Til Odelstinget
Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag om å innføre
felles foreldreansvar for samboende foreldre når farskapet
er erkjent etter reglene i barneloven § 4 og foreldrene
har underskrevet en samboererklæring som er sendt til folkeregisteret.
Felles foreldreansvar for samboere vil føre til en større
grad av rettslikhet mellom barn av samboere og gifte. Forslaget
innebærer at foreldrenes egenerklæring om samboerskap
skal være bestemmende for om de regnes som samboere i forhold
til etablering av felles foreldreansvar.
Det fremgår av proposisjonen at i dag fødes
ca. 50 pst. av norske barn av ugifte foreldre.
Proposisjonen viser til at under behandlingen av Ot.prp. nr.
29 (2002-2003) om nye saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker
for domstolen mv., berørte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen også felles
foreldreansvar. I Innst. O. nr. 96 (2002-2003) fattet komiteen følgende
vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen fremme lovproposisjon som
gir samboende foreldre foreldreansvar på lik linje med
gifte."
Regjeringen foreslo i St.meld. nr. 29 (2002-2003) om familien
- forpliktende samliv og foreldreskap (Familiemeldingen) å innføre
felles foreldreansvar for samboere når farskapet er erkjent
og godtatt skriftlig av mor og paret har erklært at de
bor sammen. Dette er langt på vei i tråd med Samboerutvalgets
forslag når det gjelder foreldreansvar.
Da Stortinget behandlet Familiemeldingen i november 2003 fattet
komiteen i Innst. S. nr. 53 (2003-2004) følgende anmodningsvedtak:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til endringer om felles foreldreansvar for samboere når
farskap er erkjent og partene har erklært at de bor sammen."
Gifte foreldre har felles foreldreansvar for barn de har felles,
jf. barneloven § 34 første ledd.
Når foreldrene ikke er gift, har mor i utgangspunktet
foreldreansvaret alene. Foreldrene kan avtale at de skal ha felles
foreldreansvar eller at far skal ha foreldreansvaret alene. Avtalen
må sendes til folkeregisteret for å være
gyldig.
Proposisjonen inneholder en gjennomgang av utenlandsk rett på området.
Proposisjonen viser til Samboerutvalgets forslag (NOU 1999:25)
som vedrørende felles foreldreansvar for samboende foreldre
foreslo en lovendring hvorved farskap og morskap til barn som fødes
av foreldre som ikke er gift, etableres gjennom en felles skriftlig
erklæring hvor de tilkjennegir at det er deres felles barn,
og at de lever sammen. Utvalget foreslo videre at samboerforeldre
som skriftlig bekrefter at det er deres felles barn, og at de lever
sammen, i kraft av loven får felles foreldreansvar til
barnet.
Utvalget gikk inn for en regel der samboere som skriftlig bekrefter
at det er deres felles barn og at de lever sammen, får
felles foreldreansvar.
Samboerutvalgets forslag ble sendt på høring.
Ingen høringsinstanser uttalte seg negativt til forslaget.
Departementet foreslår at samboende foreldre gis felles
foreldreansvar for felles barn når farskapet er erkjent
etter reglene i barneloven § 4 og paret skriftlig
har erklært at de bor sammen.
Departementet legger videre til grunn at Stortinget i sin behandling
av Familiemeldingen (St.meld. nr. 29 (2002-2003)) ikke har ment å forandre
reglene for fastsettelse av farskap for barn født av ugifte
foreldre. Når barnets foreldre ikke er gift, fastsettes
farskapet ved at den som moren har oppgitt som far erkjenner farskapet,
eller at moren godkjenner farskapserkjennelsen
skriftlig. I samboertilfeller vil mor normalt ha oppgitt samboeren
som far til barnet, og det er derfor ikke nødvendig at
mor godkjenner farskapserkjennelsen. Der mors samboer ikke er far
til barnet, vil han verken få farskapet til eller foreldreansvaret
for barnet.
At det legges til rette for felles foreldreansvar for samboere
vil føre til en større grad av rettslikhet mellom
barn av samboere og gifte. De internasjonale menneskerettskonvensjonene
til beskyttelse av barn tilsier også størst mulig
rettslikhet; både FN-konvensjonen om barns rettigheter
og den europeiske menneskerettskonvensjonen bygger på at
barn av samboerforeldre og gifte foreldre skal stilles mest mulig likt.
