Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger her frem forslag
til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Lovforslagene
er en oppfølging av Sykefraværsutvalgets rapport
6. november 2006. Rapporten følger som utrykket
vedlegg.
Følgende foreslås i proposisjonen:
Endringer i arbeidsmiljøloven § 4-6
tredje ledd om oppfølgingsplan. Denne skal være
utarbeidet senest når arbeidstaker har vært helt
eller delvis borte fra arbeidet i seks uker.
endringer i arbeidsmiljøloven om at arbeidsgiver skal
innkalle arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplaner
senest innen tolv uker etter at arbeidstaker har vært helt
borte fra arbeidet som følge av ulykke, sykdom, slitasje
eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig.
Bedriftshelsetjenesten skal være representert i møtet,
dersom virksomheten har det. Dersom både arbeidsgiver og
arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det, skal
legen eller annen sykmeldende behandler delta i møtet.
Skriftlig melding om dialogmøtet skal gis til Arbeids-
og velferdsetaten, jf. ny § 4-6 fjerde ledd.
endringer i arbeidsmiljøloven § 2-3
andre ledd om at arbeidstaker har plikt til å delta i ovennevnte
dialogmøte.
presiseringer i folketrygdloven § 8-6
at det skal ytes graderte sykepenger også når
den sykmeldte arbeidstakeren delvis kan utføre nye arbeidsoppgaver
etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak. For å sikre
at legen eller annen sykmeldende behandler deltar i dialogmøtet
som arbeidsgiveren skal ta initiativ til, foreslås det
at plikten til å delta lovhjemles i folketrygdloven § 25-5,
dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker
alene ønsker det.
at Arbeids- og velferdsetaten skal avholde et dialogmøte
med arbeidsgiver og arbeidstaker senest etter seks måneders
sykmelding. Dette for å styrke oppfølgingen av
langtidssykmeldte og bidra til at disse raskere kommer tilbake i
arbeid og aktivitet.
at arbeidsgiverens plikter etter arbeidsmiljøloven også lovhjemles
i folketrygdloven, slik at Arbeids- og velferdsetaten kan kreve
at arbeidsgiver både utarbeider og utleverer oppfølgingsplan, som
eventuelt er revidert etter dialogmøte innen tolv uker.
å ilegge tvangsmulkt til arbeidsgiver som etter purring
ikke utleverer oppfølgingsplanen. Det foreslår
at tvangsmulkten økes fra dagens tre promille til seks
promille, dvs. til ca. 380 kroner.
Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i
Sykefraværsutvalget har støttet disse forslagene.
Hovedmålsettingen med forslagene er å bidra
til reduksjon i sykefraværet. Sykefravær og tidlig
avgang fra arbeidslivet påfører samfunnet betydelige kostnader.
Det er ikke mulig å tallfeste nøyaktig hvor stor
innvirkning lovforslagene vil få på sykefraværet. Effekten
på en prosent lavere vekst i sykefraværet i 2007
gir isolert sett en reduksjon i statens utgifter til sykepenger
på om lag 240 mill. kroner. I tillegg er det foretatt en
omfordeling av midler som allerede ligger inne i IA-avtalen. Det
er behov for en styrking av Arbeidstilsynets tilsynsfunksjon og
Arbeids- og velferdsetatens oppfølgings- og kontrollfunksjon.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) å styrke
etatene med hhv. 20 mill. kroner og 30 mill. kroner.
Når det gjelder nærmere redegjørelse
av merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget, vises det til
proposisjonens pkt. 5.
Når det gjelder ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser,
foreslår departementet at loven trer i kraft fra 1. mars
2007. Det vil kunne være behov for å fastsette
nærmere overgangsregler.
Det er økende bevissthet om hva som skal til for å forebygge
og redusere sykefravær. Partene i arbeidslivet har tatt
et stort ansvar for dette gjennom IA-avtalen og gjennom det konkrete
gode arbeidet som skjer i virksomhetene. Utviklingen har på tross for
dette vist seg å gå i feil retning. Det har også skjedd
en forskyvning fra kortere til lengre sykefravære noe som
resulterer i at staten bærer en stadig større
andel av utgiftene. Regjeringen har derfor økt bevilgningen
til sykepenger i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 med 2,3 mrd.
kroner.
