Utvalget har vurdert muligheten for å fremskynde tidspunktet
for krav til arbeidsrelatert aktivitet fra åtte til seks
uker. Legens særskilte begrunnelse for hvorfor pasienten
ikke kan være i aktivitet og Arbeids- og velferdsetatens
kontroll med at legeerklæringen har god nok kvalitet, må da
også fremskyves til seks uker.
Etter en samlet vurdering har utvalget kommet til at hovedregelen
om aktivitetsplikt så tidlig som mulig og senest innen åtte
uker, bør beholdes.
Det vises her til forslaget om at det innføres en plikt
til å avholde dialogmøte i arbeidsmiljøloven
senest innen tolv ukers sykefravær, dersom den sykmeldte
fortsatt ikke er i arbeidsrelatert aktivitet.
For å sikre at legen eller annen sykmeldende behandler
deltar i møtet, foreslår departementet at plikten
til å delta lovhjemles, jf. utkast til folketrygdloven § 25-5.
Det foreslås videre at det presiseres i loven at det skal
ytes graderte sykepenger også når den sykmeldte arbeidstakeren
delvis kan utføre nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging
gjennom bedriftsinterne tiltak.
Ordningen med aktiv sykmelding foreslås opprettholdt.
Under aktivisering og arbeidstrening skal det fortsatt kunne ytes
fulle sykepenger. Sykepenger kan ytes i en periode på opptil
fire uker dersom medlemmet forventes å kunne gjenoppta
sitt ordinære arbeid på heltid eller deltid etter
en slik periode. Det foreslås en presisering av at fulle
sykepenger kan ytes i opptil åtte uker, dersom rehabiliteringen,
utprøving av funksjonsevnen og opplæring i nye
arbeidsoppgaver tar lengre tid. Videre opprettholdes muligheten
til å yte sykepenger for en lengre periode enn fire og åtte uker
dersom arbeidstrening eller annen tilrettelegging gjennom bedriftsinterne
tiltak fortsatt er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet
skal kunne beholde arbeidet.
Det foreslås videre at Arbeids- og velferdsetaten skal
innhente den eventuelt reviderte oppfølgingsplanen etter
gjennomført dialogmøte mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker.
Se forslag til endringer i folketrygdloven § 8-6, § 8-7
og § 25-5.
For å styrke oppfølgingen av langtidssykmeldte og
bidra til at disse raskere kommer tilbake i arbeid og aktivitet,
foreslås det at det skal avholdes et nytt dialogmøte
senest etter seks måneders sykmelding.
Arbeids- og velferdsetaten skal arrangere møtet, arbeidsgiver
og arbeidstaker har plikt til å delta. Lege og annet helsefaglig
personell kan eventuelt også være med i disse
møtene, hvis dette er hensiktsmessig. Oppfølgingsplanen
skal gjennomgås på nytt. Innen dette tidspunktet
vil det foreligge informasjon om gjennomføring av bedriftsinterne
tiltak og resultatene av disse. Behov for annen bistand som yrkesrettet
attføring og rehabilitering bør også tas
opp i møtet.
For at yrkesrettet attføring skal iverksettes skal det,
som i dag, foreligge dokumentasjon på at bedriftsinterne
tiltak er gjennomført, eventuelt vurdert og vist seg umulig å gjennomføre.
Hvis tilrettelegging på arbeidsplassen ikke gir resultat,
og medisinske grunner tilsier evne til å klare annet arbeid,
skal det som hovedregel vurderes yrkesrettet attføring.
Se forslag til endringer i folketrygdloven § 8-7 åttende
ledd.
Det foreslås at arbeidsgiverens plikter til å utarbeide
oppfølgingsplan senest innen seks uker samt at det skal
avholdes dialogmøte senest innen tolv uker, også lovhjemles
i folketrygdloven.
Etter gjeldende regelverk kan Arbeids- og velferdsetaten ilegge
tvangsmulkt dersom arbeidsgiveren etter purring ikke utleverer oppfølgingsplanen,
jf. folketrygdloven § 25-3. Etter dagens regler
er tvangsmulkten tre promille av folketrygdens grunnbeløp,
eller ca. 190 kroner dagen. Det foreslås at tvangsmulkten økes
fra tre promille (190 kroner) til seks promille (380 kroner).
