Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe
G. Fossum, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll,
fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og
Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg
og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland og Jørund Leknes, fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet,
Inger S. Enger, viser til at eiendomsretter, som er sikret
og kan omsettes, har stor økonomisk og sosial betydning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, understreker at det er en nær
sammenheng mellom privat eiendomsrett og økonomisk utvikling.
Et fellestrekk ved alle utviklede land med god økonomi
er at store deler av folket har sikre rettigheter til fast eiendom.
Evnen til å etablere formelle eiendomsretter gir grunnlag
for å reise kapital gjennom å låne i
fast eiendom, og dette er fundamentet for en vellykket, markedsbasert økonomi.
I mange utviklings- og overgangsland er det jevnt over bare et privilegert
mindretall som har tilgang til slike tjenester.
Flertallet understreker den viktige rollen et trygt
og effektivt eiendomsmarked har spilt og fremdeles spiller for velstandsutviklingen
i Norge. Klart definerte eiendomsretter er en forutsetning for et
vel fungerende eiendomsmarked.
Komiteen registrerer at det er krav
til nye tjenester i forbindelse med eiendomsregistrering, nye typer
eiendommer og del av eiendom som fordrer en oppdatering av lovverket.
Komiteen har merket seg at et offentlig utvalg har
gjennomgått lovverket for eiendomsregistrering i Norge,
og kommet med en innstilling med anbefalinger til en ny lov om eiendomsregistrering. Komiteen registrerer
at Regjeringen i tråd med utvalgets innstilling mener at
det er mest hensiktsmessig å utarbeide en helt ny lov om
eiendomsregistrering fremfor å revidere delingsloven, og
slutter seg til dette.
Komiteen har merket seg det arbeidet som har vært
gjort med en revidering av signalloven. Komiteen registrerer
at Regjeringen foreslår at den reviderte signalloven ikke
lenger skal være en egen lov, men legges inn i ny lov om
eiendomsregistrering. Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen har videre merket seg at Regjeringen
har vurdert om bestemmelsene for eiendomsregistrering skal legges
inn i plan- og bygningsloven, eller være en egen lov. Komiteen registrerer
at Regjeringen har funnet det formålstjenlig at det bør være
en egen lov. Komiteen er enig i at det er hensiktsmessig
med en egen lov på dette viktige området. Dette
bekreftes også ved den utvikling en ser på dette
felt internasjonalt.
Komiteen har merket seg at det i det
foreslåtte lovutkastet opprettes et helt nytt nasjonalt,
ensartet eiendomsregister (matrikkel), og slutter seg til dette. Komiteen peker
på at matrikkelen er grunnstenen i systemet. Matrikkelen
skal bygge på gjeldende grunneiendoms-, adresse- og bygningsregister (GAB-registeret).
I tillegg skal matrikkelen omfatte et elektronisk kart som viser
plassering, størrelse og form på den enkelte eiendom.
Komiteen har merket seg arbeidet med å etablere
et moderne EDB-basert eiendomsregister. GAB-registeret ble vedtatt
opprettet i 1978, og inneholdt ved utgangen av 2004 2,8 millioner
grunneiendommer, festetomter og eierseksjoner; 3,7 millioner bygninger
og 1,3 millioner gateadresser. For å effektivisere og sikre
de data som legges inn er en avhengig av gode eiendomskart.
Komiteen har videre merket seg at Statens kartverk
sammen med kommunene har startet arbeidet med å kombinere
kommunenes eiendomskart med data i økonomiske kartverk
for å lage et sammenhengende digitalt eiendomskartverk
(DEK), og hadde ved utgangen av 2004 registret ca. 84 pst. av grunneiendommene
i DEK.
Komiteen har merket seg at kvaliteten på GAB
på grunn av sviktende oppdatering av data i dag ikke er
tilfredsstillende sett i relasjon til de økte krav som
stilles i forbindelse med eiendomsoverdragelser etc. I det foreslåtte
lovutkastet vil matrikkelfører være pålagt å holde
matrikkelen løpende oppdatert.
Komiteen har merket seg samspillet
mellom matrikkelen og tingslysingsregisteret (grunnboken) som sammen
skal utfylle hverandre. Til sammen vil grunnboken og matrikkelen
danne hovedlinjene i et nasjonalt system for eiendomsinformasjon.
Komiteen legger vekt på funksjonsdelingen mellom
grunnboken og matrikkelen. Grunnboken skal primært inneholde
opplysninger som får rettsvern gjennom tinglysing, mens
matrikkelen skal ha informasjon om fysiske forhold og andre opplysninger
som bør registreres og være tilgjengelig i et
register, og som det ikke er mulig eller nødvendig å tinglyse.