Forslaget forutsetter at foreldrenes egenerklæring om
samboerskap skal være bestemmende for om de regnes som
samboere i forhold til etablering av felles foreldreansvar.
Med samboere menes normalt par som bor sammen i en felles husholdning
i et ekteskapslignende forhold. Det er denne gruppen som skal gis
felles foreldreansvar for felles barn. Av hensyn til paret selv
og barna er det ønskelig at flest mulig par som faktisk
er samboere, kommer inn under regelverket om felles foreldreansvar.
Samboerskapets uformelle karakter gjør det vanskeligere å ha
oversikt over denne gruppen enn ektepar. Samboerskap kan ikke konstateres
med enkle og formelt observerbare kjennetegn slik tilfellet er med ekteskap.
Forslaget om at felles foreldreansvar skal bygge på parets
egenerklæring av samboerskapet innebærer at det
er parets egen definisjon av forholdet som vil være avgjørende.
Partene selv vet best om det foreligger et samboerforhold. Etter
departementets oppfatning er det på dette området
ikke nødvendig å stille krav om kontroll av opplysninger
om felles bosted, f.eks. ved felles adresse i folkeregisteret. Det
er heller ikke nødvendig å stille krav om forholdets
varighet når paret har felles barn.
Når farskap er gyldig erkjent - enten ved at den oppgitte
barnefaren har erkjent farskapet eller at moren skriftlig har godtatt
farens erkjennelse, jf. barneloven § 4, kan samboende
foreldre erklære sin sivilstatus som samboere og derved
få felles foreldreansvar for felles barn. Dette er en løsning
som er enkel å praktisere og som også legger til
rette for å fange opp flest mulig par som faktisk er samboende.
Samboende foreldre skal ikke, som i dag, ta stilling til om far
skal ha del i foreldreansvaret og inngå særskilt
avtale om dette. Det er utelukkende samboererklæringen
som er avgjørende.
Samboende foreldre som ikke erklærer samboerforholdet
vil ikke få automatisk felles foreldreansvar. Mor vil i
så fall ha foreldreansvaret alene. Paret kan imidlertid
erklære samboerskapet på et senere tidspunkt eller
inngå avtale om felles foreldreansvar. I tilfeller av uenighet
mellom partene kan hver av dem reise sak for domstolene om foreldreansvaret.
Departementet foreslår at felles foreldreansvar som
følge av samboererklæringen må registreres
i folkeregisteret for å være gyldig, på samme
måte som ved avtaler om felles foreldreansvar. En registrering av
foreldreansvaret vil gjøre det enkelt dokumenterbart, noe
som er nødvendig for mange praktiske formål, bl.a.
for utstedelse av pass. En samboererklæring som partene
ikke sender til folkeregisteret, vil altså ikke gi felles
foreldreansvar. Samboererklæring som undertegnes i forbindelse
med farskapserkjennelsen vil bli sendt til folkeregisteret av den
offentlige instansen som mottar erkjennelsen.
Departementet understreker at folkeregisteret skal registrere
selve foreldreansvaret og ikke samboerskapet. Folkeregisteret skal
legge erklæringen om samboerskapet og det derav følgende
felles foreldreansvar til grunn, uten realitetskontroll av samboerskapet
mht. felles adresse. Vilkåret i loven er at foreldrene
har erklært at de er samboere, og at det er selve erklæringen
og dennes registrering som er rettsstiftende. Folkeregisteret må imidlertid
kontrollere at farskapet er erkjent i samsvar med barnloven § 4.
Det kan reises spørsmål om foreldrene må være samboere
ved barnets fødsel, eller om det er tilstrekkelig at de
er samboere på tidspunktet for farskapserkjennelsen. Departementet
legger til grunn at det er mest hensiktsmessig at det er tidspunktet
for farskapserkjennelsen som bør være
avgjørende for samboererklæringen, ettersom samboerfedre
som erkjenner farskap under svangerskapet ikke bør måtte
vente til barnet er født for å fylle ut en ny
blankett vedrørende samboerskap. Det bør imidlertid
være adgang til å sende en egenerklæring
om samboerskap på et senere tidspunkt.
