Sykefraværsutvalget ble oppnevnt ved brev fra statsministeren
til organisasjonene 11. september 2006. Utvalget legger
med dette frem sin rapport.
Oslo 6. november 2006
På bakgrunn av organisasjonenes brev av 8. september
2006, der organisasjonene ba regjeringen ta initiativ til en reell
dialog om virkemiddelbruken i IA-avtalen ble det satt ned et utvalg
som skulle vurdere tiltak som kan få ned sykefraværet,
jf. statsministerens brev til organisasjonene 11. september 2006.
Utvalget fikk følgende mandat:
"Regjeringen inviterer lederne for organisasjonene som
er parter i IA-avtalen til deltakelse i et utvalg for gjennom reelle
drøftelser, jf, IA-avtalens pkt, 6, å gjennomgå regjeringens
forslag til endringer i arbeidsgivers medfinansiering av utgiftene
til sykepenger, og å gjennomgå organisasjonenes
innspill Utvalget kan foreslå alternative løsninger
som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet
og statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme
i folketrygden som i regjeringens forslag. Utvalget kan i den forbindelse
også komme med forslag til konkret utforming av skjermingsordninger.
Utvalget kan vurdere særtiltak overfor enkeltgrupper og/eller
enkeltbransjer i arbeidslivet. Utvalgets forslag skal foreligge
innen 6. november 2006"
Utvalget har hatt 6 møter i tidsrommet 12. september
2006 til 6. november 2006. Møtene har vært
ledet av statsministeren og har vært avholdt på statsministerens
kontor.
I brevet av 11. september fra statsministeren til organisasjonene
uttrykkes det at dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for
det, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om oppfølgingen
av utvalgets forslag. Nedenfor følger en oversikt over aktuelle
tiltak for å redusere sykefraværet.
Med utgangspunkt i hovedtrekk ved gjeldende sykemeldingspraksis,
organisasjonenes forslag til tiltak og en reell dialog i utvalgsmøtene,
har utvalget blitt enig om en tiltakspakke som gjennom sammenheng
og helhet gir ny kraft til arbeidet med å redusere sykefraværet.
Gjennomgangen har vist at det er nødvendig med et sett
av tiltak langs flere dimensjoner, for å oppnå en
effekt på sykefraværet. Enkelttiltak alene har
ikke samme virkning.
Utvalget slutter seg derfor til en "modell" for endret sykemeldingspraksis
som inneholder en kombinasjon av:
mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere
i sykemeldingsperioden
tiltak som bidrar til bedre og mer forpliktende oppfølging
og tydeliggjøring av ansvar
tiltak som bedrer mulighetene for kontroll og sanksjoner
innen dagens regelverk
Målet er å få arbeidstakeren/den
sykmeldte raskest mulig tilbake i ordinært arbeid på en
skånsom måte og uten forringelse av lønn
og stillingsvern. Dette reduserer sannsynligheten for varig frafall
fra arbeidslivet. Et utgangspunkt for utvalget er at arbeidet med å forebygge
sykefravær i hovedsak skal skje på den enkeltes
arbeidsplass. Samtidig er det viktig at de som har behov for bistand
får dette så tidlig som mulig i sykemeldingsforløpet.
Endringene som skisseres skal derfor først og fremst bidra
til bedre oppfølging og tidligere aktivisering i sykemeldingsperioden.
Dette innebærer i første rekke at tilrettelegging på arbeidsplassen
skal forbedres og starte tidligere, samt at legenes funksjonsvurdering
skal forbedres.
Modellen bygger videre på tiltakene som ble iverksatt
1.7.2004. Mer konkret vil utvalget legge vekt på følgende:
1. Arbeidsgivers ansvar for å utarbeide
oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker skal forsterkes.
Planen er et verktøy for å få til dialog
og samhandling om tiltak på arbeidsplassen og skal iht
dagens regler være påbegynt innen 8 uker (6 uker
for IA-virksomheter). For å komme raskere i gang med det
konkrete oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen
skal oppfølgingsplan være utarbeidet senest innen
6 ukers sykmelding.