Komiteen mener at offentlige pålegg som gjelder
bruk av grunn og bygninger skal registreres i matrikkelen. Matrikkelen
skal ikke ha samme rettslige status som grunnboken. Til sammen vil
matrikkelen og grunnboken gi en sikkerhet for rett eier, og at eiendommen
har den størrelse som er forespeilet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg
at Regjeringen, i tråd med utvalgets anbefaling, foreslår å skille
offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. I dag står
kommunen etter delingsloven for alle sider ved eiendomsregistreringen.
Tjenestedelen består først og fremst av oppmålingsforretningen
som omfatter merking og oppmåling av grenser mv. frem til
krav om matrikkelføring. Tjenestedelen vil ikke omfatte
noe element av beslutning. Alle element av offentlig myndighet, slik
som føring av matrikkelen, skal fortsatt ligge i kommunen
som offentlig myndighet. Flertallet slutter seg til
denne delingen.
Flertallet peker på de klare fordelene
ved den klare grenseoppgangen i lovforslaget mellom styresmakt og
tjenesteleverandør. Det gir etter flertallets mening
en bedre arbeidsdeling mellom kommuneforvaltningen og privat sektor.
Flertallet mener at siden tjenesteproduksjonen
ikke innebærer noen form for offentlig beslutning, kan
denne hensiktsmessig utføres av private. Det ligger godt
til rette for å organisere oppmåling som egne
arbeidsfelt for private foretak.
Samtidig understreker flertallet de ulike forholdene
rundt om i landet, særlig når det gjelder kommunestørrelse. Flertallet merker
seg derfor at Regjeringen foreslår at kommunene selv kan
velge organisering av arbeidet med tjenestedelen av eiendomsregistreringen,
men at privat tjenesteyting foreslås som lovteknisk hovedløsning,
og slutter seg til dette. Det er etter flertallets mening
grunn til å tro at de fleste kommuner ønsker å åpne
for privat tjenesteyting og fritt landmålervalg.
Flertallet understreker at det er viktig med forutsigbarhet
for virksomheter som skal levere oppmålingstjenesten når
kommunen diskuterer organisering av tjenestedelen av eiendomsregistreringen.
Etablering av private oppmålingsforetak kan gi en nyttig
konsulentbransje som gir partene i eiendomsspørsmål
effektiv hjelp i mange spørsmål i forbindelse
med eiendomsdeling og andre forhold rundt fast eiendom.
Flertallet har merket seg at departementet vil sikre
krav til kompetanse i oppmålingsforetak gjennom en ordning
med godkjente landmålerforetak etter mønster av
den sentrale godkjenningsordningen i plan- og bygningsloven, og
mener at både privat og kommunal oppmålingsforretning
må underlegges de samme kompetansekrav.
Flertallet mener at kompetansekrav til tjenesteleverandøren
(landmålerforetaket) gjør det mulig å løse
nye og mer kompliserte oppgaver innen oppmåling, slik som å klarlegge
og dokumentere rettsforhold og registrere med kompliserte eiendomsforhold. Flertallet antar,
i likhet med utvalget, at krav til kompetanse i tjenesteleddet vil
heve kvaliteten på kartverk og register på sikt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet støtter i hovedsak
Regjeringens forslag til ny lov, men er imot forslaget om skille mellom
offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon.
Disse medlemmer mener eiendomsgrenser ikke bør
oppmåles etter anbudsprinsippet, og mener at Regjeringens
forslag til organisering i realiteten er et ønske om privatisering.
Eiendomsgrenser er i en særstilling ved å være
både privat eiendom og offentlig infrastruktur, samtidig
som det aldri er bare en part til en eiendomsgrense. Disse
medlemmer mener derfor eiendomsgrenser ikke egner seg for
anbudsprinsippet, der en av partene til en ny grense leier inn landmåleren
som skal skape den.
Anbud på eiendomsmålinger vil etter disse medlemmers mening
heller ikke gi bedre kvalitet eller billigere tjenester. Slik loven
nå fremmes fra Regjeringens side, vil retten og plikten
til at eiendomsmålinger utføres som hovedregel
flyttes bort fra kommunene og over til en anbudsrunde mellom hver enkelt
privatperson som trenger en grense oppmålt og tilbydere
av landmålingstjenester.