Se forslag til endringer i folketrygdloven §§ 25-2 og
25-3.
Det kan være vanskelig for virksomheter og arbeidsgivere å vite
hvor mye som forventes av dem, dvs. hvor langt tilretteleggingsplikten
strekker seg. For å unngå uklarheter vil det bli
utarbeidet retningslinjer for både arbeidsgivers tilretteleggingsplikt
og Arbeids- og velferdsetatens og Arbeidstilsynets arbeid og samarbeid
seg imellom. Departementet vil gjennomgå slike problemstillinger
nærmere for å få til en bedre håndheving
og oppfølging av reglene enn i dag. Et samhandlingsprosjekt
er satt i gang for å analysere hvordan virksomhetene i
praksis følger opp sine forpliktelser, og hvordan Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet
og Arbeids- og velferdsetaten hver for seg og i samarbeid kan arbeide
mer effektivt for å påvirke og støtte
virksomhetenes arbeid med å forebygge at arbeidstakere
støtes ut av arbeidslivet. Prosjektet skal også avklare
hvilke roller og hvilken kompetanse de enkelte myndigheter har i
forhold til virksomhetenes sykefraværs- og tilretteleggingsarbeid,
og eventuelt tilrå en mer hensiktsmessig ansvars- og arbeidsdeling
og bedre samarbeidsformer. Prosjektet er nedfelt i IA-avtalen og
sluttrapport skal leveres i løpet av 2007.
Komiteen viser til behovet for sterkere
fokus på bedriftsinterne tiltak, og til at forslagene til
endringer i regelverket for sykepenger tilpasses dette og gir nødvendig
fleksibilitet for både arbeidstaker og arbeidsgiver til å gjennomføre
oppfølgingsplanen.
Komiteen påpeker at oppfølgingsplanen
gir godt grunnlag for å vurdere gradert sykmelding og delvis
friskmelding og mulighet til opptrapping. Det foreslås
derfor at det presiseres i loven at det skal ytes graderte sykepenger
også når den sykmeldte arbeidstakeren delvis kan
utføre nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom
bedriftsinterne tiltak. Komiteen viser også til
at ordningen med aktiv sykmelding skal beholdes, og at det under
aktivisering og arbeidstrening skal kunne nyttes fulle sykepenger dersom
den sykmeldte ikke kan utføre sine arbeidsoppgaver eller
nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging. Komiteen viser
til at fulle sykepenger kan ytes opptil fire uker dersom det er
utsikt til å gjenoppta arbeidet etter en slik periode.
Fulle sykepenger kan ytes i opptil åtte uker dersom gjennomføring
av oppfølgingsplanen tar lengre tid. Videre beholdes muligheten
til å yte sykepenger for en lengre periode enn fire og åtte
uker dersom arbeidstrening eller annen tilrettelegging gjennom bedriftsinterne
tiltak fortsatt er nødvendig og hensiktsmessig.
Komiteen støtter endringsforslagene i § 8-7 og
understreker betydningen av arbeidsgivers dokumentasjonsplikt når
det gjelder gjennomføringen av oppfølgingsplanen.
Komiteen støtter videre tillegget til
innholdsoversikten i kapittel 25 og endringene i § 25-2
og § 25-3.
Komiteen viser til forslaget til § 25-5
og til at det er viktig å unngå uklarhet når
det gjelder unntak fra møteplikt. Komiteen viser
til at det kan oppstå særlige situasjoner, der
plikten for sykmeldende behandler til å delta i dialogmøte
med arbeidstaker og arbeidsgiver kan by på problemer for
behandlerens mulighet til å ivareta plikten overfor listepasienter
og andre lovpålagte plikter, herunder øyeblikkelig hjelp-beredskap. Komiteen viser
til folketrygdloven § 25-5 om behandlers plikt
til å delta i samarbeidsmøtet, der det fremgår
at det skal tas hensyn til behandlers arbeidssituasjon og andre
forhold som kan gjøre det vanskelig å møte. Komiteen understreker
at det blir viktig å unngå en vid unntakspraksis
for behandler, der arbeidet med oppfølging etter den nye
bestemmelsene blir nedprioritert. Komiteen ber derfor
Regjeringen følge utviklingen av praksis nøye
og, dersom det skulle vise seg nødvendig, foreslå regelverk
som sikrer oppfølging i tråd med avtalen.