Forslagene i proposisjonen antas ikke å ha nevneverdige økonomiske
eller administrative konsekvenser, verken for det offentlige eller
for private.
Komiteen støttar
departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader til kapittelet
om økonomiske og administrative konsekvensar.
Komiteen er oppteken av
at reglane for gransking etter allmennaksjelova/aksjelova §§ 5-25-5-27 vert
gått gjennom og betra. Det er viktig at aksjelova sine
punkt på dette området gjer sitt til å hindra
uryddige forhold i næringslivet. Komiteen meiner
ein bør ha eit regelverk som sikrar allmenn tillit til
at aksjeselskap og næringsdrivande driv på ein
lovleg og ryddig måte.
Komiteen ber om at reglane for gransking
etter allmennaksjelova/aksjelova §§ 5-25-5-27
vert gjennomgått med sikte på å gje granskarane
betre høve til å gjennomføre oppdraget
sitt, også når selskapet eller sentrale tillitsmenn
ikkje ønskjer å samarbeide eller prøver å unngå gransking.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at det har vore
ein sterk vekst i etableringa av Norsk filial av utanlandsk registrerte
føretak, såkalla NUF. Dette er selskap som er
registrert i utlandet, som regel i England, sjølv om dei
driv all verksemda si i Noreg og har hovudkontor her. Tradisjonelt
har man i norsk rett lagt til grunn at selskap med hovudkontor i
Noreg skal sjåast på som norske selskap, registrere
seg som norske selskap og følgje norsk selskapslovgiving.
EU-domstolen har fastslått at retten til fri etablering
inneberer at selskapa sjølve har rett til å velje
registreringsstad og dermed selskapsrettslig "nasjonalitet". Bortsett
frå den reint selskapsrettslige reguleringa, der NUF-ane
følgjer registreringslandet sin rett, så må NUF-ane
følgje norsk lov på vanlig måte.
Fleirtalet er kjend med at det i
dag er ca. 18 000 NUF-ar i Noreg, og veksten i talet på registrerte
selskap som nyttar selskapsforma veks særlig innanfor byggebransjen. Fleirtalet er samd i at viss ein norsk
selskapsrett skal tilpassast slik at man unngår NUF-ane,
så vil det bety å delta i eit såkalla "race
to the bottom" dvs. utvikling til ein selskapsrett som er så lite
byrdefull som mulig, og såleis også legge godt
til rette for useriøse aktørar. Selskapsretten har
mange viktige funksjonar som då fell bort, bl.a. å legge
forholda til rette på ein måte som gagnar kreditorfellesskapet
og dermed kredittmogligheitene/lånefinansieringa
av selskapa. Fleirtalet viser her til den
opne høyringa om proposisjonen på Stortinget der
nettopp vanskane med å få kreditt for NUF-ane vart
omtala.
Skal Noreg legge seg på same linje som England vedrørande
krav til aksjekapital, vil ein vera like langt med omsyn til om
selskapa får kreditt eller ikkje. Under den nemnte høyringa
kom det òg fram at bl.a. NARF meinte at det burde stillast
strengare krav til NUF-ar enn til norske aksjeselskap bl.a. vedrørande
revisjonsplikt. Også spørsmålet om rekneskapsplikt
vart nemnd.
