Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine
Marie Eriksen, Raymond Robertsen, Lilly Tønnevold Stakkeland
og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad,
Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne
Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Fremskrittspartiet, Arne
Sortevik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre,
Trine Skei Grande, og representantene Ursula Evje og Jan Simonsen,
viser til den fremlagte proposisjonen om endringer i opplæringsloven
og friskoleloven.
For å sikre en felles forståelse vil komiteen understreke
at det er viktig at KRL framstår som et samlende fag som
færrest mulig ber om fritak fra. Komiteen vil
derfor peke på at det er viktig for oppslutningen om faget
at undervisningen ikke er forkynnende. Komiteen mener
derfor en ytterligere tydeliggjøring i loven av at faget
ikke er et fag for forkynnelse og religionsutøvelse er
riktig. Komiteen deler derfor departementets syn
om at bestemmelsen i opplæringsloven § 2-4
utgår, og at begrepet "evangelisk-luthersk tro" endres
til "evangelisk-luthersk kristendomsforståelse".
Når det gjelder fritak, vil komiteen ytterligere understreke
departementets ønske om at KRL-faget skal være
et samlende fag som færrest mulig ber om fritak fra.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til de
synspunkt FNs menneskerettighetskomité har framsatt i uttalelse
av 3. november 2004 hvor det konkluderes med at rammen
rundt KRL-faget er i strid med artikkel 18 nr. 4 i FN-konvensjonen om
sivile og politiske rettigheter. Flertallet mener i
likhet med Regjeringen at det er viktig å imøtekomme
FN-komiteens kommentarer, selv om Norge formelt sett ikke er forpliktet
til dette.
Flertallet vil peke på at KRL-faget har
en viktig funksjon i dagens flerreligiøse og flerkulturelle samfunn. Flertallet mener
kjennskap til ulike religioner og livssyn bidrar til å skape
forståelse og toleranse.
Flertallet deler departementets vurdering om at
fritaksordningen må ta hensyn til foreldrenes rettigheter/minoritetsvernet
og støtter forslagene til presiseringer og endringer i
lovens fritaksbestemmelser. Flertallet mener det
er hensiktsmessig å endre læreplanen for å lage
et tydeligere skille mellom de deler av KRL-faget som kan oppfattes
som religiøs utøvelse, og de som ikke kan det.
Flertallet har merket seg at flere av høringsinstansene
mener at formuleringen "åpenbart er kunnskapsformidling"
er uheldig. Flertallet er enig med departementet
i at lovteksten blir utformet slik at det blir gjort tydelig at
det er opplæring om kunnskapsinnholdet i de ulike emnene
i læreplanen det ikke kan kreves fritak fra.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Sosialistisk Venstreparti, mener de foreslåtte endringene
i bestemmelsene om KRL-faget, fritak og læreplan er tilstrekkelige
for å imøtekomme synspunktene fra FNs menneskerettighetskomité.
FN-komiteen har innvendinger mot sammenhengen mellom KRL-faget og
opplæringslovens formålsparagraf, fritaksordningen
og påstått religionsutøvelse i faget. Departementets
forslag imøtekommer FN-komiteen ved at KRL-faget etter
forslagene ikke lenger har direkte henvisning til lovens formålsparagraf,
og begrepet "tru" er endret til "kristendomsforståing".
Videre er bestemmelsene om fritak presisert og skilt ut i egen bestemmelse.
Skolen får plikt til å gi årlig informasjon
om retten til fritak. Det utarbeides nye læreplaner med
mer tydelig angivelse av elementer som kan oppfattes som religiøs
utøvelse. Aktsomhet ved valg av arbeidsmåter og
rett til tilpasset opplæring presiseres. Endringene i loven
og i læreplanen tydeliggjør at KRL-faget ikke
er et fag for forkynnelse.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og
representanten Simonsen viser til de tiltak som er foreslått
av Regjeringen. Disse medlemmer mener det er viktig
at KRL-faget skal være et ordinært og samlende
kunnskapsfag og ikke et tros- og forkynnelsesfag. Endringene som
er foreslått vil etter disse medlemmers oppfatning gjøre
dette tydeligere. Disse medlemmer mener at tiltakene
samlet sett vil føre til en forbedring og en styrking av
KRL-faget som et samlende kunnskapsfag i grunnskolen, og gir derfor
sin tilslutning til forslaget.