En samboererklæring signert før farskapserkjennelsen
bør av praktiske hensyn ikke kunne legges til grunn når
det gjelder felles foreldreansvar. Det vil i disse tilfellene være
vanskelig å sette en absolutt grense for når samboererklæringen
skulle bestemme foreldreansvaret; fra svangerskapets start eller
også samboererklæringer fra før svangerskapet?
I tilfeller hvor farskap er erkjent og foreldrene som følge
av dette har fått felles foreldreansvar, kan det oppstå situasjonen
hvor foreldrene flytter fra hverandre før barnet blir født.
I disse tilfellene har foreldrene hatt et så vidt nært
forhold at departementet mener at begrunnelsen som brukes for at
ugifte mødre skal ha foreldreansvaret alene, ikke kan benyttes.
Også i tilfeller hvor foreldrene har erkjent at de er samboere
og en av dem senere angrer seg, bør erkjennelsen være
bindende, også i tilfeller hvor den som ønsker å gå fra
erkjennelsen gjør dette før barnet er født.
Samboende foreldre som flytter fra hverandre vil i likhet med
gifte fortsatt ha felles foreldreansvar. Dersom de ønsker
det, kan de avtale et en av dem skal ha foreldreansvaret alene.
En slik avtale må sendes til folkeregisteret for å være
gyldig. Det kan også fastsettes ved dom at en av foreldrene
skal ha foreldreansvaret alene når foreldrene ikke lenger
bor sammen.
Departementet presiserer at ugifte foreldre som ikke bor sammen
fortsatt kan avtale felles foreldreansvar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin
Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq,
lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Ola T.
Lånke og Oddny Omdal, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas,
viser til Innst. O. nr. 96 (2002-2003), hvor Stortinget fattet følgende
vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen fremme lovproposisjon som
gir samboende foreldre foreldreansvar på lik linje med
gifte."
Videre viser komiteen til Innst. S. nr. 53 (2003-2004),
hvor:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til endringer om felles foreldreansvar for samboere når
farskapet er erkjent og partene har erklært at de bor sammen."
Ordlyden i de nevnte vedtak er ikke likelydende, men komiteen er
tilfreds med at departementet legger til grunn at Stortinget har
ment at samboende foreldre skal få felles foreldreansvar.
Komiteen viser til behandlingen av Familiemeldingen
(St.meld. nr. 29 (2002-2003)) hvor det ble tydeliggjort at den mest
hensiktsmessige måten å gjøre dette på,
er å basere det felles foreldreansvar på en samboererklæring.
Komiteen vil videre understreke viktigheten av
at det legges til rette for felles foreldreansvar for samboende,
fordi det vil føre til en større grad av rettslikhet
mellom barn av samboere og gifte. Komiteen vil i
den sammenheng vise til at de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene
til beskyttelse av barn tilsier størst mulig rettslikhet.
Komiteen er av den oppfatning at foreldrenes vilje
og evne til å ta del i omsorgsoppgaver vil bli positivt
påvirket ved at begge foreldre har del i foreldreansvaret.
Det faktum at samboerskap er mindre stabile enn ekteskap, gjør
det viktig å sikre denne formelle tilknytningen mellom
far og barn.
Videre mener komiteen at en samboende far har
like nære relasjoner til barnet som en gift far. Foreldrenes
sivilstatus bør ikke være bestemmende for den
formelle tilknytningen mellom far og barn, i de tilfellene hvor
de lever og bor sammen. Komiteen er opptatt av at
barnet må sikres mest mulig stabil foreldrekontakt uansett
foreldrenes valg av sivilstatus.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet mener det må forutsettes
at foreldrenes egenerklæring om samboerskap skal være
bestemmende for om de regnes som samboere i forhold til etablering
av felles foreldreansvar. Med samboere mener disse medlemmer normalt
par som bor i samme husholdning i et ekteskapslignende forhold,
og at det er denne gruppen som skal gis felles foreldreansvar for felles
barn.
Disse medlemmer vil understreke at
utgangspunktet må være at samboere er gjenstand
for rettslig regulering på bakgrunn av egen erklæring
om samboerskap, og at kravet til dokumentasjon av opplysningene
i egenerklæringen må tilpasses kontrollbehovene
på de enkelte rettsområdene.
