Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag til ny arbeidsmiljølov.
Etter at arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 1977 har det
skjedd vesentlige forandringer i arbeidslivet i Norge. Næringsstrukturen
er forandret. Arbeidsdeltagelsen er økt, særlig
blant kvinner. Det har forekommet en rekke større og mindre
justeringer av arbeidsmiljøloven. Norges tilslutning til
EØS-avtalen har også gitt føringer fra
EU-retten til norsk rett.
Dette var bakgrunnen for at regjeringen Stoltenberg i 2001 nedsatte
et bredt lovutvalg for å foreslå en fullstendig
revisjon av arbeidsmiljøloven. Lovutvalget ble videreført
med et utvidet mandat da Regjeringen Bondevik overtok høsten
2001. Regjeringen Bondevik understreket sterkere i det reviderte
mandatet at loven skal ivareta arbeidstakernes, virksomhetenes og
samfunnets behov. Samfunnets viktigste behov er å sikre
en høy arbeidsdeltagelse. Arbeidsmiljølovgivningen
må bidra til målet om høy sysselsetting.
Høy sysselsetting avhenger både av at arbeidstakerne
kan og vil stå i arbeid inntil ordinær pensjonsalder,
og av at arbeidsgiverne ønsker å benytte denne
arbeidskraften. Deltagelse i arbeidslivet er til det beste både
for den enkelte og for samfunnet. Høy arbeidsdeltagelse
gir et sterkere fundament for gode og allmenne velferdsordninger.
Målet om et inkluderende arbeidsliv tilsier derfor at arbeidsmiljølovgivningen
møter både arbeidstakernes, virksomhetenes og
samfunnets behov.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald
Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti,
Anita Apelthun Sæle og Ruth Stenersen, og fra Senterpartiet,
lederen Magnhild Meltveit Kleppa, understreker at det å ha
et arbeid å gå til er et grunnleggende velferdsgode.
Arbeid til alle er det beste fordelingspolitiske virkemiddelet vi
har. For de fleste er arbeidsplassen også en viktig sosial
arena. Et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for at arbeidet
skal være en positiv del av folks liv. Komiteen vil
framheve at dagens arbeidsmiljølov har vært og
er en av de viktigste betingelsene for å sikre sunne og
verdifulle arbeidsplasser i så vel privat som offentlig
virksomhet. Slik må det fortsatt være.
Komiteen viser til at det er totalt rundt 2 276 000
sysselsatte i Norge (2004), herav 1 531 000 i
privat sektor og 741 000 i offentlig sektor. Det er 431 510
registrerte bedrifter i Norge (2004). Av disse har 266 427
ingen ansatte, det finnes altså svært mange enkeltmannsforetak.
Videre har 86 344 bedrifter fra 1-4 ansatte, 35 024
bedrifter har 5-9 ansatte, 22 551 bedrifter har 10-19 ansatte, 14 085
bedrifter har 20-49 ansatte og 4424 bedrifter har 50-99 ansatte.
Bare 2 655 bedrifter har over 100 ansatte. Det er denne
næringsstrukturen og virkeligheten norsk arbeidsmiljølovgivning
må tilpasses.
Komiteen vil også understreke at loven
gradvis er endret parallelt med økt velferd og bedre kunnskaper
om sammenheng mellom arbeid og helse. Komiteen viser
til at arbeidsmiljøloven som ble vedtatt i 1977 i stor
grad var et resultat av forsknings- og utviklingsarbeid omkring
arbeidslivsspørsmål og ny kunnskap om arbeidsmiljøets
belastende effekter på menneskers helse. Nytt med loven
var også viktige regler for stillingsvernet, blant annet
reglene om midlertidig ansettelse og retten til å stå i
stilling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
så godt som alle endringer i arbeidsmiljøloven
siden 1977 har gått i retning av høyere beskyttelsesnivå og
styrkede arbeidstakerrettigheter. Et viktig unntak var i 2003 da et
flertall i Stortinget vedtok å utvide overtidsbestemmelsene.
Komiteen vil i behandlingen av lovforslaget legge
til grunn at arbeidsmiljøloven fortsatt skal være en
vernelov.
Komiteen vil peke på at kravene til arbeidstakernes
kompetanse, fleksibilitet og omstillingsevne har økt. Dette
gjelder praktisk talt alle arbeidsplasser, private som offentlige,
og stadige omstillinger ser ut til å bli regelen i arbeidslivet,
ikke unntaket som tidligere. I en tid med usikkerhet, omstillinger
og raske endringer i arbeidslivet er det viktig at lovverket legger
rammer som bygger opp om trygghet og forutsigbarhet.
Komiteen mener at et formål med lovarbeidet må være å sikre
at arbeidsmiljøloven fortsatt skal sette høye
standarder for norsk arbeidsliv.
Komiteen viser til at samarbeid mellom arbeidstakere,
arbeidsgivere og staten har hatt en helt sentral rolle i regelutviklingen
på arbeidslivets område. Arbeidslivets parter
har hatt vesentlig innflytelse på regelutviklingen. Blant
annet viser komiteen til at det i flere tilfeller
har vært tale om lovfesting av regler som allerede
er tariffregulert. Samtidig har det vært lang tradisjon
for å overlate mange spørsmål helt eller
delvis til forhandlingene mellom partene i arbeidslivet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er
fare for at Regjeringens forslag om å svekke deler av lovgivningen
når det gjelder arbeidstakernes vern kan bidra til å øke
konfliktnivået i arbeidslivet, fordi viktige spørsmål
som tidligere var lovregulert blir overlatt til partene. Flertallet mener
dette i så fall vil være en uheldig utvikling.