Disse medlemmer peker på at den kommunale
oppmålingsbransjen er et marginalt fagområde, og
når det har oppstått kapasitetsproblemer tidligere har
kommunene leid inn private landmålere til å avhjelpe
køen. Dette er etter disse medlemmers mening
tilstrekkelig.
De kartfaglige miljøene i kommunene vil også etter disse
medlemmers mening bli utarmet dersom kommunene ikke lenger
skal ha ansvaret for å drive oppmåling. Dette
vil særlig ramme mindre kommuner. Da vil kommunene i tilfelle
være enda mer avhengige av å ha et nærliggende
fylkeskartkontor, men disse medlemmer peker på at
Regjeringen reduserte antallet fylkeskartkontor i forbindelse med
meldingen om Norge Digitalt, jf. St.meld. nr. 30 (2002-2003). Dette
gjør forslaget til Regjeringen om skille ekstra uheldig.
Disse medlemmer viser til uttalelser fra Kommunal-
og regionaldepartementet, NITO og et betydelig antall kommuner,
som er gjengitt i proposisjonen. De uttaler at privatiseringsforslaget
vil resultere i dårligere lokalt tjenestetilbud, og til
svekka tjenestetilbud i distriktene. Også flertallet i
utvalget som utarbeida NOU 1999:1 har sett en fare for at byggevirksomheten
i enkelte kommuner kan komme til å stoppe opp fordi det
kan bli vanskelig og dyrt å få gjennomført
oppmålingsforretninger ved hjelp av private firmaer. Disse
medlemmer viser til at Norge som har oppmåling
som en kommunal oppgave, har de laveste kostnadene ved oppmålingsforretninger
i Skandinavia. I Danmark der tjenesten er privatisert, er kostnadene
langt høyere.
Disse medlemmer viser til at tomtemåling og
kartarbeid har vist seg å være velegna for interkommunalt
samarbeid. For kommuner som mangler egen kartfaglig kompetanse,
kan dette være en god løsning.
Disse medlemmer vil i samsvar med
dette, gå imot denne privatiseringsløsningen og
fremmer følgende forslag:
"I lov om eigedomsregistrering
skal følgende paragrafer lyde:
§ 3 bokstav i og j blir stroke. Departementet
sitt forslag til bokstav k til n blir bokstav i til l.
§ 8 første ledd:
Krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning
blir utferda av kommunen.
§ 22 sjuande ledd blir stroke. Departementet
sitt forslag til åttande til tiande ledd blir sjuande til
niande ledd.
§ 24 tredje ledd:
Så snart kommunen har fått melding om
at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen
fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette
ved å utferde matrikkelbrev. Kommunen skal sende matrikkelbrevet til
den som har krevd oppmålingsforretninga matrikkelført.
Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt
inn på nytt, skal kommunen sende kopi av matrikkelbrevet,
eller eit relevant utdrag av det, til eigarar og eventuelle festarar
av desse. I oversendinga skal det opplysast om høve til
klage og klagefristar.
Overskrift kapittel 7:
Kapittel 7 Oppmålingsforretning
§ 33 første ledd:
Kommunen skal i oppmålingsforretning klarleggje
og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar
og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon
som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt
tinglysing.
§ 33 fjerde ledd:
Kommunen og partane har tilgang til privat og offentleg
eigedom i samsvar med § 41. Ved ferdsel på nabogrunn
skal representanten for kommunen på oppmoding vise fram
avtale om oppdrag.
§ 36 første til tredje
ledd:
Kommunen skal ta vare på alle partar sine interesser
og utføre oppdraget i samsvar med god landmålarskikk.
Kommunen skal melde tid og stad for oppmålingsforretning
på etterviseleg måte med minst ei vekes varsel.
Partane kan godta kortare varsel eller annan varslingsmåte.
Innkallinga skal opplyse om kva forretninga går ut på,
den vidare saksgangen og om høve til klage.
Om kommunen eller nokon av dei tilsette i kommunen eller
nokon som står nokon av desse nær, har eller får økonomisk
eller personleg interesse i det oppmålingsoppdraget gjeld,
skal partane straks få opplysning om dette.
§ 37 blir stroke.
§ 38:
§ 38 Kommunen si plikt til å utføre
oppmålingsforretningar
Kommunen har plikt til å utføre alle
oppdrag om oppmålingsforretning sett fram av nokon som
har krav på å få oppmålingsforretninga
matrikkelført i kommunen. Gebyr for slik oppmålingsforretning
blir betalt etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Det
skal betalast avgift på slik oppmålingsforretning etter
meirverdiavgiftslova. Departementet kan i forskrift gi nærare
reglar om slike oppmålingsforretningar, under dette om
tidsfristar og gebyr.
