Til Odelstinget
I proposisjonen foreslås det en justering i den terminologien
for tjenesteenheter i politi- og lensmannsetaten med ulik oppgaveportefølje
som ble vedtatt ved lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer
i retterganglovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie
på grunnplanet). Etter lovvedtaket skal en tjenesteenhet
som ivaretar både polititjeneste og de sivile rettspleieoppgavene
på grunnplanet, betegnes som et "lensmannskontor". Det
foreslås at det åpnes for at betegnelsen "politistasjon"
kan benyttes for slike tjenesteenheter.
Ved lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen
m.m. ble det vedtatt en omfattende reform av den sivile rettspleien
på grunnplanet. Departementet tar sikte på at
reformen trer i kraft 1. januar 2006.
For innpassingen av oppgavene innen den sivile rettspleien på grunnplanet
i politi- og lensmannsetatens organisasjon ble det åpnet
for to alternativer:
Oppgavene ivaretas av samme tjenesteenhet
som ivaretar polititjenesten. En slik tjenesteenhet skulle per definisjon
betegnes som et lensmannskontor.
Oppgavene ivaretas av et namsfogdkontor, som er en ny betegnelse
på driftsenheter innen politi- og lensmannsetaten som har
sivile rettspleieoppgaver, men ikke polititjeneste.
I Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) ble det påpekt at den foreslåtte
terminologien ville medføre "at betegnelsen lensmannskontor
skal benyttes på enkelte steder hvor en tidligere har brukt
betegnelsen politistasjon".
Under arbeidet med gjennomføringen av reformen har departementet
erfart at det vil sikre en bedre oppslutning om reformen og en enklere
gjennomføring dersom det åpnes for at man kan
benytte betegnelsen "politistasjon" der lokal tradisjon tilsier
det, selv om tjenesteenheten skal ivareta både polititjenesten
og de sivile rettspleieoppgavene. Departementet foreslår
på denne bakgrunn at det åpnes for at også betegnelsen
"politistasjon" kan benyttes for tjenesteenheter som ivaretar både
polititjenesten og de sivile rettspleieoppgavene.
Ved gjennomføringen av den omorganiseringen som reformen
av den sivile rettspleien på grunnplanet krever, må det
for de aktuelle politistasjonene fastsettes at de skal ivareta oppgavene
innenfor den sivile rettspleien på grunnplanet. Det samme
må en gjøre ved senere omorganiseringer innen
politi- og lensmannsetaten der det er aktuelt.
Tabell 2.1 gir en oversikt over den terminologien som foreslås
i proposisjonen.
Tabell 2.1 Tjenesteenheter i politi- og lensmannsetaten med ulik
sammensetning av oppgavene
Gjøremål | Tjenesteenhet | Distriktsbetegnelse | Ledertittel |
Både politigjøremål og
sivile rettspleiegjøremål | Lensmannskontor | Lensmannsdistrikt | Lensmann |
| Politistasjon (med sivile rettspleieoppgaver) | Politistasjonsdistrikt (med sivile rettspleieoppgaver) | Politistasjonssjef (med sivile rettspleieoppgaver) |
Bare politigjøremål (geografiske
tjenesteenheter) | Politistasjon | Politistasjonsdistrikt | Politistasjonssjef |
Bare sivile gjøremål | Namsfogdkontor | Namsfogddistrikt | Namsfogd |
Med den terminologien som foreslås er det et større
behov for generelle bestemmelser om tjenesteenhetslederens adgang
til å sette underordnede til å ivareta rettspleieoppgavene.
Departementet foreslår at det ved en tilføyelse
i politiloven § 29 åpnes for at departementet
gir nærmere regler om intern delegering av rettspleieoppgavene,
og at tilføyelsen erstatter de tilsvarende bestemmelsene
i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-9 og i skjønnsloven § 5.
Etter den terminologien som foreslås må man
for det annet føye til "med sivile rettspleieoppgaver"
etter "politistasjon" eller "politistasjonssjef" i de lovbestemmelsene
som legger slike oppgaver til lensmannen, namsfogden eller politistasjonen/politistasjonssjefen.