Det vises i proposisjonen til at Regjeringen nylig la frem St.meld.
nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Det redegjøres
i proposisjonen til noen av tiltakene og forslagene i meldingen.
For å stimulere virksomhetene til ytterligere innsats
for forebygging og tilrettelegging, foreslo Regjeringen i statsbudsjettet
for 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007), å innføre
et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne med 20 prosent etter
utløp av arbeidsgiverperioden og fram til seks måneder
av sykefraværet, og deretter ti prosent i resten av sykepengeperioden.
Dette skulle delvis kompenseres ved å redusere arbeidsgiverperioden
fra 16 til 14 dager. Samtidig ble det foreslått å utvide
både den eksisterende skjermingsordningen for personer
med kroniske lidelser og folketrygdens forsikringsordning for sykepengeansvaret
i bedrifter.
Organisasjonene kom i fellesskap med sterk kritikk av prosessen
rundt Regjeringens forslag. Regjeringen ønsker en videreføring
av det gode samarbeidet som er etablert gjennom IA-avtalen, og reell
dialog med partene i arbeidslivet om problemene knyttet til det
høye og stigende sykefraværet og til mulige tiltak
i denne sammenheng. Det ble på denne bakgrunn nedsatt et
partssammensatt utvalg ledet av statsminister Jens Stoltenberg (Sykefraværsutvalget)
som blant annet skulle vurdere tiltak for å redusere sykelønnsutgiftene.
Utvalgets rapport, som ble lagt frem 6. november 2006,
inneholder forslag om en rekke tiltak som sammen vil kunne bidra
til å forebygge og redusere sykefraværet. På bakgrunn
av rapporten foreslår Regjeringen i proposisjonen endringer
og presiseringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven
som til sammen kan legge grunnlag for en "tiltakspakke" som de tre
partene er enige i kan bidra til å redusere sykefraværet
på en effektiv måte.
Det vises for øvrig til Ot.meld. nr. 1 (2006-2007) om
tilbaketrekning av deler av Ot.prp. nr. 2 (2006-2007) om lov om
endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover. Det vises i
tillegg til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) om budsjettmessige
konsekvenser av forslagene til Sykefraværsutvalget.
Både arbeidsmiljøloven og folketrygdloven inneholder
bestemmelser som er knyttet til sykefravær. Arbeidsmiljøloven
regulerer blant annet arbeidsgivers plikt til sykefraværsoppfølging
og tilrettelegging av arbeidsplassen for sykmeldte arbeidstakere samt
arbeidstakeres medvirkningsplikt. Folketrygdloven regulerer vilkår
for rett til sykepenger, herunder arbeidsgivers og arbeidstakers
plikter, forholdet til sykmeldende lege, Arbeids- og velferdsetatens oppfølging
mv. Regelsettene må tolkes i nær sammenheng med
hverandre.
I proposisjonene redegjøres det kort for gjeldende rett,
jf. pkt. 3.1.
Med utgangspunkt i hovedtrekk ved gjeldende sykmeldingspraksis,
organisasjonenes forslag til tiltak og en dialog i utvalgsmøtene,
har utvalget blitt enig om en tiltakspakke som gjennom sammenheng og
helhet skal styrke arbeidet med å redusere sykefraværet.
Følgende er foreslått:
mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere
i sykemeldingsperioden
tiltak som bidrar til bedre og mer forpliktende oppfølging
og tydeliggjøring av ansvar
tiltak som bedrer mulighetene for kontroll og sanksjoner
innenfor dagens regelverk.
For nærmere redegjørelse av innholdet i tiltakspakken
vises det til proposisjonens pkt. 3.2.
Sykefraværsutvalgets rapport fulgte som utrykt vedlegg
til proposisjonen. Rapporten i sin helhet ligger som vedlegg til
innstillingen.
