offentlige interesser, jf. SE-forordningen artikkel
8 nr. 14."
Disse medlemmer ønsker å presisere
at som følge av forslaget vil lovforslagets nåværende § 7
annet ledd annet punktum utgå.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at forordningen gir norske myndigheter adgang til å ta
i bruk en "innsigelse" som kan hindre at hovedkontor flyttes ut
av Norge hvis det trengs for å sikre "allmenne hensyn".
Hvis innsigelsen tas i bruk, kan regjeringen innen en frist på to
måneder nekte utflytting av hovedkontoret. I LOs høringsuttalelse
kritiseres Regjeringen for at den har valgt en svært snever
tolkning av hva "allmenne hensyn" skal omfatte, slik at adgangen
til innsigelse begrenses til der hvor "sektorlovgivningen inneholder
en slik ordning i dag". Dette er en sektorlovgivning som ble til
i en situasjon der selskap ikke kunne flytte hovedkontor så enkelt
som europeiske selskap vil kunne gjøre. Dette fører
til at innsigelsen i praksis bare kan tas i bruk overfor banker
og andre finansforetak. Dette medlem er enig med
LO i at innsigelse også må kunne omfatte bransjer
som i dag er regulert gjennom konsesjoner eller andre regler om
eierskap, for eksempel petroleumsvirksomheten og oppdrettsnæringa.
Når det gjelder kraftbransjen, er det uheldig å binde
opp handlefriheten på dette området før
spørsmålet om hjemfallsretten er avklart av Stortinget.
Dette medlem viser til at rådsdirektiv
om medbestemmelse i europeisk selskap gjennomføres i norsk
rett ved forskrift i forbindelse med Ot.prp. nr. 17 (2004-2005),
jf. forslagets § 3. Dette medlem vil
peke på at flere høringsinstanser, blant annet
LO og Finansforbundet, har trukket frem at den foreliggende forskriften
er svært komplisert, og at det derfor er behov for utarbeidelse
av en veiledning til forskriften. All den tid det i forslagets § 3
er fastslått at reglene i denne forskriften skal gjelde
i stedet for tilsvarende regler i andre lover, bør det
være på sin plass at den gjøres lettere
tilgjengelig for brukerne på en slik måte. På denne
bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en veiledning til forskriften
hjemlet i SE-lovens § 3."
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
I SE-loven skal følgende bestemmelse lyde:
§ 5 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Vedtak om stiftelse av et europeisk selskap ved fusjon må godkjennes av Kongen. Slik godkjennelse kan bare nektes hvis dette er nødvendig av hensyn til offentlige interesser, jf. SE-forordningen artikkel 19.
§ 7 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Vedtak om flytting av europeisk selskap må godkjennes av Kongen. Slik godkjennelse kan bare nektes hvis dette er nødvendig av hensyn til offentlige interesser, jf. SE-forordningen artikkel 8 nr. 14.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en veiledning til forskriften hjemlet i SE-loven § 3.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven)
§ 1 SE-forordningen
EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE)) (SE-forordningen) gjelder som lov med den tilpasning som følger av vedlegg XXII protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2 Forholdet til annen norsk lovgivning
For et europeisk selskap med forretningskontor i Norge gjelder reglene i allmennaksjeloven tilsvarende så langt de passer, og såfremt ikke noe annet følger av SE-forordningen, vedtekter gitt i medhold av SE-forordningen eller loven her. På samme måte gjelder øvrige regler gitt i eller i medhold av lov som gjelder for allmennaksjeselskaper generelt, eller som gjelder for den virksomheten selskapet driver. Et krav i lovgivningen om organisering som allmennaksjeselskap er ikke til hinder for organisering som europeisk selskap.
