Regjeringen slutter seg i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet
til hovedtrekkene i Skattedirektoratets forslag om å omorganisere
skatteetaten. Forslaget går ut på å organisere
skatteetaten i to nivåer: Skattedirektoratet og et regionalt
nivå. Det regionale nivå organiseres slik at hver
region omfatter flere av dagens fylker. Hver enkelt region får
ett organ, skattekontoret, som erstatter dagens ligningskontor,
fylkesskattekontor, skattefogdkontor og folkeregister i regionen.
Hver regions skattekontor vil utgjøre én formell
forvaltningsenhet. Skattekontoret vil bestå av mange kontorsteder
(enheter) innen regionen, og utad vil disse kontorenhetene fremstå som en
del av skattekontoret. Hver slik kontorenhet skal ha en førstelinjetjeneste
som skal betjene alle typer henvendelser, ta imot alle typer oppgaver,
klager, søknader med mer på alle skatteetatens
områder. De skatte- og avgiftspliktige skal således
kunne henvende seg til hvilken som helst kontorenhet.
Fordi alle disse kontorenhetene er en del av skattekontoret,
vil hver av dem kunne ha den kompetansen som foreslås lagt
til skattekontoret. Dette omfatter både ligningsmyndighet,
avgiftsmyndighet, innkrevingsmyndighet og folkeregistermyndighet.
I praksis vil det bli en saks- og myndighetsfordeling basert på administrativ
styring, for å sikre en fleksibel og slagkraftig organisasjon
med bedre ressursutnyttelse og høyere kvalitet.
Innad i regionene blir det regionledelsen som organiserer arbeidet
og bestemmer hvor saker som ikke kan løses i førstelinjetjenesten,
skal behandles. Skattedirektoratet kan gi overordnede anvisninger
om dette, og vil ha tilsyns- og instruksjonsmyndighet overfor regionene.
Regionledelsen vil ha tilsyns- og instruksjonsmyndighet overfor
alle kontorenhetene i regionen, bl.a. for å sikre budsjettstyring,
likebehandling og god kvalitet på behandlingen og avgjørelsene
i hver enhet. Den kontorenheten som en regionsledelse plasseres
ved, er ellers likestilt med de øvrige enhetene i regionen,
og har ingen formell, overordnet posisjon i forhold til disse.
Skattekontoret i regionen skal primært behandle saker
fra egen region, men Skattedirektoratet skal ha myndighet til å organisere
oppgaver på tvers av regionene.
På ligningsområdet foreslås en ny
klage- og nemndsstruktur. Forslaget innebærer at skattekontorene
gis en generell adgang til å omgjøre egne avgjørelser
som er truffet under ordinær ligning og forhåndsligning.
Dette innebærer at skattyter skal rette klage over ligningen
til skattekontoret. Hvis skattekontoret ikke tar klagen til følge,
foreslås det at skattyter skal ha en generell klageadgang
til en folkevalgt nemnd på regionalt nivå: skatteklagenemnda.
Det foreslås å innføre nærmere
bestemte krav til nemndsmedlemmenes kompetanse. I likhet med skattekontorene
skal skatteklagenemndene primært behandle klager fra egen
region, men Skattedirektoratet kan bestemme at for eksempel saker
som overføres til andre regioner i forbindelse med ligning,
kan klagebehandles der. Det foreslås en begrenset adgang
for etaten til å bringe de regionale skatteklagenemndenes avgjørelser
inn for overprøving av en landsdekkende nemnd: Riksskattenemnda.
Både skatteklagenemndene og Riksskattenemnda vil ha samme
uavhengige stilling som dagens nemnder.
På merverdiavgiftsområdet videreføres
Klagenemnda for merverdiavgift uendret, men det foreslås visse
endringer i fordelingen av myndighet mellom klagenemnda og skattekontorene.
På de øvrige forvaltningsområdene foreslås
det ingen vesentlige endringer i klageordningen.
