Det vises til brev av 21. november i år fra leder i arbeids-
og sosialkomiteen Karin Andersen med oversendelse av spørsmål
fra Næringslivets Hovedorganisasjon til Ot.prp. nr. 6 (2006-2007)
om lov om endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven
(tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte mv).
NHO ber om at det i § 4-6, fjerde ledd i forslaget til
endring i arbeidsmiljøloven presiseres at "Bedriftshelsetienesten",
for de virksomheter som har dette skal være representert
i møtet". NHO anser dette som en nødvendig presisering
for at lovteksten skal være i tråd med Sykefraværsutvalgets
rapport. Det er samtidig viktig at det gjennom loven ikke skapes
tvil om hvilke virksomheter som har plikt til å være
tilknyttet bedriftshelsetjeneste. Det pekes på at en stor
andel av norske virksomheter ikke har plikt til å være
tilknyttet bedriftshelsetjeneste.
Departementet mener at det fremgår klart av omtalen
i proposisjonen og av merknaden til bestemmelsen at plikten til å ha
bedriftshelsetjenesten med i dialogmøtet, gjelder for de
virksomheter som faktisk har bedriftshelsetjeneste. Det er tatt
inn en henvisning til § 3-3 i arbeidsmiljøloven
for å presisere at kravet om at bedriftshelsetjenesten
(der denne finnes) skal være representert i dialogmøtet,
ikke innebærer en ny plikt for alle virksomheter til å knytte
seg til bedriftshelsetjeneste. Når formuleringen "for de virksomheter
som har dette" ikke er foreslått tatt inn i loven er dette
i tråd med lovens utforming for øvrig, og bygger
således på en ren lovteknisk vurdering. For eksempel
kan det vises til arbeidsmiljøloven § 7-1 om
arbeidsmiljøutvalg, hvor det fremgår at arbeidsgiver,
arbeidstaker og verne- og helsepersonale (dvs. bedriftshelsetjeneste)
skal være representert i utvalget. Dette innebærer
at bedriftshelsetjenesten, i de virksomheter som har dette, skal
være representert i arbeidsmiljøutvalget, og medfører
ikke et krav om bedriftshelsetjeneste i alle virksomheter som skal
ha arbeidsmiljøutvalg.