Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn
Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis
Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning
og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga
Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald
Ludvigsen, viser til at lov om erstatning ved pasientskader
mv. ble vedtatt i 2001, men at den bare er trådt i kraft
for den offentlige helsetjenesten. Komiteen viser
videre til at intensjonen har vært at den også skulle
gjelde pasientskader voldt i den private helsetjenesten. Komiteen mener at pasienter både
i privat og offentlig helsetjeneste bør være omfattet
av det samme, utvidede erstatningsrettslige vern som pasientskadeloven gir. Komiteen er derfor enig med departementet
i at det bør vedtas endringer i pasientskadeloven som gjør
at den også kan tre i kraft for den private helsetjenesten.
Komiteen mener det er viktig å styrke
pasientenes erstatningsrettslige stilling. Komiteen vil vise
til at mange pasienter sannsynligvis ikke er klar over at man i
dag vil bli behandlet etter mer fordelaktige erstatningsrettslige
regler dersom pasientskaden er voldt i den offentlige helsetjenesten. Komiteen mener at dette ikke er en tilfredsstillende
situasjon, og vil vise til at dagens grense mellom offentlig og privat
helsetjeneste både kan være vanskelig å trekke og
kan skape uventede problemer for pasienter. Komiteen støtter
på denne bakgrunn en lovendring som tar sikte på at
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) overtar erstatningsansvaret for
privat helsesektor.
Komiteen vil understreke at feilbehandling kan
få alvorlige konsekvenser uavhengig av hvem som har behandlet
pasienten. Komiteen mener det er et
mål at pasienter får samme rettsvern uavhengig av
om de har blitt behandlet i offentlig eller privat helsesektor.
På den måten vil alle som har fått en
pasientskade kunne forholde seg til samme instans.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
om at det blir vurdert opprettelse av et eget fond for å sikre
fremtidige erstatningsutbetalinger. Disse
medlemmer ønsker at denne vurderingen skjer i forbindelse
med at privat helsesektor innlemmes i ordningen. På tross
av økningen i antall erstatningssaker viser rapporten fra Statens
helsetilsyn at mange pasienter ikke er gjort oppmerksom på skader,
og at mange ikke har fått noen opplysning om Norsk Pasientskadeerstatning. Disse medlemmer ser et behov for kvalitetsforbedring
av helsetjenestene og forventer også at alle pasienter
blir informert om NPE og de rettigheter de har.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at departementet
i proposisjonen kommenterer ulike beregningsmodeller for tilskuddsbetaling,
men at det ikke er tatt stilling til hvilken modell som skal legges
til grunn. Dette skal vurderes i forbindelse med iverksettelse av
ordningen. Disse medlemmer mener at
det i denne sammenheng er naturlig også å vurdere
om det er hensiktsmessig å opprette et fond. Disse medlemmer vil som departementet
understreke at uansett hvilken beregningsmåte som legges
til grunn, vil det være aktuelt med en justering når
man etter noen år får erfaring med ordningen.
Komiteen viser til at
departementet foreslår at utvidelsen av NPEs ansvar til å omfatte
den private helsetjenesten finansieres ved en ordning med tilskudd
fra tjenesteyterne. Komiteen viser videre
til at årsaken til at pasientskadeloven ikke har trådt
i kraft for den private helsetjenesten, er at forsikringsbransjen
ikke har vært villig til å tilby slike forsikringer. Komiteen mener på denne bakgrunn
at det er fornuftig at NPEs overtakelse av erstatningsansvaret finansieres
gjennom tilskudd fra de private tjenesteyterne.
Komiteen vil understreke at det vil
være krevende å lage innkrevingsmodeller som gjør
at tilskuddet blir rimelig for den enkelte tjenesteyter. Komiteen viser til at ulike tjenesteytere
har ulike skadepotensial. Dersom det private helsevesenet skal fullfinansiere
erstatningsansvaret, blir det derfor viktig å lage et system
med en rettferdig, differensiert tilskuddsordning.
Dersom de foreslåtte forslagene blir vedtatt, mener komiteen at det bør foretas
en evaluering når pasientskadeloven har vært i
kraft for privat helsesektor i noen år. I den sammenheng
bør man særlig se på hvordan den foreslåtte
tilskuddsordningen fungerer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at tilskuddet private tilbydere skal
betale til NPE, må fastsettes ut fra virksomhetens omfang
og karakter. Disse medlemmer mener videre
at det er viktig at tilskuddet settes til et slikt nivå at
private tjenestetilbydere ikke får en uforholdsmessig høy
kostnad sett i forhold til det offentlige helsevesenet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at departementet som utgangspunkt
har kommet til at det ikke skal åpnes for privat forsikring
som alternativ til å betale tilskudd til NPE. Det foreslås
imidlertid en forskriftshjemmel slik at det i forskrift kan åpnes
for dette dersom forholdene tilsier det. Departementet har uttalt
at
"NPE vil være underlagt andre rammevilkår
enn private forsikringsselskap og bør derfor ikke konkurrere
med disse. NPE vil ikke ha anledning til å nekte å "forsikre"
noen tjenesteytere. Private forsikringsselskaper vil derimot kunne
velge å tilby forsikring bare til de tjenesteytere eller
grupper av tjenesteytere der de venter profitt. Slik vil det kunne
oppstå et "skjevt utvalg" i forsikringskollektivet slik
at de "dyreste kundene" dekkes av NPE, mens de som volder få og/eller
lite kostbare skader, velger privat forsikring. For øvrig
vil en ordning der NPE sikrer alle tjenesteyterne i privat sektor,
ha visse praktiske fordeler. Det vil være lettere å beregne
tilskudd når man ikke behøver å ta i
betraktning at noen tjenesteytere kan falle fra eller komme til
på grunn av overgang til eller fra privat forsikring. Dersom
NPE sikrer alle pasientskadekrav, vil det videre være til
en enkel og enhetlig ordning for pasientene i og med at alle skadelidte
da kan forholde seg til samme instans."
Flertallet slutter seg til departementets
vurdering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at departementet i proposisjonen har lagt
inn forslag om at det skal kunne utformes forskrift som kan åpne
for at det kan tegnes privat forsikring dersom det skulle vise seg
udekkede behov i markedet eller andre spesielle forhold, eller om
det skulle dukke opp innen- eller utenlandske forsikringsselskaper
som kan tilby tjenester med bakgrunn i pasientskadeloven. Dette flertallet er av den oppfatning
at forskriften må legges frem for Stortinget til behandling.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem slik forskrift som er
omtalt i §§ 8 og 8 a i lov 15.
juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv., for Stortinget
til behandling før den settes i verk."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre merker seg at departementet ikke
mener det bør åpnes for privat forsikring som
alternativ til å betale tilskudd til NPE. Disse
medlemmer kan ikke se at det er noe i veien for en slik valgfrihet.
Selv om forsikringsbransjen ikke har vært villig til å tilby
denne type forsikring fram til nå, kan det ikke utelukkes
at enkelte forsikringsselskaper vil ønske å tilby
en slik forsikring i framtiden. Disse medlemmer kan
ikke se at det er hensiktsmessig at private helsetjenesteytere i
en slik situasjon skal være nødt til å bruke
NPE til dekning av ansvaret etter loven. Dersom forsikringsselskap
i fremtiden vil være interessert i å gi forsikring
på pasientskadelovens vilkår, ber disse medlemmer om at Regjeringen forelegger
saken for Stortinget.