Forslaget om at felles foreldreansvar skal bygge på parets
egenerklæring av samboerskapet, innebærer at det
er parets egen definisjon av forholdet som vil være avgjørende. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det er partene selv som
vet best om det foreligger et samboerforhold. Disse medlemmer mener
at det på dette område ikke er nødvendig å stille
krav om kontroll av opplysninger om felles bosted, eller å stille
krav om hvor lenge forholdet har vart når de har felles
barn.
Disse medlemmer er enig i at når farskap
er gyldig kjent, enten ved at den oppgitte barnefaren har erkjent
farskapet eller at moren skriftlig har godkjent farens erkjennelse,
kan samboende foreldre erklære sin sivilstatus som samboere,
og derved få felles foreldreansvar for felles barn. Disse
medlemmer mener dette er en løsning som er enkel å praktisere.
Disse medlemmer har merket seg at samboende foreldre
ikke skal, slik som i dag, ta stilling til om far skal ha del i
foreldreansvaret og inngå særskilt avtale om dette.
Det er utelukkende samboererklæringen som er avgjørende. Disse
medlemmer har videre merket seg at en følge av
dette vil være at far får foreldreansvar ved en
slik erklæring, selv om mor og far ikke bor sammen. Hvis
mor nekter å undertegne på erklæringen
om samboerskap, får ikke far foreldreansvar selv om foreldrene
bor sammen.
Disse medlemmer legger allikevel til grunn at
de aller fleste foreldre som blir forelagt skjema for farskapserkjennelse,
også vil svare sannferdig om samboerskap.
Komiteen vil påpeke at når
samboerskapet er erklært, kan verken mor nekte far del
i foreldreansvaret, eller far unndra seg foreldreansvaret. Videre
kan ikke samboende foreldre, som har sendt erklæring om
samboerskap til folkeregisteret, i likhet med gifte, avtale at en
av dem skal ha foreldreansvaret så lenge samlivet består.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet viser til at samboende, som
ikke erklærer samboerforholdet, ikke vil få automatisk
felles foreldreansvar. I disse tilfellene er det mor som vil ha
foreldreansvaret alene.
Komiteen vil imidlertid understreke
at paret kan erklære samboerskap på et senere
tidspunkt, eller inngå avtale om felles foreldreansvar.
I de tilfellene hvor det er uenighet mellom partene kan hver av
dem reise sak for domstolene om foreldreansvaret.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet er enig i at en ensidig erklæring
av samboerskap alene ikke kan danne grunnlag for felles foreldreansvar.
Disse medlemmer støtter Regjeringens
forslag om at felles foreldreansvar, som følge av samboererklæringen,
må registreres i folkeregisteret for å være
gyldig, på samme måte som avtaler om felles foreldreansvar.
Disse medlemmer vil understreke at Folkeregisteret
skal registrere selve foreldreansvaret, og ikke samboerforholdet.
Folkeregisteret skal legge erklæringen om samboerskapet
til grunn, og derav følgende foreldreansvar til grunn,
uten kontroll av samboerskapet mht. felles adresse. Folkeregisteret
må imidlertid kontrollere at farskapet er erkjent i samsvar
med barneloven § 4.
Komiteen mener når det gjelder
spørsmålet om når samboerskapet må være
erklært, er det mest hensiktsmessig at det er tidspunktet
for farskapserkjennelsen som bør være avgjørende
for samboererklæringen. Komiteen begrunner
dette med at samboerfedre, som erkjenner farskap under svangerskapet,
ikke bør vente til barnet er født for å fylle
ut en ny blankett vedrørende samboerskap.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet mener imidlertid at det bør
være adgang til å sende en egenerklæring
om samboerskap på et senere tidspunkt.
Komiteen vil presisere at ugifte foreldre
som ikke bor sammen fortsatt kan avtale felles foreldreansvar.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet slutter seg med disse merknader
til Regjeringens forslag om endringene i barneloven om felles foreldreansvar
for samboende foreldre.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at
ved uenighet mellom mor og far om farskapet i samboerskap
gjelder mannens farskapserkjennelse inntil en eventuell offentlig
fastsettelse av farskapet har funnet sted.
