2.1 Norsk Pasientskadeerstatning som erstatningsansvarlig for privat helsesektor

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til at lov om erstatning ved pasientskader mv. ble vedtatt i 2001, men at den bare er trådt i kraft for den offentlige helsetjenesten. Komiteen viser videre til at intensjonen har vært at den også skulle gjelde pasientskader voldt i den private helsetjenesten. Komiteen mener at pasienter både i privat og offentlig helsetjeneste bør være omfattet av det samme, utvidede erstatningsrettslige vern som pasientskadeloven gir. Komiteen er derfor enig med departementet i at det bør vedtas endringer i pasientskadeloven som gjør at den også kan tre i kraft for den private helsetjenesten.

Komiteen mener det er viktig å styrke pasientenes erstatningsrettslige stilling. Komiteen vil vise til at mange pasienter sannsynligvis ikke er klar over at man i dag vil bli behandlet etter mer fordelaktige erstatningsrettslige regler dersom pasientskaden er voldt i den offentlige helsetjenesten. Komiteen mener at dette ikke er en tilfredsstillende situasjon, og vil vise til at dagens grense mellom offentlig og privat helsetjeneste både kan være vanskelig å trekke og kan skape uventede problemer for pasienter. Komiteen støtter på denne bakgrunn en lovendring som tar sikte på at Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) overtar erstatningsansvaret for privat helsesektor.

Komiteen vil understreke at feilbehandling kan få alvorlige konsekvenser uavhengig av hvem som har behandlet pasienten. Komiteen mener det er et mål at pasienter får samme rettsvern uavhengig av om de har blitt behandlet i offentlig eller privat helsesektor. På den måten vil alle som har fått en pasientskade kunne forholde seg til samme instans.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber om at det blir vurdert opprettelse av et eget fond for å sikre fremtidige erstatningsutbetalinger. Disse medlemmer ønsker at denne vurderingen skjer i forbindelse med at privat helsesektor innlemmes i ordningen. På tross av økningen i antall erstatningssaker viser rapporten fra Statens helsetilsyn at mange pasienter ikke er gjort oppmerksom på skader, og at mange ikke har fått noen opplysning om Norsk Pasientskadeerstatning. Disse medlemmer ser et behov for kvalitetsforbedring av helsetjenestene og forventer også at alle pasienter blir informert om NPE og de rettigheter de har.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at departementet i proposisjonen kommenterer ulike beregningsmodeller for tilskuddsbetaling, men at det ikke er tatt stilling til hvilken modell som skal legges til grunn. Dette skal vurderes i forbindelse med iverksettelse av ordningen. Disse medlemmer mener at det i denne sammenheng er naturlig også å vurdere om det er hensiktsmessig å opprette et fond. Disse medlemmer vil som departementet understreke at uansett hvilken beregningsmåte som legges til grunn, vil det være aktuelt med en justering når man etter noen år får erfaring med ordningen.

2.2 Finansiering gjennom tilskudd

Komiteen viser til at departementet foreslår at utvidelsen av NPEs ansvar til å omfatte den private helsetjenesten finansieres ved en ordning med tilskudd fra tjenesteyterne. Komiteen viser videre til at årsaken til at pasientskadeloven ikke har trådt i kraft for den private helsetjenesten, er at forsikringsbransjen ikke har vært villig til å tilby slike forsikringer. Komiteen mener på denne bakgrunn at det er fornuftig at NPEs overtakelse av erstatningsansvaret finansieres gjennom tilskudd fra de private tjenesteyterne.

Komiteen vil understreke at det vil være krevende å lage innkrevingsmodeller som gjør at tilskuddet blir rimelig for den enkelte tjenesteyter. Komiteen viser til at ulike tjenesteytere har ulike skadepotensial. Dersom det private helsevesenet skal fullfinansiere erstatningsansvaret, blir det derfor viktig å lage et system med en rettferdig, differensiert tilskuddsordning.

Dersom de foreslåtte forslagene blir vedtatt, mener komiteen at det bør foretas en evaluering når pasientskadeloven har vært i kraft for privat helsesektor i noen år. I den sammenheng bør man særlig se på hvordan den foreslåtte tilskuddsordningen fungerer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at tilskuddet private tilbydere skal betale til NPE, må fastsettes ut fra virksomhetens omfang og karakter. Disse medlemmer mener videre at det er viktig at tilskuddet settes til et slikt nivå at private tjenestetilbydere ikke får en uforholdsmessig høy kostnad sett i forhold til det offentlige helsevesenet.

2.3 Forsikring som alternativ

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at departementet som utgangspunkt har kommet til at det ikke skal åpnes for privat forsikring som alternativ til å betale tilskudd til NPE. Det foreslås imidlertid en forskriftshjemmel slik at det i forskrift kan åpnes for dette dersom forholdene tilsier det. Departementet har uttalt at

"NPE vil være underlagt andre rammevilkår enn private forsikringsselskap og bør derfor ikke konkurrere med disse. NPE vil ikke ha anledning til å nekte å "forsikre" noen tjenesteytere. Private forsikringsselskaper vil derimot kunne velge å tilby forsikring bare til de tjenesteytere eller grupper av tjenesteytere der de venter profitt. Slik vil det kunne oppstå et "skjevt utvalg" i forsikringskollektivet slik at de "dyreste kundene" dekkes av NPE, mens de som volder få og/eller lite kostbare skader, velger privat forsikring. For øvrig vil en ordning der NPE sikrer alle tjenesteyterne i privat sektor, ha visse praktiske fordeler. Det vil være lettere å beregne tilskudd når man ikke behøver å ta i betraktning at noen tjenesteytere kan falle fra eller komme til på grunn av overgang til eller fra privat forsikring. Dersom NPE sikrer alle pasientskadekrav, vil det videre være til en enkel og enhetlig ordning for pasientene i og med at alle skadelidte da kan forholde seg til samme instans."

Flertallet slutter seg til departementets vurdering.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at departementet i proposisjonen har lagt inn forslag om at det skal kunne utformes forskrift som kan åpne for at det kan tegnes privat forsikring dersom det skulle vise seg udekkede behov i markedet eller andre spesielle forhold, eller om det skulle dukke opp innen- eller utenlandske forsikringsselskaper som kan tilby tjenester med bakgrunn i pasientskadeloven. Dette flertallet er av den oppfatning at forskriften må legges frem for Stortinget til behandling.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem slik forskrift som er omtalt i §§ 8 og 8 a i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv., for Stortinget til behandling før den settes i verk."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre merker seg at departementet ikke mener det bør åpnes for privat forsikring som alternativ til å betale tilskudd til NPE. Disse medlemmer kan ikke se at det er noe i veien for en slik valgfrihet. Selv om forsikringsbransjen ikke har vært villig til å tilby denne type forsikring fram til nå, kan det ikke utelukkes at enkelte forsikringsselskaper vil ønske å tilby en slik forsikring i framtiden. Disse medlemmer kan ikke se at det er hensiktsmessig at private helsetjenesteytere i en slik situasjon skal være nødt til å bruke NPE til dekning av ansvaret etter loven. Dersom forsikringsselskap i fremtiden vil være interessert i å gi forsikring på pasientskadelovens vilkår, ber disse medlemmer om at Regjeringen forelegger saken for Stortinget.