I St.meld. nr. 17 (1998-1999) Verdiskaping og miljø -
muligheter i skogsektoren, foreslo regjeringa at det skulle utarbeidast
ei ny lov om skogbruk til erstatning for gjeldande skogbrukslov.
Arbeidet skulle ha som mål at den nye lova skal innehalde
klare føresegner om eit berekraftig skogbruk og om langsiktig ressursforvaltning.
Ein ønskte at skogeigaren sitt ansvar for å forvalte
eigne skogressursar og å ta miljøomsyn skulle
stå sentralt i ei ny lov. Føresegnene om å etablere
ny skog etter hogst burde sikrast ei utforming som i større
grad enn i gjeldande lov sikrar at forynging skjer. I arbeidet ønskte
ein både å leggje vekt på verdien av
lova som eit nasjonalt verktøy for utviklinga i skogbruket,
og som eit middel for å dokumentere hovudlinjene i den
norske skogpolitikken utanlands.
Regjeringa foreslo å behalde skogavgiftsordninga omtrent
som i dag, men ein viste til at ordninga burde få verknad
også i høve til miljøtiltak og i samanheng
med verdikjeda. Ein foreslo derfor å utvide ordninga ved å gi
ein generell skattefordel for bruk av skogavgift til konkrete definerte
miljøfremmande tiltak.
Regjeringa ønskte også å styrkje forsking
og utvikling, og foreslo at det blei innført ei FoU-avgift.
I eit overordna perspektiv på verkemiddelbruken meinte
regjeringa at ein måtte fokusere på dei mogelegheitene
som ligg i skogbrukssektoren, og ein viste særleg til at:
Hovudstrategien til regjeringa for å auke den skogbaserte
verdiskapinga var å utvikle ein meir heilskapleg politikk
for skogbruk og skogindustri. Departementet peika på at
det var nødvendig med eit fortsett statleg engasjement
i dei langsiktige investeringane i samband med aktiv skogkultur.
Ein ønskte, i samarbeid med næringa, å styrkje
rettleiing og kontroll omkring skogkultur. Departementet peika elles på at
det framleis er behov for å byggje fleire kilometer nye
skogsbilvegar i Noreg. Ut over dette viste ein til at regjeringa
ville setje i verk eit verdiskapingsprogram for bruk og foredling
av trevirke.
Regjeringa la til grunn at skogbruket må ha ei aktiv
haldning til miljøutfordringane. Skal ein møte desse
utfordringane bør ein ha høg kompetanse, og leggje
auka vekt på miljøregistrering og planlegging. Det
er òg nødvendig at bruken av verkemidla blir tilpassa
produksjonsevna på areala og dei miljøkvalitetane
som er på areala. Ut over dette tok regjeringa sikte på å fastsetje
ei miljøforskrift med heimel i gjeldande skogbrukslov,
og å styrkje satsinga på bioenergi.
Næringskomiteen meinte ved si handsaming av St.meld.
nr. 17 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 208 (1998-1999), at lova burde
vere ei næringslov som byggjer på prinsippet om
fridom under ansvar, og at lova burde gi klare rammer for dei miljøomsyna skogbruket
har, og som er ein viktig del av skogeigaren sitt forvaltaransvar.
Komiteen meinte at plikta til å setje av skogavgift bør
oppretthaldast. Ordninga med skogavgift burde vere ein grunnpilar
i finansieringa av berekraftig skogbruk. Komiteen bad departementet
vurdere ei endring av beløpsgrensene i ordninga med sikte
på å stimulere til auka investeringar. Komiteen
bad om ei vurdering av om skattefordelen kunne utvidast, og om han
kunne aukast til 50 pst. Komiteen var samd i at skogavgift med skattefordel
burde kunne nyttast til miljøtiltak.
Komiteen heldt fram som mål at investeringane til forsking
og utvikling innafor norsk treindustri burde hevast, og stilte seg
positiv til ei FoU-avgift. Ressursane burde rettast mot felt som
best styrkjer lønsemda i næringa. Fokuset burde
endrast frå produksjons- og råvarehandtering til
marknads- og brukarorientering.
Komiteen slutta seg til regjeringa sin hovudstrategi om å auke
verdiskapinga gjennom ein meir heilskapleg politikk for skogbruk
og skogindustri. Komiteen understreka at potensialet for auka verdiskaping og
sysselsetjing er størst innafor foredling. Måla
for skogpolitikken som regjeringa hadde stilt opp fanga etter komiteen
sitt syn hovudperspektiva i dei utfordringane skogsektoren står
overfor. Komiteen peika på at verdiskaping i skogbruket
kan ha distriktsmessige konsekvensar, og la til grunn at:
"... det er et mål at skogbruket kan spille en
sentral rolle for bosetting og sysselsetting i distriktene. Forutsetningen
er at det er lønnsomt og attraktivt å arbeide
med skogbasert verdiskaping."