Flertallet mener videre at dagens samboende foreldre
som selv ønsker å registrere seg etter at den nye
loven er trådt i kraft, skal kunne bli behandlet etter
det nye lovverket.
Flertallet fremmer følgende
forslag til lovendringer:
"I
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og
foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
Vedgåing av farskap
Når farskap ikkje følgjer av reglane
i § 3, kan faren vedgå farskap under
svangerskapet eller etter at barnet er født.
Faren skal vedgå farskapen skriftleg anten i fødselsmeldinga
eller ved personleg frammøte for
a) folkeregisteret
b) tilskotsfuten, fylkestrygdekontoret eller dommaren
c) norsk diplomatisk eller konsulær tenestemann, dersom
faren er i utlandet
d) skipsføraren, dersom faren er om bord på norsk skip
i utanriksfart
e) utanlandsk styresmakt, når Kongen har fastsett det,
eller
f) jordmor eller lege ved svangerskapskontroll.
Vedgåing etter dette stykket gjeld berre når
mora har godteke henne skriftleg, eller ho er gjeven av den som
mora har gjeve opp som far.
Dersom sambuarar er folkeregistrerte
på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret
at dei bur saman, kan sambuaren til mora vedgå farskapen
etter paragrafen her, utan at mora medverkar etter andre stykket
andre punktum. Mora skal få melding om vedgåinga.
Dersom partane er usamde om farskapen, skal det offentlege fastsetje
farskapen, jf. § 5. Departementet kan gje nærare
reglar i forskrift.
Vedgåing kan dessutan gjevast ved påteikning
på farskapsførelegg.
Er den som vil vedgå farskapen under 18 år,
må også dei som har foreldreansvaret for han,
skrive under vedgåinga.
§ 35 skal lyde:
Når foreldra ikkje er gifte eller
bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.
Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman
for sams barn.
Foreldra som ikkje er gifte eller
har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter
avtale gje melding til folkeregisteret om at dei skal ha foreldreansvaret
saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.
Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet
bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.
§ 39 skal lyde:
Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til
folkeregisteret. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til
folkeregisteret er ikkje gyldig. Dersom farskap
er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse
eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur
saman, skal folkeregisteret registrera at foreldra har foreldreansvaret
saman.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer."
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og komme tilbake på egnet
måte med en vurdering av fastsettelse av farskap og foreldreansvar
ved assistert befruktning.
I disse tilfeller skal samboerfar kunne bli godkjent som far
og få foreldreansvar på lik linje med ektepar
selv om han ikke er biologisk far til barnet."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet vil peke på at lovforslaget
reiser mange kompliserte juridiske spørsmål, og
mener det er vanskelig å overskue alle konsekvensene. Disse
medlemmer mener at forslaget burde vært grundig
utredet og sendt på høring, i samsvar med vanlig
prosess for lovutvikling. Det vises for øvrig til brev
fra Barne- og familiedepartementet datert 25. april 2005
(vedlegg).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepart, ønsker
at når farskapet er gyldig kjent ved at far har erkjent
farskapet så kan samboende foreldre erklære sin
sivilstatus som samboende, og derved få felles foreldreansvar for
felles barn. Flertallet ønsker å fjerne
at moren skriftlig må godkjenne farens erkjennelse. Det
er helt unødvendig at mor må skrive under på at
far er far. Dette er gammeldags når vi nå skal
gi samboere lik rett til foreldreansvar som foreldre som lever i
ekteskap. Kvinnene kan også nekte å undertegne
på erklæringen om samboerskap og da får
ikke far foreldreansvar selv om foreldrene bor sammen. Forslaget om å likestille
foreldreansvar i ekteskap og samboerskap fikk flertall, og flertallet mener
Regjeringens forslag ikke er i tråd med det forslaget som
ble vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"I
I lov 8. april 1981 nr.
7 om barn og foreldre (barnelova) gjøres følgende
endringer:
§ 35 skal lyde:
Når foreldra ikkje er gifte eller har meldt at
dei bur saman etter andre stykket, har mora foreldreansvaret åleine.