For det tredje kan oppramsingen av tre alternativer gjøre
enkelte lover unødig tunge. Av den grunn foreslås
at det i skjønnsloven innledningsvis presiseres at bestemmelsene
om skjønn som styres av lensmannen, også skal
gjelde for skjønn som styres av namsfogden eller en politistasjonssjef.
Under arbeidet med gjennomføringen av reformen av den
sivile rettspleien på grunnplanet har departementet erfart
at det for enkelte kommuner kan være aktuelt å opprette
felles forliksråd uavhengig av de sittende forliksrådenes
funksjonstid, som utløper 1. mai 2008. Etter departementets
mening bør de aktuelle kommunene kunne opprette felles
forliksråd uavhengig av funksjonsperioden. Fordi spørsmålet også kan
oppstå i senere perioder, foreslås adgangen til å opprette
felles forliksråd uavhengig av funksjonsperioden inntatt
i domstolloven § 27 og ikke i overgangsbestemmelsene
til lov 25. juni 2004 nr. 53.
Ved lov 25. juni 2004 nr. 53 ble det vedtatt endringer
i tomtefesteloven § 43 om skjønn. Det
samme ble gjort ved lov 2. juli 2004 nr. 63 om endringer
i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste mv. Endringen
i tomtefesteloven § 43 ved lov 25. juni
2004 nr. 53 må justeres slik at den også fanger
opp endringen ved lov 2. juli 2004 nr. 63. På samme
måte forholder det seg med endringen i domstolloven § 219 og
endringen i den paragrafen ved lov 17. desember 2004 nr.
94 og med endringene i naturskadeloven §§ 7
og 8 og endringene i de paragrafene ved lov 17. desember
2004 nr. 98.
Forslagene i proposisjonen vil ikke ha nevneverdige økonomiske
eller administrative konsekvenser for det offentlige, næringslivet
eller privatpersoner.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen
Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet,
Jan Arild Ellingsen og Harald Espelund, fra Kristelig Folkeparti,
Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, viser til den fremlagte proposisjonen
om lov om endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer
i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie
på grunnplanet).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at det ved lov 25. juni
2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen ble vedtatt en
omfattende reform av den sivile rettspleien på grunnplanet.
Loven medfører at betegnelsen lensmannskontor skal benyttes
på enkelte steder hvor en tidligere har brukt betegnelsen
politistasjon.
Flertallet har merket seg at departementet under
arbeidet med gjennomføringen av reformen har sett behov
for å foreta visse justeringer av denne terminologien. Flertallet mener
det er viktig at reformen sikres bred oppslutning og at den kan
gjennomføres uten unødige ulemper for de berørte
parter.
Flertallet har merket seg at departementet foreslår
en justering av lovens terminologi for å ivareta disse
hensynene. Flertallet slutter seg til de foreslåtte
endringene.
Flertallet har merket seg at det
forekommer en skrivefeil i lovforslagets punkt 24 vedrørende
endringer i § 2 2 i tvangsfullbyrdelsesloven,
hvor man i første ledd tredje punktum har benyttet ordet
"politidistrikter" i stedet for "politistasjonsdistrikter". Flertallet fremmer
derfor følgende forslag:
"I lov 26. juni 1992 nr. 86 om
tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring gjøres følgende
endring:
§ 2-2 første ledd tredje punktum
skal lyde:
I politistasjonsdistrikter med sivile
rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen namsmann."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen nå måtte fremme en proposisjon
for å rette opp feil og uforutsette følger etter
behandlingen av Ot.prp. nr 43 (2003-2004). Disse medlemmer vil
i den sammenheng vise til at disse medlemmer i forbindelse med behandlingen
av Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) ønsket en annen organisering
av den sivile rettspleien på grunnplanet, og viser til
følgende merknad inntatt i Innst. O. nr. 90 (2003-2004):
"Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) Om lov om endringer i rettergangslovgivningen
m.m. sendes tilbake til Regjeringen for en videre vurdering av andre
modeller, hvor man tar med i vurderingen særnamsmenn og andre
som har adgang til å drive tvangsinnfordringer samt Statens
Innkrevningssentral. Det bes konkret om at man vurderer en samordning
av disse myndighetene til en namsmyndighet, som i det vesentlige
tilsvarer den svenske modellen. Det bes også om en vurdering
av hvilke andre oppgaver som kan legges til et slikt nytt organ.