Utvalget vil samtidig understreke at arbeidet med oppfølgingsplan
må forstås som en dynamisk prosess, hvor tiltakene
stadig endres/revideres på bakgrunn av den enkeltes
fremgang/tilbakefall i forhold til helsetilstand og gjennomføring av
bedriftsinterne tiltak.
2. Hovedregelen om aktivitetsplikt så tidlig som mulig
og senest innen 8 uker beholdes. Partene skal bidra til å flytte
fokuset fra å være sykemeldt til økt
vekt på funksjonsvurdering og deltakelse i arbeidslivet.
Ulike helsefaglige grupper bør trekkes inn i vurderingen
etter behov.
3. Det etableres en møtearena i form av et lovpålagt dialogmøte
hvor arbeidsgiver og arbeidstaker, samt bedriftshelsetjenesten (i
de virksomheter som har bedriftshelsetjeneste), skal delta. Dersom
arbeidstaker ønsker det kan tillitsvalgt/verneombud
evt. være med i møtene. I mange tilfeller vil
det også være hensiktsmessig at lege/sykmelder
evt. annet helsefaglig personell deltar. Dersom både arbeidstaker
og arbeidsgiver, eller arbeidstaker alene, ønsker det,
skal legen/sykmelder delta i dialogmøtet.
Dialogmøtet skal avholdes senest innen 12 ukers sykmelding,
dersom den sykmeldte fortsatt ikke er i arbeidsrelatert aktivitet.
Hensikten med dialogmøtet er å sørge
for en bedre samhandling mellom berørte aktører.
Dialogmøte skal bidra til å ansvarliggjøre
disse til å ha et større fokus på alternative
muligheter fremfor 100 pst. sykmelding.
Dialogmøtet skal fortrinnsvis avholdes på arbeidsplassen.
Dette gir de beste forutsetninger til å foreta en grundig
funksjonsvurdering med sikte på mulighetene for videre
aktivitet. Det er imidlertid viktig med en pragmatisk tilnærming.
Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker
alene, ønsker at sykmelder/lege skal delta, eller
i tilfeller der det er vanskelig å ha møte på arbeidsplassen
(for eksempel som følge av virksomhetens art og størrelse),
skal legekontoret eller NAV-kontoret være alternative møteplasser.
Møtet skal gjennomgå og arbeide videre med oppfølgingsplanen
og hva arbeidstakeren kan gjøre på arbeidsplassen
og hvordan arbeidsgiver skal tilrettelegge for å få dette
til, herunder avklare mulighetene for gjennomføring av
bedriftsinterne tiltak. Møtet vil dermed danne et viktig grunnlag
for å kvalitetssikre arbeidet med oppfølgingsplanen.
Den sykmeldtes diagnose er ikke tema og skal ikke diskuteres.
Arbeidsgiver skal ha ansvaret for å kalle inn til et
slikt møte, med mindre et slikt møte er åpenbart
uhensiktsmessig, bl.a. ut fra medisinske grunner.
Arbeidsgiver kommuniserer utfallet av dialogmøtet, evt.
gir en begrunnet melding om hvorfor møtet ikke ble gjennomført,
til Arbeids- og velferdsetaten. Etter gjeldende regler har arbeidsgiver
etter anmodning plikt til å sende oppfølgingsplanen
til Arbeids- og velferdsetaten senest innen 12 ukers sykemelding
når den sykmeldte ikke er i arbeidsrelatert aktivitet.
Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomgå oppfølgingsplanen som
evt. er revidert etter dialogmøtet med sikte på å vurdere
de videre mulighetene for den sykmeldte.
Ordningen innebærer et nytt tiltak som bør evalueres.
Dette vil gi grunnlag for å ta stilling til evt. justering
av ordningen dersom det er behov for det.
4. Det er viktig å forsterke fokuset på delvis
friskmelding. Et dialogmøte vil med utgangspunkt i en utarbeidet
oppfølgingsplan også sikre et godt grunnlag for å vurdere økt bruk av gradert sykemelding
og delvis friskmelding. Ved bruk av bedriftsinterne tiltak i form
av omplassering mv, se punkt 5, vil også økt bruk
av gradert sykemelding være aktuelt. På den annen
side er det viktig at arbeidstakere som er gradert sykmeldt blir
fulgt opp både av arbeidsgiveren og legen. I oppfølgingsplanen
bør det vurderes en opptrapping av friskmeldingsgraden.
