Etter gjeldande rett kan foreldre med kronisk sjuke eller funksjonshemma
barn få omsorgspengar med 20 dagar til kvar av foreldra
til og med det året barnet fyller 18 år. Talet
er 20 dagar for kvar av foreldra uavhengig av kor mange funksjonshemma
eller funksjonsfriske barn dei har omsorg for. Foreldre som er aleine
om omsorga, har rett til 40 dagar med omsorgspengar. Arbeidsgivaren
betalar dei første 10 dagane med omsorgspengar til kvar
av foreldra. Omsorgspengar utover 10 dagar betalar trygda.
Departementet ønskjer endringar for betre å dekkje
behovet for omsorgspengar til familiar med fleire kronisk sjuke
eller funksjonshemma barn, da omsorga for desse barna ofte fører
til behov for fleire stønadsdagar enn det som er mogeleg
i dag. Departementet foreslår derfor å endre ordninga
slik at kvar av foreldra får 10 stønadsdagar ekstra
for kvart kronisk sjukt eller funksjonshemma barn ut over eitt barn. Foreldre
som har eitt kronisk sjukt eller funksjonshemma barn, vil etter
forslaget få same rett som i dag, til saman 40 dagar. Foreldre
med 2 friske og eitt funksjonshemma barn vil få til saman
50 dagar, og foreldre med to funksjonshemma barn vil få 60
dagar.
Lovendringa er foreslått å tre i kraft 1. juli
2005. Meirutgiftene for folketrygda er rekna til om lag 0,5 mill.
kroner i 2005 og 1 mill. kroner på årsbasis. Det blir
uttala at dei administrative konsekvensane vil vere små.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, frå Høgre, Beate Heieren Hundhammer,
Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve,
frå Framstegspartiet, leiaren John I. Alvheim og Harald
T. Nesvik, frå Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo
og Sigbjørn Molvik, frå Kristeleg Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og frå Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, understrekar at foreldre som får
barn med nedsett funksjonsevne, skal få tilstrekkeleg hjelp frå det
offentlege for å kunne meistre ein vanskeleg livssituasjon
og for å kunne fungere i arbeidslivet på lik line
med andre. Foreldre med fleire kronisk sjuke eller funksjonshemma
barn har behov for fleire dagar med omsorgspengar for å ta
seg av barna når desse er sjuke. Dette har både
brukarorganisasjonar og trygdeetaten peika på. Komiteen er
difor glad for at departementet no foreslår endringar for å betre
dekkje behovet for omsorgspengar til familiar med fleire kronisk
sjuke eller funksjonshemma barn då omsorga for desse barna
ofte fører til behov for fleire stønadsdagar enn
det som er mogeleg i dag. Komiteen støtter
derfor forslaget om at foreldre med fleire kronisk sjuke eller funksjonshemma
barn får fleire dagar med omsorgspengar for å ta
seg av barna når desse er sjuke.
Komiteen viser til at familiar med sterkt funksjonshemma
barn blir stilt overfor store utfordringar både når
det gjeld økonomi og når det gjeld å takle ein
vanskeleg kvardag. Foreldre til sterkt funksjonshemma barn utfører
dagleg store og krevjande arbeidsoppgåver gjennom mange år
som sparer det offentlege for store utgifter ved at funksjonshemma barn
bor heime i staden for å nytte ein institusjonsplass. I
tillegg til det krevjande arbeidet desse foreldra utfører,
gir mange av dei også avkall på yrkeskarriere
og full deltaking i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at mange av de foreldre som
er i en slik situasjon, mottar kommunal omsorgslønn. Denne
ordningen er usikker og utilstrekkelig for foreldre som sørger
for pleie og omsorg for sterkt funksjonshemma barn i eget hjem. Disse
medlemmer mener derfor det er nødvendig med en grundig
gjennomgang av økonomiske og andre forhold for familier
med sterkt funksjonshemma barn. En slik gjennomgang må omfatte
avlønning av utført arbeid i hjemmet, avlastningsordninger,
ulike permisjonsordninger knytta til arbeidslivet og andre relevante
ordninger.
Komiteen viser til Strategiplan for
familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, fra Arbeids- og
sosialdepartementet, mai 2005 der Regjeringen varsler en samlet
gjennomgang av økonomiske og sosiale forhold for familier
med sterkt funksjonshemma barn, og at den på egna måte
skal fremme for Stortinget forslag som skal bedre disse forholdene."