Det skal legges vekt på skillet mellom dømmende
og utøvende makt og hvordan dette kan løses ved å legge
det helhetlige ansvaret for forliksrådene til Domstolsadministrasjonen."
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader
i Innst. O. nr. 90 (2003-2004), og vil etter dette stemme imot de
fremsatte lovforslag.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen
m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet)
I
Endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i
rettergangslovgivningen m.m. avsnitt I
1. I nr. 3 skal endringen i lov 14. juni
1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger
mv. § 16 lyde:
Skjønn som holdes med hjemmel i loven her, styres
av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med
sivile rettspleieoppgaver.
2. I nr. 4 gjøres det følgende
endringer i endringene i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene:I endringen av § 27 skal sjette ledd lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet.
I namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat. I politistasjonsdistrikter
med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat. Kongen kan
ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet
og sekretariatet.
I endringen av § 27 skal syvende ledd nytt
annet punktum lyde:
Felles forliksråd kan opprettes uavhengig
av funksjonsperioden etter § 57.
I endringen av § 63 skal første
ledd lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen hovedstevnevitne. I
namsfogddistrikter er namsfogden hovedstevnevitne. I politistasjonsdistrikter
med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen hovedstevnevitne.
Endringen av § 163 a annet ledd skal lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter
reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene,
forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn,
namsfogder, politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver og fylkesmenn.
I endringen av § 219 skal første
ledd lyde:
Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter § 218
annet ledd nr. 1, 3 og 4 skal stille sikkerhet for erstatningsansvar
vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten. Kongen
gir nærmere regler om sikkerhetsstillelsen og kan pålegge
den som yter sikkerhet å gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
opplysninger om erstatningskrav som fremsettes. Kongen
kan gi forskrift om regnskaps- og revisjonsplikt for den som driver rettshjelpvirksomhet,
og om behandlingen av betrodde midler. For rettshjelp
etter § 218 annet ledd nr. 1 kan Kongen gi bestemmelser
om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre
at vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt,
herunder å fremlegge politiattest. I tillatelser etter § 218
annet ledd nr. 3 og 4 kan det stilles vilkår og begrensninger.
3. Nr. 6 om endringer i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonssaker skal lyde:I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker
gjøres følgende endringer:§ 1 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel kommer bare til anvendelse
på skjønn som styres av en dommer eller av en
lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgaver. Skjønn som styres av en dommer
kalles rettslige skjønn. Bestemmelsene i dette
kapittel om skjønn som styres av en lensmann, gjelder på samme
måte for skjønn som styres av en namsfogd eller
av en politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
§ 6 første ledd skal lyde:
Skjønnsforretningen holdes i den rettskrets eller det tjenestedistrikt hvor
gjenstanden for skjønnet befinner seg.
§ 7 skal lyde:
Når en skjønnsforretning skal styres
av en lensmann og holdes i flere distrikter,
kan fylkesmannen bemyndige den ene av dem til å styre
hele forretningen.
§ 8 første ledd skal lyde:
Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes ved
prosesskrift eller muntlig for den rett eller den lensmann
som skal styre forretningen.
§ 13 første ledd annet punktum
skal lyde:
Ved rettslig skjønn oppnevnes skjønnsmenn
i så fall av skjønnsstyreren og ved skjønn
som styres av lensmannen av den tingrett som
vedkommende distrikt hører under.
§ 34 første ledd skal lyde:
Overskjønn over skjønn som er styrt av
en lensmann, hører under tingretten.
§ 49 første ledd skal lyde:
Hvis det oppstår tvist som nevnt i § 48
første ledd under en skjønnsforretning som styres
av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef,
skal avgjørelse som går ut på å nekte
saken fremmet, treffes ved beslutning av bestyreren og skjønnsmennene.