Sambuande foreldre får foreldreansvaret saman når
farskap er vedgått i samsvar med § 4
og foreldra i melding til folkeregisteret erklærer at dei
bur saman.
Foreldra kan likevel etter avtale gje melding til folkeregisteret
om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha
foreldreansvaret åleine.
Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet
bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.
§ 39 skal lyde:
Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til
folkeregisteret. Når folkeregisteret får melding
om at foreldra bur saman og at farskapen er vedgått i samsvar
med § 4, skal dei registrera at foreldra har foreldreansvaret
saman. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregisteret
er ikkje gyldig.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer."
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:
I
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer:
§ 35 skal lyde:
Når foreldra ikkje er gifte eller har meldt at dei bur saman etter andre stykket, har mora foreldreansvaret åleine.
Sambuande foreldre får foreldreansvaret saman når farskap er vedgått i samsvar med § 4 og foreldra i melding til folkeregisteret erklærer at dei bur saman.
Foreldra kan likevel etter avtale gje melding til folkeregisteret om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.
Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.
§ 39 skal lyde:
Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregisteret. Når folkeregisteret får melding om at foreldra bur saman og at farskapen er vedgått i samsvar med § 4, skal dei registrera at foreldra har foreldreansvaret saman. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregisteret er ikkje gyldig.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slike
vedtak:
A.
Vedtak til lov
om endringer i barnelova (felles foreldreansvar for samboende foreldre)
I
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
Vedgåing av farskap
Når farskap ikkje følgjer av reglane i § 3, kan faren vedgå farskap under svangerskapet eller etter at barnet er født.
Faren skal vedgå farskapen skriftleg anten i fødselsmeldinga eller ved personleg frammøte for
a) folkeregisteret
b) tilskotsfuten, fylkestrygdekontoret eller dommaren
c) norsk diplomatisk eller konsulær tenestemann, dersom faren er i utlandet
d) skipsføraren, dersom faren er om bord på norsk skip i utanriksfart
e) utanlandsk styresmakt, når Kongen har fastsett det, eller
f) jordmor eller lege ved svangerskapskontroll.
Vedgåing etter dette stykket gjeld berre når mora har godteke henne skriftleg, eller ho er gjeven av den som mora har gjeve opp som far.
Dersom sambuarar er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman, kan sambuaren til mora vedgå farskapen etter paragrafen her, utan at mora medverkar etter andre stykket andre punktum. Mora skal få melding om vedgåinga. Dersom partane er usamde om farskapen, skal det offentlege fastsetje farskapen, jf. § 5. Departementet kan gje nærare reglar i forskrift.
Vedgåing kan dessutan gjevast ved påteikning på farskapsførelegg.
Er den som vil vedgå farskapen under 18 år, må også dei som har foreldreansvaret for han, skrive under vedgåinga.
§ 35 skal lyde:
Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.
Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.
Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregisteret om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.
Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.
§ 39 skal lyde:
Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregisteret. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregisteret er ikkje gyldig. Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman, skal folkeregisteret registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
B.
Stortinget ber Regjeringen utrede og komme tilbake på egnet måte med en vurdering av fastsettelse av farskap og foreldreansvar ved assistert befruktning.
I disse tilfeller skal samboerfar kunne bli godkjent som far og få foreldreansvar på lik linje med ektepar selv om han ikke er biologisk far til barnet.
Departementet har nå gjennomgått forslaget
til lovtekst fra komiteen og lovteknisk bearbeidet denne noe. Departementet
har lagt følgende til grunn for forslaget til lovtekst:
Det lages en egen bestemmelse om erkjennelse av
farskap for samboere. De som skal falle inn under denne bestemmelsen
må være samboere og ha felles adresse i folkeregisteret
eller har sendt melding om samboerskap til folkeregisteret.
Bestemmelsen er foreslått tatt inn som nytt tredje ledd
i gjeldende § 4. Dersom det er ønskelig
med en egen paragraf, kan det foreslåtte nye tredje leddet
gjøres til ny § 3a
Vedgåing av farskap for sambuarar. Henvisningen i
tredje punktum må i så fall endres til § 4
andre stykket andre punktum. Dette er lovteknisk mindre heldig.
