Oppgave- og betalingsfristene for merverdiavgift medfører
at de avgiftspliktige gis en betydelig rentefri kreditt i perioden
mellom terminslutt og fristens utløp. Staten har et tilsvarende
rentetap i denne perioden. En utsettelse av fristen vil innebære
ytterligere rentetap for staten. Av hensyn til renteeffekten er
det derfor lite ønskelig å utsette en eller flere
av disse fristene. Utsatt oppgave- og betalingsfrist for enkelte merverdiavgiftsterminer
står også i kontrast til målet om færre
og mer oversiktlige oppgave- og betalingsfrister på skatte-
og avgiftsområdet.
En utsettelse av en eller flere enkeltfrister bør derfor
bare gjennomføres dersom det foreligger særlige
grunner. På merverdiavgiftsområdet er det først og
fremst regnskapsførernes arbeidsbyrde som er fremholdt
som begrunnelse for utsettelse.
Departementet finner at hensynet til regnskapsførernes
arbeidsbyrde rundt avviklingen av sommerferien og kontakt med kunder
i denne perioden, gjør at fristen for 3. termin bør
kunne utsettes med 10 dager, det vil si fra 10. til 20. august.
Ytterligere lettelser i regnskapsførernes arbeidsbyrde
bør etter departementets mening ikke ivaretas gjennom enkeltstående utsettelser
av oppgave- og betalingsfristene.
Siden en utsettelse av oppgaveplikten også har betydning
for betalingen av avgiften, mener departementet at en slik utsettelse
fortrinnsvis bør gjelde uavhengig av leveringsmåte.
Departementet ser at hensynet til mer effektiv saksbehandling, besparelser for
skatteetaten med mer kan anføres som argumenter for ulike
oppgave- og betalingsfrister, men har etter en helhetsvurdering
likevel ikke funnet grunnlag for å ha differensierte frister
avhengig av om levering skjer elektronisk eller ikke.
Departementet foreslår etter dette at fristen for levering
av tomånedlig merverdiavgiftsoppgave for 3. termin, forlenges
til 20. august uavhengig av leveringsmåte, jf.
forslag til endring av merverdiavgiftsloven § 33
første ledd. Forslaget medfører at fristen for
betaling forskyves tilsvarende, jf. merverdiavgiftsloven § 34.
Departementet foreslår at årsoppgave- og betalingsfristen
for merverdiavgift for registreringspliktige næringsdrivende
med liten omsetning forlenges fra 10. februar til 10. mars,
jf. forslag til endring av merverdiavgiftsloven §§ 31a
og 34.
Departementet kan ikke se at det lenger foreligger særlige
regnskapsregler for primærnæringene som tilsier
at føringen av merverdiavgiftsregnskapet vil være
mer komplisert for disse næringene enn det som gjelder
for andre merverdiavgiftspliktige. Departementet kan videre vanskelig
se at det vil være urimelig å kreve at primærnæringene,
i likhet med andre merverdiavgiftspliktige, må føre
avgiftsregnskapet forut for årsoppgjøret for øvrig.
Primærnæringene har i dag en forholdsvis lang
kredittid for merverdiavgiften, sammenlignet med andre næringsdrivende
som betaler inn merverdiavgift i tomånedlige terminer.
Med bakgrunn i innspillene i høringsrunden mener departementet
likevel at det nå ikke bør foreslås noen
endring av årsoppgave- og betalingsfristen for de primærnæringsdrivende.
For skattytere som fra og med 2004 fikk selvangivelsesfrist 31. mai,
utløper fristen for betaling av tilleggsforskudd før
fristen for levering av selvangivelsen. Det er særlig for
denne gruppen ønskelig å utsette fristen for betaling
av tilleggsforskudd fra 30. april til 31. mai.
For teknisk å kunne avgrense gruppen skattytere foreslås
forslaget om utsatt frist knyttet til det vilkår at de
ikke får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse etter
ligningsloven § 4-7 nr. 2 og forskrift 22. desember
2000 nr. 1569 om forhåndsutfylt selvangivelse § 1.
Forslaget innebærer at alle skattytere som ikke får
utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse, får utsatt frist
for betaling av tilleggsforskudd, det vil si også de næringsdrivende
som har selvangivelsesfrist 31. mars. For alle andre vil
fristen for betaling av tilleggsforskudd bli lik fristen i dag,
det vil si 30. april, som også normalt vil være
selvangivelsesfristen for dem.