§ 54 b annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved
klage til tingretten i forbindelse med skjønn som styres av
en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef.
§ 58 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Mot avgjørelser av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef kan
klage inngis i samsvar med § 31.
4. I nr. 8 skal endringen i lov 9. juli 1923 nr.
1 om anbringelse av signaler og merker for målearbeider § 10 lyde:
Skjønn etter loven her styres av lensmannen, namsfogden eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
5. I nr. 9 skal lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 10
nytt tredje ledd lyde:
Skjønn og takster som i riket for øvrig
styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver, styres på Svalbard
av sysselmannen.
6. I nr. 10 gjøres det følgende
endringer i endringene i lov 21. februar 1930 om skifte:Endringen av § 2 første ledd skal lyde:
Registrering og forsegling foretas av tingretten, av lensmannen,
namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver eller
av en annen skikket person oppnevnt av tingretten.
Endringen av § 12 a første ledd
skal lyde:
Om dødsfall skal den dødes nærmeste
slektninger, ektefellen eller andre som har vært til stede, straks
gi melding til lensmannen, namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver eller til tingretten.
7. I nr. 11 gjøres det følgende
endringer i endringene i lov 14. mars 1930 om landslott:Endringen av § 6 tredje ledd skal lyde:
Er ingen berettiget til stede for å motta landslottbeløpet,
eller er det tvil angående dets betaling, kan det deponeres
hos lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile
rettspleieoppgaver i det distrikt hvor fangsten er gjort.
Endringen av § 8 annet ledd skal lyde:
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver på det
sted der fangsten eller skaden er gjort.
8. I nr. 13 skal endringen i lov 27. mai 1932 nr.
2 om veksler § 87 lyde:
Protest tas opp av lensmannen, namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver.
Dersom det er nødvendig for at protesten skal kunne
opptas i tide, kan lensmannen, namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver ta opp protest utenfor sitt
distrikt.
Tilkalling av vitne er ikke nødvendig.
9. I nr. 15 skal endringen i lov 15. desember 1950
nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare
og liknende forhold § 16 første ledd annet punktum
lyde:
Blir ikke annet bestemt, holdes skjønnet etter skjønnslovens
regler av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver.
10. I nr. 16 gjøres det følgende
endringer i endringene i lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære
rekvisisjoner:Endringen av § 13 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om at erstatning som
gjelder mindre beløp skal fastsettes ved skjønn som
styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver etter bestemmelsene i skjønnsloven
1. juni 1917 nr. 1.
Endringen av § 15 første ledd skal
lyde:
De lokale skjønnsnemnder fastsetter erstatning for
ytelser og tap som ikke blir avgjort etter takster, ved skjønn
styrt av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef eller
av Sentralnemnda for rekvisisjonssaker.
11. I nr. 19 skal endringen i lov 28. juni 1957 nr.
16 om friluftslivet § 35 annet ledd tredje punktum lyde:
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
12. Nr. 20 om endringer i lov 23. oktober 1959 nr.
3 om oreigning av fast eigedom skal lyde:I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom gjøres
følgende endringer:§ 17 første ledd annet punktum skal lyde:
Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep
etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36,
37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver som
styrer.
§ 19 første ledd annet punktum
skal lyde:
I andre høve vert skadebota fastsett i skjøn
som vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver.
§ 26 annet ledd skal lyde:
Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om alt rydjingsarbeidet
er gjort, eller om kva krav grunneigaren har når han lyt
gjera arbeidet sjølv, vert avgjort med skjøn som
vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Skjøn etter fyrste leden vert styrt av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
13. I nr. 21 gjøres det følgende
endringer i endringene i lov 5. mai 1961 om grannegjerde:
Endringen av § 16 første
ledd skal lyde:
Skjøn etter lova her (gjerdeskjøn) vert
styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver.
Endringen av § 17 første ledd annet
punktum skal lyde:
Klagen har ikkje utsetjande verknad om ikkje lensmannen,
namsfuten eller politistasjonssjefen eller tingretten
vedtek noko anna.
