I proposisjonen foreslås det en justering i den terminologien
for tjenesteenheter i politi- og lensmannsetaten med ulik oppgaveportefølje
som ble vedtatt ved lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer
i retterganglovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie
på grunnplanet). Etter lovvedtaket skal en tjenesteenhet
som ivaretar både polititjeneste og de sivile rettspleieoppgavene
på grunnplanet, betegnes som et "lensmannskontor". Det
foreslås at det åpnes for at betegnelsen "politistasjon"
kan benyttes for slike tjenesteenheter.
Ved lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen
m.m. ble det vedtatt en omfattende reform av den sivile rettspleien
på grunnplanet. Departementet tar sikte på at
reformen trer i kraft 1. januar 2006.
For innpassingen av oppgavene innen den sivile rettspleien på grunnplanet
i politi- og lensmannsetatens organisasjon ble det åpnet
for to alternativer:
Oppgavene ivaretas av samme tjenesteenhet
som ivaretar polititjenesten. En slik tjenesteenhet skulle per definisjon
betegnes som et lensmannskontor.
Oppgavene ivaretas av et namsfogdkontor, som er en ny betegnelse
på driftsenheter innen politi- og lensmannsetaten som har
sivile rettspleieoppgaver, men ikke polititjeneste.
I Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) ble det påpekt at den foreslåtte
terminologien ville medføre "at betegnelsen lensmannskontor
skal benyttes på enkelte steder hvor en tidligere har brukt
betegnelsen politistasjon".
Under arbeidet med gjennomføringen av reformen har departementet
erfart at det vil sikre en bedre oppslutning om reformen og en enklere
gjennomføring dersom det åpnes for at man kan
benytte betegnelsen "politistasjon" der lokal tradisjon tilsier
det, selv om tjenesteenheten skal ivareta både polititjenesten
og de sivile rettspleieoppgavene. Departementet foreslår
på denne bakgrunn at det åpnes for at også betegnelsen
"politistasjon" kan benyttes for tjenesteenheter som ivaretar både
polititjenesten og de sivile rettspleieoppgavene.
Ved gjennomføringen av den omorganiseringen som reformen
av den sivile rettspleien på grunnplanet krever, må det
for de aktuelle politistasjonene fastsettes at de skal ivareta oppgavene
innenfor den sivile rettspleien på grunnplanet. Det samme
må en gjøre ved senere omorganiseringer innen
politi- og lensmannsetaten der det er aktuelt.
Tabell 2.1 gir en oversikt over den terminologien som foreslås
i proposisjonen.
Tabell 2.1 Tjenesteenheter i politi- og lensmannsetaten med ulik
sammensetning av oppgavene
Gjøremål | Tjenesteenhet | Distriktsbetegnelse | Ledertittel |
Både politigjøremål og
sivile rettspleiegjøremål | Lensmannskontor | Lensmannsdistrikt | Lensmann |
| Politistasjon (med sivile rettspleieoppgaver) | Politistasjonsdistrikt (med sivile rettspleieoppgaver) | Politistasjonssjef (med sivile rettspleieoppgaver) |
Bare politigjøremål (geografiske
tjenesteenheter) | Politistasjon | Politistasjonsdistrikt | Politistasjonssjef |
Bare sivile gjøremål | Namsfogdkontor | Namsfogddistrikt | Namsfogd |
Med den terminologien som foreslås er det et større
behov for generelle bestemmelser om tjenesteenhetslederens adgang
til å sette underordnede til å ivareta rettspleieoppgavene.
Departementet foreslår at det ved en tilføyelse
i politiloven § 29 åpnes for at departementet
gir nærmere regler om intern delegering av rettspleieoppgavene,
og at tilføyelsen erstatter de tilsvarende bestemmelsene
i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-9 og i skjønnsloven § 5.
Etter den terminologien som foreslås må man
for det annet føye til "med sivile rettspleieoppgaver"
etter "politistasjon" eller "politistasjonssjef" i de lovbestemmelsene
som legger slike oppgaver til lensmannen, namsfogden eller politistasjonen/politistasjonssjefen.
For det tredje kan oppramsingen av tre alternativer gjøre
enkelte lover unødig tunge. Av den grunn foreslås
at det i skjønnsloven innledningsvis presiseres at bestemmelsene
om skjønn som styres av lensmannen, også skal
gjelde for skjønn som styres av namsfogden eller en politistasjonssjef.
Under arbeidet med gjennomføringen av reformen av den
sivile rettspleien på grunnplanet har departementet erfart
at det for enkelte kommuner kan være aktuelt å opprette
felles forliksråd uavhengig av de sittende forliksrådenes
funksjonstid, som utløper 1. mai 2008. Etter departementets
mening bør de aktuelle kommunene kunne opprette felles
forliksråd uavhengig av funksjonsperioden. Fordi spørsmålet også kan
oppstå i senere perioder, foreslås adgangen til å opprette
felles forliksråd uavhengig av funksjonsperioden inntatt
i domstolloven § 27 og ikke i overgangsbestemmelsene
til lov 25. juni 2004 nr. 53.
Ved lov 25. juni 2004 nr. 53 ble det vedtatt endringer
i tomtefesteloven § 43 om skjønn. Det
samme ble gjort ved lov 2. juli 2004 nr. 63 om endringer
i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste mv. Endringen
i tomtefesteloven § 43 ved lov 25. juni
2004 nr. 53 må justeres slik at den også fanger
opp endringen ved lov 2. juli 2004 nr. 63. På samme
måte forholder det seg med endringen i domstolloven § 219 og
endringen i den paragrafen ved lov 17. desember 2004 nr.
94 og med endringene i naturskadeloven §§ 7
og 8 og endringene i de paragrafene ved lov 17. desember
2004 nr. 98.
Forslagene i proposisjonen vil ikke ha nevneverdige økonomiske
eller administrative konsekvenser for det offentlige, næringslivet
eller privatpersoner.