Forslaget til omorganisering er nærmere beskrevet i
en rapport av desember 2005 fra Skattedirektoratet kalt
"Den nye skatteetaten - effektiv og imøtekommende". Rapporten
ble sendt på høring ved Finansdepartementets brev
13. mars 2006. Omtale av forslaget til omorganisering,
høringen og høringsinstansenes syn m.m. er inntatt
i St.prp. nr. 1 (2006-2007). For å tilpasse lovgivningen
til den nye etatsstrukturen, foreslås det i proposisjonen
endringer i arveavgiftsloven, folkeregisterloven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven
og den nye skattebetalingsloven.
Omorganisering av skatteetaten til to nivåer på samtlige
områder med ett regionalt forvaltningsnivå (skattekontoret),
krever en rekke lovendringer. Alle henvisninger til ligningskontor,
fylkesskattekontor, skattefogdkontor og folkeregister må endres.
Ved myndighetstildeling i de aktuelle forvaltningslovene, legges
myndigheten til "skattekontoret" som formell enhet. Bestemmelser
som gir myndighet som er stedbundet, foreslås endret som
følge av at Skattedirektoratet skal fordele myndighet til
skattekontorene. Videre foreslås det endringer i ligningsloven
for å tilpasse denne til den foreslåtte klage-
og nemndsstrukturen. De vesentligste endringene er i ligningsloven. Det øvrige
forvaltningsregelverket på skatteområdet påvirkes
noe mindre av forslaget til omorganisering.
Ligningsmyndighetene for Svalbard skal fortsatt forestå all
utligning av skatt til Svalbard, jf. lov 29. november 1996
nr. 68 om skatt til Svalbard. Da ligningsbehandlingen for Svalbard
i betydelig grad er regulert gjennom henvisninger til ligningsloven,
vil omorganiseringen også berøre ligningsforvaltningen der.
Departementet vil komme tilbake til lovendringsforslag på dette
området. Videre gjør omorganiseringen det nødvendig
med enkelte endringer i folketrygdloven, skatteloven og en rekke
andre lover. Departementet vil fremme disse endringsforslagene senere.
I omorganiseringen som omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) er
det lagt til grunn at ligningsmyndighetene organiseres i to nivåer.
Den formelle myndigheten som i dag er lagt til ligningskontorene
og fylkesskattekontorene samles, ved at skattekontorene gjøres
til ligningsmyndighet på regionalt nivå. Oljeskattemyndighetene,
jf. lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v., omfattes ikke av omorganiseringen av
skatteetaten. Sentralskattekontoret for utenlandssaker
og Sentralskattekontoret for storbedrifter foreslås videreført
på den måten at de blir egne kontorenheter underlagt
regionlederen i den regionen der kontorene ligger. Sentralskattekontorene
blir dermed en del av vedkommende skattekontor. Skattedirektoratet
videreføres som sentral ligningsmyndighet overordnet skattekontorene.
Skattedirektoratet skal etter omorganiseringen ha myndighet til å fordele
oppgavene mellom skattekontorene. Det medfører endringer
i ligningslovens bestemmelser som knytter ligningskontorenes stedlige
myndighet til den kommunen som etter skattelovens regler om skattestedet,
skal ha skatten.
Skattekontorene skal ha generell myndighet til å treffe
vedtak til gunst og ugunst i alle endringsspørsmål
som gjelder egne avgjørelser under ordinær ligning
og forhåndsligning, samt myndighet til å treffe vedtak
om sakskostnader i endringssak avgjort av skatteklagenemnda.
Overgangen til en toinstansforvaltning får konsekvenser
for behandlingen av klager hvor fylkesskattekontoret i dag er klageinstans.
Slike klagesaker vil gå direkte fra skattekontoret til
Skattedirektoratet. Videre vil det være en generell klage-
og endringsadgang for en nemnd på regionalt nivå,
skatteklagenemnda. Skatteklagenemnda skal i likhet med skattekontorene
kunne behandle saker fra hele landet og som hovedregel treffe skriftlige
avgjørelser i avdeling. Dessuten skal det stilles større
krav til lederen og øvrige nemndsmedlemmers fagkunnskap.