14. I nr. 23 skal endringen i lov 16. juni 1961 nr.
12 om ymse beitespørsmål § 11 første
ledd lyde:
Vert det tvist om krav etter § 7 eller § 9,
kan kvar av partane krevja at spørsmålet vert
avgjort ved skjøn. Skjøn etter lova her vert styrt
av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgåver. Skjønsstyraren
skal gje partane varsel om skjønet med ein frist på minst
5 dagar.
15. I nr. 24 skal endringen i veglov 21. juni 1963
nr. 23 § 60 første ledd annet punktum lyde:
Skjønnet kan styrast av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver dersom
partane er samde om det.
16. I nr. 26 skal endringen i lov 29. november 1968 um
særlege råderettar over framand eigedom § 19 første
ledd lyde:
Skjøn etter lova her vert styrt av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
17. I nr. 27 skal endringen i lov 30. juni 1972 nr.
70 om bergverk § 55 første ledd lyde:
Skjønn etter § 5 annet ledd og § 6
annet ledd styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver.
18. I nr. 28 skal endringen i lov 9. juni 1978 nr.
50 om kulturminner § 11 annet ledd annet punktum lyde:
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
19. I nr. 29 skal endringen i lov 13. juni 1980 nr.
35 om fri rettshjelp § 12 annet punktum lyde:
Som saker utenfor rettergang anses i denne forbindelse
også behandling for forliksrådet, offentlig skiftebehandling
med unntak av skiftetvist i søksmåls former, skjønn
som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef og
voldgiftsaker som ikke går inn under § 16.
20. Nr. 30 om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7
om barn og foreldre skal lyde:I lov 8. april 1981 nr. 7 om foreldre og barn skal § 38 tredje
ledd første punktum lyde:
Fører dødsfall til at ingen lenger har
foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen, namsfuten eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgåver eller tingretten
få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.
21. I nr. 31 gjøres det følgende
endringer i endringene i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr:Endringen av § 5 a nr. 2 skal lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt
i kapittel 3 hos en lensmann, namsfogd eller politistasjon kan
påklages til tingretten etter reglene i skjønnsloven § 31.
Endringen av § 5 a nr. 3 første
punktum skal lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt
i kapittel 4 og § 25 hos en lensmann, namsfogd eller politistasjon eller
hos en særskilt namsmann kan påklages til tingretten
etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.
Endringen av § 11 første ledd første
punktum skal lyde:
For behandling av skjønn og takster som styres av
en dommer ved de alminnelige domstoler eller av en lensmann, namsfogd eller
politistasjonssjef, betales 5 ganger rettsgebyret for
hver dag eller del av dag som skjønnet varer.
Endringen av § 11 tredje ledd skal lyde:
For klage over avgjørelser under skjønn
som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, jf.
skjønnsloven § 31, betales rettsgebyret.
22. I nr. 32 skal endringen i lov 8. juni 1984 nr.
58 om gjeldsforhandling og konkurs § 80 fjerde ledd lyde:
Registrerings- og forseglingsforretningene kan overlates
til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile
rettspleieoppgaver eller en annen skikket person oppnevnt
av retten.
23. I nr. 33 skal endringen i plan- og bygningslov
14. juni 1985 nr. 77 § 59 annet ledd lyde:
I saker som ikke gjelder § 32 eller kap. VIII,
styres skjønnet av lensmannen, namsfogden eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
24. I nr. 34 gjøres følgende endringer
i endringene i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig
sikring:Endringen av § 2-2 første ledd skal lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I namsfogddistrikter
er namsfogden namsmann. I politistasjonsdistrikter med
sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen namsmann. Namsmann
for Svalbard er sysselmannen. Kongen fastsetter hvilke namsmannsdistrikter
norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører
til.
Ny endring mellom endringen i § 2-2 og endringen
i § 5-1 skal lyde:§ 2-9 skal lyde:
Bemyndigelse av funksjonærer
Tingrettene kan overlate utførelsen
av sine gjøremål etter denne lov til sine funksjonærer.
