Departementet foreslår at fritaket for arveavgift utvides
til også å gjelde to personer som bor sammen og
har bodd sammen sammenhengende i minst to år i et ekteskapslignende
forhold.
Flertallet av samboerne har felles økonomi på linje
med det flertallet av ektefeller har. En person som arver sin samboer
har like stort behov for avgiftsfritak som en ektefelle i samme
situasjon. Det er den økonomiske realitet som bør
ligge til grunn for avgiftsplikten og ikke partenes valg av samlivsform. Videre
innebærer dagens regler at samboere som skriver testament
til fordel for hverandre får avgiftsplikt for gaver. En
slik arveavgiftsplikt kan i en viss grad motvirke at samboere skriver
testament til fordel for hverandre. Samfunnet bør legge
forholdene til rette for at samboere kan testamentere til fordel
for hverandre. Et slikt fritak er i tråd med forslaget
fra flertallet i Samboerutvalget, og departementet viser til Samboerutvalgets
begrunnelse.
Når samboerskapet har vart i to år eller mer,
er det etter departementets vurdering god grunn til å likestille
det med et inngått ekteskap eller samboerskap hvor det
er felles barn. Samboerutvalget la en slik toårsgrense
til grunn. En slik fristregel vil innebære at noen samboere
vil falle utenfor avgiftsfriheten selv om de har bodd sammen i opp
mot to år. Vilkåret for hvem som skal være
fritatt for arveavgift bør imidlertid ikke bero på skjønnsmessige
kriterier. Departementet foreslår derfor å legge
en absolutt tidsgrense til grunn.
Departementet foreslår at samboerdefinisjonen i arveavgiftsloven § 47
A gis et tillegg slik at samboerbegrepet i arveavgiftsloven også skal
omfatte to ugifte personer som bor sammen og har bodd sammen sammenhengende
i minst to år i et ekteskapslignende forhold. De samme
regler vil gjelde for personer av samme kjønn som kunne
inngått partnerskap etter partnerskapsloven.
Toårsfristen begynner å løpe når
partene flytter sammen. Det avgjørende må være
når partene faktisk flyttet sammen, men det vil være
et sterkt bevismoment for felles bopel at partene har felles adresse
i folkeregisteret, og motsatt at de ikke har det. Videre kreves
det at partene har bodd sammen sammenhengende i to år.
At partene bor midlertidig fra hverandre på grunn av arbeid,
utdannelse, sykdom, institusjonsopphold eller andre lignende forhold
innebærer ikke brudd på kravet til botid. Det
vil bare være samlivsbrudd som innebærer at botiden
må oppfylles på ny.
Kravet til at partene bor sammen og har minst to års
sammenhengende botid innebærer at avgiftsfriheten faller
bort ved samlivsbrudd. Det vil gjelde selv om testamentet som gir
arverett, ikke er tilbakekalt (enda) på grunn av bruddet. Å fastslå når
et samlivsbrudd foreligger vil bero på en skjønnsmessig
og konkret vurdering, hvor tidspunktet for utflytting fra felles
bopel står sentralt. Utflytting av midlertidig karakter
bør som et utgangspunkt ikke føre til at kravet til
botid brytes. Det er et moment ved vurderingen om det er sendt flyttemelding
eller foretatt andre handlinger som er vanlig i forbindelse med
flytting.
Når to personer som kunne giftet seg eller inngått partnerskap
har bodd sammen i to år, skal avgiftsmyndigheten som et
klart utgangspunkt legge til grunn at forholdet er ekteskaps- eller
partnerskapslignende. Kravet om at forholdet er ekteskaps- eller partnerskapslignende
er satt for å hindre klare omgåelsestilfeller.
Avgiftsmyndighetene skal derfor ikke uten konkrete holdepunkter
granske forholdet nærmere. Videre innebærer kravet
at søsken eller andre nært beslektede som ikke
lovlig kan inngå ekteskap eller partnerskap, ikke skal
omfattes av unntaket, selv om de har skrevet testament til fordel
for hverandre.
Kravet om at begge er ugifte gjelder ikke for hele toårsperioden.
En separert person kan starte et samboerskap med virkning for toårskravet,
selv om skilsmissen skjer underveis i samboerskapet.
Ved arv vil det avgjørende være om paret oppfyller
vilkårene ved dødsfallet. For ektefeller og samboere
med felles barn, som er omfattet av avgiftsfriheten i dag, følger
tidspunktet for vurderingen av om ekteskap eller samboerskap foreligger
av lovens system. Det foreslås derfor at tidspunktet ikke
reguleres nærmere ved utvidelsen av samboerdefinisjonen
i arveavgiftsloven § 47 A, men skal følge
de samme regler som gjelder for ektefeller og samboere
med felles barn.
Lovforslaget har som konsekvens at flere gaver blir arveavgiftspliktige
etter reglene i arveavgiftsloven § 2. Eksempelvis
er gave til et barns ektefelle eller samboer avgiftspliktig, jf.
arveavgiftsloven § 2 første ledd bokstav
d. Lovforslaget innebærer eksempelvis at gave til et barns
samboer blir avgiftspliktig selv om samboerparet ikke har felles
barn, hvis de har bodd sammen i to år eller mer.
Arveavgiftsloven § 2 fjerde ledd lyder:
"Det er uten betydning for bestemmelsen foran om ekteskapet
eller samboerskapet som omfattes av folketrygdloven § 1-5
har opphørt ved dødsfall."
Det foreslås at bestemmelsen skal vise til arveavgiftsloven § 47
A i stedet for folketrygdloven § 1-5. Bestemmelsen
vil dermed omfatte alle samboere omfattet av lovens samboerdefinisjon.
Departementet foreslår at lovendringen gis virkning
for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9
og 10 går over 1. januar 2006 eller senere.
Departementet antar at utvidelsen av avgiftsfriheten vil innebære
et begrenset provenytap.
Det vises til forslag til endring av § 47 A
og § 2 fjerde ledd i arveavgiftsloven.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) om endring av § 47
A og § 2 fjerde ledd i arveavgiftsloven.