Klage- og nemndsstrukturen for saker som i dag behandles ved sentralskattekontorene
skal tilpasses dette, men slik at dagens oppnevningssystem, krav
til spesialistkompetanse for nemndsmedlemmene og klagebehandling
i nemndsmøter videreføres.
Det skal være en begrenset adgang til å overprøve skatteklagenemndas
avgjørelser i en landsdekkende nemnd: Riksskattenemnda.
I tillegg foreslås at søksmål mot staten
reises ved den enkelte skattyters alminnelige verneting etter reglene
i den nye tvisteloven, og at partsstillingen utøves av
skattekontorene.
Som følge av omorganiseringen foreslår departementet
i proposisjonen de nødvendige endringer i ligningsloven,
slik at loven tilpasses den nye organiseringen og myndighetsfordelingen.
Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslag i proposisjonen.
Departementet arbeider med en teknisk revisjon av merverdiavgiftsloven.
En lovteknisk gjennomgang av organiseringen av avgiftsmyndighetene
vil foretas i forbindelse med revisjonen. I denne omgang videreføres
merverdiavgiftsloven § 6 som gir Kongen myndighet
til å gi bestemmelser om avgiftsforvaltningen og kontrollen
med avgiften, men det må gjøres endringer i bestemmelsene
i forskrift nr. 17 om avgiftsforvaltningen.
Merverdiavgiftsforvaltningen er i dag organisert i to forvaltningsnivåer
- fylkesskattekontorene og Skattedirektoratet/Klagenemnda
for merverdiavgift. Den nye organiseringen av skatteetaten innebærer
at den formelle myndigheten som i dag er lagt til fylkesskattekontorene,
må legges til skattekontorene, som blir avgiftsmyndighet
på regionalt nivå.
Forslaget om oppdeling i regioner som hver for seg skal utgjøre
en formell enhet - skattekontoret - som skal kunne behandle saker
fra alle regioner, medfører at det må foretas
endringer i forskrift nr. 17 som begrenser fylkesskattekontorenes
stedlige myndighet til eget fylke.
Etter forslaget fra Skattedirektoratet skal flere oppgaver overføres
fra Skattedirektoratet til skattekontorene. Blant annet foreslås
det at skattekontorenes endringsmyndighet når det gjelder
etterberegningsvedtak utvides, og at kontorene skal overta saksforberedelsen
og skrive innstilling i saker om etterberegning for Klagenemnda
for merverdiavgift. Dessuten skal skattekontorene avgjøre
sakskostnadsspørsmålet i etterberegningssaker
i første instans. Videre foreslås det at Klagenemnda
for merverdiavgift får utvidet myndighet i klagesaker som
gjelder vedtak om registrering eller sletting hvor det samtidig treffes
et etterberegningsvedtak.
Departementet foreslår i proposisjonen de nødvendige
endringer i merverdiavgiftsloven, slik at loven tilpasses den nye
organiseringen og myndighetsfordelingen. Det vises til nærmere
omtale av de enkelte forslag i proposisjonen.
Folkeregisterloven er basert på at det skal føres egne
folkeregistre for hver kommune over de som er bosatt i kommunen.
Allerede i 1994 ble imidlertid de lokale registrene erstattet av
ett felles register - Det sentrale folkeregister - og ved omorganiseringen
av ligningsforvaltningen i 2002 ble den lokale vedtaksmyndigheten
på folkeregisterområdet lagt til landets 99 ligningskontorer.
Fordi det lokale folkeregisteret ikke lenger er en organisatorisk
enhet i hver kommune, og for å harmonisere ordlyden med
de faktiske endringer som har skjedd for folkeregistreringsordningen,
foreslår departementet at det i tillegg til lovendringene
som følger av omorganisering av skatteetaten, også foretas
enkelte andre lovendringer av mer teknisk og begrepsmessig karakter.
Disse endringsforslagene omtales i proposisjonens punkt 3.4.2.2
sammen med endringsforslagene som direkte følger av omorganiseringen.