Tingretten kan likevel ikke overlate til funksjonærer å avsi
dommer og kjennelser eller å treffe beslutning om tvangssalg
etter § 11-9. Kongen gir nærmere regler om bemyndigelse
av funksjonærer.
For namsmennenes adgang til å overlate
gjøremål til sine underordnede gjelder politiloven § 29
annet ledd.
25. I nr. 35 gjøres følgende endringer
i endringene i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for
naturskader:Endringen av § 7 første punktum skal lyde:
Det er et vilkår for å få erstatning
at skaden er meldt til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med
sivile rettspleieoppgaver senest tre måneder etter
at den er inntrådt.
Endringen av § 8 første ledd skal
lyde:
Taksten fastsettes ved skjønn som styres
av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Skaden skal takseres så snart som mulig.
26. Nr. 36 om endringer i lov 9. desember 1994 nr.
64 om løysingsrettar skal lyde:I lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar skal § 22
lyde:
Skjønn
Avgjerd i samsvar med §§ 19 til 21 høyrer
under skjønn.
Skjønnet vert styrt av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
27. I nr. 37 gjøres følgende endringer
i endringene i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet:Endringen av § 2 nr. 7 skal lyde:
7. utføre andre oppgaver som er fastsatt
i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som
i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver.
Endringen av § 16 første ledd skal
lyde:
Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som
sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og
politistasjonsdistrikter. I et lensmannsdistrikt eller
politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen
ledelsen av politiet under politimesteren. I politistasjonsdistrikter der
de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas
av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor
som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og
politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal
omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av
Kongen. Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal
være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen
og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett
får anvendelse på.
Ny endring etter endringen i § 22 skal lyde:§ 29 skal lyde:
Instruksjonsmyndighet m.m.
Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks for politiet.
Departementet gir tjenestereglementer og særinstrukser.
Politimesteren kan utstede utfyllende tjenesteregler når
lokale forhold gjør dette påkrevd.
Departementet gir nærmere regler om i
hvilken utstrekning lensmenn, namsfogder og politistasjonssjefer
kan overlate oppgaver som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden
eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, til sine
underordnede.
28. Nr. 38 om endringer i lov 20. desember 1996 nr. 106
om tomtefeste skal lyde:I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste skal § 43
lyde:
Skjønn
Skjønn etter kapittel VII vert
haldne som rettslege skjønn. Skjønnet kan styrast
av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgåver dersom partane er samde om
det.
Skjønn etter §§ 15
og 37 skal styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver. Det skal vere to skjønnsmenn både
ved skjønn og overskjønn. Om dekking av sakskostnader
gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 43.
29. I nr. 41 skal endringen i lov 6. juni 2003 nr.
39 om burettslag § 4-18 annet ledd annet punktum lyde:
Skjønet skal styrast av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
30. I nr. 42 skal endringen i lov 4. juli 2003 nr.
83 om elektronisk kommunikasjon § 12-3 tredje ledd fjerde punktum
lyde:
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
II
Endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i
rettergangslovgivningen m.m. avsnitt II
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Nr. 5 skal lyde:
5. Departementet kan bestemme at namsmanns- og stevnevitneoppgavene
skal utføres av lensmannen, namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver selv om endringene i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2
og domstolloven § 63 ikke har trådt i kraft. Der
det innebærer overføring av oppgaver fra en kommune
til staten, må vedkommende kommune samtykke. For kommuner
som samtykker kan departementet bestemme at lensmannen, namsfogden eller
politistasjon med sivile rettspleieoppgaver skal være
sekretariat for forliksrådet, og at staten skal overta
det økonomiske og administrative ansvaret for forliksrådet,
selv om endringene i domstolloven § 27 og rettsgebyrloven § 7
ikke har trådt i kraft.
III
Ikrafttredelse
Loven her trer i kraft straks.
Oslo, i justiskomiteen, den 20. april 2005
Trond Helleland |
Ingjerd Schou |
leder |
ordfører |