Departementet foreslår i proposisjonen endringer i opplæringsloven og friskoleloven med hensyn til faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) og retten til avgrenset fritak fra faget. Lovforslaget er en oppfølging av en uttalelse 3. november 2004 fra FNs menneskerettighetskomité, som konkluderer med at gjeldende fritaksordning er i strid med artikkel 18 nr. 4 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Artikkelen handler om foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse.

KRL-faget har tidligere gjennomgått en revisjon, jf. Innst. S. nr. 240 (2000-2001), med tydeliggjøring av fritaksreglene fra oktober 2001 og forenkling av innholdet i selve faget fra skoleåret 2002/03. Staten ble i 1998 saksøkt med krav om full fritaksrett fra daværende KRL-fag. Høyesterett stadfestet i 2001 lagmannsrettens frifinnelsesdom, og det er denne avgjørelsen som ble innklaget for FNs menneskerettskomité. Komiteens kritikk gjelder, foruten fritaksordningen, påstått religionsutøvelse i faget og forholdet mellom faget og uttrykket "kristen og moralsk oppseding" i opplæringslovens formålsparagraf. Norge pålegges å gi klagerne en effektiv og formålstjenlig utbedring av disse forholdene. Uttalelsen er formelt sett ikke bindende for Norge som en dom, men komiteen er det eneste internasjonale organet som uttaler seg autoritativt om FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter som er en del av norsk lov.

Regjeringen har tatt uttalelsen fra FNs menneskerettighetskomité til etterretning og foreslår de endringene i bestemmelsene om KRL-faget, fritak og læreplan som er nødvendige for å imøtekomme komiteens synspunkter. I forslaget utgår derfor bestemmelsen i opplæringsloven § 2-4 om at den som underviser i KRL-faget, skal ta utgangspunkt i lovens formålsparagraf. Ulike religioner og livssyn får kvalitativt samme omtale i målene for faget. Fordelingen av sentralt lærestoff mellom ulike religioner og livssyn blir som i dag. Begrepet "evangelisk-luthersk tro" endres til "evangelisk-luthersk kristendomsforståelse" for å fjerne inntrykket av troselementer og for å sikre kvalitativt likeverdig behandling av religioner og livssyn. Betegnelsen på faget foreslås ikke endret.

Departementet foreslår videre å skille ut dagens bestemmelser om fritak i en egen § 2-3a for å tydeliggjøre at adgangen til fritak ikke bare er knyttet til KRL-faget, men til hele grunnskoleopplæringen. Departementet mener fritaksordningen må ta tilstrekkelig hensyn til foreldrenes rettigheter/minoritetsvernet, og foreslår presiseringer og endringer i lovens fritaksbestemmelser. Fritak gis fra de delene av undervisningen som elever ut fra egen religion eller eget livssyn opplever som utøvelse av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn, eller som de på samme grunnlag opplever som støtende eller krenkende. Det kan ikke kreves fritak fra opplæring om kunnskapsinnholdet i de ulike emnene i læreplanen. Dersom skolen på et slikt grunnlag ikke godtar en melding om fritak, må skolen behandle saken etter bestemmelsene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Det er skolens ansvar at fritaket blir gjennomført, og at det blir lagt til rette for tilpasset opplæring innenfor læreplanen. Det foreslås også lovfestet at elevene og foreldrene til elever under 15 år årlig skal informeres om fritaksbestemmelsene.

Etter forslaget har eleven rett til tilpasset opplæring når det er meldt om fritak fra aktiviteter og ulike arbeidsmåter. Det vil si at eleven skal få den samme kunnskapen som de andre elevene, men på en annen måte. Departementet mener en bør være romslig når det gjelder ønsker fra foreldrene om tilpasset opplæring. Om nødvendig skal det likevel åpnes for midlertidig fullt fritak når foreldre ønsker det, inntil den foreslåtte, varige ordningen trer i kraft fra skoleåret 2005/06.

Departementet foreslår at læreplanen endres slik at det blir et tydeligere skille mellom de elementene som kan oppfattes som religiøs utøvelse, og de som ikke kan det. For å begrense mulighetene for at deler av opplæringen skal kunne oppleves som religionsutøvelse, skal valg av arbeidsmåter presiseres i innledningen til læreplanen og i en egen rettledning for KRL-faget. Varierte og engasjerte arbeidsmåter skal fortsatt være med på å formidle alle sider ved faget. Bestemte arbeidsmåter skal ikke utelukkes.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser, forutsetter departementet at det økte informasjonsbehovet kan dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer. Departementet viser videre til at det allerede er avsatt midler til å utvikle nye læreplaner i forbindelse med Kunnskapsløftet, og mener at ny læreplan i KRL-faget ikke vil medføre kostnader utover det som er avsatt til læreplanarbeid. Derimot vil iverksettelse av læreplanen allerede fra høsten 2005 medføre kostnader til å heve kompetansen på et tidligere tidspunkt enn forutsatt. Departementet vil umiddelbart starte kompetanseutvikling når den nye læreplanen foreligger, og komme tilbake til kostnadene i de ordinære dokumentene til Stortinget om statsbudsjettet.