2. Auke i talet på dagar med omsorgspengar for familiar med fleire kronisk sjuke eller funksjonshemma barn – folketrygdlova § 9-6 andre ledd

2.1 Samandrag

Etter gjeldande rett kan foreldre med kronisk sjuke eller funksjonshemma barn få omsorgspengar med 20 dagar til kvar av foreldra til og med det året barnet fyller 18 år. Talet er 20 dagar for kvar av foreldra uavhengig av kor mange funksjonshemma eller funksjonsfriske barn dei har omsorg for. Foreldre som er aleine om omsorga, har rett til 40 dagar med omsorgspengar. Arbeidsgivaren betalar dei første 10 dagane med omsorgspengar til kvar av foreldra. Omsorgspengar utover 10 dagar betalar trygda.

Departementet ønskjer endringar for betre å dekkje behovet for omsorgspengar til familiar med fleire kronisk sjuke eller funksjonshemma barn, da omsorga for desse barna ofte fører til behov for fleire stønadsdagar enn det som er mogeleg i dag. Departementet foreslår derfor å endre ordninga slik at kvar av foreldra får 10 stønadsdagar ekstra for kvart kronisk sjukt eller funksjonshemma barn ut over eitt barn. Foreldre som har eitt kronisk sjukt eller funksjonshemma barn, vil etter forslaget få same rett som i dag, til saman 40 dagar. Foreldre med 2 friske og eitt funksjonshemma barn vil få til saman 50 dagar, og foreldre med to funksjonshemma barn vil få 60 dagar.

Lovendringa er foreslått å tre i kraft 1. juli 2005. Meirutgiftene for folketrygda er rekna til om lag 0,5 mill. kroner i 2005 og 1 mill. kroner på årsbasis. Det blir uttala at dei administrative konsekvensane vil vere små.

2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, frå Høgre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Framstegspartiet, leiaren John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, frå Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, frå Kristeleg Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og frå Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, understrekar at foreldre som får barn med nedsett funksjonsevne, skal få tilstrekkeleg hjelp frå det offentlege for å kunne meistre ein vanskeleg livssituasjon og for å kunne fungere i arbeidslivet på lik line med andre. Foreldre med fleire kronisk sjuke eller funksjonshemma barn har behov for fleire dagar med omsorgspengar for å ta seg av barna når desse er sjuke. Dette har både brukarorganisasjonar og trygdeetaten peika på. Komiteen er difor glad for at departementet no foreslår endringar for å betre dekkje behovet for omsorgspengar til familiar med fleire kronisk sjuke eller funksjonshemma barn då omsorga for desse barna ofte fører til behov for fleire stønadsdagar enn det som er mogeleg i dag. Komiteen støtter derfor forslaget om at foreldre med fleire kronisk sjuke eller funksjonshemma barn får fleire dagar med omsorgspengar for å ta seg av barna når desse er sjuke.

Komiteen viser til at familiar med sterkt funksjonshemma barn blir stilt overfor store utfordringar både når det gjeld økonomi og når det gjeld å takle ein vanskeleg kvardag. Foreldre til sterkt funksjonshemma barn utfører dagleg store og krevjande arbeidsoppgåver gjennom mange år som sparer det offentlege for store utgifter ved at funksjonshemma barn bor heime i staden for å nytte ein institusjonsplass. I tillegg til det krevjande arbeidet desse foreldra utfører, gir mange av dei også avkall på yrkeskarriere og full deltaking i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at mange av de foreldre som er i en slik situasjon, mottar kommunal omsorgslønn. Denne ordningen er usikker og utilstrekkelig for foreldre som sørger for pleie og omsorg for sterkt funksjonshemma barn i eget hjem. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med en grundig gjennomgang av økonomiske og andre forhold for familier med sterkt funksjonshemma barn. En slik gjennomgang må omfatte avlønning av utført arbeid i hjemmet, avlastningsordninger, ulike permisjonsordninger knytta til arbeidslivet og andre relevante ordninger.

Komiteen viser til Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, fra Arbeids- og sosialdepartementet, mai 2005 der Regjeringen varsler en samlet gjennomgang av økonomiske og sosiale forhold for familier med sterkt funksjonshemma barn, og at den på egna måte skal fremme for Stortinget forslag som skal bedre disse forholdene."