I høringsnotatet foreslås det at folkeregistermyndighetene
organiseres i to nivåer. Det innebærer at den
myndigheten som i dag er lagt til ligningskontorene og fylkesskattekontorene
samles ved at skattekontorene gjøres til registermyndighet
på regionalt nivå. Skattedirektoratet foreslås
videreført som sentral registermyndighet, mens betegnelsen
Sentralkontoret for folkeregistrering ikke lenger brukes i lovteksten.
Det foreslås at skattekontorene skal ha de funksjoner
som i dag ivaretas av ligningskontorene og fylkesskattekontorene.
Saker som i dag behandles av fylkesskattekontoret i første
instans foreslås lagt til skattekontoret, mens saker hvor
fylkesskattekontoret i dag er klageinstans, foreslås overført
til Skattedirektoratet.
Departementet foreslår i proposisjonen de nødvendige
endringer i folkeregisterloven slik at loven tilpasses den nye organiseringen
og myndighetsfordelingen. Omorganiseringen nødvendiggjør
også endringer i folkeregisterforskriften. Det vises til
nærmere omtale av de enkelte forslag i proposisjonen.
Omorganisering av skatteetaten innebærer at ordningen
med fylkesvise skattefogdkontor opphører. Arbeidsoppgavene
vil etter omorganiseringen tilligge skattekontorene. Skattekontorene
skal primært behandle saker fra egen region, men Skattedirektoratet skal
ha myndighet til å organisere oppgaver på tvers av
regionene. De kommunale skatteoppkreverne omfattes ikke av forslaget,
og bestemmelsene i skattebetalingsloven som legger myndigheten til
skatteoppkreverne videreføres derfor.
Som følge av omorganiseringen foreslås i proposisjonen
de nødvendige endringer i skattebetalingsloven slik at
loven tilpasses den nye organiseringen og myndighetsfordelingen.
Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslag i proposisjonen.
Arveavgiftsmyndighetene er allerede i dag organisert i to forvaltningsnivåer:
skattefogdkontorene (og tingretten) og Skattedirektoratet. Omorganiseringen
av skatteetaten innebærer at den formelle myndigheten som
i dag er lagt til skattefogdkontorene, legges til skattekontorene
som blir arveavgiftsmyndighet på regionalt nivå.
I den nye organiseringen skal Skattedirektoratet fordele oppgaver
og myndighet mellom skattekontorene. Dette gjør det nødvendig
med endringer i arveavgiftslovens bestemmelser som knytter skattefogdkontorenes
stedlige myndighet til eget fylke.
Departementet foreslår i proposisjonen de endringer
i arveavgiftsloven som er nødvendig for å tilpasse
loven til den nye organiseringen og myndighetsfordelingen. Det vises
til nærmere omtale av de enkelte forslag i proposisjonen.
Komiteen sluttar seg til
framlegget frå Regjeringa om endringar i likningslova II,
meirverdiavgiftslova III, folkeregisterlova,
den nye skattebetalingslova II og arveavgiftslova.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslaget fra Regjeringen om å endre klage- og nemndsstrukturen. Disse medlemmer vil i forbindelse med
Stortingets behandling av fagproposisjonen for Finansdepartementet
fremme forslag om at Regjeringen skal gå igjennom foreslått
klage- og nemndsstruktur i forbindelse med omorganiseringen av skatteetaten,
med sikte på å sikre klagere en bedre rettssikkerhet.
Dette kan gjøres ved å etablere klagenemnd på både
lokalnivå og regionnivå.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter
Regjeringens forslag om omlegging av Skatteetaten. Disse
medlemmer vil likevel varsle at de i Stortingets behandling
av fagproposisjonen for Finansdepartementet vil gå imot
at det vedtas en ettårsfrist for å klage og en
mer begrenset mulighet for skatteyterne enn skattemyndighetene til å bringe
saker inn for Riksskattenemda. Disse medlemmer mener
begge disse endringene vil kunne svekke rettssikkerheten.