Disse medlemmer mener at de endringene som nå gjøres
for å forbedre og styrke faget, vil gjøre det
slik at det ikke lenger vil være spesielle behov for eller ønsker
om å søke fritak fra undervisningen i faget. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av å ha et
KRL-fag som baserer seg på en tydelig og sterk verdiplattform
for alle elever som går i norsk skole. Disse medlemmer viser
til at i en tid med økende kulturelt mangfold er et slikt
fag viktigere enn noen gang, barn trenger en felles plattform når det
gjelder forståelsen av grunnleggende verdier og historiske
og kulturelle forankringer. Disse medlemmer viser
til at det er ingen tvil om at det er kristendommen som står
det norske samfunnet nærmest, kulturelt, verdimessig og
historisk. Kristen kulturarv og kristen etikk skal tydelig fremvises
som det norske samfunns grunnleggende verdier. Dette verdigrunnlaget
for det norske samfunn må derfor også tydelig
vektlegges, fremvises og understrekes for alle barn i norsk grunnskole. Disse
medlemmer legger til grunn at alle norske statsborgere og
alle som på annen måte har fått permanent
opphold i Norge, vil finne det naturlig at deres barn gjennom sin
skolegang i Norge får informasjon om opplæring
og innsikt i og forståelse for nettopp verdigrunnlaget
i det norske samfunn. Disse medlemmer legger til grunn
at en verdiplattform som er slik begrunnet, utformet og brukt vil
samle de aller fleste elever med bred oppslutning fra foreldre og
foresatte.
Samtidig vil disse medlemmer understreke at faget
ikke skal være en arena for å omvende norske skoleelever
til den kristne tro, trosopplæring er en oppgave som foreldrene
skal ha hovedansvaret for.
Disse medlemmer vil understreke at selv om KRL-faget
skal være trosmessig nøytralt og objektivt, må det
ikke være slik at faget verdimessig skal være
objektivt og nøytralt. Disse medlemmer mener
det er spesielt viktig at et fag som KRL-faget har som fundament
de verdier som det norske samfunn bygger på, både
politisk, kulturelt og idéhistorisk, og at dette ligger
til grunn ved utarbeidelse av nye læreplaner og gjennom
undervisningen i faget.
Disse medlemmer har med tilfredshet merket seg
at skolen fortsatt skal bygge på den kristne formålsparagrafen. Disse
medlemmer peker på at dette er en viktig understrekning
av den sentrale posisjon kristen kulturarv og kristen etikk har
og skal ha i det norske samfunn.
Disse medlemmer presiserer at undervisning i religiøse
spørsmål må være foreldrenes
ansvar og ikke skolens oppgave.
Disse medlemmer viser til at endringene i faget
foretas etter at FNs menneskerettskomité på bakgrunn
av klage fra parter i Norge, som etter behandling i norske rettsinstanser
tapte søksmål om rett til fullt fritak fra KRL-faget. Disse
medlemmer legger den forståelse til grunn at norske
myndigheter fortsatt på selvstendig grunnlag foretar avgjørelser som
gjelder forhold i Norge, og viser til at uttalelsen fra komiteen
formelt sett ikke er bindende for Norge som en dom.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at FN-komiteens kritikk mot KRL-faget i stor grad omhandler
spenningen og motsetningen mellom formålsparagrafen for grunnskolen
i opplæringslovens § 1-2 og forskriftene for
KRL-faget i § 2-4. Forskriftene i § 2-4
fastslår at undervisningen i KRL-faget ikke skal være
forkynnende, men sier og at den som underviser i faget skal ta utgangspunkt
i skolens formålsparagraf. Dette er en formålsparagraf
som pålegger skolen å gi elevene en "kristen og
moralsk oppseding".
Disse medlemmer deler FN-komiteens syn på at
disse formålene står i et motsetningsforhold,
og mener at formålsparagrafen for grunnskolen må endres.
