Det forekommer i visumsammenheng at søkeren blir offer
for kynisk utnyttelse. Erfaring indikerer at enkelte menn driver
en "bruk og kast-utnyttelse" av kvinner ved at de stadig inviterer
nye kvinner på tre måneders besøksopphold
uten å ha reelle planer om å etablere et mer varig
forhold.
Departementet er enig med utvalget og flertallet av høringsinstansene
i at det bør innføres en særskilt hjemmel
for å avslå søknad om visum for å beskytte søkeren
mot mishandling eller grov utnyttelse, jf. forslaget til ny § 25 a.
De samme hensyn og avveininger gjelder i utgangspunktet i forhold
til visumtilfellene som for familieetablering. I utgangspunktet
er det imidlertid et langt mindre inngripende tiltak å nekte visum
enn å nekte opphold til en ektefelle.
At visum til Norge nektes vil heller ikke være til hinder
for at partene normalt kan treffes, jf. at referansepersonen vil
kunne besøke søkeren i dennes hjemland. Dersom
dette gjøres og det etter hvert kan dokumenteres et mer
seriøst forhold mellom partene, vil det kunne være
grunnlag for en endret vurdering av visumspørsmålet.
Departementet er videre enig med utvalget i at vandelskontroll
bare bør foretas dersom det er forhold som gir utlendingsmyndighetene
grunn til å tro at det er en risiko for mishandling eller
alvorlig utnyttelse som kan tilsi at visum bør nektes.
Departementet foreslår derfor en bestemmelse om at det
kan innhentes en uttalelse fra politiet på tilsvarende
måte som i saker om familieetablering dersom det foreligger
"særlig grunn" til det, jf. forslaget til ny § 44
b. Hva som utgjør en "særlig grunn" må overlates
til utlendingsmyndighetenes skjønn. Departementet forutsetter
at adgangen til å innhente en uttalelse om vandel anvendes
i svært begrenset utstrekning i visumsammenheng.
Når det gjelder søkerens adgang til personlige opplysninger
om referansepersonen, vises det til kapittelet foran om familieetableringstilfellene.
Departementet mener at de samme hensynene gjør seg gjeldende
i visumsaker, og foreslår at disse sakene reguleres likt.
Det kan være nærliggende å konkludere
med at arbeidet med vandelskontroll i saker om familieetablering
og saker om visum samlet sett, vil representere ca. ett årsverk
i politiet. Det legges til grunn at merbehovet dekkes innenfor gjeldende
budsjettrammer.
Det synes ikke rimelig å anta at bestemmelsen vil medføre
noe økt ressursbehov verken i UDI eller i UNE.
Komiteen slutter seg til at de samme
hensyn og avveininger bør gjelde i forhold til visumtilfellene som
for familieetablering. Komiteen støtter
en bestemmelse om at det kan innhentes en uttalelse fra politiet
på tilsvarende måte som i saker om familieetablering
dersom det foreligger "særlig grunn" til det, jf. forslaget
til ny § 44 b, samt at søkeren
bør få adgang til personlige opplysninger om referansepersonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under kapitlene 3 og 5.