Departementet mener at fristen for innbetaling av tilleggsforskudd
ikke bør utsettes ytterligere i de tilfeller hvor det gis
utsettelse av selvangivelsesfristen for enkelte eller grupper av
skattytere etter ligningsloven § 4-7 nr. 5, 6
eller 7 slik som anført av Økonomiforbundet.
Det foreslås på denne bakgrunn at fristen for
innbetaling av tilleggsforskudd utsettes til 31. mai for skattytere
som ikke får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse,
jf. forslag til endring av skattebetalingsloven §§ 21
og 27 nr. 4, og tilsvarende endring i lov 17. juni 2005
nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven
2005) §§ 4-7 og 7-1 første ledd,
som er vedtatt, men foreløpig ikke trådt i kraft.
Det vil ta tid å løse de tekniske problemene
ved å operere med to normalfrister for tilleggsforskudd. Lovendringen
bør derfor settes i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Det kan ikke regnes med ikrafttredelse før i 2008.
Departementet foreslår at etterskuddsskatten skal betales
i to like store terminer på våren, med forfall henholdsvis
15. februar og 15. april, jf. forslag til endringer
i skattebetalingsloven § 27 nr. 2, 7 og 9 og skattebetalingsloven
2005 §§ 6-5 første ledd og 11-5.
Samtidig foreslås vilkårene for endring av
utskrevet forhåndsskatt endret, jf. forslag til endringer i
skattebetalingsloven § 27 nr. 3 annet ledd og
skattebetalingsloven 2005 § 6-5 fjerde ledd.
Forslaget om å fremskynde betalingen av etterskuddsskatten
slik at den skal betales i to like store terminer 15. februar
og 15. april medfører at det blir større
grad av samsvar mellom opptjening av inntekt og betaling av skatt.
Dette vil minke risikoen for at skattyters betalingsevne reduseres
i tiden mellom opptjeningen av inntekten og betalingstidspunktet.
For de etterskuddspliktige innebærer en slik endring
at kredittiden for skattekravet reduseres, noe som i praksis medfører
en skatteskjerpelse for denne gruppen. Dagens ordning innebærer
imidlertid en rentefri kreditt fra staten til de etterskuddspliktige. Det
foreligger ingen god begrunnelse for en slik begunstigelse. Videre
dreier det seg om beskatning av midler som allerede er opptjent.
Departementet kan derfor ikke se noen grunn til at endringen bør
skape betalingsproblemer for de skattepliktige.
Departementet kan videre ikke se at innføringen av fritaksmodellen
eller problemer med å kalkulere effekten av ulike regnskapsposter
som påvirker skattegrunnlaget, vil skape problemer av en
slik karakter at endringen ikke bør gjennomføres.
Etter departementets oppfatning bør forslaget ikke gi
grunnlag for noen vesenlig større usikkerhet omkring størrelsen
på skattegrunnlaget for de etterskuddspliktige enn for
forskuddspliktige næringsdrivende som betaler inn forskudd
samtidig som inntekten opptjenes. For etterskuddspliktige er skattegrunnlaget
allerede etablert på innbetalingstidspunktet.
Ved for høye innbetalinger i forhold til utlignet skatt,
vil rentereglene kompensere for eventuell likviditetsbelastning
også for de etterskuddspliktige.
Videre vil de etterskuddspliktige ha mulighet til å endre
den utskrevne forhåndsskatten dersom det viser seg at det
er vesentlig avvik mellom utskrevet skatt og det som må forventes å bli
utlignet skatt. Kriteriene for slik endring foreslås justert
slik at også skattytere med mindre avvik enn 20 pst. mellom
utskrevet skatt og det som må forventes å bli
utlignet skatt, kan få endret forhåndsskatten.
Forholdsvis små avvik mellom utskrevet forhåndsskatt
og forventet utlignet skatt, bør imidlertid fortsatt kunne
avskjæres for å unngå administrative
kostnader som følge av ny utskrivning. De nærmere
kriteriene for endring bør etter departementets syn fastsettes
i forskrift.
I 2007 vil staten få et rentetap på om lag
24 mill. kroner som følge av forslagene om utsatte oppgave- og
betalingsfrister på merverdiavgiftsområdet. Forslaget
om å fremskynde betalingen av etterskuddsskatten vil gi
et rentetap for de etterskuddspliktige på om lag 305 mill.
kroner. Videre vil forslaget om utsatt frist for betaling av rentebefriende
tilleggsforskudd for forskuddsskatt og forhåndsskatt antagelig medføre
en rentegevinst for skattyterne på om lag 30 mill. kroner.