Slik dagens formålsparagraf er formulert, er den til direkte
hinder for et samlende og inkluderende religions-, livssyns- og
verdifag. Disse medlemmer mener FN-komiteens kritikk
gir grunnlag for å problematisere opplæringsloven § 1-2.
Disse medlemmer viser til at skolegruppa nedsatt
av Verdikommisjonen ga innspill til en helt ny formålsparagraf.
Skolegruppa hadde representanter for ulike trosretninger og livssyn,
og sto samlet bak en forståelse av at det er nødvendig å endre
dagens paragraf. Gruppa pekte spesielt på at den innledende
setningen om at skolen, i samarbeid med heimen, skal hjelpe til
med å gi elevene "en kristen og moralsk oppseding" vanskelig
kan forsvares i en tid der flere religioner og livssyn lever side
om side. Disse medlemmer viser til at Norge har blitt
et flerreligiøst og flerkulturelt land. Muslimer, humanetikere,
buddhister og nyreligiøse er synlige og godt organiserte
minoriteter; både i skolen og samfunnet for øvrig.
Disse medlemmer vil vise til at testen på om Norge
er et livssynsmessig pluralistisk samfunn, er om kristne - om de
bodde i et muslimsk land - ville akseptert at den offentlige skolen
i landet i sin formålsparagraf sa at skolen skulle gi barna
en muslimsk oppdragelse. Disse medlemmer tviler
på om alle ville bestå den testen.
Disse medlemmer mener det er viktig å ta utgangspunkt
i den felles forståelse som skolegruppa kom fram til i
arbeidet med en ny formålsparagraf.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til ny formålsparagraf
i opplæringsloven, med utgangspunkt i formuleringene til
skolegruppa under Verdikommisjonen. Forslaget må avspeile
at Norge er blitt et flerkulturelt og pluralistisk samfunn, og må kunne samle
bred oppslutning fra ulike tros- og livssynssamfunn."
Disse medlemmer mener at utformingen av ny læreplan
i KRL-faget vil være svært viktig for hvorvidt
faget i framtiden skal makte å gi elevene en opplæring
i religions-, livssyns- og verdiemner som ikke er diskriminerende,
men som i størst mulig grad formidles på en nøytral
og objektiv måte. Endringer i læreplanen vil få store
konsekvenser både for innholdet i faget og for behovet
for eventuelt fritak.
Disse medlemmer mener at Stortinget vanskelig
kan behandle fritaksordning for KRL-faget uten å ha hatt
selve innholdet i faget til vurdering. Disse medlemmer viser
til at Stortinget vedtok læreplan for KRL-faget, jf. Innst.
S. nr. 103 (1995-1996), og behandlet planen igjen i Innst. S. nr.
240 (2000-2001), og mener derfor at også den nye læreplanen
i KRL-faget må behandles av Stortinget. Disse medlemmer mener
at ny læreplan for KRL-faget må legges frem for
Stortinget, slik at læreplan og lovverk kan behandles i
den nære sammenheng de naturlig står i. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til ny læreplan
for KRL-faget til behandling i Stortinget."
Disse medlemmer vil understreke betydningen av
at elever, foreldre og lærere faktisk erfarer de endringene
som dagens KRL-fag skal gjennomgå. Disse medlemmer mener
derfor at det må være tydelig skille mellom religionsundervisning
og religionsutøving. Disse medlemmer mener
at endringer i innhold og praktisering av KRL-faget bør gjenspeiles
i endringer av fagbetegnelsen. Disse medlemmer vil
understreke den symboleffekten et nytt navn kan ha, og mener et
navneskifte kan bidra til økt oppslutning om faget. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen følge opp endringene i KRL-faget
med endringer i fagbetegnelsen. Navnet bør gjenspeile at
livssyns-, etikk- og verdispørsmål står
sentralt i faget, og ikke gi kristen tro og kultur særskilt
forrang."
Komiteen har merket seg at Regjeringen i forslag
til Revidert nasjonalbudsjett for 2005 har foreslått 40
mill. kroner til etterutdanning for lærere, hvorav 10 mill.
kroner skal brukes til kompetanseutvikling for lærere i
forbindelse med det endrede KRL-faget.