For å sikre god oppfølging bør Arbeids-
og velferdsetaten etter 12 uker innhente oppfølgingsplanen
også for arbeidstakere som er gradert sykmeldt. Det satses
på økt bruk av gradert sykmelding i hele sykdomsforløpet.
5. Aktive tiltak må settes inn så tidlig
som mulig i sykemeldingsperioden. Tiltakene skal bidra til at den
enkelte sykmeldte vender tilbake til sitt arbeidssted, enten til
sitt opprinnelige arbeid eller evt. til andre oppgaver på samme
arbeidsplass.
Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å legge til
rette for arbeidstakere med redusert arbeidsevne "så langt
det er mulig". Arbeidsgiver har mao et vidtrekkende ansvar.
Dersom det ikke er mulig å tilrettelegge for at arbeidstaker
kan fortsette fortrinnsvis i sitt vanlige arbeid, skal arbeidsgiver
vurdere omplassering eller overføring til annet arbeid.
For å sikre at arbeidsgiver tilrettelegger og gjennomfører
bedriftsinterne tiltak så tidlig som mulig i sykemeldingen
foreslår utvalget at arbeidsgiver skal dokumentere at slike
tiltak er vurdert og evt. gjennomført. Med bedriftsinterne
tiltak menes for eksempel omplassering til annet arbeid på samme
arbeidsplass eller omplassering til andre steder i virksomheten.
Det skal konkret vurderes og utprøves tiltak for tilrettelegging som
kan bidra til at helt sykmeldte kan komme delvis tilbake til arbeidet
på gradert sykmelding. Dette er i samsvar med gjeldende
regelverk.
Bedriftsinterne tiltak skal vurderes i dialogmøtene.
I det første møtet skal det avklares om bedriftsinterne
tiltak er aktuelt. I det andre dialogmøte skal resultatene
av bedriftsinterne tiltak vurderes, og om det er gjort tilstrekkelig
forsøk med disse, jf. punkt 6.
6. For å styrke oppfølgingen av langtidssykmeldte og
bidra til at disse raskere kommer tilbake i arbeid og aktivitet,
skal det avholdes et nytt dialogmøte senest etter 6 måneders
sykmelding. Tema og innhold vil langt på vei være
det samme som det første dialogmøtet, jf. punkt
5.
Arbeids- og velferdsetaten skal arrangere møtet, og
arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å delta. Lege
og annet helsefaglig personell bør også være
med i disse møtene, hvis det er hensiktsmessig.
I møtet skal oppfølgingsplanen gjennomgås på nytt.
Innen dette tidspunktet vil det foreligge informasjon om gjennomføring
av bedriftsinterne tiltak og resultatene av disse. Behov for annen bistand
som yrkesrettet attføring og rehabilitering bør
også være tema og vurderes i dette møtet.
Dialogmøtet vil på denne måten være
et forum for oppfølging i den nye overbygningen som NAV
representerer. Arbeids- og velferdsetaten styrkes med sikte på å realisere
dette.
For at yrkesrettet attføring skal iverksettes skal det,
som i dag, foreligge dokumentasjon på at bedriftsinterne
tiltak er gjennomført, evt. vurdert og vist seg umulig å gjennomføre.
Hvis tilrettelegging på arbeidsplassen ikke gir resultat, og
medisinske grunner tilsier evne til å klare annet arbeid,
skal det som hovedregel vurderes yrkesrettet attføring.
7. Det er en utfordring at sykefraværsperioden
kan være avhengig av helsevesenets behandlingskapasitet.
Det innføres en ordning for kjøp av helse- og
rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar
sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og dermed også redusere
sykefraværet. Det opprettes et eget tilskudd for formålet.
Den endelige utformingen av ordningen drøftes med partene.
8. Det er i alle parters interesse at disse endringene følges
opp i henhold til intensjonene. I dagens regelverk finnes det tydelige
kontroll og sanksjonsmuligheter overfor arbeidstaker, arbeidsgiver
og lege. Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten styrkes med
sikte på at regelverket følges opp. Det foreslås
i tillegg at dagens tvangsmulkt overfor arbeidsgiver, som i dag
er tre promille av grunnbeløpet (190 kroner), økes
til seks promille (380 kroner).
