Ifølge aksjeloven og allmennaksjeloven kan et styremedlem,
daglig leder eller noen ansatt i selskapet ikke motta godtgjørelse
fra andre enn selskapet i anledning av sitt arbeid for selskapet.
Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med forbudet,
tilfaller selskapet. Det er på visse vilkår gjort
unntak for mellommannsgodtgjørelse til styremedlem som
ikke deltar i den daglige ledelsen.
Forut for høringsbrevet mottok departementet innspill
om at disse reglene er svært vidtgående og også rammer
disposisjoner som det er liten grunn til å reagere på.
Departementet viser i sin vurdering til at formålet er å sikre
at styremedlemmer, daglig leder og ansatte arbeider med selskapets
interesser for øye. Dette hensynet slår til også for
slike tilfeller som det under høringen har vært
anført at bestemmelsen bør gjøre unntak
for. Departementet ser likevel at bestemmelsen etter sin ordlyd
kan komme til å omfatte ordninger i det praktiske liv som
det ikke synes å være avgjørende grunner
til å reagere mot.
Bestemmelsen tok opprinnelig sikte på godtgjørelse
fra andre når en daglig leder, et styremedlem mv. på selskapets
vegne inngår enkeltstående avtaler med utenforstående.
Det mest praktiske er her godtgjørelse fra medkontrahenten
(returkommisjon, "smøring", mv.). Med den ordlyden bestemmelsen fikk
ved vedtakelsen av 1997-lovene har den også blitt en regel
om den alminnelige avlønningen av personer som utfører
arbeid eller har styreverv i et selskap, slik at den også omfatter
arbeidsvederlag fra vedkommendes (hoved)arbeidsgiver som blant annet skal
dekke utførelse av arbeid eller verv i det aktuelle selskapet.
Etter det departementet kan se er det særlig denne siden
av bestemmelsen som kan være problematisk i praksis. Endringen
har etter departementets syn vist seg å være mer
problematisk enn man antakelig så for seg ved vedtakelsen
av loven. Departementet går derfor inn for å endre
ordlyden på dette punktet tilbake til utformingen i den
tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven 1976, slik at den begrenses til å gjelde
godtgjørelse fra andre "i anledning av rettshandel" for
selskapet. Med en slik utforming vil bestemmelsen fortsatt ramme
de tilfeller der det er gode grunner til å reise spørsmål
om vedkommende er mer motivert av personlige interesser enn selskapets
interesser. Samtidig unngår man at bestemmelsen gir en
for bastant regulering av problemstillinger knyttet til avlønning
ved interesserepresentasjon i styret, mv.
Komiteen støttar
framlegget om lovendring, og vil presisere at framlegget ikkje inneber
at godtgjering som etter endringa ikkje lenger vil falle inn under
ordlyden, utan vidare vil vera tillaten. Slik godtgjering vil bl.a.
måtte bli vurdert ut frå prinsippa om selskapsleiinga
sin lojalitetsplikt ovafor selskapet.