Dette siste forslaget vil imidlertid tidligst tre i kraft fra 2008.
Samlet antas forslagene å øke statens renteinntekter
med om lag 251 mill. kroner påløpt og 281 mill.
kroner bokført i 2007. Forslaget vil i tillegg gi et bokført
provenytap på 30 mill. kroner i 2008.
Forslagene antas ikke å ha noen vesentlige administrative
konsekvenser for skatteetaten. Imidlertid vil utsatte frister og
forenklinger for de oppgavepliktige antagelig medføre økt
kvalitet på oppgavene og dermed mindre arbeid med oppretting
av feil for både skatteetaten og regnskapsførerne.
Departementet foreslår at endringene på merverdiavgiftsområdet
og forslaget om fremskyndet betaling av etterskuddsskatten trer
i kraft straks. Forslaget om utsatt frist til 31. mai for
betaling av rentebefriende tilleggsforskudd for forskuddsskatt og
forhåndsskatt for skattytere som får utskrevet
forhåndsutfylt selvangivelse, foreslås å tre
i kraft fra den tid Kongen bestemmer, jf. omtalen foran.
For endringene i den nye skattebetalingsloven av 2005 medfører
ikrafttredelsen straks at endringene blir en del av ny lov fra ikrafttredelsestidspunktet. Endringene
i ny skattebetalingslov trer imidlertid først i kraft gjennom
vedtak i statsråd om ikrafttredelse av (hele eller deler
av) den nye skattebetalingsloven.
Komiteen sluttar seg til
framlegget frå Regjeringa til endring av meirverdiavgiftslova §§ 31a,
33 og 34, skattebetalingslova §§ 21 og
27 nr. 2, 3, 4, 7 og 9 og framlegget til endring i den nye skattebetalingslova §§ 4-7,
6-5 første og fjerde ledd, 7-1 første ledd, 10-30
og 11-5.
Komiteen viser til innspel under
høyringa for finanskomiteen, m.a. frå Norges Autoriserte
Regnskapsføreres Forening når det gjeld oppgåve-
og betalingsfrist for tredje termin for meirverdiavgift.
Komiteen ber om at Regjeringa gir
ei vurdering av å utsetje oppgåve- og betalingsfristen
for tredje termin for meirverdiavgift i Revidert nasjonalbudsjett
for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til at regnskapsførernes behov for sommerferie og kontakt
med kunder før utløpet av oppgave- og betalingsfristen
for 3. termin, bør resultere i en forlengelse
av denne fristen. Disse medlemmer har
merket seg at Skattedirektoratet har anbefalt at fristen bør
forlenges med 20 dager ved elektronisk levering. Flere sentrale
høringsinstanser mener en utsettelse med 10 dager ikke
er tilstrekkelig. Disse medlemmer legger
til grunn at det er viktig å stimulere til elektronisk
levering. For å imøtekomme regnskapsførernes
behov for lengre frist og skatteetatens fordeler av elektronisk
levering, vil disse medlemmer på grunnlag
av de innspill som er mottatt innstille på at fristen for
3. termin etter merverdiavgiftsloven § 33
første ledd forskyves med 20 dager når levering
skjer elektronisk.
Disse medlemmer legger til grunn
at bedre tid til kontroll av 2. termin, reduserte administrative kostnader
og bedre kvalitet på innholdet i terminoppgaver for 3.
termin medfører at endringen er provenynøytral.
Disse medlemmer har merket seg at
NHD mener forslaget om endring av betalingsfrist for etterskuddsskatt
ikke er godt nok konsekvensutredet, samt at flere høringsinstanser
peker på at forslaget vil medføre negative administrative
og likviditetsmessige konsekvenser for selskapene. Disse
medlemmer merker seg at flere høringsinstanser foreslår å innføre
en betalingstermin på datoen for selvangivelsesfristen.
Forslaget til Sentralskattekontoret for storbedrifter, som foreslår å likestille
betalingsfrist med selvangivelsesfristen, må innebære
vesentlige forenklinger for både næringslivet
og det offentlige. Disse medlemmer legger
til grunn at disse hensyn er tungtveiende, og mener på denne
bakgrunn at betalingsfristen for etterskuddsskatt bør settes
lik selvangivelsesfristen.