1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen foreslås det en justering i den terminologien for tjenesteenheter i politi- og lensmannsetaten med ulik oppgaveportefølje som ble vedtatt ved lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i retterganglovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet). Etter lovvedtaket skal en tjenesteenhet som ivaretar både polititjeneste og de sivile rettspleieoppgavene på grunnplanet, betegnes som et "lensmannskontor". Det foreslås at det åpnes for at betegnelsen "politistasjon" kan benyttes for slike tjenesteenheter.

1.2 Terminologien for tjenesteenheter i politi- og lensmannsetaten

Ved lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. ble det vedtatt en omfattende reform av den sivile rettspleien på grunnplanet. Departementet tar sikte på at reformen trer i kraft 1. januar 2006.

For innpassingen av oppgavene innen den sivile rettspleien på grunnplanet i politi- og lensmannsetatens organisasjon ble det åpnet for to alternativer:

  • Oppgavene ivaretas av samme tjenesteenhet som ivaretar polititjenesten. En slik tjenesteenhet skulle per definisjon betegnes som et lensmannskontor.

  • Oppgavene ivaretas av et namsfogdkontor, som er en ny betegnelse på driftsenheter innen politi- og lensmannsetaten som har sivile rettspleieoppgaver, men ikke polititjeneste.

I Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) ble det påpekt at den foreslåtte terminologien ville medføre "at betegnelsen lensmannskontor skal benyttes på enkelte steder hvor en tidligere har brukt betegnelsen politistasjon".

Under arbeidet med gjennomføringen av reformen har departementet erfart at det vil sikre en bedre oppslutning om reformen og en enklere gjennomføring dersom det åpnes for at man kan benytte betegnelsen "politistasjon" der lokal tradisjon tilsier det, selv om tjenesteenheten skal ivareta både polititjenesten og de sivile rettspleieoppgavene. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det åpnes for at også betegnelsen "politistasjon" kan benyttes for tjenesteenheter som ivaretar både polititjenesten og de sivile rettspleieoppgavene.

Ved gjennomføringen av den omorganiseringen som reformen av den sivile rettspleien på grunnplanet krever, må det for de aktuelle politistasjonene fastsettes at de skal ivareta oppgavene innenfor den sivile rettspleien på grunnplanet. Det samme må en gjøre ved senere omorganiseringer innen politi- og lensmannsetaten der det er aktuelt.

Tabell 2.1 gir en oversikt over den terminologien som foreslås i proposisjonen.

Tabell 2.1 Tjenesteenheter i politi- og lensmannsetaten med ulik sammensetning av oppgavene

GjøremålTjenesteenhetDistriktsbetegnelseLedertittel
Både politigjøremål og sivile rettspleiegjøremålLensmannskontorLensmannsdistriktLensmann
Politistasjon (med sivile rettspleieopp­gaver)Politistasjonsdistrikt (med sivile rettspleieoppgaver)Politistasjonssjef (med sivile rettspleieoppgaver)
Bare politigjøremål (geografiske tjeneste­enheter)PolitistasjonPolitistasjonsdistriktPolitistasjonssjef
Bare sivile gjøremålNamsfogdkontorNamsfogddistriktNamsfogd

Med den terminologien som foreslås er det et større behov for generelle bestemmelser om tjenesteenhetslederens adgang til å sette underordnede til å ivareta rettspleieoppgavene. Departementet foreslår at det ved en tilføyelse i politiloven § 29 åpnes for at departementet gir nærmere regler om intern delegering av rettspleieoppgavene, og at tilføyelsen erstatter de tilsvarende bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-9 og i skjønnsloven § 5.

Etter den terminologien som foreslås må man for det annet føye til "med sivile rettspleieoppgaver" etter "politistasjon" eller "politistasjonssjef" i de lovbestemmelsene som legger slike oppgaver til lensmannen, namsfogden eller politistasjonen/politistasjonssjefen.

For det tredje kan oppramsingen av tre alternativer gjøre enkelte lover unødig tunge. Av den grunn foreslås at det i skjønnsloven innledningsvis presiseres at bestemmelsene om skjønn som styres av lensmannen, også skal gjelde for skjønn som styres av namsfogden eller en politistasjonssjef.

1.3 Andre endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53

Under arbeidet med gjennomføringen av reformen av den sivile rettspleien på grunnplanet har departementet erfart at det for enkelte kommuner kan være aktuelt å opprette felles forliksråd uavhengig av de sittende forliksrådenes funksjonstid, som utløper 1. mai 2008. Etter departementets mening bør de aktuelle kommunene kunne opprette felles forliksråd uavhengig av funksjonsperioden. Fordi spørsmålet også kan oppstå i senere perioder, foreslås adgangen til å opprette felles forliksråd uavhengig av funksjonsperioden inntatt i domstolloven § 27 og ikke i overgangsbestemmelsene til lov 25. juni 2004 nr. 53.

Ved lov 25. juni 2004 nr. 53 ble det vedtatt endringer i tomtefesteloven § 43 om skjønn. Det samme ble gjort ved lov 2. juli 2004 nr. 63 om endringer i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste mv. Endringen i tomtefesteloven § 43 ved lov 25. juni 2004 nr. 53 må justeres slik at den også fanger opp endringen ved lov 2. juli 2004 nr. 63. På samme måte forholder det seg med endringen i domstolloven § 219 og endringen i den paragrafen ved lov 17. desember 2004 nr. 94 og med endringene i naturskadeloven §§ 7 og 8 og endringene i de paragrafene ved lov 17. desember 2004 nr. 98.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene i proposisjonen vil ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige, næringslivet eller privatpersoner.