Saksordfører mottok 15. november 2006 felles kommentarer
til proposisjonen fra Unio, Akademikerne, YS og LO. I tillegg mottok
saksordfører spørsmål fra NHO i samme
sak. Som ledd i komiteens behandling av proposisjonen ba komiteen
på denne bakgrunn 20. november 2006 om Regjeringens
vurdering av de presiseringer som fremkom og forhold til tekst og
intensjon i arbeidsgruppens rapport, samt spørsmålene
fra NHO. Komiteen mottok 28. november 2006 to svar fra
statsråd Bjarne Håkon Hanssen, hvor det ene svaret
relaterte seg til arbeidstakerorganisasjonenes henvendelse og det
andre på henvendelsen fra NHO. Svarbrevene følger
som vedlegg til innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise
Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas
Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra
Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og
fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til behovet
for å forebygge og redusere sykefravær, og at
partene i arbeidslivet gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv
(IA-avtalen) har tatt et stort ansvar for dette. Veksten i sykefraværet
kan imidlertid tyde på at det fortsatt er mange virksomheter
som ikke tar arbeidet med å få ned sykefraværet
alvorlig nok. Det har skjedd en forskyvning fra kortere til lengre
sykefravær. Staten bærer dermed en stadig større
andel av utgiftene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen for å stimulere virksomhetene
til ytterligere innsats for forebygging og tilrettelegging, i statsbudsjettet
for 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007), foreslo endringer i medfinansieringsansvaret
for arbeidsgiverne.
Flertallet viser til at organisasjonene i fellesskap
kom med kritikk av prosessen rundt Regjeringens forslag om medfinansieringsansvar
for arbeidsgivere i hele sykepengeperioden. Flertallet har merket
seg at Regjeringen ønsker en videreføring av det
gode samarbeidet som er etablert gjennom IA-avtalen. Flertallet understreker
viktigheten av reell dialog med partene i arbeidslivet om problemene knyttet
til det høye og stigende sykefraværet, og mulige
tiltak i denne sammenheng. På denne bakgrunn ble det nedsatt
et partssammensatt utvalg ledet av statsminister Jens Stoltenberg
(Sykefraværsutvalget) som blant annet skulle vurdere tiltak
for å redusere sykelønnsutgiftene, jf. brev fra
statsministeren 11. september 2006. Utvalgets mandat er
gjengitt i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Regjeringen i sitt
forslag til statsbudsjett hadde lagt opp til at arbeidsgiverne skulle
betale mer i sykelønnsperioden. Dette ville gitt betydelig økte
kostnader for arbeidsgiverne. Samtidig er faren for at arbeidstakere
med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke ville blitt skjøvet
ut av arbeidslivet, stor. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen etter å ha inngått en videreføring
av avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), brøt
denne. Disse medlemmer er opptatt av at inngåtte
avtaler, skal respekteres og holdes, med mindre partene blir enige om
endringer. Regjeringen nedsatte et partssammensatt utvalg, ledet
av statsministeren, som nå har fremmet alternative forslag
for å få utgiftene til sykelønn ned. Disse
medlemmer aksepterer den reviderte IA-avtalen, da partene
i IA-arbeidet har sluttet seg til den.
Komiteen viser til at Sykefraværsutvalgets rapport,
som ble lagt frem 6. november 2006, inneholder forslag
om en rekke tiltak som sammen vil kunne bidra til å forebygge
og redusere sykefraværet. Forslagene i Ot.prp. nr. 6 (2006-2007)
følger opp dette arbeidet med nødvendige endringer
og presiseringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven.
Til sammen utgjør dette en "tiltakspakke" som de tre partene
er enige om kan bidra til å redusere sykefraværet på en
effektiv måte.
Komiteen viser for øvrig til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) med budsjettmessige endringer som
følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser for øvrig til sine
respektive utdypende merknader og forslag om sykefravær
og inkluderende arbeidsliv i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007).
Disse medlemmer er svært usikre på om
de foreslåtte tiltak vil ha den tilsiktede effekt i form
av en klar og målbar reduksjon i sykefraværet. Disse medlemmer ber
om at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett rapporterer tilbake
til Stortinget om hvordan de tiltak som Sykefraværsutvalget
har foreslått, er implementert, herunder hvordan NAV følger opp
tiltakene og i hvilken grad tiltakene har ført til en nedgang
i sykefraværet.