Alle land som Norge kan sammenligne seg med, har en eller annen
form for regulering av forhold knyttet til mål og vekt.
I denne sektoren er det i hovedsak de samme utfordringer og problemstillinger som
reiser seg. Når det gjelder de land som er parter i EØS-avtalen,
forsterkes likheten ved at alle må forholde seg til det
samme EØS-regelverket innenfor måleteknikkområdet.
I Norge er gjeldende lov på området lov 31. oktober
1946 nr. 2 om mål og vekt. Lovens regler utfylles i stor
grad av forskrift 24. august 1999 nr. 964 om justering.
Dagens regelverk bygger på den tankegang at dersom måleredskapet
er riktig, vil også måleresultatene bli korrekte.
Regelverket fokuserer derfor hovedsakelig på krav til selve
måleredskapet. Det går et sentralt skille i lovverket
mellom måleredskaper som selges og måleredskaper
under bruk. Under bruk setter loven hovedsakelig krav til måleredskaper
som brukes i handel og vandel.
Det er i dag lovfestet at det er Justervesenet som er norsk kontrollmyndighet
på området. Et unntak fra dette er at denne kontrollen
kan foretas av andre organer som Norge er forpliktet til å godta
gjennom internasjonale avtaler.
Justervesenets kostnader ved typegodkjenninger og justering dekkes
gjennom gebyrer. Ettersyn (tilsyn) etter lov om mål og
vekt § 38 dekkes imidlertid ikke ved noe gebyr,
men utføres i dag i stor grad samtidig med periodisk revisjon
slik at ekstrakostnadene til tilsyn er små.
Dersom et måle- eller vektredskap ved fornyet justering
ved justerkamrene ikke lenger tilfredsstiller kravene, skal de justerstemplene
som tidligere er påsatt tilintetgjøres. Redskapet
er da å anse som ujustert, dvs. ikke godkjent. Dersom det
ved undersøkelse for justering eller ved ettersyn blir
funnet måle- og vektredskaper som ikke tilfredsstiller
de gjeldende krav, følger det av loven at måleredskapet
skal fjernes eller ødelegges eller gjøres ubrukelig.
Dersom et måleredskap er å anse som ulovlig, kan
både Justervesenets tjenestemenn og politiet forsegle det.
Det danske regelverket om måleteknikk er hjemlet i lov
om erhvervsfremme. Loven er en generell og overordnet lov som skal
danne grunnlag for utvikling og styrking av dansk næringsliv.
Mer konkrete bestemmelser innenfor næringsområdet,
blant annet bestemmelser om måleteknikk og akkreditering,
er utformet i underliggende regelverk.
I 2002 ble det vedtatt en endringslov til lov om erhvervsfremme
som blant annet ga hjemmel til å skille ut akkrediteringsoppgavene
og måleteknikkoppgavene til en privat organisasjon utenfor
Erhvervs- og Boligstyrelsen (EBST). Den 1. desember 2002
ble akkrediteringsorganet og Legal metrologi (lovregulert måleteknikk)
overført fra EBST til et fond kalt "Det Danske Akkrediterings-
og Metrologifond". Stifterne av fondet er en rekke private organisasjoner
og offentlige myndigheter. Fondet utfører sine oppgaver
på grunnlag av avtale med myndighetene og skal kun utføre
myndighetsoppgaver for EBST.
Det svenske regelverket om måleteknikk er hjemlet i
en lov som omfatter målenheter, målinger og måleredskaper.
Loven har krav om både typegodkjenning, førstegangsverifikasjon
og verifikasjon under bruk. Den sentrale myndigheten på dette
området er SWEDAC (styrelsen for akkreditering og teknisk kontroll)
som rapporterer til Næringsdepartementet. På begynnelsen
av 1990-tallet ble det i Sverige besluttet at myndighetsaktiviteter
innenfor analyse, testing, verifikasjon, sertifisering, kontroll
og besiktigelse skulle overføres til organer i en konkurransesituasjon.
Det var forutsatt at disse organene skulle tilfredsstille krav til
akkreditering for å kunne være aktør
i markedet.
Realisering av målenheter og vedlikehold av sporbarhet
på nødvendig nøyaktighetsnivå anses
som en myndighetsoppgave i Sverige. For de aller fleste målenhetene,
er SP (Svensk Provning) gitt denne oppgaven basert på at
de tilfredsstiller en relevant akkreditering. Dette arbeidet organiseres
gjennom prosjekter som i hovedsak finansieres direkte fra departementet.
Sverige har, i motsetning til de øvrige europeiske land,
i hovedsak avgrenset kravene til måleredskaper og målinger
til kun å gjelde i den grad de ivaretar forbrukerinteresser.
Eier av måleredskapet er selv ansvarlig for at redskapet
er typegodkjent og at det utføres verifikasjon under bruk
i henhold til regelverket.