Fleirtalet ber om at departementet
utgreiar kva problem som oppstår som følgje av
at selskapet vel NUF som selskapsform, kva krav som bør
og kan stillast til desse selskapa i norsk lov for å demme
opp mot desse problema, og kva som er årsaka til at bruken
av NUF aukar. Fleirtalet vil framhalde
at det må kome tiltak for at ikkje nasjonalt regelverk
skal verta undergrave, og for å stoppe useriøse
aktørar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg den bekymringen som fortsatt
råder i forhold til Regjeringens manglende innsats for å utrede
behovet for en enklere aksjelov for mindre bedrifter. Disse medlemmer legger til grunn at det
må være et mål at norske virksomhetsutøvere
velger å etablere virksomheten sin i Norge etter norske
virksomhetsregler. Disse medlemmer viser
til at vi har ca. 18 000 NUF-filialer i Norge, hvorav hele
3 200 er registrert i år. Disse
medlemmer viser til behandlingen av Innst. S. nr. 194 (2005-2006)
fra justiskomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane
Jan Tore Sanner, Ulf Leirstein, Hans Olav Syversen og Lars Sponheim om å opprette
eit forenkla regelverk for små aksjeselskap - hvor flertallet
la til grunn departementets igangsatte arbeid med blant annet utredningen
av revisjonsplikten. Disse medlemmer deler
blant annet NARFs (Norges autoriserte regnskapsføreres forening)
oppfatning av at dette ikke er tilstrekkelig og viser i denne sammenheng
blant annet til Dokument nr. 8:7 (2006-2007), representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Ine Marie Eriksen
Søreide, Gunnar Gundersen, Petter Løvik og Torbjørn
Hansen, om en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre
rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter hvor
Regjeringen gis en mulighet til å foreta en total gjennomgang
av behovet for forbedringer og ny politikk for å sikre
en god næringspolitikk for fremtidig vekst og velferd.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ønskjer å setje
lys på norske selskap sitt samfunnsansvar når
dei opererer utanfor Noregs grenser, og viser til OECD sine tilrådingar.
Med aukande globalisering vil også norsk næringsliv
stå overfor viktige vurderingar knytt til etikk og samfunnsansvar
når dei opererer i utlandet. I Noreg har vi ei rekke tiltak
for å regulere og sanksjonere uønska åtferd.
For norske selskap som opererer i land med manglande nasjonal regulering
og lovgjeving, er mykje overlete til selskapa sine eigne etiske
vurderingar. Dette gjeld også selskap som opererer i område
med territoriell usemje eller kor verksemda støyter på andre
grenseoverskridande konfliktar, til dømes knytt til miljø. Fleirtalet ber om at Regjeringa utgreier spørsmålet
om nasjonale retningslinjer for norske bedrifter sitt samfunnsansvar
i utlandet, og kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at i henhold til aksjeloven og
allmennaksjeloven § 6-1 om valg av styreleder
når selskapet er forpliktet til å ha bedriftsforsamling,
skal styre og styrets leder velges av bedriftsforsamlingen. Selskap
med mer enn 200 ansatte er forpliktet til å ha bedriftsforsamling,
med mindre selskapet og de ansatte i selskapet inngår en
avtale om ikke å etablere en bedriftsforsamling. I slike
tilfeller går det vesentlige av bedriftsforsamlingens funksjoner
over til styre, herunder det å velge styrets leder. Disse medlemmer mener dette er uheldig og
vil foreslå en endring slik at styrets leder kan velges
av generalforsamlingen. Det er også mer i tråd med
aksjonærdemokratiske prinsipper.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, føreset at viss det
oppstår eit behov for større lovendringar i aksjelovene,
så vil det bli nedsett eit utval på vanleg måte
med representasjon frå partane det gjeld. Ein ståande
kommisjon føreset at ein både kan peike på enkeltståande
lovendringsbehov no, og at ein ser for seg at det også framover vil
vera behov for å kome attende til større lovendringsframlegg
i aksjelova og allmennaksjelova. Fleirtalet vil
i denne samanhengen òg peike på at aksjelovene
er forholdsvis nye, og at ein slik kommisjon, med dei mange organisasjonane
som måtte vera representert, ville bli svært kostbar
og ikkje vera rett prioritering no.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener tiden nå er inne for å etablere
en selskaps- og næringsrettskommisjon hvor ulike eksperter
med utgangspunkt i brukernes interesser må være
representert. Dette vil sikre brukermedvirkning i regelprosessen,
og bidra til at Norge har et oppdatert og modernisert selskapsrettslig
regelverk, og som er konkurransedyktig i forhold til våre
konkurrentland.
Disse medlemmer vil dermed be Regjeringen å vurdere å etablere
en slik selskapskommisjon og komme tilbake til Stortinget med en
slik utredning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en selskaps- og næringsrettskommisjon
etter modell av banklovkommisjonen."