2.1 Sammendrag

Ved kongelig resolusjon 30. august 2001 ble et utvalg (Arbeidslivslovutvalget) oppnevnt for å utrede endringer i arbeidsmiljøloven.

NOU 2004:5 "Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst" ble avgitt til daværende Arbeids- og administrasjonsdepartement 20. februar 2004 og ble deretter sendt på en bred høring. I kapittel 2 i proposisjonen gis det en kort redegjørelse for Arbeidslivslovutvalgets sammensetning, mandat, arbeid, innstilling og høring. Det er redegjort utførlig for høringsinstansenes syn på de ulike vurderinger og forslag fra Arbeidslivslovutvalgets innstilling i de enkelte kapitler i proposisjonen.

Departementet har mottatt mellom 130-140 høringsuttalelser, de fleste fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, ulike departementer og andre offentlige etater, forskningsmiljøer med videre.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det var regjeringen Stoltenberg som nedsatte Arbeidslivslovutvalget. Til grunn for initiativet lå målet om at flest mulig skal være i arbeid, derfor måtte arbeidslivet bli mer inkluderende. Hovedambisjonen med arbeidet var en videreutvikling av arbeidsmiljøloven som skulle bidra til et arbeidsliv med plass for alle, bedre tilpasning av loven til utviklingen i arbeidslivet og et enklere regelverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer med skuffelse at det forslaget et flertall i Arbeidslivslovutvalget kom fram til, ikke bidro til å bygge opp om disse målsettingene. Flertallet i Arbeidslivslovutvalget hadde en rekke forslag til endringer i dagens lov som ville svekke vernet for arbeidstakerne. Lovforslaget fra et flertall i utvalget tok heller ikke opp i seg nye utfordringer som arbeidslivet står overfor. Flertallet vil også bemerke at det ikke var tillitskapende at regjeringen Bondevik under utvalgets arbeid valgte å legge fram forslag til endringer i bestemmelsene om midlertidige ansettelser høsten 2003. Høringsrunden etter utvalgets forslag viste også store motstridende synspunkter mellom arbeidsgiverinteressene og arbeidstakerinteressene, og flertallet i Arbeidslivslovutvalget maktet på ingen måte å komme fram til en ny lov som virket samlende på norsk arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at Regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov vil bidra til målet om et arbeidsliv med plass for alle. Arbeidsmiljølovens fokus som en vernelov for arbeidstakere videreføres. Samtidig understrekes at loven må fremme høy arbeidsdeltagelse, siden dette er til det beste for den enkelte og samtidig styrker fundamentet for et godt velferdssamfunn. Disse medlemmer ser derfor ingen motsetning mellom en lov som setter hensynet til arbeidernes helse og velferd først og en lov som samtidig skal bidra til et inkluderende arbeidsliv som ivaretar både arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringens lovforslag i enkelte saker avviker fra flertallet i lovutvalgets syn og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen høsten 2003 fulgte opp løftet i Sem-erklæringen om å myke opp bestemmelsene om midlertidige ansettelser ved å foreslå endringer i arbeidsmiljøloven på dette punktet. I forbindelse med budsjettavtalen med Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for 2004 ble forslaget trukket. Disse medlemmer tar dette til etterretning, men vil vise til at de vurderingene som ble gjort i Ot.prp. nr. 12 (2003-2004) om gevinstene i arbeidsmarkedet ved å utvide adgangen til midlertidige ansettelser, fortsatt er viktige.

Disse medlemmer registrerer at venstresiden i stor grad ønsker å bevare status quo og arbeidsmiljøloven slik den ble vedtatt i 1977. Disse medlemmer vil påpeke at arbeidsmarkedet har forandret seg vesentlig siden 1977 og at Regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov er godt tilpasset dagens virkelighet og utfordringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at Regjeringens forslag om å svekke en rekke av arbeidsmiljølovens vernebestemmelser til fordel for arbeidsgiversiden innebærer en gjeninnføring av ordninger vi hadde før gjeldende arbeidsmiljølov fra 1977. Flertallet har problemer med å se at en slik gjeninnføring av tidligere tiders dårligere vernebestemmelser bidrar til at en får et bedre arbeidsliv.