Flertallet mener videre det bidrar til å forrykke
balansen i arbeidslivsrelasjonene at Regjeringen i lovforslaget
på flere områder går inn for å flytte
avtalenivået fra organisasjonene til den enkelte arbeidstaker.
Dette vil etter flertallets syn bidra til å forrykke
maktforholdet på arbeidsplassen til arbeidsgivers fordel. Flertallet mener
en slik individualisering svekker vernet av arbeidstakerne, og kan
bidra til økt konfliktnivå på arbeidsplassen.
Komiteen viser til at arbeidsmiljøloven
også er endret som et resultat av folkerettslige regler. Komiteen peker
på at mange endringer er initiert av EØS-samarbeidet,
men også konvensjoner vedtatt av den internasjonale arbeidsorganisasjonen
(ILO) og FNs konvensjoner om økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter og om sivile og politiske rettigheter har virket inn.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ser det som overordnet viktig å sikre
et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø på enhver
arbeidsplass som omfattes av denne lov. Det må derfor anses
som fundamentalt viktig å utforme et effektivt, oversiktlig
og lett forståelig lovverk som skaper grunnlag for en høy
standard innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) i norsk
arbeidsliv.
Disse medlemmer betrakter et fullt ut forsvarlig
HMS-nivå som en grunnleggende rettighet i norsk arbeidsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at på den andre siden er det viktig å forenkle
lovgivningen i hensiktsmessig grad for å skape et regelverk
for norsk arbeidsliv som ikke virker unødvendig kompliserende,
uoversiktlig eller byråkratiserende. Et for komplisert
regelverk vil ofte oppleves som uforståelig og tungvint
av både arbeidsgivere og arbeidstakere og vil i praksis
vise seg å bli vanskelig å etterleve på en
god måte. Et uoversiktlig og for komplisert regelverk på arbeidsmiljøområdet
vil derfor kunne virke mot sin hensikt ved at enkelte arbeidsgivere
og arbeidstakere enten ikke forstår hva loven sier eller
oppfatter enkelte regler som vanskelig anvendbare og derfor unngår å anvende
deler av loven. Dette vil i så fall kunne svekke det viktige
sikkerhets- og vernehensynet som loven skal ivareta. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til et forenklet HMS-regelverk
der formålet er å samordne og redusere antall
HMS-forskrifter vesentlig."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti legger til grunn et uavhengig perspektiv
der partene i arbeidslivet har stor innflytelse på regelutviklingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
vernehensynet på viktige områder som helse, miljø og
sikkerhet skal være hovedfokus i loven og utgjøre
det primære formål med arbeidsmiljøloven.
Velferdsmessig relaterte rettigheter som ikke går direkte
på helsemessige og sikkerhetsmessige vernetiltak overfor
arbeidstaker bør ikke være en for dominerende
del av loven. Høyt fokus på velferdsordninger
må ikke få et slikt omfang at det overskygger
verne- og sikkerhetsformålene i loven. Da blir loven å betrakte
mer som en velferdslov fremfor en vernelov, noe som ikke skal være
hensikten.
Disse medlemmer mener det er behov for et mer
forenklet regelverk på arbeidsmiljøområdet
for mindre bedrifter. Næringsstrukturen i Norge er kjennetegnet
ved at de fleste virksomhetene er små og har få ansatte.
For små og mellomstore bedrifter kan det være
svært krevende og kostbart å forholde seg til
et svært stort antall av lover, forskrifter, regler og
skjema.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en forenklet arbeidsmiljølovgivning
for mindre virksomheter."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at lovgivningen må forenkles
i hensiktsmessig grad for å skape et regelverk for norsk
arbeidsliv som ikke virker unødvendig kompliserende, uoversiktlig
eller byråkratiserende. Dette må skje uten å svekke
HMS-standardene i arbeidslivet. Disse medlemmer er
kjent med at det pågår et arbeid med å utarbeide
en ny og forenklet forskriftsstruktur på arbeidsmiljøområdet,
hvor et av målene er å redusere antall HMS-forskrifter
vesentlig. Det vises også til prosjektet "regelhjelp.no",
hvor målet er å gjøre det lettere for
små og mellomstore bedrifter å være orientert
om og etterleve gjeldende krav på HMS-området. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at det gjennomføres
slike tiltak for å gjøre regelverket lettere å forstå og
mer tilgjengelig. Dette er særlig viktig av hensyn til
de små og mellomstore bedriftene. Disse medlemmer ber
Regjeringen orientere om framdriften i arbeidet i St.prp. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er hensiktsmessig at hensynet til virksomhetene og samfunnet
er tatt med i lovens formål.
Disse medlemmer mener også det er hensiktsmessig
at norsk arbeidsmiljølovgivning utformes med det formål å bidra
til høy sysselsetting, tilrettelegge for et mer inkluderende
arbeidsliv, skape grunnlag for en bedre seniorpolitikk samt bidra
til å trygge viktige velferdsordninger som ligger innenfor rammen
av arbeidsmiljøområdet.
Disse medlemmer vil ha et arbeidsliv med mest
mulig fleksibilitet og ønsker å åpne
for størst mulig grad av lokale tilpasninger på den
enkelte arbeidsplass.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er av den oppfatning at de fremlagte forslagene
til endringer i arbeidsmiljøloven er så omfattende
at de vil ha stor innflytelse på samtlige arbeidstakere
dersom de blir vedtatt. Av den grunn burde sakens viktighet medført
at lovforslaget ble behandlet etter høstens stortingsvalg. Disse
medlemmer registrerer at det ikke er flertall for en slik
utsettelse av saken.