§ 41 første ledd:
Oppmålingsarbeid i samband med arbeid etter denne
lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova kan med dei
avgrensingar som følgjer av lov, utførast på offentleg
og privat grunn. Så langt formålet gjer det mogleg,
skal arbeidet skje utan at det medfører ulempe for grunneigaren
eller andre interesser. Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver som
blir utførde på oppdrag av stat eller kommune, eller
under rettleiing av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan.
§ 46 første ledd bokstav
l:
l) fastsetjing av gebyr og avslag på å utføre
oppmålingsforretningar,
Departementet sitt forslag til § 46
første ledd bokstavane n og o blir bokstavane m og n.
§ 46 tredje ledd blir stroke. Departementet
sitt forslag til fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
§ 51 andre, tredje, fjerde og sjette
ledd blir stroke. Departementet sitt forslag til femte ledd blir
andre ledd.
§ 52 nr. 11 endring i plan- og bygningsloven
§ 93b nr. 1 nytt andre ledd:
De som er nevnt i § 9 i lov om eigedomsregistrering
kan søke om tillatelse til å opprette ny grunneiendom,
ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse
til arealoverføring."
Komiteen har merket seg at Regjeringen,
i tråd med utvalgets anbefaling, foreslår en sentral
styresmakt som har ansvaret for drift av matrikkelen, og lokale
matrikkelstyresmakter som skal føre matrikkelen. Komiteen har
merket seg at Miljøverndepartementet ved Statens kartverk
er foreslått som sentral matrikkelstyresmakt, og slutter
seg til dette.
Komiteen har videre merket seg at kommunene som
lokale matrikkelstyresmakter, skal føre opplysningene i
matrikkelen. Komiteen viser til at matrikkelføring
i stor grad vil være å videreføre dagens
rapportering til GAB-registeret og føring av lokalt eiendomskart. Komiteen viser
videre til at det meste av data for ajourføring av matrikkelen
oppstår i tilknytning til saksbehandling i kommunene, og
mener at det derfor er naturlig at kommunene skal ha ansvaret for å føre
matrikkelen, enten alene eller i et interkommunalt samarbeid, eventuelt
med nødvendig hjelp fra Statens kartverk.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til Regjeringens arbeid med en mer effektiv
og brukervennlig offentlig forvaltning, og planer for bruk av moderne
teknologi for datautveksling. Økt bruk av datautveksling
kan frigjøre administrative oppgaver til andre og viktigere
oppgaver. Det legger også grunnlaget for enklere og bedre
tjenester til innbyggere og næringsliv. Disse medlemmer mener
derfor at kommunene bør så langt som mulig levere
sine data på elektronisk form.
Disse medlemmer peker videre på prinsippet
om desentralisert dataansvar og ber Regjeringen vurdere om et desentralisert
dataansvar kan være en mer hensiktsmessig løsning
enn et sentralt dataregister.
Komiteen har merket seg at lovforslaget
fører videre dagens registerenheter grunneiendom, festegrunn
og eierseksjon. Komiteen har videre merket seg at
det i tillegg innføres to nye registerenheter: Anleggseiendom
og jordsameie. Registerenheten "anleggseiendom" innbefatter "volum"
over eller under jordoverflaten, slik som f.eks. et bygningsvolum under
bakkenivå, eller et "lokk" over bakkenivå. Også fast
og varig forankret anlegg på sjøbunnen, både
innenfor og utenfor grensen for privat eiendomsrett, kan opprettes
som anleggseiendom. Registerenheten "jordsameie" omfatter grunnareal
som ligger i sameie mellom flere grunneiendommer, og der sameiedelene
inngår i grunneiendommene. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen er enig i at det innføres
et tilbud om enklere prosedyre for arealbytte i ulik størrelsesorden mellom
eiendommer som grenser inntil hverandre. Dette kan medføre
enklere prosesser fordi det ikke behøver opprettes ny matrikkelenhet.
Komiteen viser til Regjeringens påpekning
av at geodetisk grunnlag er sammensatt av et nett av oppmålingsmerker
med kjente koordinater. Dette er utgangspunkt for å regne
ut eksakt plassering av grensemerke, bygning eller anlegg. Det blir
kommunens ansvar å føre standardiserte register
over fastmerkene i kommunen.
Komiteen er enig i det langsiktige
mål om å få et ensartet adressesystem
for hele landet, og at det er et langsiktig mål at alle
eiendommer som ikke tidligere er kartlagt blir oppmålt
og merket på samme måte som andre eiendommer.