Ved tvil om forholdet mellom SE-forordningen, loven her og annen lovgivning kan Kongen gi forskrift som avklarer dette. Kongen kan også gi forskrift om ledelsesorganene i europeiske selskaper som driver virksomhet etter sparebankloven, forretningsbankloven, forsikringsvirksomhetsloven og finansieringsvirksomhetsloven, og kan i en slik forskrift gjøre unntak fra bestemmelser i disse lovene i den utstrekning dette innebærer nødvendige tilpasninger til SE-forordningen og direktivet om arbeidstakernes innflytelse nevnt i forordningen artikkel 1 nr. 4.
§ 3 Arbeidstakernes innflytelse
Kongen gir i forskrift nærmere regler om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk selskap, jf. SE-forordningen artikkel 1 nr. 4, herunder om avgjørelse av tvister. Reglene i forskriften gjelder i stedet for tilsvarende regler i allmennaksjeloven eller annen lovgivning om arbeidstakernes rett til representasjon i styrende organer.
§ 4 Selskaper utenfor EØS som kan delta i stiftelsen av et europeisk selskap
Et selskap som ikke har sitt hovedkontor i en EØS-stat, kan delta i stiftelsen av et europeisk selskap etter de regler som følger av SE-forordningen artikkel 2 nr. 5.
§ 5 Stiftelse ved fusjon
Ved stiftelse av et europeisk selskap ved fusjon etter SE-forordningen artikkel 2 nr. 1, jf. artikkel 17 til 31, gjelder regler om stiftelse av et norsk allmennaksjeselskap ved fusjon, tilsvarende så langt de passer, jf. SE-forordningen artikkel 18.
Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten som nevnt i SE-forordningen artikkel 25 nr. 2, og til å kontrollere lovligheten av fusjonen etter SE-forordningen artikkel 26.
§ 6 Stiftelse ved omdanning
Ved omdanning av et allmennaksjeselskap til et europeisk selskap etter SE-forordningen artikkel 2 nr. 4, jf. artikkel 37, gjelder reglene i allmennaksjeloven kapittel 15 tilsvarende så langt de passer.
§ 7 Flytting av et europeisk selskap
Når flytting er besluttet etter SE-forordningen artikkel 8, skal et europeisk selskap ved sitt foretaksnavn på brev, kunngjøringer og andre dokumenter tilføye ordene «under flytting».
Ved flytting av et europeisk selskap gjelder reglene i allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-17 om gjennomføring av fusjon tilsvarende så langt de passer. Kongen kan nedlegge forbud mot at europeisk selskap flytter dersom det strider mot offentlige interesser, jf. SE-forordningen artikkel 8 nr. 14. For selskaper som driver virksomhet som faller inn under de lover som er nevnt i bokstav a til f, gjelder i tillegg krav om godkjennelse eller tillatelse etter følgende bestemmelser:
a) lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 47,
b) lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 31,
c) lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 3-6 første ledd,
d) lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner §§ 2a-14 og 3-6,
e) lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. § 2-4,
f) lov 13. desember 2002 nr. 74 om e-pengeforetak § 7-1.
Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten som nevnt i SE-forordningen artikkel 8 nr. 8.
§ 8 Manglende oppfyllelse av krav til forretningskontorets og hovedkontorets plassering
Når et europeisk selskap ikke lenger oppfyller kravene i SE-forordningen artikkel 7, gjelder reglene i allmennaksjeloven §§ 16-15 til 16-18 om oppløsning og avvikling etter kjennelse fra tingretten tilsvarende så langt de passer.
Et kjæremål over kjennelse om oppløsning når et europeisk selskap ikke lenger oppfyller kravene i SE-forordningen artikkel 7, har oppsettende virkning.
Foretaksregisteret skal foreta slike underretninger som er nevnt i SE-forordningen artikkel 64 nr. 4.