Legens og annen behandlers plikt til å delta i dialogmøte
lovhjemles.
I tillegg bør det etter utvalgets vurdering tas initiativ
til å utvide forsøksordningen med "gult kort".
Dette er en ordning som stimulerer dialogen mellom arbeidstaker
og arbeidsgiver allerede før sykemeldingstidspunktet og
har gitt gode resultater i Flora kommune. Det foreligger imidlertid
for lite systematisk informasjon og erfaring til at ordningen bør
settes ut i stor skala på nasjonalt nivå i denne
omgang.
Videre skal staten som myndighet stille krav til og ta ytterligere
initiativ til å utarbeide forslag til tiltak til sykefraværsforebygging
i offentlig sektor. Dette skal skje i respekt for den etablerte ansvarsfordelingen
mellom statlig og kommunal sektor. Ifølge statistikken øker
sykefraværet mest i helse- og omsorgssektoren.
Videre skal staten som arbeidsgiver ta et større ansvar
for å få ned sykefraværet i statlig sektor. Det
er flere arenaer og prosesser hvor dette ansvaret kan tydeliggjøres
ytterligere, som for eksempel ledersamtalene, krav om synliggjøring
i årsmeldingen, i utformingen av tildelingsbrevene, og
gjennom rapportering og måling av resultater.
Det er foretatt en omfordeling av midler som allerede ligger
inne i IA-avtalen og som fremgår av en revisjons av tilleggsavtalen
av 6. november 2006, samt av et vedlegg til denne rapport.
Tiltakene som er foreslått i denne rapport vil omhandle
alle virksomheter.
Det fremgår av tilleggsavtalen av 6. november 2006
til tilleggsavtalen av 6. juni 2006 at arbeidsgiveravgift
for arbeidstakere over 62 år fra 1. januar 2007
er redusert fra 4 til 3 prosentpoeng. Partene er blitt enige om å omdisponere
de gjenstående 3 prosentpoengene til nedenfor nevnte tiltak.
Midlene skal gjøres tilgjengelig for alle virksomheter,
men ansatte i IA-virksomheter skal prioriteres. Samlet beløper
disse tiltakene seg til 699 mill. kroner i 2007.
Det innføres en ordning for
kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe
personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og
dermed også redusere sykefraværet. Det opprettes
et eget tilskudd på totalt 604 millioner kroner til formålet.
Innføring av dialogmøter, hvor legen/sykemelder må kompenseres
for merarbeid knyttet til sin deltakelse i dialogmøtene.
Dette anslås inntil 40 mill. kroner.
Arbeidstilsynets tilsynsfunksjon og Arbeids- og velferdsetatens
kontrollfunksjon må styrkes. Det legges opp til å styrke
disse etatene med hhv. 20 og 30 mill. kroner.
I tillegg avsettes det 5 mill. kroner til enkelte mindre
tiltak for å få personer med nedsatt funksjonsevne
tilbake i arbeid.
Midlene til de nye tiltakene for å redusere sykefraværet
må vurderes underveis, og ved evt. behov for justeringer
av de økonomiske virkemidlene avtales dette mellom partene.
Det fremgår av tilleggsavtalen av 6. juni 2006
til Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv at reduksjonen
i arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år fra 1. januar
2007 vil bli endret fra 4 til 3 prosentpoeng. Dette utgjør
på årsbasis 276 mill. kroner.
Økningen i arbeidsgiveravgiften har bare budsjettvirkning
for 10 måneder i 2007, og frigjort beløp for dette året
vil være 233 mill. kroner. Partene er blitt enige om at
frigjort beløp for 2007 fordeles på følgende
måte:
1. | Styrking av tilretteleggingstilskuddet: | 150 mill kroner |
2. | Utdanningsvikariater/utdanningspermisjoner | 17 mill kroner |
3. | Styrking av tjenester
fra arbeidslivssentrene | 25 mill kroner |
4. | Tilretteleggingsgaranti | 11 mill kroner |
5. | Kjøp av
helsetjenester | 27 mill kroner |
6. | Tiltak for å synliggjøre seniorer
som ressurs | 3 mill kroner |
Til sammen: | 233 mill kroner |