Morens samboer skal kunne erkjenne farskap uten at moren
må oppgi ham som far eller samtykke. Dersom moren er uenig
i farskapet, skal saken oversendes det offentlige som skal fastsette
farskapet.
Foreldre som er samboere skal ha felles foreldreansvar for
felles barn.
Departementet har laget en forskriftshjemmel for å evt.
kunne regulere spørsmål som oppstår i
ettertid.
Departementet har følgende forslag til lovtekst:
§ 4. Vedgåing av farskap.
Når farskap ikkje følgjer av reglane i § 3,
kan faren vedgå farskap under svangerskapet eller etter
at barnet er født.
Faren skal vedgå farskapen skriftleg anten i fødselsmeldinga
eller ved personleg frammøte for
a) folkeregisteret
b) tilskotsfuten, fylkestrygdekontoret eller dommaren
c) norsk diplomatisk eller konsulær tenestemann, dersom
faren er i utlandet
d) skipsføraren, dersom faren er om bord på norsk skip
i utanriksfart
e) utanlandsk styresmakt, når Kongen har fastsett det,
eller
f) jordmor eller lege ved svangerskapskontroll.
Vedgåing etter dette stykket gjeld berre når
mora har godteke henne skriftleg, eller ho er gjeven av den som
mora har gjeve opp som far.
Dersom sambuarar er folkeregistrerte på same adresse
eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur
saman, kan sambuaren til mora vedgå farskapen etter paragrafen
her, utan at mora medverkar etter andre stykket andre punktum. Mora
skal få melding om vedgåinga. Dersom partane er
usamde om farskapen, skal det offentlege fastsetje farskapen, jf. § 5.
Departementet kan gje nærare reglar i forskrift.
Vedgåing kan dessutan gjevast ved påteikning
på farskapsførelegg.
Er den som vil vedgå farskapen under 18 år,
må også dei som har foreldreansvaret for han,
skrive under vedgåinga.
§ 35 kan lyde:
Når foreldra ikkje er gifte eller
bur saman, jf § 39, har mora foreldreansvaret åleine.
Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman
for sams barn.
Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret
saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding
til folkeregisteret om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller
at faren skal ha foreldreansvaret åleine.
Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast
berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.
§ 39 kan lyde:
Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregisteret.
Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregisteret
er ikkje gyldig. Dersom farskap er fastsett
og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer
i melding til folkeregisteret at dei bur saman, skal folkeregisteret
registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.
Departementet vil påpeke følgende problemer som
oppstår ved dette lovendringsforslaget:
Folkeregisteret foretar ingen kontroll
av melding om flytting. Det kan oppstå situasjoner der
det som er registrert i folkeregisteret ikke stemmer med realiteten.
Feilmarginen ved fastsettelse av farskap kan bli større.
Dersom moren skal kunne motsette seg farskapserkjennelsen,
må hun bli varslet om farskapet og gis en frist til å uttale
seg. Hva skal skje med farskapet fram til fristen er utløpt?
Skal farskapet bli fastsatt ved mannens erkjennelse og senere endres,
eller skal farskapet først bli gyldig fastsatt når
fristen er utløpt og moren ikke har reagert?
Det blir mer komplisert for brukerne (mor og far, jordmødre,
trygdekontor) å forholde seg til et nytt alternativ mht.
farskapserkjennelse, flere blanketter mv.
Forslag til §§ 35 andre ledd
og 39 må bare gjelde barn som er født etter lovens
ikrafttredelse. Det blir svært inngripende dersom det skal
fastsettes felles foreldreansvar for alle barn hvor foreldrene har
felles adresse i folkeregisteret. Administrativt vil det trolig
være en svært ressurskrevende oppgave, ettersom
man da ville måtte gjennomgå registreringen av
alle barn med ugifte foreldre, og registrere felles foreldreansvar
for disse. Det er uklart om dette ville være praktisk mulig.
Lovforslaget reiser mange kompliserte juridiske spørsmål,
og det er vanskelig å overskue alle konsekvenser. Derfor
mener jeg at forslaget burde vært grundig utredet og også sendt
på høring i samsvar med vanlig prosess for lovutvikling.
Jeg viser for øvrig til mitt brev av 4. april om denne
saken.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 12. mai 2005
Sonja Irene Sjøli |
leder og ordfører |