§ 9 Organiseringen av et europeisk selskap etter to-nivåsystemet
For et europeisk selskap som er organisert etter to-nivåsystemet etter SE-forordningen artikkel 39 til 42, gjelder reglene i allmennaksjeloven kapittel 6 og andre regler i allmennaksjeloven om selskapets ledelse så langt de passer, og såfremt noe annet ikke følger av SE-forordningen. For ledelsesorganet gjelder allmennaksjelovens regler om styret tilsvarende så langt de passer, og for kontrollorganet gjelder allmennaksjelovens regler om bedriftsforsamlingen tilsvarende så langt de passer. Selskapet skal ha en daglig leder. For den daglige lederen gjelder allmennaksjelovens regler om daglig leder tilsvarende så langt de passer.
Kontrollorganet skal ha minst fem medlemmer. Medlemmene velges av generalforsamlingen etter SE-forordningen artikkel 40 nr. 2, hvis ikke noe annet følger av forskrift etter § 3 i loven her.
Hvert av medlemmene av kontrollorganet kan kreve opplysninger om selskapets drift etter regelen i allmennaksjeloven § 6-37 annet ledd annet punktum. Et medlem av kontrollorganet som ivaretar vervet til et medlem av ledelsesorganet etter SE-forordningen artikkel 39 nr. 3, kan gjøre dette for en tidsperiode som ikke må være lenger enn to måneder.
Ledelsesorganet skal ha minst tre medlemmer.
§ 10 Organiseringen av et europeisk selskap etter ett-nivåsystemet
For et europeisk selskap som er organisert etter ett-nivåsystemet etter SE-forordningen artikkel 43 til 45, gjelder reglene i allmennaksjeloven kapittel 6 og andre regler i allmennaksjeloven om selskapets ledelse så langt de passer, og såfremt noe annet ikke følger av SE-forordningen. For administrasjonsorganet gjelder allmennaksjelovens regler om styret tilsvarende så langt de passer.
Selskapet skal ha en daglig leder. For den daglige lederen gjelder allmennaksjelovens regler om daglig leder tilsvarende så langt de passer.
Administrasjonsorganet skal ha minst tre medlemmer. Medlemmene velges av generalforsamlingen etter SE-forordningen artikkel 43 nr. 3, hvis ikke noe annet følger av forskrift etter § 3 i loven her.
§ 11 Innkalling til generalforsamling
Tingretten er kompetent myndighet til å innkalle generalforsamlingen etter SE-forordningen artikkel 54 nr. 2 og artikkel 55 nr. 3.
Aksjeeiere som representerer minst en tjuedel av aksjekapitalen, kan kreve at det innkalles til ekstraordinær generalforsamling etter reglene i allmennaksjeloven § 5-7 annet ledd.
For aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen gjelder allmennaksjeloven § 5-11.
§ 12 Valuta
Et europeisk selskap kan fastsette sin aksjekapital i norske kroner.
§ 13 Ikraftsetting
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
§ 14 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister skal § 7 nr. 2 annet ledd nytt tredje punktum lyde:
Tvister som knytter seg til tariffavtaler inngått etter bestemmelser gitt i eller i medhold av SE-loven § 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk selskap, behandles etter bestemmelser gitt i eller i medhold av SE-loven.
2. I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer:
§ 47 første ledd første punktum skal lyde:
Vedtak om at en sparebank skal avvikle sin virksomhet, eller at den skal sluttes sammen med eller overdras til en annen bank eller flyttes, skal gjøres etter de regler som er fastsatt i § 5.
§ 47 nytt annet og tredje ledd skal lyde:
Før vedtak som nevnt i første ledd kan godkjennes, skal banken godtgjøre at følgende er gjennomført til beskyttelse av bankens innskytere:
1. Banken skal gi innskyterne skriftlig informasjon om vedtaket og om hva vedtaket innebærer for innskyternes rettigheter og sikkerhet.
2. Dersom vedtaket innebærer endringer av betydning for innskyternes rettigheter eller for sikkerheten for innskyternes krav, har innskyterne rett til å si opp kontoen uten kostnader. Banken skal gi innskyterne skriftlig varsel om denne retten, samt fastsette en rimelig frist for når oppsigelsen må være foretatt.
