Departementet antar at grensen for fremføring av underskudd
på ti år er satt etter en avveining av administrative
hensyn og hensynet til å sikre at skattyterne får
fradrag for underskudd i senere inntekt. Departementet legger til
grunn at det ikke ofte oppstår situasjoner der det er behov
for å kunne fremføre underskudd ut over ti år.
En avvikling av tidsbegrensningen i adgangen til fremføring
av underskudd vil likevel innebære økt grad av
symmetri og nøytralitet i beskatningen ved at sikkerheten
for fradrag for påløpte utgifter økes.
Departementet antar at en avvikling av tiårsbegrensningen
ikke vil medføre administrative problemer av avgjørende
betydning.
På bakgrunn av dette foreslår departementet
at tidsbegrensningen for fremføring av underskudd avvikles.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 14-6.
En avvikling av tiårsbegrensningen for fremføring
av underskudd antas ikke å få vesentlige administrative
eller provenymessige konsekvenser.
Departementet mener at en bør oppheve regelen om avskjæring
av rett til underskuddsfremføring ved opphør av
næring. Det antas at lovgrunnen for bortfallsregelen ved
opphør av næring i hovedsak var at en ønsket å hindre
misbruk av fremføringsadgangen slik at fradraget ikke kommer
den eller de skattytere som i sin tid har hatt underskuddet til
gode. Den gjeldende regelen om avskjæring av rett til å framføre underskudd
ved opphør av næring mangler imidlertid god sammenheng
med de øvrige reglene om samordning av underskudd. Etter
gjeldende regler er det fremføringsrett også utenfor
næring, og fremføringsretten for næringsunderskudd
er ikke begrenset til å gjelde fradrag i inntekt fra samme
næring senere år.
Bestemmelsen har dessuten medført avgrensningsproblemer
i praksis. Blant annet har det vært nødvendig å avgjøre
om en skattyters økonomiske aktivitet utgjør en
eller flere næringer, og om et avbrudd i en næring
innebærer at næringen er opphørt i bestemmelsens
forstand.
Departementet antar at det er stor aktivitet blant skattytere
når det gjelder å nyttiggjøre seg fremførbare
underskudd i selskaper ved skattemotiverte transaksjoner. I slike
tilfeller kan det være vanskelig å anvende den
alminnelige ulovfestede regelen om skattemessig gjennomskjæring.
Ved en avvikling av regelen om avskjæring av rett til å fremføre
underskudd ved opphør av næring er det derfor
behov for regler om bortfall av rett til underskuddsfremføring ved
skattemotiverte endringer i eierforholdene.
Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 ble det innført en
avskjæringsregel i skatteloven § 14-90
for å forhindre skattemotiverte overføringer av
eierandeler i selskap med generelle skatteposisjoner. Innføringen av
avskjæringsregelen hadde sammenheng med innføringen
av fritaksmetoden for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer
innenfor selskapssektoren. Avskjæringsregelen innebærer
at det må foretas en konkret vurdering av hva som er motivet
for en transaksjon. Dersom det er sannsynlig at det overveiende motiv
for transaksjonen er å utnytte generelle skatteposisjoner,
skal retten til å utnytte posisjonene falle bort. Departementet
legger til grunn at avskjæringsregelen i skatteloven § 14-90
vil komme til anvendelse i tilfeller der det er gjennomført
skattemotiverte endringer i eierforholdene og adgangen til fremføring
av underskudd ville være bortfalt etter den någjeldende
bestemmelsen i skatteloven § 14-6 annet ledd.
Det er derfor ikke behov for en særlig bestemmelse om bortfall
av rett til underskuddsfremføring ved skattemotiverte endringer
i eierforholdene.
På bakgrunn av det ovennevnte foreslår departementet
at bestemmelsen om avskjæring av rett til å framføre
underskudd ved opphør av næring oppheves. Det
vises til forslag til endringer i skatteloven § 14-6.
Forslaget om å avvikle regelen om bortfall av retten
til å fremføre underskudd ved opphør
av næring anslås å gi et provenytap på om
lag 55 mill. kroner påløpt. Forslaget har ingen
bokført virkning i 2006, ettersom skattyterne som berøres
av forslaget i hovedsak er etterskuddspliktige.
Administrativt vil endringen kunne medføre visse lettelser,
fordi den gjeldende regelen kan innebære vanskelige skjønnsmessige
avgjørelser.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) om endringer i skatteloven § 14-6.