Komiteen slutta seg til at det er viktig å ivareta omsynet
til komande generasjonar gjennom aktiv og målretta skogkultur.
Eit fleirtal i komiteen sa seg også samd i at det var eit
for lågt investeringsnivå og for låg
aktivitet i skogkulturen i høve til eit slikt mål, slik
at investeringane i skogbruk bør aukast.
Komiteen understreka verdien av at skogbruksverksemda skjer på ein
planmessig måte, som femner både skogfaglege vurderingar
og omsyn til miljø.
Komiteen var samd med departementet i at skogsvegane er vesentlege
for verdiskapinga, og at det framleis er behov for å byggje
ut og ruste opp slike vegar. På same tid peika komiteen
på at det i rutinane for saksbehandlings- og planleggingsprosessane
må leggjast vekt på miljøaspektet ved
vegbygginga.
Komiteen meinte at arbeidet med sertifisering vil vere viktig
framover, og at det kan fremme skogbruksmessige og miljømessige
tilpassingar. Komiteen såg det som ein fordel om skogbruksmyndigheitene
sitt regelverk som femner alle skogeigarane, kan leggjast direkte
til grunn for sertifisering. Eit fleirtal i komiteen bad departementet
utforme forskrifter som kan setje standardar for eit sertifiseringssystem. Komiteen
vurderte samarbeidsprosjektet Levende skog som ein konstruktiv dialog
om skogspørsmål. Ut frå drøftingar
mellom komiteen og ulike partar innafor skogbruket meinte komiteen
at det kunne undergrave denne dialogen dersom det blei fastsett
ei miljøforskrift. Eit fleirtal i komiteen meinte likevel
at ein i samband med utarbeidinga av ny skogbrukslov burde vurdere
spørsmålet om miljøforskrift på nytt.
Lågare tømmerprisar og lågare avverking
gjer at bruttoverdien av skogsavverkinga er halvert dei siste 10 åra.
Nyare undersøkingar tyder til dømes på at berre
5 pst. av skogeigarane hentar meir enn 50 pst. av inntekta frå tradisjonelt
skogbruk.
Med bakgrunn i dei endra økonomiske premissane for skognæringa,
endringane i dei økonomiske verkemidla og reduksjonane
i ressursar til rettleiing og oppfølging meiner Landbruks-
og matdepartementet det er nødvendig å leggje
større vekt på styring gjennom lova. Etter departementet
si vurdering vil ei ny lov gi ei betre heilskapleg tilnærming
til dei skogpolitiske utfordringane, setje klarare rammer for skogeigarane
sitt forvaltningsansvar og vere eit betre verktøy for skogbruksstyresmakta.
Samstundes er det lagt avgjerande vekt på at den nye lova
ikkje skal auke dei administrative kostnadene knytt til næringsverksemd
og verdiskaping i skogsektoren.
Ei god integrering av miljøomsyn er eit viktig element
for høg internasjonal og nasjonal tillit til at lovverket
sikrar eit berekraftig skogbruk. Styresmaktene regionalt og lokalt
kjem oftare og oftare opp i situasjonar der det er vanskeleg å tolke
kor langt gjeldande lov rekk og der det må trekkast grenser
i høve til miljøomsyn. Det er også eit
mål å få meir miljønytte ut
av skogen og skogprodukta. Ei ny lov - og dei forskriftene som blir
fastsett med heimel i lova - vil etter departementet si vurdering
gi eit betre grunnlag for arbeidet med miljøomsyn og høgare
miljønytte.
Departementet vurderer resultata frå skogprosessen i
FN som viktige i samband med utforminga av ny lov om skogbruk. Vedtak
frå dei pan-europeiske Ministerkonferansane for trygging
av skogane i Europa, samt det utvida arbeidsprogrammet for biologisk
mangfald i skog, har vesentleg relevans for skogbrukslovgjevinga.
Dette bør føre til at serleg følgjande
prinsipp og vedtak blir lagt til grunn for ny lov om skogbruk:
Retningslinjene for berekraftig forvaltning
av skog bør liggje til grunn både for formålet
og innhaldet i ei ny norsk skogbrukslov.
Det er behov for klare pålegg i lova som kan sikre ny
forynging av skog etter hogst, hindre skadar på og øydelegging
av skog, og tiltak for å bøte på skade.
Lovgjevinga bør reflektere det internasjonale fokuset
på bevaring av biologisk mangfald som eit element i berekraftig
forvaltning, og på same tid fremme viktige miljøverdiar
og sosiale og kulturelle verdiar i skogen i Noreg.