Vedtak som nevnt i første ledd skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger i de aviser som er vanlig lest i distriktet.
Nåværende annet til femte ledd blir nye fjerde til sjuende ledd.
§ 48 annet ledd skal lyde:
Når godkjenning av en sparebanks vedtekter er tatt tilbake, skal bankens virksomhet avvikles som fastsatt i § 47 femte ledd.
3. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal § 31 lyde:
Vedtak om at en forretningsbank skal avvikle virksomheten, sluttes sammen med eller overdras til en annen bank eller om å erverve en annen bank eller flyttes, må godkjennes av Kongen. Før et slikt vedtak blir godkjent, skal fylkestinget - i Oslo kommunestyret - i det fylket banken har sitt hovedkontor, ha hatt anledning til å uttale seg.
Før slikt vedtak kan godkjennes, skal banken godtgjøre at følgende er gjennomført til beskyttelse av bankens innskytere:
1. Banken skal gi innskyterne skriftlig informasjon om vedtaket og om hva vedtaket innebærer for innskyternes rettigheter og sikkerhet.
2. Dersom vedtaket innebærer endringer av betydning for innskyternes rettigheter eller for sikkerheten for innskyternes krav, har innskyterne rett til å si opp kontoen uten kostnader. Banken skal gi innskyterne skriftlig varsel om denne retten, samt fastsette en rimelig frist for når oppsigelsen må være foretatt.
4. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:
§ 2-1 første ledd nytt nr. 2 skal lyde:
2. Allmennaksjeselskaper og europeiske selskaper
Ny § 3-1b skal lyde:
§ 3-1b. (europeiske selskaper)
For et europeisk selskap skal registeret i tillegg til opplysninger som nevnt i § 3-1a, inneholde opplysninger som er registreringspliktige etter rådsforordning (EF) nr. 2157/2001. Registeret skal også inneholde opplysning om hvor selskapet har sitt hovedkontor.
§ 6-2 nytt annet ledd skal lyde:
Registerfører skal i tillegg påse at opplysninger om et europeisk selskap som skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidendes EØS-avdeling etter rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 artikkel 14, oversendes Kontoret for europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner innen en måned etter offentliggjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
Nåværende annet til femte ledd blir nye tredje til sjette ledd.
5. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. § 2-2 skal nytt sjette ledd lyde:
Foretaksnavn for europeisk selskap skal inneholde ordene europeisk selskap eller forkortelsen SE.
Nåværende sjette til tolvte ledd blir nye sjuende til trettende ledd.
6. I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:
§ 3-6 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
§ 10-1 annet ledd første punktum gjelder tilsvarende.
§ 10-1 første ledd første punktum skal lyde:
Vedtak om avvikling, oppløsning eller flytting av forsikringsselskap må godkjennes av Kongen.
§ 10-1 annet ledd skal lyde:
Før vedtak som nevnt i første ledd kan godkjennes, skal selskapet godtgjøre at følgende er gjennomført til beskyttelse av forsikringstakerne og de sikrede:
1. Selskapet skal gi forsikringstakerne skriftlig informasjon om vedtaket og om hva vedtaket innebærer for forsikringstakerne og de sikredes rettigheter og sikkerhet.
2. Dersom vedtaket innebærer endringer av betydning for forsikringstakerne eller de sikredes rettigheter eller for sikkerheten for deres krav, har forsikringstakerne rett til å si opp forsikringsavtalen uten kostnader. Selskapet skal gi forsikringstakerne skriftlig varsel om denne retten, samt fastsette en rimelig frist for når oppsigelsen må være foretatt.
Etter at vedtak om avvikling eller oppløsning er godkjent, må tegning av nye og fornyelse av eldre forsikringer ikke finne sted.
Oslo, i justiskomiteen, den 17. februar 2005
Trond Helleland |
André Kvakkestad |
leder |
ordfører |