Norsk statsborgerlovgivning bygger på nedstamningsprinsippet.
Det innebærer at statsborgerskap overføres til
barnet ved fødsel fra en eller begge foreldre. Prinsippet
om at barnet får rett til statsborgerskap etter begge sine
foreldre har de senere tiår bredt seg i de europeiske land.
Det er gitt anvendelse også i angloamerikanske land som
i utgangspunktet har bygget på territorialprinsippet. Dette
prinsippet innebærer at barnet får statsborgerskap
etter hvor det er født. Europarådskonvensjonen
av 1997 bygger på nedstamningsprinsippet.
Etter en lovendring i 1979 får et barn norsk statsborgerskap
ved fødselen dersom mor er norsk. Dette gjelder uansett
om mor er gift med far eller ikke, og uavhengig av om barnet samtidig
erverver annet statsborgerskap, etter far eller fordi det er født
i land som anvender territorialprinsippet.
Barnet får statsborgerskap etter norsk far dersom foreldrene
er gift på barnets fødselstidspunkt.
Departementet støtter utvalgets forslag om at barn født
i riket bør få statsborgerskap automatisk ved
fødselen dersom far eller mor er norsk, uavhengig av foreldrenes
sivile status. Spørsmålet i denne sammenhengen
er om nedstamningsprinsippets anvendelsesområde skal utvides
når det gjelder barns erverv av statsborgerskap etter norsk
far.
Etter gjeldende lov kan barn født av foreldre som er
gift med hverandre få dobbelt statsborgerskap, dersom foreldrene
har forskjellig statsborgerskap. Meldingsregelen for barn av ugifte
foreldre kan medføre at barna mister morens statsborgerskap
dersom melding gis om at det ønskes norsk statsborgerskap etter
faren. Dette tilsier, etter departementets syn, at meldingsregelen
ikke bør videreføres.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at det heller ikke for barn født i utlandet av ugifte
foreldre skal kreves melding. Argumentet om at barnet risikerer å miste
morens statsborgerskap når statsborgerskap erverves ved
melding gjelder også for disse barna. Argumentet om likebehandling
av barn, uansett foreldrenes sivile status, taler etter departementets
syn for denne løsningen. Er det uklarheter rundt fremlagt
dokumentasjon om slektskapsforholdene, kan saken sendes til myndighetene
i Norge for behandling. Dette er også prosedyrene i dag
når tvil oppstår.
Utvalgets forslag om full likestilling mellom barn født
i og utenfor riket av foreldre som ikke er gift med hverandre, innebærer
at man i Norge går lenger enn de øvrige nordiske
og mange europeiske land ved erverv av statsborgerskap. Departementet kan
likevel ikke se avgjørende argumenter mot forslaget, blant
annet fordi farskapet i praksis må være fastslått
etter norske eller utenlandske regler før det kan legges
til grunn at statsborgerskapet er ervervet.
Departementets forslag til automatisk erverv av statsborgerskap
ved fødselen innebærer materielt sett ingen utvidelse
av kretsen som har rett til norsk statsborgerskap i forhold til
gjeldende rett.
Når det gjelder fra hvilket tidspunkt statsborgerskapet
erverves når barn får statsborgerskap etter ugift
far, fødselstidspunktet eller tidspunktet farskapet blir
fastsatt, slutter departementet seg til forslaget om at fødselstidspunktet
legges til grunn. For barn som er født av foreldre som
er gift med hverandre er det naturlig å videreføre
gjeldende rett som legger fødselstidspunktet til grunn.
Det er praktisk og rimelig at samme tidspunkt anvendes for øvrige
barn. Reglene bør også hindre at et
barn som ikke får statsborgerskap etter mor, blir statsløst
inntil det formelt blir fastslått hvem som er far.
Som følge av at man går inn for full likestilling mellom
barn født i ekteskap og barn født av foreldre som
ikke er gift med hverandre, er det ikke lenger behov for noen regel
om automatisk erverv av statsborgerskap ved foreldrenes etterfølgende
ekteskap, slik man har i gjeldende lov § 2. Departementet
slutter seg derfor til utvalgets forslag om ikke å videreføre denne.
Departementets forslag til bestemmelse om ervervsvilkår
for barn ved fødsel er inntatt i utkastet til § 4.
Komiteen slutter seg til at nedstamningsprinsippet
fortsatt skal legges til grunn for norsk statsborgerlovgivning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener at alle barn født av norske statsborgere
skal få norsk statsborgerskap, uavhengig av om det er mor
eller far som er norsk, om barnet er født i eller utenfor
ekteskap, i eller utenfor Norge.
Flertallet viser til at barn av norsk far som ikke
er gift og der moren ikke er norsk, i dagens lov får statsborgerskap
dersom det gis melding til norske myndigheter. Flertallet viser
til at barn som er født av gifte foreldre kan få dobbelt
statsborgerskap dersom foreldrene har forskjellig statsborgerskap. Flertallet er
kjent med at meldingsregelen kan medføre at barnet mister
morens statsborgerskap dersom det gis melding om at det ønsker
norsk statsborgerskap. Flertallet er enig i at prinsippet
om likebehandling av barn uavhengig av foreldrenes sivile status
tilsier at meldingsregelen ikke bør videreføres.
Flertallet støtter at fødselstidspunktet
legges til grunn også for når barn av ugift far
får statsborgerskap. Reglene må likevel ikke føre
til at barnets mor blir rettsløs i forhold til hvor eget
barn skal bo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slår
fast at barn født i Norge av norske foreldre automatisk
skal bli norske statsborgere. Disse medlemmer mener
imidlertid at for barn født i utlandet av norske foreldre,
bør det søke om statsborgerskap, samtidig som
det bør være klart at barnet bør gis
norsk statsborgerskap hvis barnet har en klar tilknytning til Norge.
Søknader basert på forslaget i § 4
må sendes innen barnet er fem år, og søknader
på dette grunnlag omfattes ikke av de regler som foreslås
i proposisjonens § 7.